Hva gjør dere når barnet våkner før 06?

[Gjest Magnifiq]

På 20.1.2017 den 23.16, BlendaSensitive skrev:

Nei duppen på dagen tror jeg ikke spiller så stor rolle. Da hadde han vært våken på kvelden, ikke våknet opp tidlig.

Min erfaring fra egne barn og som førskolelærer, er at overtrøtte barn våkner tidlig. Eksempel: fest og moro som på nyttårsaften, da kan du banne på at barnet våkner tidlig!

 

Min erfaring med mine barn er at ingen av de tullet ved legging på kvelden, men stod opp tidligere og tidligere på morningen, helt til vi kuttet ned på duppen.

 

(At barn som legges kl 19, står opp klokken 6 er jo ikke så unormalt. Det er faktisk 11timer.)

[Tiara07]

På 21.1.2017 den 17.56, AnonymBruker skrev:

Altså, blir sikkert skutt her inne nå for å være streng og slem og utsette for omsorgssvikt. Men vi sa kort og greit at det er natt, og om natten skal vi sove. Det var faktisk ikke aktuelt i det hele tatt og gjøre noen verdens ting før kl 7.30 (helger). Ingen fikk lov å se tv, trykke på ipad, lese bok eller noe. Om natten sover vi, det var det. Eldste godtok dette, men yngste var litt mer problem. HAn stod i sengen og hoppet og sutret og godtok ikke denne beskjeden. Når han gjorde det gikk vi inn til han, spurte hva som var galt (fikk som regel til svar at han kjedet seg, ville opp, ville ha, ville gjøre etc.) Sa bare nei, det er ikke aktuelt. Så satte vi oss i en stressless ved siden av sengen og sov videre (eller latet som vi sov), så fikk han bare sutre og gråte i vei. Var inne hos han når han gråt da, i tilfelle det plutselig skjedde noe som gjorde at gråten var berettiget (full bleie e.l.). Men satt som sagt i en stol og sov og lot han styre på. 

Han ble nesten alltid utslitt av sutringen og hoppingen at han sovnet, eller at han kjedet seg sånn at han sovnet. Det var ikke mange uker med tull om morgenen før han skjønte at når vi sa det var natt - så skjedde ikke noe mer. 

Anonymkode: dd4aa...6f2

Det prøvde vi også... Men alt i alt, så hadde vi det MYE bedre da vi ga opp, og tok han inn i senga og sov sammen. Hadde aldri giddet å sette meg inn i en stol e.l. for å få han til å sove, av prinsipp, og så vært like utslitt neste da (det funker ikke med flere barn) Nei, hos oss var/er søvn såpass viktig, at vi gjorde det som var lettest for å få søvn - samsoving  Elsker det. Barna sover bedre - og jeg sover bedre, fordi jeg har barna i nærheten, mann sover bedre  Vi er jo forskjellige... -men etter 4 barn, så ble kampen ikke så viktig lenger mtp at de sov i egen seng. Den tid kommer, og da savner man dem  Ofte legger jeg (eller mannen) meg inn i minstemanns seng, og det funker helt fint. Føles ikke som noe offer, og føler at barna er trygge  Noen barn trenger mer nærhet enn andre. Hadde jeg begynt på nytt igjen med barn nå, så hadde jeg ALDRI stresset med soverutiner - DE KOMMER  Hadde heller nytt nærheten av barna. Når det gjelder kjæresteforhold oppi dette, så måtte det bli satt litt på vent... Ungene er viktigst - i hvertfall i en periode - og det kommer alltid tid for "romantikk" etterhvert!

[Tiara07]

På 22.1.2017 den 8.06, AnonymBruker skrev:

Hvis dere hadde brukte sunn fornuft med å hjelpe barn til å sove selv, istedenfor å passe på at de er helt avhengig av dere mødre å sove, ville ikke dette vært en tema engang.   Sann er der det når dere samsover og la de ta pupp når som helst hele natten. 

