Mann som velger seg selv forran barn og kone

[Snippogsnapp]

Hei. Dette er mitt første innlegg her inne og jeg er kjempe nervøs. Ser på enkelte kommentarer på andre innlegg at enkelte kan være litt hissige, så vær så snill og vær allright selv om dere ikke er enige med meg, for jeg er virkelig langt nede.

jeg har hvert sammen med min flotte mann i 10 år, ?7 var svært unge når vi ble sammen. Den dag i dag har vi to barn, hus, jobb og biler og det som hører med for en standard A4 liv. Men.....

nå er han altså fylt 30 og kommet i en slags krise. Gutta, fyll og fest går alltid forran barna og meg for tiden. Jeg er ikke en pudding og sier skarpt ifra! Til ingen nytte fordi han ikke respekterer mine grenser og verdier. Han forsvinner og blir borte i 18 timer av gangen fordi han må alltid være først inn og sist ut på ting. Jeg har grått og grått og tryglet og bedt, og forsøkt så godt jeg bare kan.. men til ingen nytte, det føles som han hater meg og at jeg har ødelagt livet hans med forpliktelser og barn. Det siste halvåret gikk jrg på veggen grunnet mye jobb og vondt familieliv, jeg går til psycholog for å prøve å bygge meg opp, får diverse i oppgaver som jeg må løse med familie men han er for opptatt med seg selv og TV, poker, mobil og serier. Han vil aldri snakke uansett hvor mye jeg sliter og forsøker å ta opp ting. Jeg føler meg som en alenemor og det er vondt. vi har forsøkt parterapi men vi kommer ingen vei fordi han ikke følger opp og jobber med ting. Likgyldigheten hans er så utrolig sårende og vond. kr3( vil forsøke alt for å få dette istand men føler meg så alene om det. Sist uke forsøkte jeg å snakke med han, men han ba meg være stille fordi han så på TV. Dagen etter tok jrg med meg barna og reiste fra han, til min familie. Han lar ikke høre fra seg. Vet ikke hva jrg skal tro eller tenke😳 Hater han meg virkelig så inderlig, og herre Gud- hva med barna!?? Håpet han skulle kjempe litt for å få oss tilbake men det ser ut til at han gir f i det også. Han løfter ikke en finger for oss. Lurer på om han forsøker å stille hardt mot hardt eller noe. Er så sår, vet ikke hva jeg skal gjøre eller tenke. Har bestilt mekling som han ikke vet om helt enda for å få han til å forstå.. men han bryr seg vel ikke

[Gjest Magnifiq]

Så du dro fra han for en uke siden og han har ikke tatt kontakt for å snakke med barna sine engang? 

Hvordan mann er dette da?

Husk at du lærer barna dine hvordan de skal la seg bli behandlet av andre. Det virker ikke akkurat som om respekt er en av tingene her.

Jeg er sikker på at du vil få det bedre uten han. Det er bedre å være alene, -alene, enn alene, sammen.

 

Lykke til!

[Stiigen]

Uff...du har min sympati TS..Det her er absolutt ikke riktig. For en bedriten unnskyldning av en mann!
Han har satt barn til verden,og giftet seg med deg,og da har han et definitivt ansvar om han liker det eller ikke. Høres jo ut som han helst vil være ungkar. Jeg kjenner andre menn som har fått seg kone og barn i veldig ung alder, og de også ser litt lengtende mot min livstil som singel og fri, og som kan reise så mye jeg vil uten noen å stå ansvarlig til, MEN de holder seg trofast mot sine forpliktelser, og tar vare på både kvinner og barn. 
Han forsvinner i 18 timer..?  Sånn som du har beskrevet denne fyren så ville jeg vært redd for at han også kan være utro.

Du har vel egentlig 2 valg:
1. Du kjører en full intervention; snakk med foreldrene dine, foreldrene hans, evt. felles venner; alle som han kan høre på; også prøv å få oppmerksomheten hans en gang for alle for å finne et kompromiss hvor han kanskje kan gjøre litt av det greiene som han driver med, men likevel ta ansvar hjemme.
2. Ditch ham, prøv å finne en bedre mann, du sier jo at du er som en alenemor uansett.

[Pinkee]

Etter hva jeg leser her, så prøver han å presse deg ut av ekteskapet. Han ønsker å bli singel, men er for feig til å ta det første skrittet. Eller, så er du så enkel at han synes det er greit å bo med deg, men han vil ikke ha det som medfølger av forpliktelser.

