Dere med barn som driver med idrett

[palamina]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De løper ikke eller ruller på banen. De prater en del om kamper, spill osv mens de trener.  Vi fikk beskjed at det er ulik interesse om å lykkes. Og at de som er ikke veldig interesserte bør ha respekt for de veldig engasjerte.

ts

Anonymkode: 2e025...bd7

Syns det var en helt ok beskjed å gi fra treneren. Du kan jo si til barnet ditt at det er en tid for alt, og at i de timene de skal trene håndball så skal fokus være på den håndballaktiviteten de trener akkurat da og ikke noe annet. De er sikkert sammen mye ellers også, og kan slarve om kamper og spilling og dilldall da heller. Jeg tror ikke det er negativt at ungene lærer seg å fokusere på en ting av gangen, det er mangelvare i 2017!

[palamina]

11 minutter siden, ekkoet skrev:

Altså, de løper ikke? Når det er meningen å løpe så går de? Og de "ruller" på banen, dvs at de enten legger seg ned og ruller eller tar forlengs rulle? Det høres ikke ut som at de er der for å lære håndball. 

 Nå må du lese innlegget en gang til altså.

[Sinsiew]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at mange barn og foreldre er veldig engasjerte. De fleste trenere har barna sine på laget og det er vel de som er mest engasjerte og opptatt av innsatsen og prestasjon.  

Er det ikke samhold, vennskap, gruppetrivsel og fysisk aktivitet som er det viktigste ?

Er det ikke mye viktigere å ha det gøyt, å være  med enn å vinne kampene ?

Hvorfor får ikke alle barna spille like mye og trenere stresser i hjel ?

ts

Anonymkode: 2e025...bd7

Det er dritkjedelig med de som er der "for å ha det gøy".

Jeg spilte håndball, og spilte for å bli god selv fra når jeg var 9-10 år. Da måtte jeg fokusere på teknikk og mye trening, ikke tulle rundt med de andre. Noe tulling var greit, men veldig ødeleggende for de som vil opp og frem med for mye av det.

Jeg jobbet for å havne på landslaget,det var målet! 

 

[AnonymBruker]

Datteren min danser, og ble allerede som 10 åring, tatt ut på partiet for de beste danserne. Selv om de egentlig har 11 års grense. Men er ikke noe press. Eneste er at hun må danse minimum 5 timer i uken. Men det er jo helt greit, skal du gå på det beste partiet. Men da jeg var barn, var jeg utsatt for så stort press at jeg ga opp. Jeg var en talentfull fotballspiller. Og allerede som 12 åring, så trente jeg på guttelaget, jentelaget og hadde egentrening med trenerne nesten daglig. Så jeg trente stort sett 2 ganger om dagen. Jeg ba så mange ganger, om å få trene mindre. Men de nektet, for jeg skulle på landslaget, deres store ønske. Så da jeg var 14 år, så sluttet jeg helt å spille fotball. For jeg orket bare ikke det presset mer. 

 

Anonymkode: bd0d1...90a

[AnonymBruker]

Nå skal vi ikke overdrive. De er barn.

Jeg har følelse at trenere er dar pga egne barn og har store drømmer for at de skal lykkes. De blir jaget og stresset av foreldres drømmer. Skal virkelig en 11 åring grine eller stresse i hjel pga de taper kampen ? Selvfølgelig hvis du har en mor på sidelinjen som hopper og roper. De flinkeste spiller hele kampen og de vet godt hva forventes av de. De får ikke lov å bli slitne eller i dårlig form. Kan man bare ikke ha det kjekt?

mitt barn er ikke en av de som forstyrer men han er en de som er ikke den ,, flinke,, i håndballen og det kjenner han på hver kamp. Hvem er reserve ? De svakere. Hvem irettesetter hver gang de gjør feil ? De svake. Hvem forstyrrer treninger ? De som er vant å anses som uviktige.

ts

ts

 

Anonymkode: 2e025...bd7

[makkapakka]

Jeg syns både trenere og foreldre er sykt opptatt av å være best og at deres barn er best i all slags idrett i dag. Det er ikke rom for barn som trenger litt tid på å lære, knekke kodene og føle seg hjemme i gruppene. 

Det er synd, det er nesten blitt et slit å ha en som ikke 100 % med engang men jobber jevnt og trutt for å bli bedre osv. Trenere tar ikke hensyn i det heletatt til dette, noe jeg syns er faktisk dårlige trenere.

