KS eller ikke? Angst og termin nå

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vil først og fremst si at jeg gir totalt f i negative kommentarer jeg vil få på dette, så heller bruk tiden din på noe annet.

Jeg har slitt med kraftig fødselsangst hele graviditeten, og var fast bestemt på ks, noe jeg ble lovet. Men for 3 mnd siden var det noe i meg som trodde jeg ville klare å føde vanlig, så jeg avlyste planene om ks.

Jeg er fortsatt ung og har slitt med en del fysiske ting iløpet av livet, blant annet cyster i(utenpå) underlivet osv. Jeg har hørt mange skrekkhistorier om underlivet etter fødsel. Jeg er ikke interessert i å revne opp hele høna og alt som er bak der og sitte igjen med et stort hull og å slite med sexlivet i årevis fremover. Sånn er det faktisk:-) 

Som sagt har jeg også angst for fødselen og sliter veldig med dette nå. Har termin om litt over to uker. 

Ps: jeg er ikke redd for smertene, jeg er redd for den voldsomme situasjonen. Kort fortalt!

Det jeg lurer på..: hvis noen har vært i samme situasjon som meg, hva ble valget deres og hvorfor ble det sånn? Angrer dere eller angrer dere ikke?

 

Anonymkode: 13c5a...7ec

[AnonymBruker]

Synd at du hører skrekkhistoriene og ikke om de fine fødslene! Det er tøft og smertefult å føde, men trenger ikke å bli en voldsom situasjon. Et keisersnitt er ikke nødvendigvis en bedre løsning. Hva med å skrive et ønskebrev til føden? Er jo bra det ikke er smertene du er redd, for det er jo som oftest det som gjør en fødsel tøff. Du kan spørre etter en epidural også? Få personer som får store rifter, er bare at det er de vi leser om i media. Samarbeid godt med jordmor så tenker jeg at du har all potensiale til å få en fin fødsel uten en stor rift.

Anonymkode: 7c681...04c

[AnonymBruker]

Hvis du får en dyktig jordmor hjelper hun med å forebygge revning, venter på ekstra pressrie slik at det blir mer tøyd før hodet kommer.

Anonymkode: 80c05...98b

[Silfen]

Gå og få deg samtale på sykehuset. Legg en plan sammen med en som hører på deg. Jeg slet med skikkelig fødselsangst etter første fødsel, depresjon og hele andre svangerskap var preget av dette. Men jeg valgte vaginal fødsel og det var awesome. Jeg er så glad for at jeg møtte frykten min, snakk om å være kongen av mestring. Men du trenger noen på team med deg, så finn deg en å snakke med der du skal føde og bli enige.

Min plan ble at dersom jeg opplevde det samme som første gang, så skulle det bli keisersnitt med en gang uten diskusjon. Hva du trenger vet du selv og må finne ut av i samarbeid med jordmor eller som meg, overlege som hadde "makt" til å skrive svart på hvitt i papirene mine hva som skulle skje.

[AnonymBruker]

Jeg har født to ganger vaginalt, ser og føler ingen forskjell og ville født vaginalt igjen. Mine venninner med keisersnitt har arr og vanskeligere for å få flat mage igjen feks... om det er kun det utseendemessige du tenker på. 

Anonymkode: f9f3a...f7f

[AnonymBruker]

Hjelper det å tenke at svært få får alvorlige fødselsskader? (2.1 % av alle fødende i 2011 fikk ruptur grad 3 og 4).

Ellers anbefaler jeg å snakke med jordmor. Det som jeg syns var mest voldsomt ved fødsel var smertene, men med god smertelindring gikk også det greit.

Anonymkode: d4364...6d2

[AnonymBruker]

Tror du cyster kan karakteriserer som å ha fysiske problemer? Du høres veldig drama queen ut! 

Anonymkode: 0b065...f99

[lorelei6]

Keisersnitt er ikke noe piece of cake det heller. Hadde det selv med førstemann, og det var både smertefullt (i lang tid etter fødselen) og voldsomt på sitt vis (selve fødselen). Fikk tilbud om keisersnitt igjen nå som jeg venter nr2, men har valgt å prøve vaginal fødsel denne gangen. Har selvsagt ingen erfaring med vaginal fødsel, men poenget er at en fødsel kan oppleves voldsom uansett om den skjer på den ene måten eller den andre. Jeg er ikke helt enig i at et keisersnitt 'ødelegger' magen. Det var i hvert fall ikke tilfellet for meg. Magen var like flat som før graviditeten så fort livmora hadde trukket seg sammen, men det er sikkert individuelle forskjeller. 

