Snehvit sin:) Mister og mister, men gir ikke opp

[Gjest Blondie65]

For hver eneste uke nå fremover blir lillebror større og sterkere og mer klar for verden utenfor. Så snart er han her.

Jeg gleder meg på dine vegne når det gjelder hvor langt du har kommet og at du kan glede deg over forberedelsene selv om det er usikkerhetsmomenter. Jeg tror dette går bra.

Hurra for 27+1.

[atropos]

snehvit88 skrev (20 timer siden):

27+1

Herregud som jeg gleder meg til fødsel! Den forrige fødselen visste jeg ikke hva jeg kunne forvente, og jeg klarte ikke se for meg å føde. Så jeg hverken gledet eller gruet meg. Det var bare rart når det startet og jeg levde bare i nuet helt uforberedt på hva som kom til å skje. Det hele var veldig rart. Jeg så opp når de dro ut babyen og det var så rart å se. Jordmor dro ut et menneske fra underlivet mitt Og plutselig lå den lille skapningen som hadde vært inne i magen min, nå utenpå magen min og kravlet opp til brystet

Jeg har alt startet å notere til fødebrev. Og det jeg skal være klar på er at jeg ønsker det som er best for babyen. Jeg har også denne gangen er frykt for at babyen skal dø, men den er ikke like altoppslukende som forrige gang. Hvis jeg skulle få valget om keisersnitt eller vaginal fødsel på grunn av en komplikasjon der en vaginal fødsel innebærer en økt risiko så vil jeg aldri i verden ta den sjansen. Jeg har lyst til å oppleve en vaginal fødsel igjen, men jeg tar ingen sjanser hvis det innebærer en aldri så liten økt risiko for babyen. Det viser seg at gutten faktisk er litt stor og jeg har en liten blødning fra livmoren som går inn i fosterhulen som jeg ikke vet om kan påvirke fødselen. Hva hvis han ligger i seteleie når fødselen nærmer seg og de tilbyr vendingsforsøk, kan det påvirke blødningen? 
Jeg tror blødningen har stoppet. Det gjør ikke vondt i magen lenger, men jeg må ta det med ro og la kroppen absorbere blodet. Og målet er å gå til termin. I hematomgruppen jeg er med i er det flere tilfeller av sprukket fostersekk pga hematom. Det ønsker jeg ikke for barnet mitt. Å bli født så prematurt som nå. En baby kan holdes inne i magen uten fostervann en stund, men den blir fortsatt veldig prematur. Og risiko er høy for komplikasjoner og litt økt risiko at den ikke overlever. 

Jeg ser for meg fødsel og barsel. Og jeg gleder meg. Jeg føler meg tryggere nå. Selv om det forrige gang var et veldig tungt første 6 mnd. Det går over, og han kommer til å bli like fantastisk som datteren vår❤️ Jeg er så glad i henne at det gjør vondt. Hver morgen vi leverer henne i barnehagen, der hun stortrives, savner jeg henne med en gang vi er ute av døren i barnehagen igjen. 
 

Til lille gutten gjør jeg forberedelser nå. Jeg ble overfalt av et sterkt behov for organisering. Så nå har jeg funnet frem babyklær, vognbaggen og diverse vi får bruk for i starten. Og listen for ting vi trenger er heldigvis ikke så lang. Den var ganske så lang og uoverkommelig for to år siden da vi ventet første barn 

Så fantastisk at den lille har det bra i magen💕 

Ift vendingsforsøk så er det en stor risiko i seg selv. Da jeg skulle inn for vendingsforsøk pga tverrleie, fikk jeg beskjed om at det kom til å stå et keisersnitt-team klart hvis forsøket gikk galt. Jeg syntes det virket litt voldsomt🙈 det ble uansett ikke noe forsøk på vending hos meg, for morkaka hadde hadde lagt seg over åpningen. Jeg tror ikke jeg hadde turt å gjennomføre forsøket heller. 

[snehvit88]

Blondie65 skrev (15 timer siden):

For hver eneste uke nå fremover blir lillebror større og sterkere og mer klar for verden utenfor. Så snart er han her.

Jeg gleder meg på dine vegne når det gjelder hvor langt du har kommet og at du kan glede deg over forberedelsene selv om det er usikkerhetsmomenter. Jeg tror dette går bra.

Hurra for 27+1.

