"50-talls-frue" på 2000-tallet

[Gjest Gammeldags?]

Siden jeg ofte får negative kommentarer om jeg kommenterer mine meninger i slike tråder har jeg til nå postet som anonym. Men, jeg savner mer forståelse og aksept for at noen velger å leve livet sitt på denne måten. Så jeg lagde meg ny bruker som jeg gjerne vil bruke til denne dagboken, og jeg håper de som er nysgjerrige på denne livsstilen eller de som kjenner seg igjen, vil lese og komme med sine kommentarer

Jeg er ei jente i begynnelsen av 20-årene, som bor med samboeren min og to katter. Vi har foreløbig ikke barn, men gleder oss til vi blir foreldre en vakker dag. Vi har vært kjærester i 3 år, og samboere i to år til sommeren.

Ok, så er jeg ikke helt som på 50-tallet. Jeg jobber en ørliten stilling, to halv-dager i uka. Jeg drikker alkohol, og tar meg en fest i ny og ne. Jeg har både PC og mobil, og ser både TV-serier og film, jeg vasker ikke alltid huset hver dag, baker ikke kaker og hjemmebakt gjærbakst flere ganger i uka, og noen ganger jukser jeg litt med middagen.
"Hva? Også kaller du deg 50-tallsfrue??"
Ja, jeg gjør det. For det jeg liker er holdningene, arbeidsfordelingen, kjærligheten, og det lykkelige samlivet man kan skape. Det er jeg som vasker, jeg som lager mat, jeg som tømmer kattekassa, jeg som styrer og steller, og legger til rette for samboeren min så godt jeg kan. Det skulle bare mangle; han jobber, er på sjøen og fisker når det er vær til det, og han pusser opp huset vårt, så vi skal ha ett godt sted å bo.  
Han er hovedforsørgeren vår, men, det betyr ikke at han ikke gjør noe i hjemmet; han pusser opp, han skifter dekk på bilen, han vasker når jeg er dårlig, han lager mat når han har lyst til det, og han er god og omtenksom mot meg.

Så, det var litt om meg og oss og situasjonen vår. Her kommer jeg til å komme med litt om hverdagslivet vårt, kanskje noen oppskrifter og rutiner; bare livet mitt generelt; som "50-talls-frue" i det moderne samfunnet

Endret 4. september 2018 av Gammeldags?

[Monstrum]

Synes det er interresant at noen selv velger å livet sitt på den måten. Følger gjerne med her

Edit; greier ikke bestemme meg for om jeg skal følge dagboka di eller ikke, da du virker å ha ett ganske forskrudd syn på kvinner og kjønnsroller.

Endret 26. mars 2017 av Monstrum

[Gjest Gammeldags?]

I dag har dagen vært fin! Fikk sove lenge før jobb i dag, og lagde meg bare en enkel frokost med biola og nøtter. Samboeren min spiser ikke frokost, så det er vel det eneste måltidet jeg aldri lager til han. Jobbet fra 12 - 15, så hjem for å lage middag. I dag hadde vi stekt ris med pølsebiter og egg. Vi har som nevnt tidligere dårlig råd, så i dag ble det "trenger ikke kjøpe inn noe" - middag

Kjøkkenet vasker og rydder jeg som regel mens jeg lager mat, så etter middag tok jeg en times tid på badet med klesvask og bretting, før jeg satte på oppvaskmaskinen på kjøkkenet også, så jeg fikk unna skittenkoppene, før samboer "forlot" meg. Jeg trives godt i eget selskap, så jeg sitter ofte alene på kveldene. Har kost meg med ett glass vin (ok, kanskje litt flere), og hjemmebakte muffins som jeg tok opp fra fryseren

Nå er det snart kveld. Samboer mener det er aaalt for tidlig på en lørdag, mens jeg blir trøtt på kvelden uansett hvilken ukedag det er   Dessuten er det greit å ha energi til morgendagens oppgaver. Skal kjøre ett par ærender blant annet, badet må vaskes og stua støvsuges, og så må jeg finne på noe til middag.

