I dine øyne: hva er en "overbeskyttende" mor?

[AnonymBruker]

Når er man overbeskyttende i forhold til barnets første leveår da? (Jeg er ikke ts, men føler at mange rundt meg syns jeg er hønemor.)

Anonymkode: dd8a8...c1f

[Nuttery]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når er man overbeskyttende i forhold til barnets første leveår da? (Jeg er ikke ts, men føler at mange rundt meg syns jeg er hønemor.)

Anonymkode: dd8a8...c1f

Jeg vil kanskje mene:

- Når man tror det er noe heftig feil fordi barnet gråter og søker opp masse informasjon som skal være til "grunn" for at barnet gråter
- Når man kutter ut store mengder mat fordi man har lest at hvis-om-at-dersom-at (kan havne i morsmelken, barnet KAN få ditt og datt av det). Så sant det ikke er allmenn kjent forskning som sier A eller B
- Røsker bort barnet umiddelbart hvis det har tatt på noe og deretter stikker hånden i munnen, evt uttrykker "FYSJ" osv.
- Tar bort barnet fra situasjoner hvor det utforsker fordi det kan potensielt være farlig (så klart, med skjønn. så klart skal ikke små barn settes i reell fare)

[Gjest Hemoglobin]

Jeg tenker vel helst at noen er overbeskyttende dersom de legger seg opp i absolutt alt barnet velger å gjøre som ikke er direkte skadelig for barnet, påtvinger det meninger de ikke har, og ikke klarer å la vær å dikkedikke med barna når de er blitt tenåringer. Noen foreldre er så overbeskyttende i den grad at de SKAL vite alt om hva barnet gjør tenker og mener, og klarer ikke å la barna begå egne feil til å lære av. Og ja, så har vi de som er hysteriske og overbeskyttende hønemødre til voksne barn snart over de tredve og mer. 

Jeg syns det er greit å lære å klare seg selv uten slike foreldre så snart det er mulig.

Endret 21. januar 2017 av Hemoglobin

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når er man overbeskyttende i forhold til barnets første leveår da? (Jeg er ikke ts, men føler at mange rundt meg syns jeg er hønemor.)

Anonymkode: dd8a8...c1f

Godt spørsmål. Når barnet er 0-4 år er det bare positivt og fint å være "hønemor" - i ordets beste betydning. "Overbeskyttende" kan vitne om en veldig god forelder som vil det beste for sitt barn.

Anonymkode: 0b36a...a24

[AnonymBruker]

1 time siden, Nuttery skrev:

Jeg vil kanskje mene:

- Når man tror det er noe heftig feil fordi barnet gråter og søker opp masse informasjon som skal være til "grunn" for at barnet gråter
- Når man kutter ut store mengder mat fordi man har lest at hvis-om-at-dersom-at (kan havne i morsmelken, barnet KAN få ditt og datt av det). Så sant det ikke er allmenn kjent forskning som sier A eller B
- Røsker bort barnet umiddelbart hvis det har tatt på noe og deretter stikker hånden i munnen, evt uttrykker "FYSJ" osv.
- Tar bort barnet fra situasjoner hvor det utforsker fordi det kan potensielt være farlig (så klart, med skjønn. så klart skal ikke små barn settes i reell fare)

Synes du klarte å komme med gode eksempler her  (TS)

Anonymkode: 0b36a...a24

[AnonymBruker]

6 timer siden, Lou Salome skrev:

Hønemor (-far) er ikke positivt, men ikke fullt så negativt som overbeskyttende. Gjør du deg dummere enn du er, eller blir du stadig kalt overbeskyttende og forsøker å se det positive i det? Overbeskyttende foreldre begrenser barna sine, nekter dem normale erfaringer og i verste fall påfører barna en del unødvendig engstelse/angst. En hønemor pusler rundt barna og er mer i retning curlingforeldre og bekymret seg selv, uten å være direkte begrensende.

TS her, takk til alle svarene! Veldig mye klokt! 

Anonymkode: 0b36a...a24

[Gjest supernova_87]

Et barn med naturlig trygg tilknytning vil vende seg til foreldrene når det trenger det, og en god forelder vil da være tilgjengelig. Problemet blir når forelderen beskytter fordi de selv har behov for det. "Å, nå savner sikkert Kari mammaen sin" eller å snakke veldig om barnet som at det trenger ditt og datt, når det faktisk ikke gjør det, kan være eksempel på overbeskyttende atferd, eller overinvolvering. 

Overbeskyttende foreldre er negativt, og kan være like negativt (men på en annen måte) som de som bryr seg for lite om barna sine. Foreldre som griper inn for mye, og overbeskyttende hindrer barnet til å utvikle en trygghet på seg selv, på verden og på at foreldrene (og andre nære tilknytninger) ER der når de trenger det. Overbeskyttende foreldre og foreldre som griper inn for mye når barnet klarer seg selv og leker seg på egen hånd er ofte knyttet opp mot en utrygg tilknytningsstil. 

Endret 21. januar 2017 av Rainstorm

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når er man overbeskyttende i forhold til barnets første leveår da? (Jeg er ikke ts, men føler at mange rundt meg syns jeg er hønemor.)