Kun resultat og talent blir premiert idag

[AnonymBruker]

Vi har en 6-åring som får gode tilbakemeldinger fra treneren i sin idrett. Treneren har tilbudt ekstra undervisning på et høyere nivå og mener hun bør søke på et opplegg på mer nasjonalt nivå. Vi har takket nei fordi hun driver med flere fritidsaktiviteter som alle gir henne glede, og hun kan få drive mer allsidig i flere år enda. Allikevel oppfordrer vi henne til å ha fokus og konsentrere seg på treningene. De andre er avhengige av at vår datter gjør sitt beste også, og det er uansett fint å lære seg å holde fokus på det man holder på med. Jeg tror det kan ligge en stor gevinst i det å mestre noe og ha en identitet knyttet til det man driver med, så sånn sett håper jeg hun kan finne en fritidsaktivitet hun føler en slags glød for og opplever å mestre, men jeg er ikke opptatt av at hun skal drive profesjonelt overhodet!!

Anonymkode: bef44...3a7

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da burde du faktisk være der for treninger og se på -  du har nok et barn som klarer ikke å være der for organisert treninger - da er det ditt ansvar å passe på ditt barn klarer i det minste å oppføre seg når de er der.  Hvis han/hun klarer ikke det er hun/han for ung å være i organisert idrett.  

Anonymkode: bfe5c...930

 

Jeg ordla meg kanskje litt uklart, men dette var altså en felles beskjed som ble gitt til foreldrene til alle 5-åringene, ikke spesielt til oss. Vi får ikke lov til å se på treningene, men må være tilgjengelig i garderoben i tilfelle det skulle skje noe eller barnet må sendes ut. Vårt barn har ikke blitt sendt ut ennå, og vi har ikke fått noen beskjed om at han oppfører seg dårlig.

Jeg, sønnen min og de fleste andre foreldrene og barna synes kravene som blir stilt er helt greie. De fleste barna er der for å gjøre det det er meningen de skal gjøre (for det meste leke diverse leker på dette nivået, så det er ikke sånn at de ikke har det gøy). Jeg har ingen ambisjoner om at han skal bli proff, men de har ikke vondt av å lære å fokusere på det de holder på med uansett. De fleste barna ønsker også dette, og da er det selvsagt ikke ok at noen få skal få ødelegge for alle.

Poenget mitt var uansett at når disse kravene blir stilt allerede til 5-åringer så bør man i alle fall kunne forvente såpass av 11-åringer.

Anonymkode: dbe3c...e21

[AnonymBruker]

Jeg er absolutt ikke interessert i at barna mine skal drive med idrett på høyt nivå. Jeg er opptatt av at de lærer å elske fysisk aktivitet, og at de lærer disiplin, følge regler, være en del av noe større, osv. Men jeg vil absolutt ikke at de skal drive med idrett på seriøs basis, tvert imot hadde jeg syntes det var et mareritt om en av de ville satse på idretten. Ellers takk, de skal ha en skikkelig utdannelse og jobb. 

Samtidig har jeg full forståelse for at det kan være drittirriterende med unger som ikke tar treningen seriøst på trening. Det ødelegger for dem som faktisk vil drive det seriøst. 

Jeg har selv drevet med en kampsport i over 20 år. Noe av det mest irriterende jeg vet er folk som kaster vekk tiden vår på skravling og sosing omkring. Selv om jeg ikke konkurrerer, så liker jeg å trene hardt, og å gjøre det godt på selve treningen. Da er det drittirriterende når den jeg får tildelt som sparringspartner begynner å skravle om ferieplaner, hele tiden skal ha pauser, osv. 

Det ideelle hadde vært om man kunne ha to avdelinger: en for de som bare vil tøysetrene, og bare være i aktivitet og være litt sosial, og en for dem som vil trene hardt og ha fokus på selve treningen. Det hadde også vært greit om det hadde vært mulig å spille fotball/håndball også for dem som bare vil spille uformelt og som lek, og som ikke vil bruke hver bidige helg til å dra på kamper og slikt.. Det er noe forbanna drit at hele familien blir forhindret i å dra på hytten fordi poden skal spille kamp.. 

Anonymkode: 7151a...854

[Sphere]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser at mange barn og foreldre er veldig engasjerte. De fleste trenere har barna sine på laget og det er vel de som er mest engasjerte og opptatt av innsatsen og prestasjon.  

