Strengere lærere

[Gjest Valhalla]

Det er på tide å få slutt på denne dikke dikke skolen vi har i dag. Ungene vokser opp til å bli noen respektløse krapyl. De bør lære seg folkeskikk og respektere læreren. Vi skal jo visstnok ha den mest bråkete skolen i verden!

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=101613

Norske lærere er kjent for å være gode til å støtte elevene sine og vise varme, men de er ikke like dyktige på krav- og kontrollsiden. Det er en grei forklaring på at vi kommer så katastrofalt dårlig ut, sier professor Erling Roland ved Norsk senter for atferdsforskning.

Uklare rammer

- Det hjelper ikke å bry seg og gi varme hvis en lærer ikke har kontroll. Det er ingen heldig oppdragelsesstrategi. Krav, forventninger og struktur skaper trygghet. Uklare rammer skaper utrygghet og uro, sier professor Thomas Nordahl ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

...............

Vi har en litt naiv tro på at stor frihetsgrad for elever vil føre til at elevene trives og oppfører seg bra, sier Roland.

Men han understreker at dette er et samfunnsproblem, mer enn et isolert lærerfenomen:

- Lærerne opererer ikke i et vakuum. Dette er en del av den norske kulturen hvor krav til høflighet og folkeskikk bør oppjusteres, sier han.

[Marpessa]

Nettopp!

Men jeg tror også foreldrene må inn på banen når det gjelder dette! Det er ikke slik at det bare er lærerens skyld at ting er som de er..

[Gjest gjest1]

Nettopp!

Men jeg tror også foreldrene må inn på banen når det gjelder dette! Det er ikke slik at det bare er lærerens skyld at ting er som de er..

Enig! Foreldra er faktisk utrolig viktige! Særleg i eit samfunn som blir stadig meir institusjonlisert. Læraren strebar etter å vere mor, far, kompis og psykolog, i tillegg til rolla som lærar. Dagens ungar er vant til eit høgt tempo, og foreldra er ofte veldig opptatt av at ungane skal underhaldast, dei må jo ikkje kjede seg. Er det då rart at vi får barn som kjedar seg på skulen og blir urokråker? Oppdragelse og grensesetting burde primært vere familien si oppgåve, men slik er det dessverre ikkje overalt.

[Andrine22]

Det er veldig enkelt å si at lærerne bør bli strengere. De TØR ikke være strenge, alt er jo ulovlig! "Buhu, lærern tok meg litt i arma..." idiotisk. Det burde være lov faktisk!

Respekt for lærern? Barn får ikke det når de hører hjemmefra at lærerne i dag er dårlige, men dårlige karakterer dårlig lønn og så videre. Har ikke foreldrene respekt, vil ikke barna få det heller.

Foreldrene bør ta seg i nakken før de snakker, og loven bør bli litt rundere i det som kalles "mishandling"... Makan!

[Ottine]

Det er veldig enkelt å si at lærerne bør bli strengere. De TØR ikke være strenge, alt er jo ulovlig! "Buhu, lærern tok meg litt i arma..." idiotisk. Det burde være lov faktisk!

Respekt for lærern? Barn får ikke det når de hører hjemmefra at lærerne i dag er dårlige, men dårlige karakterer dårlig lønn og så videre. Har ikke foreldrene respekt, vil ikke barna få det heller.

Foreldrene bør ta seg i nakken før de snakker, og loven bør bli litt rundere i det som kalles "mishandling"... Makan!

Oh yes!

[Cr@sh]

Oh yes!

Signer den ja...

[Angelica]

Virker som skolen har forandret seg utrolig mye de siste 10 år. Da jeg gikk på skolen hadde da ihvertfall de fleste respekt for læreren. Vi hadde riktignok mer lekser og pugging, nå virker det som det går mer på gruppearbeid og ansvar for egen læring.

