Gal, slem, utagerende katt..

[AnonymBruker]

Hvis du angriper katten (i dens øyne når du "tar han hardt") er det ikke så rart at katten angriper tilbake. Sånn er det bare. Du kan jo bare gjette deg til hvor stort antall hunder og katter som har blitt avlivet fordi de har angrepet tilbake når eieren har "tatt dem" (for hardt).

Og når du sier at katten ser tilsynelatende frisk og fin ut, sier det meg at du ikke kan spesielt mye om dyr. Både hunder og katter er mestere på å skjule sykdom og smerte.

Anonymkode: 92d51...c3b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du angriper katten (i dens øyne når du "tar han hardt") er det ikke så rart at katten angriper tilbake. Sånn er det bare. Du kan jo bare gjette deg til hvor stort antall hunder og katter som har blitt avlivet fordi de har angrepet tilbake når eieren har "tatt dem" (for hardt).

Og når du sier at katten ser tilsynelatende frisk og fin ut, sier det meg at du ikke kan spesielt mye om dyr. Både hunder og katter er mestere på å skjule sykdom og smerte.

Anonymkode: 92d51...c3b

Dessuten, når du har prøvd å ta katten i nakkeskinnet flere ganger men atferden fortsetter, burde det være åpenbart at det ikke fungerer. Fortsetter du med dette vil du bare få en enda mer aggressiv katt. På tide å prøve andre metoder.

Anonymkode: 92d51...c3b

[kineknute]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du angriper katten (i dens øyne når du "tar han hardt") er det ikke så rart at katten angriper tilbake. Sånn er det bare. Du kan jo bare gjette deg til hvor stort antall hunder og katter som har blitt avlivet fordi de har angrepet tilbake når eieren har "tatt dem" (for hardt).

Og når du sier at katten ser tilsynelatende frisk og fin ut, sier det meg at du ikke kan spesielt mye om dyr. Både hunder og katter er mestere på å skjule sykdom og smerte.

Anonymkode: 92d51...c3b

Det er jo en grunn til at jeg valgte å si "tilsynelatende frisk"? 

[Passiata]

Håper trådstarteren skriver hvordan dette går til slutt.

Jag hadde nylig en erfaring med en eldre hunnkatt som nabo. Den var godlynt og kontaktsøkende og SÅ takknemlig for litt pelsbørsting, elsket å bli børstet under haka. Men den var veldig aggressiv og negativ til min lille kattunge, hunnkatt. var ikke tale om at de kunne bli venner nei. Min kattunge var veldig lysten på kontakt, da hun nettopp hadde flyttet fra et godt hjem med mange katter. Viste seg at den eldre katten hadde kreft i kjeven og måtte avlives. Den hadde altså gått med ulidelige smerter i mange  måneder, stakkar. Så vil også anbefale at du får sjekket katten for sykdom eller skade.

Men som noen sier, det kan godt være den vil være enekatt. Hannkatter er vel eneboere fra naturens side, altså villkattene, opphavet. Men her er det vel mye personlighet og hva man vokser opp med også, mange hannkatter som er veldig sosiale mot både katter og andre dyr.

Men jeg er også enig med de som er negative til at du "tar" katten når den gjør noe galt. Jeg har hatt katt i mange år selv og vært der og gjort det. Angrer som bare det på selv små smekker og truende oppførsel fra min side. Det hjelper ALDRI. Nå har jeg blitt en mye mer tilbakelent katteeier. Klorer katten på møblene og det plager meg. så løfter jeg bare katten til et annet sted. Bryr meg mer om katten enn om møblene og har ingen jeg må imponere med et striglet hjem. Kloring er delvis manikyr og delvis eierskapsannonsering; dette er MIN sofa i MITT hjem! Og det er vel kattens hjem også? Den annonserer også eierskap over deg når den klorer på buksebena dine. Min reaksjon er å hyle og jage den bort, da jeg ikke bruker jeans...

 Er den rampete så "straffer" jeg med å overse den. Rabiate katter kan få seg en tur ut, så de får utløp for hva det enn er som rir dem. Jeg sier også klart ifra med streng stemme og sinte blikk om den ikke oppfører seg pent. Det holder lenge, den SKJØNNER at den gjør noe galt hvis du stirrer strengt på den. Straff utover å få den til å skjønne at den er på ville veier funker bare ikke. Det gjør deg sintere også.

