Mann som velger seg selv forran barn og kone

[Gjest Magnifiq]

3 timer siden, brownbrown skrev:

har flere kollegaer i 30 årene på min jobb som drikker annenhver helg og har det gøy med jobben og venner selv om de har barn og er gift. at man har barn betyr ikke at man må sitte hjemme som en 70 åring i sofaen hver dag. men han har selvfølgelig sine plikter.er

Men er det enten eller.. At om man ikke er ute og drikker annenhver helg, så er man som en 70åring? De aller færreste av de jeg kjenner over 25år er ute flere ganger hver måned. Når man blir voksen så roer det festebehovet seg hos de aller fleste, og de fleste av oss som får barn liker faktisk å være sammen med barna våre, og å finne på artige ting med dem i helgene. Uten å føle at vi ofrer noe som helst.

Om begge foreldrene skal ut og drikke hver sine helger i mnd, så blir det faktisk ingen helger igjen til barna. Barna er små en så kort periode i livet, og man bør faktisk prioritere dem.

[brownbrown]

17 minutter siden, Magnifiq skrev:

Men er det enten eller.. At om man ikke er ute og drikker annenhver helg, så er man som en 70åring? De aller færreste av de jeg kjenner over 25år er ute flere ganger hver måned. Når man blir voksen så roer det festebehovet seg hos de aller fleste, og de fleste av oss som får barn liker faktisk å være sammen med barna våre, og å finne på artige ting med dem i helgene. Uten å føle at vi ofrer noe som helst.

Om begge foreldrene skal ut og drikke hver sine helger i mnd, så blir det faktisk ingen helger igjen til barna. Barna er små en så kort periode i livet, og man bør faktisk prioritere dem.

jeg er 26. fester annenhver helg. kollegaene min på 30, 31 og 32 med barn fester minst 1 gang i mnd...MINST

[Sh999]

11 timer siden, Snippogsnapp skrev:

Hei. Dette er mitt første innlegg her inne og jeg er kjempe nervøs. Ser på enkelte kommentarer på andre innlegg at enkelte kan være litt hissige, så vær så snill og vær allright selv om dere ikke er enige med meg, for jeg er virkelig langt nede.

jeg har hvert sammen med min flotte mann i 10 år, ?7 var svært unge når vi ble sammen. Den dag i dag har vi to barn, hus, jobb og biler og det som hører med for en standard A4 liv. Men.....

nå er han altså fylt 30 og kommet i en slags krise. Gutta, fyll og fest går alltid forran barna og meg for tiden. Jeg er ikke en pudding og sier skarpt ifra! Til ingen nytte fordi han ikke respekterer mine grenser og verdier. Han forsvinner og blir borte i 18 timer av gangen fordi han må alltid være først inn og sist ut på ting. Jeg har grått og grått og tryglet og bedt, og forsøkt så godt jeg bare kan.. men til ingen nytte, det føles som han hater meg og at jeg har ødelagt livet hans med forpliktelser og barn. Det siste halvåret gikk jrg på veggen grunnet mye jobb og vondt familieliv, jeg går til psycholog for å prøve å bygge meg opp, får diverse i oppgaver som jeg må løse med familie men han er for opptatt med seg selv og TV, poker, mobil og serier. Han vil aldri snakke uansett hvor mye jeg sliter og forsøker å ta opp ting. Jeg føler meg som en alenemor og det er vondt. vi har forsøkt parterapi men vi kommer ingen vei fordi han ikke følger opp og jobber med ting. Likgyldigheten hans er så utrolig sårende og vond. kr3( vil forsøke alt for å få dette istand men føler meg så alene om det. Sist uke forsøkte jeg å snakke med han, men han ba meg være stille fordi han så på TV. Dagen etter tok jrg med meg barna og reiste fra han, til min familie. Han lar ikke høre fra seg. Vet ikke hva jrg skal tro eller tenke😳 Hater han meg virkelig så inderlig, og herre Gud- hva med barna!?? Håpet han skulle kjempe litt for å få oss tilbake men det ser ut til at han gir f i det også. Han løfter ikke en finger for oss. Lurer på om han forsøker å stille hardt mot hardt eller noe. Er så sår, vet ikke hva jeg skal gjøre eller tenke. Har bestilt mekling som han ikke vet om helt enda for å få han til å forstå.. men han bryr seg vel ikke

Jeg kjenner meg veldig igjen her! Det er mentalt skiftende og ha det sånn. Men det er kun du selv som kan forandre på det. Jeg har gått utallige runder med meg selv før jeg fant ut at jeg har det faktisk bedre alene enn med en mann som ikke bryr seg, som ikke går an og snakke med og som ikke er interessert og møtes på midten. Han vil nok ikke forandre på noe, hvis det skal skje så blir det ikke før du setter deg selv i respekt ihvertfall. Ønsker deg alt godt❤️