Mødre vil ikke dele permisjonene

[Nick Etmitt]

USA er et rikt land som har få spesielle ordninger for mødre - de går ofte ut i arbeid etter 6 uker og barnet plasseres i barnehage.

Likevel har de en høyere fødselsrate enn Norge - hvordan forklares det?

Hvor har du tallene fra? Har du en link til statistikksider for dette?

Jeg trodde ikke at USA hadde høyere fødselsrate enn oss, men vet de har mye større befolkningsvekst av andre årsaker.

Når det gjelder debatten om hvorvidt støtteordninger funker, så er dette selvsagt. Man kan ikke argumentere med at i Tsjekkia fødes det flere barn enn i Norge, selv om de ikke har støtteordninger. Det er tross alt mange ting som spiller inn, slik som kultur, mulighet for fri abort, prevensjonsbruk, økonomi og kvinnenes arbeidssituasjon.

[Gjest Anonymous]

Norge har verden beste ordninger i forhold til permisjonstid, permisjonsstønad, relative rimelige barnehager, kontantstøtte og barnebidrag. Synes du at vi bør forlange mer? Hvor synes du grensen bør gå? Synes det blir litt sutrete å klage på disse ordningene, når vi tross alt er i en særklasse..

Det er faktisk ikke bra nok for meg når jeg taper rundt 1 mill. rent økonomisk pr. barn (fødselspenger, pensjon, dårlige muligheter til å reise i jobben=lavere lønn), dårlige barnehagedekning, dårlige skoler, risikoen for å bli forbigått på jobb etter barnefødsel osv. Som kvinne har man ironisk nok også best sjanser til å få jobb hvis man har papirer på at man er steril i dette landet.

Småbarnsmødre er heller ikke spesielt attraktive ettersom arbeidsgiver gjerne tenker "hjemme med syke barn". Sånn er det faktisk med den saken, og jeg synes faktisk ikke det er sutring all den tid barn faktisk er verd sin vekt i gull for f.eks staten når den tid kommer.

[Nick Etmitt]

Så du synes barn skal være en god investering? Vi andre får barn fordi vi ønsker det.... Typisk at enkelte mener staten bør ordne opp i alt...

Hvordan har du forresten regnet ut dette? Du skal ha noen ganske geniale modeller for å regne ut noe sånt..

[Gjest Anonymous]

ARTIKKEL

[Caramba]

Morsomt kart

Ser at de slett ikke får så veldig mange barn pr kvinne i Tsjekkia (som nevnt tidligere) , de ligger langt under Norge. Ser også at Italia og Spania ligger helt på bånn i barnefødlser pr. kvinne.

[Gjest Anonymous]

Småbarnsmødre er heller ikke spesielt attraktive ettersom arbeidsgiver gjerne tenker "hjemme med syke barn".

Noe denne tråden dreier seg om: del din permisjon med mannen, og begge vil bli sett på som like når det kommer til småbarn.

[Nick Etmitt]

Morsomt kart

Ser at de slett ikke får så veldig mange barn pr kvinne i Tsjekkia (som nevnt tidligere) , de ligger langt under Norge. Ser også at Italia og Spania ligger helt på bånn i barnefødlser pr. kvinne.

Statistikken er 7 år gammel, så det kan være små endringer. Ellers så var det ikke så store forskjeller på Norge og USA..

[Gjest Anonymous]

Statistikken er 7 år gammel, så det kan være små endringer. Ellers så var det ikke så store forskjeller på Norge og USA..

http://www.photius.com/rankings/birth_rate_0.html

Denne er fra 2003. Poenget er ikke at det er stor forskjell - poenget er at det fødes flere barn i USA, til tross for fraværende ordninger.

[Gjest Anonymous]

Så du synes barn skal være en god investering? Vi andre får barn fordi vi ønsker det.... Typisk at enkelte mener staten bør ordne opp i alt...

Hvordan har du forresten regnet ut dette? Du skal ha noen ganske geniale modeller for å regne ut noe sånt..