Uke for uke øker sjansene og risikoen blir litt og litt mindre🥰 Neste mål er 28+0 og det er allerede 5 dager til. Neste mål er 32 uker, så 34 uker, så 36 uker, så 38 uker. Og da kan han godt bli født🥰

atropos skrev (2 timer siden):

Så fantastisk at den lille har det bra i magen💕 

Ift vendingsforsøk så er det en stor risiko i seg selv. Da jeg skulle inn for vendingsforsøk pga tverrleie, fikk jeg beskjed om at det kom til å stå et keisersnitt-team klart hvis forsøket gikk galt. Jeg syntes det virket litt voldsomt🙈 det ble uansett ikke noe forsøk på vending hos meg, for morkaka hadde hadde lagt seg over åpningen. Jeg tror ikke jeg hadde turt å gjennomføre forsøket heller. 

Det med keisersnitteam har jeg aldri hørt om før😵 Det gjør det straks mer skummelt

[atropos]

snehvit88 skrev (10 timer siden):

Uke for uke øker sjansene og risikoen blir litt og litt mindre🥰 Neste mål er 28+0 og det er allerede 5 dager til. Neste mål er 32 uker, så 34 uker, så 36 uker, så 38 uker. Og da kan han godt bli født🥰

Det med keisersnitteam har jeg aldri hørt om før😵 Det gjør det straks mer skummelt

Det var det de sa på sykehuset da vi diskuterte muligheten for vendeforsøk. Hun jeg snakket med var veldig klar på at det var en risiko, og at det var klart et team for akutt keisersnitt hvis det ble blødninger eller noe gikk galt. Jeg kom som sagt aldri til snuingen, for da de skulle sjekke var morkaka over åpningen, så det ble keisersnitt uansett, men jeg ble overrasket over at det var så stor risiko knyttet til snuing. Jeg var ikke klar over det før jeg møtte til konsultasjonen.

[snehvit88]

atropos skrev (8 timer siden):

Det var det de sa på sykehuset da vi diskuterte muligheten for vendeforsøk. Hun jeg snakket med var veldig klar på at det var en risiko, og at det var klart et team for akutt keisersnitt hvis det ble blødninger eller noe gikk galt. Jeg kom som sagt aldri til snuingen, for da de skulle sjekke var morkaka over åpningen, så det ble keisersnitt uansett, men jeg ble overrasket over at det var så stor risiko knyttet til snuing. Jeg var ikke klar over det før jeg møtte til konsultasjonen.

Det har alltid hørtes ut som en liten greie😳 Noe «alle» gjør

[snehvit88]

32+1

Tiden går fort! Nå føler jeg på dårlig tid! 58 dager igjen til termin. Og datteren vår blir 2 år i morgen😍 Det skal feires med kake og familie🥰

Magen har blitt stor! SF målet er litt avflatet men vekstkontrollene viser en gutt som ligger midt på gjennomsnittet og normalt med fostervann. 
Kjenner bekkenet og korsryggen krangler litt, har mye rare drømmer, kvalmen har kommet tilbake, bare litt hoven i føtter og hender. Blir veldig fort utmattet men tar det fort inn med en times hvile. Søvnen om natta er ganske dårlig. Alle de rare drømmene, bekkenet gjør at jeg må snu meg ofte og da våkner også gutten i magen og begynner å vri og strekke på seg🥰 Det gjør noen ganger vondt når han beveger seg. Kjenner mye liv, han reagerer veldig på musikk og berøring, og han skvetter ved høye skarpe lyder. Helt omvendt av lille 2 åringen vår. Hun var veldig rolig og ga lite respons ved berøring og skremte derfor ofte livet av meg😅
 

Utstyret begynner å bli klart her hjemme. Fødebagen er ikke begynt på men huskeliste til den er ferdig. Fødebrev har jeg kladdet. De første babyklærne er i boks. 

Jeg aner virkelig ikke hvordan det blir å komme hjem til datteren min med en ny baby . Plutselig har vi 2 barn😳 Hvordan takler hun overgangen? Hvordan takler vi overgangen?

Endret 14. september 2021 av snehvit88

[Godis]

Tenk at det nærmer seg sånn nå ❣️ Og at storesøster har bursdag i morgen da, feir henne med full fres ☀️ Hvordan hun tar overgangen til å bli en familie på fire gjenstår å se, jeg vil bare råde dere til å ikke legge "føringer" og forventninger til henne som gir henne følelsen av at dette bare er kos, stas og spennende. For kanskje oppleves det bare kjipt, og da er det viktigste at hun vet at det også er lov 🥰 Over tid vil det nok falle godt på plass uansett! Er dette noe som snakkes om hos for eksempel jordmor? Jeg spør da det med storesøskens følelsesliv er noe jeg virkelig engasjerer meg i, og finner veldig interessant. 