Enig i at mye av ansvaret ligger på foreldrene også. Mange har et utrolig tidsskjema for tiden, mye jobbing, fritidsinteresser, tid med venner, tid for seg selv, dataspill, TV.. Innimellom dette kommer også skolearbeidet, og jeg tror det er viktig at foreldrene tar seg tid og hjelper barna med dette.

[Gjest Anonymous]

Enig i at den norske skolen generelt er altfor slapp. Nå mener ikke jeg at man skal behøve å kalle læreren ved etternavn eller at det skal være lov å bruke fysisk makt overfor elever, men jeg synes det er bekymringsverdig at så mye av læringen blir overlatt til elevene selv. Fleksitid, mindre bruk av karakterer, manglende oppfølging for elever som sliter eller elever som er flinke og trenger ekstra utfordringer ... listen er lang. Liker ikke elevene å ha faste timer og undervisning med lærer i klasserom, burde det vel uansett være deres plikt å innrette seg etter det, istedetfor at skoleverket skal tilpasse seg disse og gi slipp på alt som heter disiplin?

Jeg har forresten en bekjent som er lærer i barneskolen, hun fortalte en gang at nå skal lærere rette minst mulig på feil i stiler etc, for å ikke ta fra elevene selvtilliten. :o

Men, når det er sagt; jeg synes det er positivt at lærere kan bry seg om elever og vise omsorg. Det er mange ungdommer som dessverre ikke får omsorg og stimulans hjemme, og da er det viktig at de kan få litt av det på skolen iallfall. Snakker av erfaring her, nemlig...

[Andrine22]

Signer den ja...

:bukke:

[Gjest Anonymous]

Foreldrene må være den som i utgangspunktet skal lære barna sine hva som er akseptabel måte å oppføre sg på ute. Og så må læreren være den som skal stå for roen i klasserommet.

Mange barn er turbobarn med aktiviteter fra morgen til kveld og kan derfor få problemer med å sitte stille.

Og mange barn er vant til å diskutere alt som skal gjøres hjemme, og ofte blir det bare diskusjon og ingen handling. Og når de tar med dette på skolen så blir det litt kaos.

Og det er ikke enkelt å være verken lærer eller forelder for rammene blir forandret hele tiden. Da jeg gikk på skolen skulle læreren være en autoritetsperson som godt kunne ta ungene i ørene hvis det måtte til (???). Og så ble det "å se" barna som var riktig, å forstå dem i hjel (satt på spissen) og nå skal de være mere autoritære igjen. De samme endringene gjelder vel i grunnen foreldrene også. Og ungene ser fort om læreren er fortrolig med rollen sin eller ikke.

Rammer og konsekvenser ved brytingen av rammene, og tydelige voksne er det unger trenger........ uten at det trenger å bety kadaverdisiplin av den grunn. Unger trenger å vite hva de skal forholde seg til.

[Gjest gjest1]

Det er i hovedsak foreldrenes rolle og oppdra barna sine til å ha folkeskikk og respekt, men hvor enkelt er dette i dagens samfunn da? Ungene starter i barnehage fra de er bittesmå, og deretter er det skole med SFO før og etter. Foreldrene er på banen før klokken åtte om morgenen og etter klokken fem på ettermiddagen.

Hele samfunnsstrukturen vår er blitt et materialistisk kaos, og det går ut over ungene og oppdragelsen.

Og så kommer alt dette dikket i skolen i tillegg. ALLE skal være venner, ALLE skal leke sammen, alt skal være kos og glede... osv...

Mange lærere eier ikke autoritet, og kan stå inne i lærerværelset i friminuttene å se på at de eldste ungene herper bilene deres på parkeringsplassen uten at én av dem tør gå ut og gjøre noe med det.