Jeg mener faktisk at jeg personlig ikke skal tape så mye på noe som faktisk er et veldig bra gode for resten av samfunnet, bare fordi jeg tilfeldigvis er den som føder barnet. I forhold til barnets far kommer jeg helt klart dårlig ut, så dette dreier seg ikke om "at staten skal ordne opp og betale", men om at jeg faktisk må betale mer for å få barn enn en mann i min situasjon vil måtte. Andre får få barn av hvilke grunner de nå bare vil, men for meg er faktisk min profesjon veldig viktig, og jeg kommer også til å tape endel i forhold til jobben hvis jeg får barn, noe som også vil påvirke min inntekt negativt.

Det er også vanskelig å konsentrere deg om både barn og karriære, ettersom det lett blir halvgode løsninger på begge plan. Foreløbig prioriterer jeg jobb, og vil nok gjøre det i overskuelig fremtid.

Regnestykket laget jeg etter at jeg leste en ganske interessant artikkel om danske ingeniører.

Der hadde de faktisk laget en utregningsmodell som viste at kvinnelige ingeniører faktisk tapte 1.2 millioner pr. barn i forhold til sine mannlige kollegaer med barn.

Selv om Danmark ikke har fullt så like gode ordninger som her i Norge, så er det helt klart et land vi kan sammenligne oss med.

Jeg har regnet litt på rent inntektstap (fødsels og event. sykepenger, pensjon), beregnet rundt 50% mindre reising de neste 14 år (min mann reiser også endel), og det blir faktisk endel penger ut av det, en del MER enn hva far taper i kroner og ører. Skal far ta opp lån for å betale meg differansen? Vi har faktisk snakket litt om det, men akkurat nå er det ikke helt gunstig ettersom vi har endel andre utgifter og er nyetablerte.

Vi har adskilt økonomi og har faktisk hvert vårt inntekstgrunnlag som forskjellige viktige ting beregnes ut fra (som sykepenger, feriepenger, pensjon, osv).

Så er det jo også slik at jeg risikerer å MÅTTE bli hjemmeværende en periode (enkelte har stått på venteliste til barnehage over året og enda lengre blant folk jeg kjenner ettersom de er gifte med god inntekt og stiller bakerst i køen) fordi det er meget dårlig barnehagedekning her hvor jeg bor. Far tjener mye mer enn meg (for ca. tilsvarende jobb...), så det er nok mest gunstig at jeg da blir hjemme med poden da, eller jobber deltid. Hva skjer da med pensjonen min, sykepengegrunnlag og andre ting? Hva da med den forfremmelsen eller viktig faglig oppdatering? Dette er ting som faktisk kommer til å gå ut over meg personlig, og hva om vi blir skilt etter noen år?

Jeg tror kvinner må bli litt råere når det gjelder akkurat dette, for det er faktisk ikke helt rettferdig slik systemet er i dag, og mye skyldes faktisk de relativt store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Jeg driver faktisk ikke og gir bort penger frivillig, særlig når lønnsforskjellene er som de er.

[Gjest Anonymous]

Noe denne tråden dreier seg om: del din permisjon med mannen, og begge vil bli sett på som like når det kommer til småbarn.

Så barn blir ikke syke når de er 2 år gamle eller 10 år gamle? Det er faktisk ikke lov til å sende syke barn i barnehage, og det er heller ikke videre populært å sende syke barn på skolen, så en av de voksne må nesten være hjemme fra jobb når barnet er sykt.

Arbeidsgivere spør faktisk gjerne om man har små barn, nettopp fordi de vet om at mange små barn kan bli langvarig syke (ørebetennelser osv), og at det er en viss risiko for at man må ta endel sykedager for barnets del. Det er også en tendens til at resten av samfunnet regner det som mer naturlig at kvinnen er hjemme med sykt barn (iallefall til hun har brukt opp sin kvote), selv om man faktisk har tenkt å dele på det med far.

Hvem som har "viktigst" jobb og høyest lønn spiller inn også her.