Er det ikke samhold, vennskap, gruppetrivsel og fysisk aktivitet som er det viktigste ?

Er det ikke mye viktigere å ha det gøyt, å være  med enn å vinne kampene ?

Hvorfor får ikke alle barna spille like mye og trenere stresser i hjel ?

ts

Anonymkode: 2e025...bd7

Hvorfor skal man alltid anta at det ikke er moro for gutta med seriøse treninger? Tror du det er moro for de gutta som virkelig er ivrige at treningene forstyrres av de som ikke er så interessert? Eller at de kjemper hardt for å vinne, mens andre ikke viser interesse i det hele tatt? Hvorfor skal de som drømmer om å bli noe, holdes tilbake av de som ikke er ivrige? Det er jo nettopp her differensiering blir viktig. Da kan man ta seg av både de ivrige og de som ikke er så ivrige. At dette ikke gjøres i større grad når det gjelder idrett her i landet er for meg helt uforståelig.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sphere skrev:

Hvorfor skal man alltid anta at det ikke er moro for gutta med seriøse treninger? Tror du det er moro for de gutta som virkelig er ivrige at treningene forstyrres av de som ikke er så interessert? Eller at de kjemper hardt for å vinne, mens andre ikke viser interesse i det hele tatt? Hvorfor skal de som drømmer om å bli noe, holdes tilbake av de som ikke er ivrige? Det er jo nettopp her differensiering blir viktig. Da kan man ta seg av både de ivrige og de som ikke er så ivrige. At dette ikke gjøres i større grad når det gjelder idrett her i landet er for meg helt uforståelig.

Jeg tror nok veldig mange er enig med deg i det med differensiering. Jeg skulle veldig gjerne hatt det. 

Men jeg har ikke noe problem med å skjønne at det kan være problematisk å få til mange steder. Det er vanskelig nok som det er å få folk til å stille opp som trenere, om man ikke må doble antallet for å ha både et seriøst-parti og et boller&brus-parti. Det er også vanskelig nok å få baner/haller, om man ikke skal doble antall partier som trenger bane/halltid. Her jeg bor er det ihvertfall rimelig håpløst, her er alt av haller fullsprengt. 

Anonymkode: 7151a...854

[Sphere]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok veldig mange er enig med deg i det med differensiering. Jeg skulle veldig gjerne hatt det. 

Men jeg har ikke noe problem med å skjønne at det kan være problematisk å få til mange steder. Det er vanskelig nok som det er å få folk til å stille opp som trenere, om man ikke må doble antallet for å ha både et seriøst-parti og et boller&brus-parti. Det er også vanskelig nok å få baner/haller, om man ikke skal doble antall partier som trenger bane/halltid. Her jeg bor er det ihvertfall rimelig håpløst, her er alt av haller fullsprengt. 

Anonymkode: 7151a...854

Da får man isåfall slå sammen årganger. Og differensiering kan skje på samme trening, bare man har to trenere.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sphere skrev:

Da får man isåfall slå sammen årganger. Og differensiering kan skje på samme trening, bare man har to trenere.

Å slå sammen årganger vil nok ikke alltid fungere så bra. Både med tanke på høyde/størrelsesforskjell, og modenhetsforskjell. De eldre barna vil gjerne ikke trene med "barnslige drittunger", og størrelsesforskjell kan gjøre at de eldre barna enten må holde veldig igjen for å ikke skade de små, noe som IKKE er gøy og motiverende.. 

Når vi har samler i kampsporten min, har vi ofte fellesopplegg for alle uansett alder (nedre alder er 12). Og tro meg: det er IKKE noe gøy å trene med en som er så mye mindre enn deg at du må holde igjen hele tiden, og ikke kan bare trene og ha det gøy. 

Å trene på samme plass kan også være vanskelig. Spiller man f.eks. håndball er det tross alt ikke plass til at det kan foregå to parallelle kamper samtidig.

Anonymkode: 7151a...854

[Sphere]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å slå sammen årganger vil nok ikke alltid fungere så bra. Både med tanke på høyde/størrelsesforskjell, og modenhetsforskjell. De eldre barna vil gjerne ikke trene med "barnslige drittunger", og størrelsesforskjell kan gjøre at de eldre barna enten må holde veldig igjen for å ikke skade de små, noe som IKKE er gøy og motiverende.. 