Så snakkes det om nærhet og varme, kontra autoritet. Det går faktisk an å kombinere dette. Da jeg var barn, hadde vi lærere som vi kalte ved etternavn; Fru Ruud, Fru Widnes, Fru Braathen, Fru Folkestad... osv... Disse hadde autoritet i klasserommet, men var allikevel veldig hyggelige og varme damer som tok seg godt av oss, og maktet også å lære oss det vi skulle.

Jeg har også hatt lærere med autoritet uten omsorgsevne. Vi satt stille og lærte i disse timene også, selv om de faglig svakeste ikke nettopp fikk den ekstra oppmerksomheten de trengte.

Og jeg har hatt lærere uten spor av autoritet, lærere som har vært redd for å slå pekestokken i kateteret. I disse lærernes timer satt vi verken stille eller gadd å følge med.

Så det har ganske mye med lærerne og gjøre - det kommer vi ikke forbi. Og er man ikke litt ledertype og har en viss naturlig autoritet, bør man kanskje ikke bli lærer.

Jeg har en venninne som er lærer på en skole i Oslo. hun er faglig veldig dyktig, og veldig glad i barn, men sliter nok noe med autoriteten. Nå er hun langtidssykemeldt og totalt utbrent. Jeg håper hun klarer å finne seg en annen stilling innen skolen, noe på et høyere plan så hun ikke behøver å være så mye i klasserom.

I og med at "alle" skal ha en karriere i dag, og MÅ jobbe fullt så fort normal fødselspermisjon er over, så blir veldig mye av oppdragerarbeidet overlatt til det offentlige. Dette betyr i praksis at de som jobber med ungene våre får en annen rolle enn tidligere, da f.eks. jeg vokste opp. Og det må man bare ta høyde for!

[Mamma1]

Synes faktisk at hele skolesystemet må ta en del av skylden jeg... Hva er det som er grunnen til at vi er de dårligste da? Kan ikke tro at vi er så mye verre enn foreldrene i andre land? Ergo så må det være skolen og lærerne!

Kan ikke forstå hvordan de mener at barn skal lære noe som helst, når ikke engang lærerne kan stoffet de underviser i (ikke alle, men mange). Dette sier nok mer om skolen enn om foreldrene.

En ting man må tenke over som lærer er at du får ikke automatisk respekt, du må fortjene den. Slik har det alltid vært. Jeg gikk på barneskolen for ca 12 år siden, og der hadde vi i utgangspunktet ikke mer respekt for lærerne enn det ungene har i dag, men de gjorde seg fortjent til den. Man trenger heller ikke ty til fysisk vold for å få dette til å skje. Jeg var aldri borti at noen tok i meg i skolen.

Nei, det er for mye dikke-dikk i dag, de får stort sett gjøre som de vil. Den tradisjonelle undervisningen er det også slutt på, nå er det uteskole og prosjekter og gud vet hva, som de fleste (tydeligvis) ikke har igjen noe for. Bortsett fra å lære seg å lage et bål, og det spiller da ingen rolle på en eksamen??

I Norge i dag så lærer ikke barna seg å lese eller skrive skikkelig før de er ganske store, 3.klasse... Hvordan er det mulig? Det er ikke slik i England for eksempel, der lærer de disse basiskunnskapene i 1.klasse, og der starter de et år tidligere i Norge....

Nei, tror hele systemet må revurderes og spesielt undervisningsopplegget og allmennlærerutdanningen..

[Gjest gjest1]

Den tradisjonelle undervisningen er det også slutt på, nå er det uteskole og prosjekter og gud vet hva, som de fleste (tydeligvis) ikke har igjen noe for. Bortsett fra å lære seg å lage et bål, og det spiller da ingen rolle på en eksamen??

Nå fikk jeg tanker om forlenget barnehage her....

I Norge i dag så lærer ikke barna seg å lese eller skrive skikkelig før de er ganske store, 3.klasse... Hvordan er det mulig? Det er ikke slik i England for eksempel, der lærer de disse basiskunnskapene i 1.klasse, og der stareter de et år tidligere i Norge....