Gjør han noe i huset, eller med barna, eller er du faktisk allerede alenemor? Hvordan er det økonomisk, tar han sin del, eller er det blitt mindre av det og? Er det lenge siden dette begynte?

Vet det er enkelt for meg å si du skal skille deg fra han, men slik du beskriver situasjonen, så høres det mest fornuftig ut. Du ødelegger deg selv med å bli i et slikt forhold.

[AnonymBruker]

Høres ut som du har prøvd det meste og han bryr seg null og nada. Vet brudd er vondt, men jeg tenker at når det har gått noen måneder vil du føle at en byrde er lettet fra dine skuldre og du vil spørre deg selv hvorfor i all verden du holdt ut så lenge. Men det kan være vanskelig å se når man er oppi det.

Anonymkode: ed620...c93

[Snippogsnapp]

1 time siden, Pinkee skrev:

Etter hva jeg leser her, så prøver han å presse deg ut av ekteskapet. Han ønsker å bli singel, men er for feig til å ta det første skrittet. Eller, så er du så enkel at han synes det er greit å bo med deg, men han vil ikke ha det som medfølger av forpliktelser.

Gjør han noe i huset, eller med barna, eller er du faktisk allerede alenemor? Hvordan er det økonomisk, tar han sin del, eller er det blitt mindre av det og? Er det lenge siden dette begynte?

Vet det er enkelt for meg å si du skal skille deg fra han, men slik du beskriver situasjonen, så høres det mest fornuftig ut. Du ødelegger deg selv med å bli i et slikt forhold.

Jeg føler jeg har prøvd alt. Han gjør en god del i huset på eget insj, tar sin del av regninger. Men jeg blir alene om alt annet, jul, forberedelser, innkjøp og ungene midt oppi det hele. Han gjør det han gidder når han gidder, men sjelden ting som hvis jeg sier: nå må takrennene skrus opp igjen før panelen rotner feks.. det blir liggende. Men klesvask og rydding av kjøkken er han god på og flink med ungene de helgene han ikke er vekk hele lørdsg og fyllesyk hele søndag.. jeg vil ikke at de skal se han sånn så jeg tar de med meg ut og finner på ting. Når han er åå jobb reiser koser jeg meg i eget selskap, men ikke når han er på byen.. når han er hjemme føler jeg meg ensom det har hvert så her ille i over 6 mnd nå. Før det har det hvert mere gjevnt- han brø seg i det minste om meg litt i allefall før

[Snippogsnapp]

1 time siden, Stiigen skrev:

Uff...du har min sympati TS..Det her er absolutt ikke riktig. For en bedriten unnskyldning av en mann!
Han har satt barn til verden,og giftet seg med deg,og da har han et definitivt ansvar om han liker det eller ikke. Høres jo ut som han helst vil være ungkar. Jeg kjenner andre menn som har fått seg kone og barn i veldig ung alder, og de også ser litt lengtende mot min livstil som singel og fri, og som kan reise så mye jeg vil uten noen å stå ansvarlig til, MEN de holder seg trofast mot sine forpliktelser, og tar vare på både kvinner og barn. 
Han forsvinner i 18 timer..?  Sånn som du har beskrevet denne fyren så ville jeg vært redd for at han også kan være utro.

Du har vel egentlig 2 valg:
1. Du kjører en full intervention; snakk med foreldrene dine, foreldrene hans, evt. felles venner; alle som han kan høre på; også prøv å få oppmerksomheten hans en gang for alle for å finne et kompromiss hvor han kanskje kan gjøre litt av det greiene som han driver med, men likevel ta ansvar hjemme.
2. Ditch ham, prøv å finne en bedre mann, du sier jo at du er som en alenemor uansett.

Tusen takk for sympati. Får ikkr snakke med hans familie fordi han blir sint. Hvordan ting ser ut utenifra er det viktigste for han. Han har hvert utro til gangs før men det har vi gjort oss ferdige med og gått videre ifra. (Skulle nok latt ekteskapet ryke "den gang" av den enkle årsaken men.. jeg var vel for svak. 