Når vi har samler i kampsporten min, har vi ofte fellesopplegg for alle uansett alder (nedre alder er 12). Og tro meg: det er IKKE noe gøy å trene med en som er så mye mindre enn deg at du må holde igjen hele tiden, og ikke kan bare trene og ha det gøy. 

Å trene på samme plass kan også være vanskelig. Spiller man f.eks. håndball er det tross alt ikke plass til at det kan foregå to parallelle kamper samtidig.

Anonymkode: 7151a...854

Her har det å slå sammen årganger fungert kjempebra. Og da snakker jeg selvsagt om kun to årganger, men det demmer opp for problemet. Størrelse og modenhet har selvsagt mye å si, men det man ser er at de små gutta blir mye tøffere. De ett år eldre gutta holder ikke igjen noe som helst, ettersom de ikke vil at disse jyplingene skal lære dem en lekse. Så langt har det ikke vært noe negativt med dette i det hele tatt. Konkurransepreget, og de pusher hverandre til å ville bli bedre.

Men man har jo også løsninger som hospitering, eller permanent overflytting av de aller ivrigste. Ingen grunn til å holde tilbake noen.

Skal man spille kamper på trening, og absolutt må gjøre det på full bane i stedet for å dele opp i småspill, får man da slå sammen de to gruppene igjen. Det viktigste er jo tross alt at enkeltøvelsene får det trøkket som skal til for utvikling.

[Minlillesky]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere opptatt at deres barn skal bli profesjonelle idrettsutøvere? Er trenere opptatt av det?

jeg har en gutt som driver med håndball og er utrolig glad å gå på treninger og kamper. Han er ikke en av de flinkeste og han jobber så godt han kan.

I det siste har trenere klaget på at det blir mye fokus på andre ting enn selve treningsøktene og det ødelegger for de flinkeste spillere. De som er 100 prosent fokusert på håndball. 

De er barn og tuller av og til. De synes håndball er gøy og de trives sammen. 

Hva er deres erfaringer? Gutter er 11 år

 

Anonymkode: 2e025...bd7

Nei, det er jeg ikke opptatt av. Ikke trenerne heller. De vet at barn er barn, og de skal få lov til å tulle og tøyse, gjøre feil osv. Barn mister fort lysten til å fortsette idretten om det blir dødsalvor. La barn være barn, la de ha det gøy med idretten når de er små. Ønsker de å drive med idrett på alvor når de blir større, så blir det og mer alvorlig, men også noe de da ønsker. Det blir da mer seriøst og de ønsker å klare det. 

[AnonymBruker]

Gutten vår har prøvd både fotball og håndball og er like talentfri i begge. I første og kanskje andre klasse var det ikke så nøye, men når de kom i 3. fikk pipa en annen lyd. Kampene ble flere, og ikke bare helger. Sønnen min mistet selvfølgelig interessen da han stort sett stod utenfor.

Vi ønsker for gutten vår en idrett som dreier seg om gleden med fysisk aktivitet, ikke at man skal "oppnå" noe. Lagidrett er derfor ikke noe for ham, han begynte med kampsport og svømming. Da er det han alene mot seg selv på en måte, og likevel del av et sosialt miljø.

Anonymkode: dd840...b0a

[Anglofil]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å slå sammen årganger vil nok ikke alltid fungere så bra. Både med tanke på høyde/størrelsesforskjell, og modenhetsforskjell. De eldre barna vil gjerne ikke trene med "barnslige drittunger", og størrelsesforskjell kan gjøre at de eldre barna enten må holde veldig igjen for å ikke skade de små, noe som IKKE er gøy og motiverende.. 

Når vi har samler i kampsporten min, har vi ofte fellesopplegg for alle uansett alder (nedre alder er 12). Og tro meg: det er IKKE noe gøy å trene med en som er så mye mindre enn deg at du må holde igjen hele tiden, og ikke kan bare trene og ha det gøy. 

Å trene på samme plass kan også være vanskelig. Spiller man f.eks. håndball er det tross alt ikke plass til at det kan foregå to parallelle kamper samtidig.

Anonymkode: 7151a...854

Vel, dette er jo noe av den viktige læringen til å bli en god kampsportutøver, nettopp at man behersker å trene med alle. Men jeg forstår også at det er en frustrasjon, selvfølgelig, men da mener jeg at man, der det er mulighet, er flinkere til å dele inn partiene.