Tenk om arbeidsgiver er en mann på 60 år? Hva tror du han tenker når en småbarnsmor søker jobb?

[Gjest Anonymous]

http://www.photius.com/rankings/birth_rate_0.html

Denne er fra 2003. Poenget er ikke at det er stor forskjell - poenget er at det fødes flere barn i USA, til tross for fraværende ordninger.

I mange av Usa's stater er det også helt vanlig at kona får nærmest alt ved en eventuell skilsmisse, og mannen må ofte betale sin ekskones livsopphold i tillegg til barnas fordi hun har jobbet hjemme med familien, og på den måten kanskje ikke har fått tatt nødvendige utdanninger eller fått yrkeskompetanse som gjør henne i stand til å forsørge seg selv. Det er visst også litt annen deling av pensjonspoeng og slike ting, slik at hjemmeværende kvinner kommer bedre ut av det hvis det skulle skje et en dødsfall eller skilsmisse. Relativt store deler av Usa har også en litt annen innstilling til de såkalte "kristne kjerneverdier" enn vi har her hjemme (jfr. at Bush egentlig vant valget på saken om homofile ekteskap), så de har nok en litt annen innstilling til familielivet når det er barn involvert enn vi har her i Norge. Her i landet risikerer man å sitte igjen med omtrent null og nix hvis man har vært hjemmeværende med barna mens mannen har jobbet. En viss forskjell der ja.

[Gjest Anonymous]

Jeg vil dele...

[Caramba]

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/12/10/417133.html

[Gjest Anonymous]

Så barn blir ikke syke når de er 2 år gamle eller 10 år gamle?

Er det så vanskelig å forstå?

Delt omsorg i starten fører til en større ansvarsfølelse senere, og det blir ikke nødvendigvis moren som må passe på et sykt barn.

[Gjest Anonymous]

Er det så vanskelig å forstå?

Delt omsorg i starten fører til en større ansvarsfølelse senere, og det blir ikke nødvendigvis moren som må passe på et sykt barn.

Det er ikke det at mannen min ikke ønsker/evner/har ansvarsfølelse nok til å delta på lik linje med meg i barnestellet, men det er faktisk hva resten av samfunnet "forventer" i dag.

Som småbarnsmor er du faktisk mindre attraktiv på arbeidsmarkedet enn en småbarnsfar er pr. i dag, uansett hvordan man vrir og vender på det.

Med tiden vil nok denne ordningen føre til mindre forskjeller mellom kjønnene i forhold til hvor attraktive man er som arbeidstaker, men denne ordningen kan ikke bøte for alle ulempene mange arbeidsgivere har med å ansette kvinner som er i fruktbar alder og som blir gravide mens de er i jobb. Ei heller kompenserer den for mitt event. økonomiske tap ved å få barn, unntatt kanskje når det gjelder muligheter for forfremmelser og det at man kan komme fort tilbake slik at man ikke blir akterutseilt rent faglig.

Lønnsforskjellene mellom kjønnene betyr faktisk mye, og det blir kanskje slik at den som tjener minst blir mest (oftest mor) hjemme med syke barn også i fremtiden selv om vi har denne ordningen med deling av fødselspermisjon? Særlig småbarnsforeldre kan slite litt med å få endene til å møtes, og da teller faktisk hver krone, uansett hvor ansvarsfull far er.

Jeg har absolutt ikke noen fordommer mot at min mann skulle fått halve permisjonen hvis vi event. skulle få barn ettersom jeg er vant til mannlige omsorgspersoner (bl.a min far som var såkalt raddis og veldig bevisst på akkurat slike ting tidlig på 70-tallet). Ingen problemer med akkurat det. Har bare problemer med å ønske barn under dagens vilkår. Jeg angrer egentlig på at jeg ikke fikk barn i studietiden, slik at jeg fikk unnagjort iallefall svangerskap, fødsel og barsel før jeg gikk ut i arbeidslivet.

