Gruer meg til psykologtimene... alltid...

[AnonymBruker]

Synes det er så krevende. Jeg blir utmattet av dem. Men det verste er at jeg gruer meg så lenge i forkant. Hvis jeg har time om 4-5 dager, så gruer jeg meg såpass lenge i forveien. Planlegger alt i minste detalj; hvor jeg skal gå, hva jeg skal gjøre i forkant og i etterkant. Merker den sosiale angsten kommer for fullt (det er dog ikke årsaken til at jeg går til psykolog), selv om jeg har kjent psykologen i 1 år. Når jeg først er der går det OK, bortsett fra at psykologen stirrer på meg endel. Sitter bare og gliser og ser på meg, da blir jeg usikker. På vei opp må jeg gå forbi tiggere og da blir jeg redd, for de er pågående noen ganger. Tror det også spiller litt inn. Men jeg forsøker å utfordre meg selv ved å gå forbi folk jeg er redd for. Bare så det er sagt. 

Men hvordan lære meg å ikke grue meg, da? Noen som har noen tips? 

Anonymkode: 6d147...fbf

[Gjest chisandra]

Har du fortalt psykologen din om dette? Kanskje dere kan lage en strategi som gjør det lettere, samtidig som du får trening i å gjennomføre disse tingene du gruer deg så for, men at det gjør litt mindre vondt? 

[AnonymBruker]

Den glisinga blir jeg også veldig usikker av.

Anonymkode: dc636...83f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, chisandra skrev:

Har du fortalt psykologen din om dette? Kanskje dere kan lage en strategi som gjør det lettere, samtidig som du får trening i å gjennomføre disse tingene du gruer deg så for, men at det gjør litt mindre vondt? 

Er for flaut å snakke om, dessuten er det så mye annet som trenger fokus fremfor akkurat dette. Føler det er en byrde jeg må bære alene, at jeg ikke takler det... Som du kanskje forstår, har jeg endel problemer (blant annet ptsd), og vi er midt i noen helt andre oppgaver

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den glisinga blir jeg også veldig usikker av.

Anonymkode: dc636...83f

Bra jeg ikke er helt unormal sånn sett da.

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bra jeg ikke er helt unormal sånn sett da.

Anonymkode: 6d147...fbf

Nei, det tror jeg ikke. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men jeg har ikke noen gode råd. Ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: dc636...83f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det tror jeg ikke. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, men jeg har ikke noen gode råd. Ta tiden til hjelp. 

Anonymkode: dc636...83f

Lurer på hvorfor psykologen gjør det da. Min forrige psykolog var ikke sånn. Kanskje psykologen forsøker å "psyke" meg ut? Er det en eller annen metode de har, kanskje? "Du skal stirre på pasienten, se hvordan pasienten reagerer". 

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

Interessant det der. Min psykolog stirrer også på meg, uten å si noe. Blir ukomfortabel og skjønner aldri hvorfor h*n gjør det, det varer en stund også.

Anonymkode: 241ba...93f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Interessant det der. Min psykolog stirrer også på meg, uten å si noe. Blir ukomfortabel og skjønner aldri hvorfor h*n gjør det, det varer en stund også.

Anonymkode: 241ba...93f

Så kjipt.. Må være en greie de har. 

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

Si det til dem om dere føler de stirrer. Altså, hva er vits med å bruke penger på psykolog om man ikke forteller om problemene sine? Det er en større byrde å gå til en psykolog og aldri komme til saken, enn det er å snakke om problemene. Det blir jo helt bortkastet tid, kunne like godt gått uten

Anonymkode: 10903...03a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Si det til dem om dere føler de stirrer. Altså, hva er vits med å bruke penger på psykolog om man ikke forteller om problemene sine? Det er en større byrde å gå til en psykolog og aldri komme til saken, enn det er å snakke om problemene. Det blir jo helt bortkastet tid, kunne like godt gått uten

Anonymkode: 10903...03a

Så er ikke årsaken til at jeg går til psykolog at jeg er redd for at folk stirrer på meg. Det nevnte jeg høyere opp også, årsaken er noe helt annet og mer alvorlig. Derfor blir det irrelevant så lenge vi har så mye på timeplanen som det vi faktisk har. Det er noe jeg må slite med selv, men hadde håpet på noen ekle tips&triks, psykisk sett, som kunne hjulpet meg med å ikke grue meg så fælt, for det er en påkjenning. Og jeg vil grue meg selv om ikke psykologen stirrer, for det er svært belastende å grave i fortiden og bruke timesvis på å snakke om problemer.

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på hvorfor psykologen gjør det da. Min forrige psykolog var ikke sånn. Kanskje psykologen forsøker å "psyke" meg ut? Er det en eller annen metode de har, kanskje? "Du skal stirre på pasienten, se hvordan pasienten reagerer". 

Anonymkode: 6d147...fbf

Tror ikke det er for å psyke deg ut. Det foregår jo mye non-verbal kommunikasjon mellom oss mennesker hele tiden. Så tolkning av kroppspråk gjør vi jo automatisk der ute i verden. Jeg tror de gjør det bevisst, men jeg skjønner ikke hvorfor når det skjer. Har vært sur et par ganger og fått type "still-face" og da har jeg jo skjønt hvorfor, for å si det sånn... 