[Mamma1]

Jeg har en gutt i 4.klasse nå, og for å være helt ærlig så ligner det på en førskole...

De har akkurat begynt med skjønnskrift (!!) Gangetabellen har de annå ikke kommet igjennom(!!)

Engelsk er nedprioritert så sinnsykt, nå freser de gjennom 3.klasseboken fordi de "plutselig" kom på at de skal ha nasjonale prøver....Han kan ikke engang presentere seg på engelsk..

[Piglet]

Jeg er enig i at det er trist at norske elever gjør det dårlig i disse testene, men jeg synes også at man må kan stille spørsmålstegn ved testen. Den tester paratviten/reproduksjon, noe som ikke har vært prioritert særlig høyt i de skandinaviske skolesystemer i mange, mange år. Jeg synes det er HELT UTROLIG VIKTIG at vi har en skole som lærer barn og tenke, drøfte, diskutere og ikke bare ut faktaoplysninger.

Da jeg bodde i Spania, var jeg på besøk i en barnehage hvor barna holdt på med modelervoks, og alle barna laget en helt lik figur - nemlig den pedagogen laget. Og sånn fortsetter det opp igjenom hele skolen. Masse disiplin, masse pugging, men veldig lite tenke selv.

Og det samme da jeg studerte i London. Lærerne elsket oss fra Skandinavia, fordi vi generelt var mere modne i våre overveielser, kunne se en sak fra flere sider og var motiverte.

Derfor synes jeg ikke at vi skal gå tilbake til en gammeldags skole med jern-displin, men ta det beste fra begge verdner. Ut fra denne artikkelen ser det ut til at Findland er et godt eksempel: http://www.aftenposten.no/utdannelse/article927668.ece

Poenget er jo ikke at norske elever skal gjøre det best i sånne tester, men at de skal få den best mulige utdannelse og evne til å tenke selv og klare seg i det virkelige liv.

Og ja, foreldrene har en kjempe jobb i forhold til og lære barna disiplin, men også til og følge dem opp rent faglig.

Piglet

[Gjest gjest1]

Jeg har en gutt i 4.klasse nå, og for å være helt ærlig så ligner det på en førskole...

De har akkurat begynt med skjønnskrift (!!) Gangetabellen har de annå ikke kommet igjennom(!!)

Engelsk er nedprioritert så sinnsykt, nå freser de gjennom 3.klasseboken fordi de "plutselig" kom på at de skal ha nasjonale prøver....Han kan ikke engang presentere seg på engelsk..

Jeg begynte heller ikke med skjønnskrift før i 4. klasse og engelsk fikk vi ikke før i 5. Men den gangen kunne vi ikke et pøkk engelsk fra før heller. Mine unger forstod ganske mye engelsk lenge før de fikk det på skolen, og de fikk det i 2. eller 3. om jeg ikke husker feil. De fikk inn masse engelsk gjennom engelskspråklige TV-kanaler. Min mellomste var på lufta på direkten med en engeslk vits på en av disse TV-kanalene da han var ti - elleve år..

Jeg synes det sier veldig mye om den norske skolen når det stadig oftere viser seg at nivået fra barneskolen og videre ligger langt under i forhold til land det er naturlig for oss å sammenlikne med. Og så vidt jeg vet så opererer disse andre landene med et mye mer konservativt skoleopplegg, med naturlig respekt for lærere og mindre dill i timene. Jeg tror ikke de flyr på skogturer og skiturer og kaller lærerne ved fornavn, eller blir dullet med dersom de ikke makter å henge med.

I og med at det i vårt samfunn hr blitt sånn at foreldrene er mer på jobb enn hjemme i løpet av ungenes våkne timer, bør skoledagen forlenges, og lekser og oppfølging i forbindelse med dette kunne foregå der. Eventuelt at de ikke behøvde gjøre lekser, fordi undervisningen gikk dypere og var mer omfattende. Så kunne SFO bortfalle også.