[Gjest Anonymous]

Det er ikke det at mannen min ikke ønsker/evner/har ansvarsfølelse nok til å delta på lik linje med meg i barnestellet, men det er faktisk hva resten av samfunnet "forventer" i dag.

Det er hva man forventer, ja, fordi man er vant til at moren tar seg av omsorgen. Å få inn far på et tidligere stadie er et forsøk på å endre denne holdningen. Når far er like delaktig i starten av barnets liv, så vil dette kunne føre til en samfunnsendring hvor man er vant med at far er en minst like selvskreven omsorgsperson som moren. Dermed vil ikke kvinner bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av deres omsorgsrolle, noe som vil føre til et mer likestilt arbeidsmarked og likere lønn.

I en overgangsfase må man finne andre ordninger for beregnignen av permisjonsstønaden, slik at man ikke taper noe særlig på at far tar ut lenger permisjon.

[Gjest Anonymous]

Det er hva man forventer, ja, fordi man er vant til at moren tar seg av omsorgen. Å få inn far på et tidligere stadie er et forsøk på å endre denne holdningen. Når far er like delaktig i starten av barnets liv, så vil dette kunne føre til en samfunnsendring hvor man er vant med at far er en minst like selvskreven omsorgsperson som moren. Dermed vil ikke kvinner bli diskriminert i arbeidslivet på grunn av deres omsorgsrolle, noe som vil føre til et mer likestilt arbeidsmarked og likere lønn.

I en overgangsfase må man finne andre ordninger for beregnignen av permisjonsstønaden, slik at man ikke taper noe særlig på at far tar ut lenger permisjon.

Vi kan sikkert jobbe oss ihjel med såkalte holdninger, men så lenge det gjerne er mest lønnsomt rent økonomisk at mor er hjemme så hjelper det nok lite.

Jeg synes det er å begynne i litt feil ende å innføre denne tvangsordningen. Gi heller kvinner i såkalt typiske kvinneyrker en lønn de kan leve av (og forsørge mann og barn med), og gi kvinnene lik lønn for likt arbeide innenfor andre yrkesgrupper pluss en rettferdig kompensajon for den tiden det tar å bære frem et barn, så tror jeg det meste ville vært løst i forhold til både fødselspermisjon og sykedager med barna. Da vil vi faktisk få en mer reell likestiling , og ikke denne statsstyrte kunstige.

Du snakker allerede om å gi far en kompensajon i en overgangsperiode (var det ikke du som hevdet at man fikk barn fordi man ville det selv, og at å sutre til staten var en uting?), men hva tror du skjer etter denne blir avviklet? Jo samme visen som før, for dette dreier seg kanskje mer om de økonomiske realitetene enn at far ikke er en god omsorgsperson pr. i dag.

[Gjest Anonymous]

Vi kan sikkert jobbe oss ihjel med såkalte holdninger, men så lenge det gjerne er mest lønnsomt rent økonomisk at mor er hjemme så hjelper det nok lite.

Jeg synes det er å begynne i litt feil ende å innføre denne tvangsordningen. Gi heller kvinner i såkalt typiske kvinneyrker en lønn de kan leve av (og forsørge mann og barn med), og gi kvinnene lik lønn for likt arbeide innenfor andre yrkesgrupper pluss en rettferdig kompensajon for den tiden det tar å bære frem et barn, så tror jeg det meste ville vært løst i forhold til både fødselspermisjon og sykedager med barna. Da vil vi faktisk få en mer reell likestiling , og ikke denne statsstyrte kunstige.

Hvilke yrker prater du om? Butikkmedarbeidere og vaskere? Den største årsaken til at kvinner tjener mindre er at de tar deltidsjobber. Og hvorfor gjør de det? Kanskje fordi de er omsorgspersoner?

Kompensasjon for å gå gravid? De fleste jeg kjenner jobber fram til tre uker før fødsel, og starter dermed med fødselspermisjonen da. Det er ikke umenneskelig å være gravid. Lik lønn for likt arbeide vil vi få dagen kvinnen ikke lenger er en større "småbarnstrussel" enn faren, og mor og far tar like stor del av omsorgen av barna.