Et smil er jo ikke strengt eller sint på noen måte, men jeg vet selv at jeg blir usikker. Tør ikke å spørre selv.

Anonymkode: dc636...83f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så er ikke årsaken til at jeg går til psykolog at jeg er redd for at folk stirrer på meg. Det nevnte jeg høyere opp også, årsaken er noe helt annet og mer alvorlig. Derfor blir det irrelevant så lenge vi har så mye på timeplanen som det vi faktisk har. Det er noe jeg må slite med selv, men hadde håpet på noen ekle tips&triks, psykisk sett, som kunne hjulpet meg med å ikke grue meg så fælt, for det er en påkjenning. Og jeg vil grue meg selv om ikke psykologen stirrer, for det er svært belastende å grave i fortiden og bruke timesvis på å snakke om problemer.

Anonymkode: 6d147...fbf

ENKLE råd... ikke ekle..hahah..

TS

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke det er for å psyke deg ut. Det foregår jo mye non-verbal kommunikasjon mellom oss mennesker hele tiden. Så tolkning av kroppspråk gjør vi jo automatisk der ute i verden. Jeg tror de gjør det bevisst, men jeg skjønner ikke hvorfor når det skjer. Har vært sur et par ganger og fått type "still-face" og da har jeg jo skjønt hvorfor, for å si det sånn... 

Et smil er jo ikke strengt eller sint på noen måte, men jeg vet selv at jeg blir usikker. Tør ikke å spørre selv.

Anonymkode: dc636...83f

Virker som om psykologen venter på at jeg skal si noe..

Anonymkode: 6d147...fbf

[WubWub]

jeg ville tatt det opp om jeg følte at vedkommende stirret stygt på meg. om de ikke hadde korrigert adferden sin etter tilbakemelding/klage så ville jeg avsluttet kontakten. meget mulig jeg ville kontaktet fylkeslegen også

Endret 6. januar 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så er ikke årsaken til at jeg går til psykolog at jeg er redd for at folk stirrer på meg. Det nevnte jeg høyere opp også, årsaken er noe helt annet og mer alvorlig. Derfor blir det irrelevant så lenge vi har så mye på timeplanen som det vi faktisk har. Det er noe jeg må slite med selv, men hadde håpet på noen ekle tips&triks, psykisk sett, som kunne hjulpet meg med å ikke grue meg så fælt, for det er en påkjenning. Og jeg vil grue meg selv om ikke psykologen stirrer, for det er svært belastende å grave i fortiden og bruke timesvis på å snakke om problemer.

Anonymkode: 6d147...fbf

De var to ulike saker. 1. Si fra at du føler de stirrer 2. snakk om angsten og de problemene ellers er det ikke vits å gå til psykolog om man aldri sier hva som plager en

Anonymkode: 10903...03a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

De var to ulike saker. 1. Si fra at du føler de stirrer 2. snakk om angsten og de problemene ellers er det ikke vits å gå til psykolog om man aldri sier hva som plager en

Anonymkode: 10903...03a

Da virker jeg jo paranoid. Stoler ikke helt på psykologer enda. Jeg snakker om angsten, psykologen er fullstendig klar over alle problemene mine (t.o.m tiggere osv, og sosial angst), men fokuset er ikke der akkurat nå. Vi må ta de største problemene først. 

Anonymkode: 6d147...fbf

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WubWub skrev:

jeg ville tatt det opp om jeg følte at vedkommende stirret stygt på meg. om de ikke hadde korrigert adferden sin etter tilbakemelding/klage så ville jeg avsluttet kontakten. meget mulig jeg ville kontaktet fylkeslegen også

Tør ikke, psykologen er egentlig ganske hyggelig, men stirringen liker jeg ikke. Vil bare få timen unnagjort jeg.

Anonymkode: 6d147...fbf

[WubWub]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tør ikke, psykologen er egentlig ganske hyggelig, men stirringen liker jeg ikke. Vil bare få timen unnagjort jeg.

Anonymkode: 6d147...fbf

si det da. er jo ikke noe farlig å si ifra 

[Sillyline]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er for flaut å snakke om, dessuten er det så mye annet som trenger fokus fremfor akkurat dette. Føler det er en byrde jeg må bære alene, at jeg ikke takler det... Som du kanskje forstår, har jeg endel problemer (blant annet ptsd), og vi er midt i noen helt andre oppgaver

Anonymkode: 6d147...fbf

Jeg synes du skal ta det opp. Det er ikke flaut, det er viktig at du får hjelp med å takle det slik at du slipper å grue deg i så lang tid på forhånd. Det med at psykologer stirrer og smiler/gliser tror jeg er noe mange gjør. De tenker ikke nødvendigvis over det. Men vil du bytte psykolog, går jo det også an.

Ta det særlig opp om du vet akkurat HVORFOR du gruer deg. Kan hende ekstra timer med kognitiv terapi hadde vært noe? Det viktigste er at det løser seg. Om du har gått der i 1 år og fortsatt gruer deg, ta det opp. Husk at psykologer er der nettopp for å ta opp slike ting.

Lykke til, det ordner seg. Og du er langt ifra den eneste som gruer seg til slike ting.