[Gjest gjest1]

Med to foreldre som er lærere blir det fort endel skolesnakk hjemme.

Min mor har en hel del skrekkhistorier. Hun jobber siste året på videregående (yrkesfag - helse og sosial), og sier at det har vært en dramatisk endring i elevenes kunnskapsnivå og holdninger til skolen/lærere de siste ti årene.

Når elever på 18år ikke kan trekke 10% av et tall er det noe alvorlig i veien. Mye grunnleggende kunnskap mangler.

Ellers snakker hun om at det ikke virker som om elevene skjønner at de faktisk må lese stoffet for å komme seg gjennom fagene. For hvert år er det flere og flere som får ekstra støtte fra bla PPT - det er både snakk om ekstratid på prøver og eksamener, muntlig høring i stedenfor skriftlige prøver, bruk av PC osv. Men alle disse hjelpemidlene er jo til ingen nytte så lenge folk ikke er ineteressert i å legge ned noe arbeid.

[Gjest Anonymous]

Jeg har en gutt i 4.klasse nå, og for å være helt ærlig så ligner det på en førskole...

De har akkurat begynt med skjønnskrift (!!) Gangetabellen har de annå ikke kommet igjennom(!!)

Engelsk er nedprioritert så sinnsykt, nå freser de gjennom 3.klasseboken fordi de "plutselig" kom på at de skal ha nasjonale prøver....Han kan ikke engang presentere seg på engelsk..

4. klasse tilsvarer vel gammel 3. og i min tid så lærte man skjønnskrift i 3 (eller selv lærte jeg det på en skole i 2., men da jeg flyttet og startet på ny skole i 3. hadde de enda ikke startet med det der). Gangetabellen var vel et gjennomgangstema fra 2. til 5. klasse.

At han ikke kan presentere seg på engelsk har vel også noe med interesser, faglig styrke og hva han driver med på fritida og hjemme. Selv har jeg nieser som har kunnet slikt siden de var 6-7 år.

[Gjest Gjesten]

Med to foreldre som er lærere blir det fort endel skolesnakk hjemme.

Min mor har en hel del skrekkhistorier. Hun jobber siste året på videregående (yrkesfag - helse og sosial), og sier at det har vært en dramatisk endring i elevenes kunnskapsnivå og holdninger til skolen/lærere de siste ti årene.

Når elever på 18år ikke kan trekke 10% av et tall er det noe alvorlig i veien. Mye grunnleggende kunnskap mangler.

Ellers snakker hun om at det ikke virker som om elevene skjønner at de faktisk må lese stoffet for å komme seg gjennom fagene. For hvert år er det flere og flere som får ekstra støtte fra bla PPT - det er både snakk om ekstratid på prøver og eksamener, muntlig høring i stedenfor skriftlige prøver, bruk av PC osv. Men alle disse hjelpemidlene er jo til ingen nytte så lenge folk ikke er ineteressert i å legge ned noe arbeid.

Eg er i same situasjon, har og ein del venninner som er lærarar, og dei seier det same. Dei siste åra har det vore ei dramatisk endring i haldningane til elevane. Det er tydeleg at dei er vande til å diskutere og vinne diskusjonar heime, men slikt er det faktisk ikkje rom for i skulen, der skal ein prøve å få folk til å fungere saman i ein gruppedynamikk.

Det er også eit stort problem at foreldra høyrer på det elevane seier og tydeleg tar elevane sitt parti, uten å sjekke opp med skulen kva lærarane seier om same sak, eller for den del, kva medelevane seier. Det er ein del som er ganske blinde for eigne barn ja, og mange foreldre burde visst sett sine eigne ungar i samspel med andre.

[Mamma1]

Tror dere at foreldrene i Norge er verre enn i våre naboland? Eller at barna er det? Nei.... Da må det legges en god del skyld på skolen da...