Hvis du ønsker planlagt keisersnitt, må du få en henvisning til fødepol. Legene der vil gjøre en vurdering i samråd med deg om hva som er best i din situasjon. Jeg hadde mitt i uke 38+2, så vil tro du har det litt travelt. Planlagt keisersnitt blir som regel gjennomført før termin. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en lignende situasjon. 

Følte selv at jeg hadde "ekstrem" fødeangst (var dog mye mer redd for keisersnitt enn vaginal fødsel), var inn og ut av sykehuset på flere samtaler og det var ofte et tema på svangerskapskontrollene. Jeg fødte vaginalt og ble positivt overrasket. I hele 9 måneder så hadde jeg gått rundt og tenkt at jeg kom til å dø under fødselen, revne fra en ende til en annen, babyen kom til å stange, and what not. Bortkasta tid. Jeg VET at det ikke er lett å legge fra seg disse bekymringene, men for meg så hjalp det noen ganger å tenke på at dette er noe kvinner har gjort i alle år, og at kroppen faktisk vet hva den skal gjøre når fødselen starter. Du må bare være innstilt på å ta det som det kommer, og på å komme deg gjennom noen minutter/timer med smerter. 

 

 

Anonymkode: c4bed...2e4

[AnonymBruker]

Jeg tok ks i oktober. Fødte en torsdag og var på fotballcup med sønnen min søndagen. Det ER ikke alle som får det "helt jævlig" etter ks. 

Anonymkode: 0b065...f99

[AnonymBruker]

Ettersom du skriver det om å slite med sexlivet i årevis etterpå, vil jeg bare nevne at for min del ble sex mye bedre etter å ha født.

Anonymkode: 98e0d...c7b

[carmen81]

På 26.1.2017 den 12.38, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg vil først og fremst si at jeg gir totalt f i negative kommentarer jeg vil få på dette, så heller bruk tiden din på noe annet.

Jeg har slitt med kraftig fødselsangst hele graviditeten, og var fast bestemt på ks, noe jeg ble lovet. Men for 3 mnd siden var det noe i meg som trodde jeg ville klare å føde vanlig, så jeg avlyste planene om ks.

Jeg er fortsatt ung og har slitt med en del fysiske ting iløpet av livet, blant annet cyster i(utenpå) underlivet osv. Jeg har hørt mange skrekkhistorier om underlivet etter fødsel. Jeg er ikke interessert i å revne opp hele høna og alt som er bak der og sitte igjen med et stort hull og å slite med sexlivet i årevis fremover. Sånn er det faktisk:-) 

Som sagt har jeg også angst for fødselen og sliter veldig med dette nå. Har termin om litt over to uker. 

Ps: jeg er ikke redd for smertene, jeg er redd for den voldsomme situasjonen. Kort fortalt!

Det jeg lurer på..: hvis noen har vært i samme situasjon som meg, hva ble valget deres og hvorfor ble det sånn? Angrer dere eller angrer dere ikke?

 

Anonymkode: 13c5a...7ec

Heisann. 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Var så redd selv at jeg snakket flere ganger med de på sykehuset om det.   Ønsket virkelig ikke å føde vaginalt, og håpet på KS. Endte med at de sa jeg måtte føde normalt selvom de sa det var tydelig at jeg hadde alvorlig fødselsangst. 

Etter mye om og men så slo jeg meg til ro med det og vi la en plan på sykehuset hvordan jeg ønsket ha det. Kort fortalt så valgte jeg ha lystgass og epidural. Epiduralen fordi babyen kom før tiden og da var jeg preppet klar til evt KS om vaginalfødsel gikk skeis. Andre grunnen til valget av epidural er fordi det er sterk smertelindring. 

Min fødsel ble helt fantastisk og hadde null smerter pga epiduralen. Kjente ikke at den ble satt pga jeg var så nummen i ryggen av smerter. Etter få min var det som en helt annen verden. Kjente og så kun at magen strammet seg da det kom rier, men ingen smerter. Hadde det igrunn bare gøy den korte tiden vi ventet på at han kom. Fikk etter en stund beskjed om at nå kunne jeg presse og vips var kidden der. Ingen rifter og på bena og dusjet så fort de fjernet epiduralen. 

Veldig glad jeg fikk oppleve å føde slik, men evt neste fødsler blir KS enten jeg vil eller ei. 

Lykke til og dette vil gå helt bra. Tenk om en liten stund har du ett nusselig lite nurk i armene dine.