Kompromi gjør han ikke.. aldri! Vi gikk til familievernkontoret før jul til terapi gjevnlig men han fulgte ikke med i timen, tok det ikke alvorlig, fulgte ikke opp de oppgavene vi fikk og var helt likgyldig. Han sa på timene at hab ville at alt skulle være bra igjen (men han vil ikke gjøre boe for at det skal bli bra ogjen

[Snippogsnapp]

1 time siden, Magnifiq skrev:

Så du dro fra han for en uke siden og han har ikke tatt kontakt for å snakke med barna sine engang? 

Hvordan mann er dette da?

Husk at du lærer barna dine hvordan de skal la seg bli behandlet av andre. Det virker ikke akkurat som om respekt er en av tingene her.

Jeg er sikker på at du vil få det bedre uten han. Det er bedre å være alene, -alene, enn alene, sammen.

 

Lykke til!

Dro midt på dagen på torsdag når han var på jobb. Han prøver ikke ta kontakt med oss eller finne ut hvor vi i det hele tatt er osv. Vet ikke om det er fordi han er så "rederlig" at han vil gi meg litt tid, men kan også være fordi han gir f og koser seg hjemme alene. En av to.. lurer sånn på hva han tenker, hvorfor han ikke kjemper for familien sin.

[AnonymBruker]

Gi faen i han du også, ignorer ham. Kast han ut eller Finn deg en plass å bo. Du kan ikke akseptere å bli behandla sånn. Gro litt ryggrad

Anonymkode: ea96e...d1e

[Mollie]

Huff Ts for en vanskelig situasjon! Jeg føler virkelig med deg 

Jeg tenker at mannen oppfører seg både uansvarlig og umodent. Og han har vært utro tidligere? Hvis jeg var deg ville jeg tenkt grundig igjennom om jeg egentlig ønsket å dele livet mitt med en mann som oppfører seg slik. Hva får du ut av forholdet? Hvordan tror du livet vil bli hvis du velger å bryte ut? 

Ønsker deg lykke til! 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner akkurat hva du går gjennom, vi har vært gjennom noen lignende her i huset! Men jeg bestemte meg for min egen del, og for barna sin del at dette orker jeg ikke lenger, jeg/vi har det bedre alene enn å være ulykkelig sånn som ting er nå! Vi skal på meklingstime i morgen og han skjønner fortsatt ikke hvor landet ligger. Han her er det ingen vits i å snakke med heller for det virker som at alt annet er viktigere, må se ferdig film, må sitte å glane på mobilen, eller så han driter i å svare meg.  

Det er veldig vondt å føle at han ikke bryr seg, hater deg og ikke engasjerer seg, sånn skal det jo ikke være, men her har jeg satt hard mot hardt nå å innerst inne vet jeg at om han hadde ville at dette skulle bli greit så hadde han jo tatt seg sammen vel? Jeg har sakt det at nå fremover får du all verdens tid til å prioritere deg selv i perioden han ikke har ungene, og han slipper maset mitt om situasjonen som vi lever i, det burde vært vinn vinn for han, men likevel er det jeg som må ordne med meklingstime, jeg har pratet med familien min, pratet med jobben for å få tilrettelagt turnus, jeg har bestilt time med banken og pratet med nav. Han har ikke pratet med noen eller ordnet noe....

lykke til!

Anonymkode: bdaa1...f4d

[Snippogsnapp]

31 minutter siden, Mollie skrev:

Huff Ts for en vanskelig situasjon! Jeg føler virkelig med deg 

Jeg tenker at mannen oppfører seg både uansvarlig og umodent. Og han har vært utro tidligere? Hvis jeg var deg ville jeg tenkt grundig igjennom om jeg egentlig ønsket å dele livet mitt med en mann som oppfører seg slik. Hva får du ut av forholdet? Hvordan tror du livet vil bli hvis du velger å bryte ut? 

Ønsker deg lykke til! 

Ja det er vanskelig:( jeg får bare masse sorg og fortvilelse av dette, men klarer ikke helt å se for meg livet uten han heller.. jeg vil så gjerne fikse dette, eller jeg ville, vet ikke lengre hva jeg vil. Føler skyldsfølelse for ungene som mister hjemmet sitt og alt med i denne smøljen, føler liksom skyld ovenfor dem, det er det som er vondest, sammen med følelsen av at jeg like gjerne kunne hvert død for han. Og at hans frykt hvis det skulle skjedd noe med meg er vel kun at han selv hadde slitt med samvittigheten over skylds spm, ikke at jeg faktisk ikke var mere.