Håper dere alle får en fin kveld/natt!

Endret 4. september 2018 av Gammeldags?

[Gjest Gammeldags?]

For en stund siden fikk jeg tak i bind 1 og 2 av "Husmorens arbeidsbok", utgitt i 1960, begge bøkene på over 500 sider. Jeg ble så glad når jeg fant dem; for jeg elsker de! For meg er de nærmest som en bibel, jeg elsker levemåten, arbeidsoppgavene, forholdene.

Det aller første som står i Bind 1 er som følger:

Det er husmorens som er hjemmets sentrale person, dets økonomisjef, dets sosialkurator, dets helsemessige ansvarshavende og dets kulturelle veileder. Hennes yrke er landets største og uomstridt viktigste, hennes arbeid favner over et meget vidt område, og hunn trenger å få all den veiledning og alle de hjelpemidler som kan stilles til hennes disposisjon. Hver dag melder det seg spørsmål av de forskjelligste slag som hun trenger å få øyeblikkelige, nøkterne og pålitelige svar på.

Og akkurat det er det jeg bruker disse bøkene til; oppslagsverk. Jeg foretrekker alltid disse foran google. Det er mange fagpersoner som har bidratt, og jeg får alltid gode råd enten det gjelder husarbeid, organisering, matlaging, reparasjoner, håndarbeider, barnestell og så videre og så videre.

Fantastisk!

Endret 4. september 2018 av Gammeldags?

[Gjest Gammeldags?]

Kvinnedagen. Den kommer hvert eneste år, og selv om jeg prøver å holde meg mest mulig inne, og vekke fra sosiale medier, så kan du ikke unngå den. "Gratulerer!" "Hurra for likestillingen!" "Vi trenger kvinnedagen!"

Hurra for hva, egentlig? For at kvinner og menn jobber like mye, og deler på husarbeidet så begge to sliter seg ut? For at kvinner kan jobbe 100%, og sette barna vekk til fremmede i en inngjerdet lekeplass i flere timer om dagen, 5 dager i uka? "Joda vennen, du må i barnehagen i dag og, mamma (og pappa) må jobbe" Og hva med når helgen kommer? "Vet du vennen, mamma (og pappa) er så sliten for jeg har jobbet så mye. Kanskje du skal ta en tur til bestemor?"
Det verste? Det forventes at kvinner er selvstendige i dag. De trenger ikke finne seg en mann som kan forsørge dem, nei det innprentes allerede fra barneskolealder at du skal vokse opp til å kunne klare deg heelt på egen hånd og jobbe så du kan forsørge deg selv. Og får du barn så skal du selvfølgelig være i stand til å ha det hele og fulle ansvaret for dem, helt alene, ikke bare det første året, men også etter det, når du er tilbake i 100% jobb. Og vi ender igjen opp med situasjonen ovenfor.

Hvorfor er det så viktig at vi jobber og er selvstendige? En kvinne behøvde ikke å jobbe før i tiden, så lenge hun fant seg en god mann. Og jentebarn lærte fra de var små hvordan de skulle vokse opp til å bli gode koner. Hvordan husarbeid ble gjort til perfeksjon, hvordan de skulle lage den beste maten, og hva en mann skulle kunne forvente av dem. Guttebarn lærte om håndverk og økonomi, om gode jobber og om å forsørge en familie. En kvinne som ikke var i stand til å finne seg en mann, ja hun kunne fått problemer i dagens samfunn. Men hun kunne fortsatt gjøre nytte for seg ve å bo hos sine foreldre eller besteforeldre, og pleie dem.
Dette var hverdagen. Dette var vanlig. Dette var enkelt.

Menn jobbet. Kvinner stelte hus og barn. Ferdig. En mann som sørget for stabil inntekt til familien sin ved å jobbe hardt hver dag. En kvinne som sørget for at mannen kunne slappe av når han kom hjem, slik at han kunne yte best mulig på jobb også neste dag. Glade, trygge unger, som fikk være hjemme med mor frem til det nærmet seg skolealder, istedet for å settes bort i en barnehage.
God, hjemmelaget og sunn mat på bordet, istedet for tomatsuppe fra pose. Et hus som var rengjort og skrubbet skikkelig, istedet for et som var gått over med en våtmopp og litt jif i ny og ne.