Du snakker allerede om å gi far en kompensajon i en overgangsperiode (var det ikke du som hevdet at man fikk barn fordi man ville det selv, og at å sutre til staten var en uting?), men hva tror du skjer etter denne blir avviklet? Jo samme visen som før, for dette dreier seg kanskje mer om de økonomiske realitetene enn at far ikke er en god omsorgsperson pr. i dag.

(jeg har ikke nevnt noe om sutring)

Jeg sier at familien skal få det, ikke far. Problemet nå er jo at det er gunstigere for familien å la moren gå ut i permisjon, og la far jobbe.

Realiteten når vi har kommet over denne overgangen er at mor tjener mer enn før. Likestilling et stykk nærmere.

[Nick Etmitt]

Jeg mener faktisk at jeg personlig ikke skal tape så mye på noe som faktisk er et veldig bra gode for resten av samfunnet, bare fordi jeg tilfeldigvis er den som føder barnet.  I forhold til barnets far kommer jeg helt klart dårlig ut, så dette dreier seg ikke om "at staten skal ordne opp og betale", men om at jeg faktisk må betale mer for å få barn enn en mann i min situasjon vil måtte.  Andre får få barn av hvilke grunner de nå bare vil, men for meg er faktisk min profesjon veldig viktig, og jeg kommer også til å tape endel i forhold til jobben hvis jeg får barn, noe som også vil påvirke min inntekt negativt.

Det er også vanskelig å konsentrere deg om både barn og karriære, ettersom det lett blir halvgode løsninger på begge plan.  Foreløbig prioriterer jeg jobb, og vil nok gjøre det i overskuelig fremtid.

Regnestykket laget jeg etter at jeg leste en ganske interessant artikkel om danske ingeniører.

Der hadde de faktisk laget en utregningsmodell som viste at kvinnelige ingeniører faktisk tapte 1.2 millioner pr. barn i forhold til sine mannlige kollegaer med barn.  

Selv om Danmark ikke har fullt så like gode ordninger som her i Norge, så er det helt klart et land vi kan sammenligne oss med.  

Jeg har regnet litt på rent inntektstap (fødsels og event. sykepenger, pensjon), beregnet rundt 50% mindre reising de neste 14 år (min mann reiser også endel), og det blir faktisk endel penger ut av det, en del MER enn hva far taper i kroner og ører.  Skal far ta opp lån for å betale meg differansen?  Vi har faktisk snakket litt om det, men akkurat nå er det ikke helt gunstig ettersom vi har endel andre utgifter og er nyetablerte.

Vi har adskilt økonomi og har faktisk hvert vårt inntekstgrunnlag som forskjellige viktige ting beregnes ut fra (som sykepenger, feriepenger, pensjon, osv).

Så er det jo også slik at jeg risikerer å MÅTTE bli hjemmeværende en periode (enkelte har stått på venteliste til barnehage over året og enda lengre blant folk jeg kjenner ettersom de er gifte med god inntekt og stiller bakerst i køen)  fordi det er meget dårlig barnehagedekning her hvor jeg bor.  Far tjener mye mer enn meg (for ca. tilsvarende jobb...), så det er nok mest gunstig at jeg da blir hjemme med poden da, eller jobber deltid.  Hva skjer da med pensjonen min, sykepengegrunnlag og andre ting?  Hva da med den forfremmelsen eller viktig faglig oppdatering?  Dette er ting som faktisk kommer til å gå ut over meg personlig, og hva om vi blir skilt etter noen år?

Jeg tror kvinner må bli litt råere når det gjelder akkurat dette, for det er faktisk ikke helt rettferdig slik systemet er i dag, og mye skyldes faktisk de relativt store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.  Jeg driver faktisk ikke og gir bort penger frivillig, særlig når lønnsforskjellene er som de er.

For meg blir det uansett helt fjærnt å blande inn økonomi i dette, så lenge man har god nok råd til å forsørge barnet på en god måte.