[Stiigen]

1 time siden, Snippogsnapp skrev:

Tusen takk for sympati. Får ikkr snakke med hans familie fordi han blir sint. Hvordan ting ser ut utenifra er det viktigste for han. Han har hvert utro til gangs før men det har vi gjort oss ferdige med og gått videre ifra. (Skulle nok latt ekteskapet ryke "den gang" av den enkle årsaken men.. jeg var vel for svak. 

Kompromi gjør han ikke.. aldri! Vi gikk til familievernkontoret før jul til terapi gjevnlig men han fulgte ikke med i timen, tok det ikke alvorlig, fulgte ikke opp de oppgavene vi fikk og var helt likgyldig. Han sa på timene at hab ville at alt skulle være bra igjen (men han vil ikke gjøre boe for at det skal bli bra ogjen

Høres ut som en skikkelig søppelmann...han er den drittsekken som alle de "snille" mennene syter over at jentene går etter. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du valgte å få barn med ham da..men hvis dere har vært sammen i 10 år så har det kanskje vært gode tider også, Men av alt det du skriver(likegyldig,bryr seg ikke om familien, egoistisk, utro flere ganger) så er jeg genuint overrasket over at du referer til ham som "min flotte mann" i innlegget ditt.

[Snippogsnapp]

Han var en fantastisk fin man, flott far og få barn mer. Men mange av sine sider skjulte han for meg i mange år før jeg fikk se hans sanne jeg. Det har kommet veldig ut den siste tiden. Jrg har vel hvert dum, naiv og levd i et pinlig håp om at han sliter med noen demoner for øyeblikket men det kommer bedre tider,  i gode og onde dager og alt det der.. jeg har mistet meg selv, jeg er 27 år, tar godt vare på meg selv og er en oppegående dame som gjør det godt i ting jeg bestemmer meg for, men troen på meg selv er vekk, alt av selvtillit forsvinner når du blir behandlet som verdiløs. Desverre. Er fryktelig lei mrg for å snakke stygt om han, dårlig samvittighet for akkurat det. Jeg er evig takknemlig for alle deres råd, vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne eller hva jeg skal ta meg til

[AnonymBruker]

Slik du beskriver mannen din så er det ingenting som er flott med ham. Hadde ikke levd med ham om jeg hadde fått 10 millioner kr engang.

Anonymkode: 0693d...535

[Biloba]

Du har prøvd de normale kanalene med å snakke med ham direkte, alene og sammen med terapeut. Han har hevdet at han vil redde forholdet, men ikke fulgt opp, prioriterer bare seg selv, men vil heller ikke innrømme at han ikke bryr seg om ekteskapet ryker, eller om han aktivt vil at det skal ryke.

Resultatet av hvordan han driver på nå er vel at du går, innen ikke altfor lenge?

Jeg hadde tatt en prat med hans beste venner og foreldre. Selv om jeg ikke hadde "lov". Bare en kort forklaring om hvordan han oppfører seg, at du ikke når fram til hans egentlige vilje og at han er i ferd med å bryte opp familien. Hensikten tenker jeg må være at  de han stoler mest på kanskje kan få rusket opp i ham og få ham til å tenke og ta en beslutning på hva han vil. Ikke minst for sin egen del, men også for at alle skal få kommet seg videre om det blir brudd.

Jeg tenker at du ikke har noe å tape på å involvere dem som et siste forsøk på å få ham på banen for forholdet og familien, eller få ham på banen for å avvikle forholdet og fokusere på et samarbeid om samvær, deling osv.

[AnonymBruker]

Ja det er tydelig at du fortsatt er i den fasen hvor du er nede, lei deg og tankene kretser rundt hvorfor gjør han oss så vondt. Du venter fortsatt på at han skal ta til vettet og endre seg i det minste med tanke på barna. Jeg håper du vokser deg sterkt nok til å ta valg for deg og barna dine og med det forlate denne mannen som tydelig ikke verdsetter det han har. Det her han vist gjennom tidligere oppførsel (utroskap) og nå viser han det igjen ved feil prioriteringer.