Anonymkode: f6f45...0c4

Det er ikke nødvendigvis så sort/hvitt! Mine barn sov bare rett og slett ikke.... Uavhengig av pupp eller ikke, eller om jeg var der eller ikke. Vår løsning ble samsoving - barna lå i vår seng, og jeg og mann byttet på å gå inn i deres seng/gjesteseng. Soveproblem solved! Noen barn trenger bare ekstra nærhet. Å bruke tid og energi på å prøve å stadfeste for en baby at "nå skal du sove - sånn er reglene" - det hadde jeg aldri verken hatt samvittighet til, eller giddet å kaste bort livsviktig søvnkvalitet på  

[MissStiles]

Her våkner hun mellom kl 5 og 6. Vi lar henne ligge til hun begynner å klage. Da tar vi henne med i senga vår. Av og til sover hun videre og andre ganger ikke. Jeg har blitt vant til å stå opp tidlig så hun ikke sovner så står vi opp. Hun blir 2 år neste måned.

[Celtic Heart]

Da endrer man sitt eget sovemønster og står opp med ungen.

uansett når jeg la mitt yngste barn stod han opp mellom 430 og 5 hver eneste dag.

nå er han 15 og står opp 530 hver eneste morgen. I helgene er det faktisk mulig at han sover til 7, men da er han nok ikke helt frisk.

Gutten er morgenfugl og har mindre behov for søvn og sånn er det bare. Vet med meg selv hvis jeg våkner og blir liggendes i senga så får jeg så vondt i ryggen at det kjennes ut som den skal ryke av på midten.

Man får eventuelt bare bytte på å stå opp med morgenfuglen. 

 

 

[Vera Vinge]

Vi har også hatt lengre perioder med barna hvor de har våknet tidlig, eller det vil si særlig det ene barnet. Og da er det ingenting som har funket, som jeg har kunnet se. Vi prøvde å si at det var natta, tilby ham å sove videre i vår seng (eller om han allerede lå i vår seng, få ham til å sove videre), legge tidligere, legge senere. Det virket helt tilfeldig når han våknet tidlig, og det gjorde han ofte da han var mellom 1 og 2 år spesielt. Men vår grense mellom natt og morgen gikk på kl 5. Men da visste vi også at før 5 fikk vi ham stort sett til å sovne igjen, mens etter 5 var vanskelig, fordi han da var i morgenmodus i kroppen eller noe. Hadde vi lagt ham senere om kvelden, ville han blitt overtrøtt før leggetid og det var også ganske krevende, og på kort sikt våknet han heller ikke noe senere.

Med det andre barnet har vi i mye større grad kunnet få ham til å sove videre om han har våknet før 6. Jeg tror de to bare er forskjellige, at den ene er mer morgenfrisk enn den andre. Nå som det morgenfriske barnet er 5, våkner han sjelden før 6, men mens lillebroren i helga sov til 9.30 fordi begge barna fikk være lenge oppe kvelden før, våknet storebroren nesten to timer før.

Og jeg har tenkt om dette fenomenet med at barn våkner tidlig, at man kanskje bare må tilpasse seg barnets rytme. Stort sett er det en periode, og jeg tror noen ganger at man lettere kan leve med ting om man aksepterer at det sånn akkurat nå framfor å kjempe i mot det. Man kan selvsagt prøve noen ting, men dette er jo også så vanlig blant barn som går i barnehage og gjerne er stuptrøtte kl 19 og må legges da. Hadde man hatt barna hjemme på dagtid, hvor barna ble mindre slitne og man kunne ha dagsoving senere, og man ikke ønsket så mye voksentid på kvelden, kunne man jo vent de fleste barn til en senere døgnrytme. Men for barnehagebarn- og foreldre i full jobb får jo det noen konsekvenser.

[AnonymBruker]

Det er ikke morgen for 07 her i huset. Våkner kl 06? Jaja, kos deg med å sitte i senga og vente 1 time

Anonymkode: bd79b...85d

[Vera Vinge]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke morgen for 07 her i huset. Våkner kl 06? Jaja, kos deg med å sitte i senga og vente 1 time

Anonymkode: bd79b...85d

Sier du det til en 1-2-åring?

[mortilen]

Jeg bare står opp her. Gidder ikke den kampen. Jeg ser jo lett på barnet mitt hvor våkent det er. Er barnet forferdelig trøtt prøver jeg med melk. Men står hen å hopper i sengen og virker veldig klar for dagen står jeg opp. 

Jeg håper og tror det går over en dag. 😑