Anonymkode: dd8a8...c1f

Jeg er "beskyttende" mor, men ikke "overbeskyttende". Hvis noen holder barnet mitt og barnet begynner å gråte kommer jeg bort og skjærer noen grimaser, stikker til en finger eller lignende. Hvis ikke det hjelper, smiler jeg og sier jeg skal sjekke bleie/matbehov/mammabehov. Jeg roer barnet, og setter meg kanskje ned ved siden av vedkommende for at barnet skal få se at personen ikke er farlig. Så prøver vi igjen når barnet er rolig.

En overbeskyttende mor ville kanskje aldri latt noen holde barnet, kastet seg over det ved minste grimase, ikke prøvd igjen, og ikke latt noen holde resten av familieselskapet, i tilfelle barnet skal gråte.

Anonymkode: ba595...e9b

[Gjest antbug]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når er man overbeskyttende i forhold til barnets første leveår da? (Jeg er ikke ts, men føler at mange rundt meg syns jeg er hønemor.)

Anonymkode: dd8a8...c1f

Jeg synes ikke man tenke så mye på om man er overbeskyttende det første leveåret med mindre man tror det holder på å utvikle seg til å bli sykelig og man ikke har det bra. En baby har jo behov den trenger å få dekket nesten hele tiden, og en nybakt mor har hormoner som løper løpsk og trenger tid til å bli kjent med barnet sitt og få til et godt samspill.

[Nuttery]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Underlig at du påstår alt dette uten å komme med en estimert alder. Man kan ikke oppdra 6-åringer på lik linje med de som er 16 år, men begge deler er likevel barn.

Anonymkode: 605a7...2c2

Det sier seg jo selv..

[AnonymBruker]

Min erfaring: Overbeskyttende i første leveår: baby (7mnd) må ligge på halvmørkt rom, ikke i kontakt med annen  baby/barn (kan bli smitta!), spise kun mat fra Helios (baby bodde i langt unna nærmeste Helios-butikk, fikk ikke prøve andre ting...), ... Jeg tenker: Denne babyen jeg (såvidt) møtte ble overbeskyttet og frarøvet vanlige nyttige erfaringer og observasjoner. 

Men: Mitt barn var supermotorisk flink. Ikke skeptisk sosial.. Ikke mye sykt. Utrolig flink motorisk. Spiste mat fra 4mnd og satte pris på det. Krabbet fra fem mnd og utforsket verden på den måten. Gikk (godt og stødig) fra 10 mnd. Krabbet, klatret, utforsket, luktet, så, smakte, lærte, falt osv. 

Jeg har skjønt at andre "normalutviklede" barn ikke er som mitt, at foreldre JEG ville klassifisert som overbeskyttende ikke nødvendigvis er det, men vanlig beskyttende for SITT barn, som ikke er som mitt barn. 

Så ser man de skikkelige ovebeskyttende. Som la barna på mørke rom som 7 mnd, som mener det er skummelt for barna å være alene på korøvelse som 7-åring.

Anonymkode: 39994...f84

[AnonymBruker]

En ting jeg har merket meg og som jeg mener er å overbeskytte er når foreldre krever at det skal være helt stille når barnet skal sove. Barn bør lære seg å sove til litt lyder, min mor brukte tiden etter jeg var lagt meg på å støvsuge (for da kunne hun tilbringe tid med meg når jeg var våken), og jeg har aldri hatt problemer med å sove til forskjellige lyder. Barn skal ikke være vandt til at det er helt stille rundt dem kl 19 om kvelden. 

Anonymkode: 2bc39...e8d

[AnonymBruker]

På 21.1.2017 den 17.05, AnonymBruker skrev:

Jeg er "beskyttende" mor, men ikke "overbeskyttende". Hvis noen holder barnet mitt og barnet begynner å gråte kommer jeg bort og skjærer noen grimaser, stikker til en finger eller lignende. Hvis ikke det hjelper, smiler jeg og sier jeg skal sjekke bleie/matbehov/mammabehov. Jeg roer barnet, og setter meg kanskje ned ved siden av vedkommende for at barnet skal få se at personen ikke er farlig. Så prøver vi igjen når barnet er rolig.

En overbeskyttende mor ville kanskje aldri latt noen holde barnet, kastet seg over det ved minste grimase, ikke prøvd igjen, og ikke latt noen holde resten av familieselskapet, i tilfelle barnet skal gråte.

Anonymkode: ba595...e9b

Da har jeg kanskje vært litt overbeskyttende, ja. Jeg har vært rask til å plukke henne opp/ta henne når hun har vist tegn til ubehag. Men siden jeg har vært mye alene med henne, har det også blitt en vane å handle når hun lager lyd. Men jeg lar alltid besøket få holde henne igjen når hun har roet seg, da.

(Til mitt forsvar slapper jeg mye mer av når jeg vet at jeg kan ta henne igjen uten sårede miner fra de andre, enn når hun er hos den delen av familien som alltid skal gi meg utdatert veiledning om spedbarnsstell.)

Det uthevede var en lur løsning, det har jeg ikke tenkt på. Takk!

Anonymkode: dd8a8...c1f