Jeg har ikke barn selv, men jeg har selv vært konkurranseutøver innen kampsport, samt at jeg var trener i mange år for både barn og voksne. For min del begynte det som noe morsomt i 12-årsalderen, noe å gjøre i stedet for håndball, ridning og lignende (jeg har drevet med ganske mye opp gjennom) og utviklet seg til noe jeg trente hver dag fra 13-14-års alder (og da kom stevner i helgene i tillegg). Jeg gjorde det fordi jeg syntes det var knallgøy, ikke fordi jeg trodde at jeg kunne bli best. Men det er klart: det er jo morsomt å få medaljer. Jeg var ikke nødvendigvis den flinkeste, men jeg jobbet hardt - og jeg veldig glad for at det også var rom for meg. Jeg husker fremdeles min første pokal og min første medalje. Og jeg hadde jo mine prestasjoner jeg også, men jeg hadde nok ikke den suksessen som enkelte andre.

Uansett, det begynte med 2 fellestreninger i uka, og deretter økte de i omfang. 

Slik det ble gjort i vår klubb var det fellestreninger to ganger i uka, hvor vi både hadde nivådifferensiering (beltegrad, f.eks hvitt-blått, lilla-svart osv), fellestreninger der absolutt alle var med (det ble delt mellom ungdom/voksen og barn). De andre dagene var det kumite- eller katatreninger for de av oss som drev med konkurranser. Her ble det ikke nivådiffrensiert i samme grad, men det ble skilt mellom barn/voksne. Og min største lærdom var faktisk å kunne trene med gutta (jeg er veldig glad man ikke skilte mellom gutter og jenter), for det gjorde at man lærte seg å tåle en del. Og gutta lærte seg nok å beherske seg, som er helt essensielt i konkurranser. Det var ingen kjære mor - fikk man et spark midt i fleisen som fyren du trente med ikke hadde kontroll over, og man begynte å blø uhorvelige mengder neseblod stoppet man blødningene og fortsatte. Men joda, det var i enkelte tilfeller frusterende der de med lavere beltegrad og mindre erfaring enn deg selv ikke hadde kontroll, som igjen gjør at man blir usikker. Men det er da det er viktig at man prøver å rettlede og lære hverandre. 

Over til det du faktisk spør om ts: jeg tenker vel at enkelte, både trenere og foreldre, kanskje tar ting litt for seriøst. Samtidig: skal man bli god må man jo satse. Men da mener jeg at man kanskje bør differensiere: man kan jo ha både samlinger der alle møtes, og samtidig dele inn de som ønsker å satse mer seriøst, og de som ønsker å bare ha det moro. Jeg mener at det bør være mulig med begge. Jeg så dette selv som trener: noen barn tar det veldig seriøst, andre gjør det kun for gøy. Og da må man som trener prøve å tilpasse i begge retninger så langt det er mulig. Jeg synes begge deler er viktige, og at det ene ikke utelukker det andre.

Mvh Yvonne  

Endret 20. januar 2017 av Yvonne

[Sirah]

En 11 åring bør kunne klare å fokusere den lille timen en trening varer. Fjas, skravling og tull kan man ta i garderoben før eller etter. Tåler man ikke dette er kanskje ikke barnet gammel nok til å være med på organisert trening. Det er fryktelig frustrerende for både trenere og andre barn at noen ikke kan fokusere og skal skravle og fjase. Så klart skal man ha det moro og det må være takhøyde for både latter og spørsmål, men barna er der for å spille håndball.

 

[AnonymBruker]

Har ei på 13 år nå og hun spilte fotball i 3-4 år. Frem til hun var 11 år. Det hendte hun kom hjem og klaget over at mange av de på laget kun tullet og styra. Ingen trenere sa noe og jeg følte disse da ødela for de som virkelig ville lære,så hun sluttet.

Nå har hun startet på cheerdance og her er det noe helt annet. Har sett litt på treningene og her er trenere strenge og krever at alle gjør det de blir bedt om. Og det er nå slik min datter liker å ha det

Anonymkode: 74d15...f71

[ekkoet]

22 timer siden, palamina skrev:

 Nå må du lese innlegget en gang til altså.

:-)

Det er sikkert noe her jeg ikke får med meg, er penset inn på en tankegang og har tolket noe feil. Men jeg har lest det igjen og skjønner fremdeles ikke helt hva som menes. Hjelper du meg?