Men hvordan har du kommet frem til at kvinner taper mer enn menn på dette? Det er ikke selvsagt at det er kvinnene som skal ha lengst permisjon, ta seg av syke barn osv.

[Gjest Anonymous]

Jeg mener faktisk at jeg personlig ikke skal tape så mye på noe som faktisk er et veldig bra gode for resten av samfunnet, bare fordi jeg tilfeldigvis er den som føder barnet. I forhold til barnets far kommer jeg helt klart dårlig ut, så dette dreier seg ikke om "at staten skal ordne opp og betale", men om at jeg faktisk må betale mer for å få barn enn en mann i min situasjon vil måtte. Andre får få barn av hvilke grunner de nå bare vil, men for meg er faktisk min profesjon veldig viktig, og jeg kommer også til å tape endel i forhold til jobben hvis jeg får barn, noe som også vil påvirke min inntekt negativt.

Det er også vanskelig å konsentrere deg om både barn og karriære, ettersom det lett blir halvgode løsninger på begge plan. Foreløbig prioriterer jeg jobb, og vil nok gjøre det i overskuelig fremtid.

Regnestykket laget jeg etter at jeg leste en ganske interessant artikkel om danske ingeniører.

Der hadde de faktisk laget en utregningsmodell som viste at kvinnelige ingeniører faktisk tapte 1.2 millioner pr. barn i forhold til sine mannlige kollegaer med barn.

Selv om Danmark ikke har fullt så like gode ordninger som her i Norge, så er det helt klart et land vi kan sammenligne oss med.

Jeg har regnet litt på rent inntektstap (fødsels og event. sykepenger, pensjon), beregnet rundt 50% mindre reising de neste 14 år (min mann reiser også endel), og det blir faktisk endel penger ut av det, en del MER enn hva far taper i kroner og ører. Skal far ta opp lån for å betale meg differansen? Vi har faktisk snakket litt om det, men akkurat nå er det ikke helt gunstig ettersom vi har endel andre utgifter og er nyetablerte.

Vi har adskilt økonomi og har faktisk hvert vårt inntekstgrunnlag som forskjellige viktige ting beregnes ut fra (som sykepenger, feriepenger, pensjon, osv).

Så er det jo også slik at jeg risikerer å MÅTTE bli hjemmeværende en periode (enkelte har stått på venteliste til barnehage over året og enda lengre blant folk jeg kjenner ettersom de er gifte med god inntekt og stiller bakerst i køen) fordi det er meget dårlig barnehagedekning her hvor jeg bor. Far tjener mye mer enn meg (for ca. tilsvarende jobb...), så det er nok mest gunstig at jeg da blir hjemme med poden da, eller jobber deltid. Hva skjer da med pensjonen min, sykepengegrunnlag og andre ting? Hva da med den forfremmelsen eller viktig faglig oppdatering? Dette er ting som faktisk kommer til å gå ut over meg personlig, og hva om vi blir skilt etter noen år?

Jeg tror kvinner må bli litt råere når det gjelder akkurat dette, for det er faktisk ikke helt rettferdig slik systemet er i dag, og mye skyldes faktisk de relativt store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Jeg driver faktisk ikke og gir bort penger frivillig, særlig når lønnsforskjellene er som de er.

Vet du hva, det er frivillig å få barn, og så lenge holdningen din er som den er så tror jeg det er lurt at dere har valgt å ikke få barn.

Del permisjonen i 2 så har dere tapt like mye (for det ser ut til at det er det du er opptatt av) Man kan ikke forvente at man skal få barn, være borte fra jobb og likevel få med seg alt som følger med å jobbe.

Vi får betalt for 1 år, og det er faktisk ganske bra! Er dere hjemme med barnet i 10 måneder så taper dere ingenting. Ut i jobb, og barnet til dagmamma, betale dagmammen i 2 måneder også får dere kontantstøtte og vil ha "gratis" dagmamma.

Andre med gode jobber har tatt permisjon før deg uten å gå nedenom og hjem så det kan nok fungere for deg også!