Pr i dag har barna 2 mindre bra foreldre. En som gir f' i familien og mor og ei mor som tydelig er sliten og nede. Jeg vet ikke om du, i nåværende situasjon er sterk nok til å gjøre valg som igjen gir barna i hvertfall en oppegående forelder. Det er mulig du trenger lengre tid fordi du følelsesmessig fortsatt er for mye i det. Det kommer til et punkt hvor man blir drittlei og da går man og ser seg aldri tilbake...

Anonymkode: c4976...f1d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er tydelig at du fortsatt er i den fasen hvor du er nede, lei deg og tankene kretser rundt hvorfor gjør han oss så vondt. Du venter fortsatt på at han skal ta til vettet og endre seg i det minste med tanke på barna. Jeg håper du vokser deg sterkt nok til å ta valg for deg og barna dine og med det forlate denne mannen som tydelig ikke verdsetter det han har. Det her han vist gjennom tidligere oppførsel (utroskap) og nå viser han det igjen ved feil prioriteringer.

Pr i dag har barna 2 mindre bra foreldre. En som gir f' i familien og mor og ei mor som tydelig er sliten og nede. Jeg vet ikke om du, i nåværende situasjon er sterk nok til å gjøre valg som igjen gir barna i hvertfall en oppegående forelder. Det er mulig du trenger lengre tid fordi du følelsesmessig fortsatt er for mye i det. Det kommer til et punkt hvor man blir drittlei og da går man og ser seg aldri tilbake...

Anonymkode: c4976...f1d

Enig med deg, samtidig som jeg jeg tenker på at skillsmisse kan også by på mange utfordringer. Kan godt hende at han vil kreve 50% selv om han ikke engasjerer seg i familien, og hun vil kanskje få mange utfordringer med samarbeid. 

Anonymkode: bb517...dd0

[AnonymBruker]

"det føles som han hater meg og at jeg har ødelagt livet hans med forpliktelser og barn."

Er dette noe han eksplisitt har sagt, eller bare en følelse? Hvorfor føler du det i så fall? Var ikke et monogamt forhold og barn ønsket fra begges side?

Anonymkode: caf45...9aa

[brownbrown]

7 timer siden, Pinkee skrev:

Etter hva jeg leser her, så prøver han å presse deg ut av ekteskapet. Han ønsker å bli singel, men er for feig til å ta det første skrittet. Eller, så er du så enkel at han synes det er greit å bo med deg, men han vil ikke ha det som medfølger av forpliktelser.

Gjør han noe i huset, eller med barna, eller er du faktisk allerede alenemor? Hvordan er det økonomisk, tar han sin del, eller er det blitt mindre av det og? Er det lenge siden dette begynte?

Vet det er enkelt for meg å si du skal skille deg fra han, men slik du beskriver situasjonen, så høres det mest fornuftig ut. Du ødelegger deg selv med å bli i et slikt forhold.

tror ikke han prøver å presse noen ut av ekteskapet. han er da mann og må da få lov å ha det gøy og drikke og gå på fest selv om han har barn og er gift ? det betyr vell ikke at han skal sitte hjemme hver helg og ha et kjedelig liv. akkurat som at ts også må få lov til å ta seg en fest i ny og ne. bare fordi dere har barn , ekteskap og hus, betyr ikke at dere skal ha noe kjedelig stivt A4 liv. det virker litt som om han kjeder seg og TS holder ham igjen.

men vist det er gått så langt at dere har gått til par terapi så burde han vell skjønne at nå har han gått over grensen

har flere kollegaer i 30 årene på min jobb som drikker annenhver helg og har det gøy med jobben og venner selv om de har barn og er gift. at man har barn betyr ikke at man må sitte hjemme som en 70 åring i sofaen hver dag. men han har selvfølgelig sine plikter.

er dette kun en fase ? for vi menn har mange faser som går over av seg selv. f.eks sykkelfasen våres. hvor vi kjøper svindyr sykkel og kjøper kondom drakt og konkurer med kollegaer ....andre faser som drikke /fest fasen er ogsp veldig kjent. men han blir garantert påvirket av kollegaer.

i ditt tilfelle vist han har gått så langt så har du gjort d riktig. han kommer vell enten tilbake til deg regner jeg med....eller så er det hardt mot hardt. vist han gjør sitt for barna i forholdet og det absolutt nødvendige så syns jeg ikke du skal hindre ham i å ha det gøy med kollegaer. ingen som gidder å sitte hjemme hver helg uansett hvor du er hen i livet