[snehvit88]

Godis skrev (27 minutter siden):

Tenk at det nærmer seg sånn nå ❣️ Og at storesøster har bursdag i morgen da, feir henne med full fres ☀️ Hvordan hun tar overgangen til å bli en familie på fire gjenstår å se, jeg vil bare råde dere til å ikke legge "føringer" og forventninger til henne som gir henne følelsen av at dette bare er kos, stas og spennende. For kanskje oppleves det bare kjipt, og da er det viktigste at hun vet at det også er lov 🥰 Over tid vil det nok falle godt på plass uansett! Er dette noe som snakkes om hos for eksempel jordmor? Jeg spør da det med storesøskens følelsesliv er noe jeg virkelig engasjerer meg i, og finner veldig interessant. 

Det skal bli feiring med full fres. Tre bursdagsfeiringer blir det! To familiebursdager og en barnebursdag. 
 

Vi har ingen forventninger om søskenkjærlighet ved første blikk. Vi kjenner henne godt og vi forventer mer trass og stress. Jeg høres kanskje pessimistisk ut nå, men det er det jeg ser for meg som realitet, uten at det er noe negativt med det. Hun har gått fra en pappadaltperiode til en mammadaltperiode nå. Vi har en samarbeidssamtale her hjemme om å hjelpe hverandre med å få alenetid med henne. Hun skal ikke føle at hun mister noen av oss. Og vi vet hvordan hun reagerer på babyer. Hun fikk møte en 3 måneder gammel jente, som hun strøk på hodet og pratet til. Men hun skjønte ikke at den lille jenta ikke kunne stå opp og bli med henne inn på lekerommet. Det var så hjerteskjærende å se. 
Jeg ser for meg at for henne så kommer det plutselig inn en baby som tar vekk litt av mamma og pappa fra henne. Det kan ikke være kult. Vi må bare prøve å møte behovene hennes som best vi kan❤️ og finne ut av ting sammen etterhvert. 
Jeg har ikke snakket med jordmor om dette. Litt med legen. Legen har nettopp blitt pappa og han sa at hans eldste godtok babyen veldig raskt. Etter tre dager var det som om babyen alltid hadde vært der og det var en selvfølge at babyen skulle være der. Men barn er forskjellige, og vi følger mye med på foreldremestring og det å sette seg ned på barnets nivå og se fra deres øyne. 

[Godis]

snehvit88 skrev (3 timer siden):

Det skal bli feiring med full fres. Tre bursdagsfeiringer blir det! To familiebursdager og en barnebursdag. 
 

Vi har ingen forventninger om søskenkjærlighet ved første blikk. Vi kjenner henne godt og vi forventer mer trass og stress. Jeg høres kanskje pessimistisk ut nå, men det er det jeg ser for meg som realitet, uten at det er noe negativt med det. Hun har gått fra en pappadaltperiode til en mammadaltperiode nå. Vi har en samarbeidssamtale her hjemme om å hjelpe hverandre med å få alenetid med henne. Hun skal ikke føle at hun mister noen av oss. Og vi vet hvordan hun reagerer på babyer. Hun fikk møte en 3 måneder gammel jente, som hun strøk på hodet og pratet til. Men hun skjønte ikke at den lille jenta ikke kunne stå opp og bli med henne inn på lekerommet. Det var så hjerteskjærende å se. 
Jeg ser for meg at for henne så kommer det plutselig inn en baby som tar vekk litt av mamma og pappa fra henne. Det kan ikke være kult. Vi må bare prøve å møte behovene hennes som best vi kan❤️ og finne ut av ting sammen etterhvert. 
Jeg har ikke snakket med jordmor om dette. Litt med legen. Legen har nettopp blitt pappa og han sa at hans eldste godtok babyen veldig raskt. Etter tre dager var det som om babyen alltid hadde vært der og det var en selvfølge at babyen skulle være der. Men barn er forskjellige, og vi følger mye med på foreldremestring og det å sette seg ned på barnets nivå og se fra deres øyne. 

Åh, dere kommer til å gi datteren deres akkurat det hun trenger, det føler jeg meg så sikker på 🥰 Høres ut som dere har kloke og gode tanker, og virkelig møter henne der hun er! Så heldig hun er som har akkurat dere rundt seg nå som hun skal bli storesøster ❣️

[Gjest Blondie65]

Oi så tiden flyr. Nesten ferdigbakt lillebror.