Men sannheten er at selv om mange skryter og roper om det, så har vi ikke gått helt bort fra disse kjønnsrollene riktig enda.
Hvor mange kvinner er det ikke som har opplevd at mannen har krympet ullsokkene i vask, endt opp med grå håndklær, eller funnet en ødelagt dressbukse fordi den var havnet i oppvaskmaskinen? Og hvor mange kvinner, ender ikke dermed opp med å gjøre det selv?
Hvor mange kvinner kan skryte av at mannen deres bakte en sååå saftig og deilig smaksrik kake, helt fra bunnen, ja glutenfri var den jammen og, til skoleklassen sin basar? Hva med grove rundstykker? Knekkebrød? Hvem er det egentlig som baker kaker, kjeks eller småkaker til dere får kaffebesøk?
Hvor mange kvinner har ikke kommet inn på kjøkkenet etter at mannen har gjort rent, og oppdaget både fettflekker på ovnen, støv i vinduskarmen og skitne skuffer? Eller badet, der det fortsatt er gule striper som har rent ned toalettet? Og dermed vasket over èn gang til?
Vi kvinner, vi er rett og slett bedre til slike ting. Av den enkle grunn at det er slik det alltid har vært, det er slik generasjoner har blitt opplært. Kvinner skal kunne slikt for å holde hus og hjem i orden. Mannen har aldri trengt å lære seg dette, for han har bestandig hatt en kvinne; enten en mor, søster, eller kone; som har gjort det for han, slik at han skulle kunne fokusere på andre ting.

Èn ting skal jeg være enig i at vi kan rope hurra for i dag; Voldtekt, trakassering og vold slås hardt ned på. Det er bra. Ingen, hverken kvinner eller menn, skal måtte finne seg i å misbrukt, hverken fysisk eller psykisk. En kvinne skal i utgangspunktet ikke skille seg fra mannen sin, for meg er det eneste unntaket dersom man blir utsatt vold i hjemmet.

Men bortsett fra det, kjære medkvinner: Hold fred, og kom dere tilbake på kjøkkenet. For jo, det er faktisk der vi hører hjemme.

Edit; Dette ble skrevet i går, på den faktiske kvinnedagen. Jeg satt lenge og vurderte å legge det som en forumpost, men kom til at det var like greit å legge den her, så ikke alt for mange kunne kappe hodet av meg. Før jeg rakk å poste ble jeg avbrutt av samboeren min, så dermed kom det ikke før i dag

Endret 9. mars 2017 av Gammeldags?

[Gjest Gammeldags?]

Det er søndag! En av mine favorittdager. I løpet av uka vasker og rydder jeg selvfølgelig huset hver dag, men fokuserer på ett rom pr dag, slik at jeg også rekker alt som skal gjøres etter middag. Men på søndag har mannen fri, og jeg har dermed færre plikter på ettermiddagen. Så da er det rundvask! Jeg prøver bestandig å komme meg opp tidlig, så jeg rekker å tørke støv før min kjære våkner. Så spiser vi en deilig frokost sammen, før jeg rydder av og fortsetter. Han er ofte ute på formiddagene, enten for å ordne litt på huset eller for å være med sine venner. Da har jeg huset helt for meg selv, og får skrubbet og vasket skikkelig
Jeg begynner som regel med stua, så den er ren ettersom det er han tilbringer mesteparten av tiden sin når han er hjemme. De søndagene han ikke er ute, tar jeg stuen når det passer han, altså når han oppholder seg i et annet rom. Det hender jeg må be han om å finne noe annet å gjøre en stund, for jeg rekker ikke ta stua på den lille tiden han er på do Er han fornøyd? Selvfølgelig ikke, men så lenge jeg gjør det godt igjen på kvelden så går det greit likevel

Akkurat nå har jeg en liten pause. Tepper og puter er banket på stua, støv er tørket, gulvet er støvsugd og vasket, messing er polert, og vinduene står åpne. Min mor ringte så nå har jeg hatt en fin samtale med henne, og samtidig spist en liten lunsj og ordnet et lite måltid til samboeren min når han kommer hjem. Neste på agendaen er badet, for det tar jeg gjerne to ganger på søndager, det samme med kjøkkenet. Først grovvask (dusjhoder, sluker, skuffer og skap, innvendig i stekeovn, kjøleskap osv), og deretter overflater omtrent som jeg gjør resten av uka.
Det skal bli deilig å kunne sette seg ned med ettermiddagskaffen i dag, og kjenne på følelsen av et helt rent hus. Det gir ro i sjelen

Forresten har jeg måttet forsvare meg" i en forumtråd ja.  Jeg misforsto visst, og delte dermed mine meninger om hva kvinnens plikter er i hjemmet. Det ble ikke godt mottatt, utelukkende av kvinner såklart Himmel altså..

Jaja, jeg bruker ikke mye tid på slikt heldigvis. Det viktigste er tross alt å sørge for at vi lever ett godt og harmonisk liv, og det gjør vi blant annet fordi jeg er pliktoppfyllende og sørger for at min kjære har det fint.

Ønsker alle som nå skulle titte innom her en riktig god søndag!

[Gjest Gammeldags?]

Lenge siden jeg har skrevet her :) Men det har vært veldig travelt! Samboeren min ble til mannen min, han fikk ny jobb, og vi flyttet. Kattene bor hos familie frem til vi kjøper hus. Vi kunne kjøpt nå, men bestemte oss for å vente litt så vi kan spare til noe vi liker.

At mannen fikk jobben har åpnet mange muligheter for oss! Han er ikke rik, men tjener bra nok til vi fant ut at jeg ikke trenger å jobbe :) Elsker det! Så nå er jeg hjemmeværende "på ordentlig". Ikke at jeg sitter inne hele dagen, jeg går turer og møter venner et par ganger i uka, men jeg har flere plikter og mer ansvar hjemme. Mannen setter litt høyere krav nå, men har aldri vært mer fornøyd heller. Han jobber mye, og setter pris på å komme hjem til rent hus, mat på bordet, og glad kone. Vi har det så bra!
Stedet vi bor på er litt større enn tidligere, og det er både bra og negativt. Det er flere som aksepterer den livsstilen vi har valgt, men så er det også noen "erkefeminister" som mener jeg ødelegger alt de har bygd mange år på å bygge opp. 😒

Håper jeg får til å skrive oftere nå når vi er litt mer på plass. Men nå er vaskemaskina ferdig, så jeg må kaste meg rundt :)

[Gjest Zonjë]

Ser at det du ikke får så mye støtte i denne dagboken, men jeg synes den er utrolig fin! Du har mange av de samme tankene som meg

Så koselig at det er flere her inne med tradisjonelle verdier og som setter pris på menn som fremdeles er menn  

 

[Gjest Talglys]

Hvor travelt kan du ha det,  du går hjemme og vasker og steller. Hadde dere hatt småbarn så hadde jeg skjønt det, du kan jo iallefall studere eller jobbe mer å samtidig holde hjemmet pent for deg og mannen din. Du må jo forsørge deg selv, hadde aldri turt (ønsket) å gjøre meg så prisgitt økonomisk ett annet menneske. 

[asterix]

Er praktisk da å kamuflere latskap med at det er et livsvalg som er mer høyverdig enn andres og legge det at man ikke gidder jobbe fram som noe som er bra for familien og samfunnet. Hvilke verdier er det egentlig du skaper? Utrolig og ganske skremmende egentlig at et voksent menneske kan være så historieløst.

[Gjest tranedatter]

Is this for real...?

 

Er du lykkelig…? Kjenner du at du får utviklet seg personlig? Hva om dere skiller dere? Hva sier mannen din? Dere er ikke engang gift...