Godt å høre at det står bra til - etter forholdene. 

[snehvit88]

Godis skrev (3 timer siden):

Åh, dere kommer til å gi datteren deres akkurat det hun trenger, det føler jeg meg så sikker på 🥰 Høres ut som dere har kloke og gode tanker, og virkelig møter henne der hun er! Så heldig hun er som har akkurat dere rundt seg nå som hun skal bli storesøster ❣️

😘😘

Blondie65 skrev (17 minutter siden):

Oi så tiden flyr. Nesten ferdigbakt lillebror.

Godt å høre at det står bra til - etter forholdene. 

😘😘

[Huldra-78]

Alltid godt å lese oppdateringer fra deg Snøhvit💝

 

[Trultemor15]

Hvordan går det? 

[snehvit88]

Trultemor15 skrev (1 time siden):

Hvordan går det? 

36+4

Det går ganske bra med både babyen og meg.

På vekstkontroll 36+1 ble det målt et vekstavvik på -6%. Vekt 2610gram. Mageomkretsen har ligget godt over snittet, men nå har det beveget seg under snittet. Jordmor var ikke bekymret og satt opp ny vekstkontroll om 3 uker. Jeg håper jeg har født innen det🙈Håper han blir født om 2 uker.

Er mye sliten for tiden og savner å få kroppen min for meg selv. Det kommer til å ta tid, for med datteren min følte jeg ikke at jeg fikk kroppen min for meg selv igjen før etter amming. Men det skal bli fint å slippe å føle seg så tung. 
 

Det gjenstår litt med forberedelser. Fødebrev ferdig. Fødebag halvferdig. Flasker må steriliseres. Ny madrass til dobbeltsengen må kjøpes. Osv. Og endel småting som må vente til uka når jeg får tilbake bilen. 
 

Akkurat nå venter jeg veldig på fødsel🙈

Endret 15. oktober 2021 av snehvit88

[Gjest Blondie65]

Nå er du på oppløpssiden og det er nok godt å være kommet så langt - selv om fødselen gjenstår. 

Godt å høre at det går bra med deg - lykke til med nært forestående fødsel. ❤️❤️❤️ 

[Lorieen]

Lykke til med fødsel og barseltid, Snehvit! Det har vært et langt svangerskap, men snart er du i mål! ❤️

[snehvit88]

Blondie65 skrev (På 15.10.2021 den 16.56):

Nå er du på oppløpssiden og det er nok godt å være kommet så langt - selv om fødselen gjenstår. 

Godt å høre at det går bra med deg - lykke til med nært forestående fødsel. ❤️❤️❤️ 

Takk😘

Lorieen skrev (På 16.10.2021 den 8.51):

Lykke til med fødsel og barseltid, Snehvit! Det har vært et langt svangerskap, men snart er du i mål! ❤️

Takk😘 Dette har vært et veldig langt svangerskap. Prøver å nyte nettene med god søvn, samtidig venter veldig på fødsel

[snehvit88]

29 oktober ble gutten født🥰

Det gikk veldig fort! Det var en fin fødsel uten smertestillende. Smertestillende rakk vi ikke. Styrtfødsel er definitivt bedre enn en langdryg en på over 30 timer. Så lenge man rekker frem til sykehuset selvsagt😂 Smertemessig var like vondt å føde med epidural og lystgass som det var å føde uten. Det som var negativt med styrtfødsel uten smertestillende var at jeg kjente ikke den samme kontrollen. Men det var veldig bra likevel. 

 

Det oppsto komplikasjoner etterpå da det viste seg at livmoren min ikke trakk seg sammen og jeg begynte å blø kraftig etter 2 timer. Det endte med at blodtrykket gikk rett ned, de presset 1,5 liter blod ut av livmoren min. Det var like vondt som å føde, men uten pausene mellom riene. Det var akutt og plutselig var rommet fullt med helsepersonell! De visste hva de gjorde og jeg var aldri redd for å dø selv om tanken streifet. 
 

Det går veldig fint nå og lille L er en rolig baby som sover mye. Det gir rom for mye hvile og det blir lettere å restituere seg☺️

[Amatariel]

Gratulerer så mye med lille gutten! 💙 Så utrolig magisk å høre at han har kommet!

Kos dere masse i tiden fremover

[tweet]

Gratulerer!! ❤️