Hvis den kattehviskende venninnen din har rett, så har kanskje katten din et problem med dårlig selvtillit? Hvis det først gikk bra men deretter dårlig med den nye katten i huset, , så var det kanskje fordi den så hvor glad du ble i den nye og den ble ulykkelig, sjalu og såret? Katter har også følelser...

Finn et godt hjem til den snille hunnkatten. Behold din hannkatt og vis den på alle måter at du er glad i den. Hold deg selv og ikke katten i skinnet om den gjør noe galt og heller prøv å finne ut hvorfor den gjør som den gjør. Kjeder den seg; lek litt med ham eller la ham få en tur ut. I rampehumør; lek litt med ham eller la ham få en tur ut. Trenger han litt oppmerksomhet og kos; kos med ham og gi ham litt varme. Nyt samboerskapet med dette vakre villdyret som stoler så mye på deg at du får kose med magen hans. 

Du skrev også at det var hunder i ditt barndomshjem. Hunder tar imot kommandoer fra eier på samme måte som fra flokkleder; men takknemlighet over å få vite hva de skal gjøre. Katter har samme innstilling til ordrer som italienske bilførere har til trafikklys; som en mild oppfordring...

Lykke til!  : )

 

Endret 5. januar 2017 av Passiata

[AnonymBruker]

På 4.1.2017 den 2.07, SunnivaOslo skrev:

Unnskyld meg,men det eneste jeg påpekte var forskjellen på å klappe og klappe til...ingenting annen. En tullinger prøvde å vri på det ts skrev og jeg korrigerte vedkommende. 

Forøvrig har jeg dyr selv og tar aldri tak i dem eller noe.

Det er meg du kaller en tulling, så tenkte at jeg skulle forklare nok en gang ettersom du sliter med leseforståelsen. Når det står: Ja, jeg tar ham ordentlig, sier ikke bare nei og klapper ham..) ja, da så jeg for meg at hun klapper til katten ettersom hun tar ham ordentlig. Comprendes? Er ikke overrasket over at du virker så kort etter alt det andre du har skrevet på dette forumet, så skjønner ikke selv hvorfor jeg gidder å svare deg.

Anonymkode: ec606...c41

[SunnivaOslo]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er meg du kaller en tulling, så tenkte at jeg skulle forklare nok en gang ettersom du sliter med leseforståelsen. Når det står: Ja, jeg tar ham ordentlig, sier ikke bare nei og klapper ham..) ja, da så jeg for meg at hun klapper til katten ettersom hun tar ham ordentlig. Comprendes? Er ikke overrasket over at du virker så kort etter alt det andre du har skrevet på dette forumet, så skjønner ikke selv hvorfor jeg gidder å svare deg.

Anonymkode: ec606...c41

Wow. Går du personangrep pga dette?Du fremstår ganske kort selv. Tøff du er da.

[AnonymBruker]

TS, for meg er katten din hverken gal, slem eller utagerende (ref. til headingen din).

For meg har du "bæsja på leggen". Du har tatt inn en ny katt før gamlekatten hadde rukket å bli trygg i sitt nye hjem. Du "tar" katten "ordentlig i nakkeskinnet" når han gjør noe feil. 

Begge kattene dine har det vondt. Ikke fordi de er slemme. Men fordi du har gjort feil. 

Vær så snill, gjør noe. 

 

Anonymkode: a9666...f55

[kineknute]

Til de som har referert til headingen min, hvor jeg kaller katten for gal, slem og utagerende så skal det sies at dette var mest for å få folk til å lese. "Kattene mine slåss", jeg tviler på at den tråden ville fått like mange svar og meninger. Jeg er klar over at katten min ikke er gal eller slem. Og som jeg har sagt veldig mange ganger nå; så fillerister jeg ikke katten, hvis det er det dere tolker ved å "ta katten". Er dere interessert i å vite hva det innebærer, så får dere lese hele tråden - for jeg har sagt det ganske mange ganger nå. 

Samtidig er jeg veldig i tvil på om jeg skal kalle det utagering. Hannkatten er jo ikke sint. Men han jakter på hunnkatten. Jeg har enda ikke hørt hannkatten frese. Hunnkatten freser, men det er i forsvar. Hannkatten jakter på hunnkatten, og angriper gjerne bakfra, hvor han biter seg fast og ikke slipper. 

 

Så en liten update: 

Pusekattene er adskilte når jeg ikke er tilstede, og går for det meste sammen når jeg er tilstede. Jeg har gått til innkjøp av en spruteflaske, samt masse leker til pusene. Spruteflasken har hjulpet mye på møbel-kloring. I tillegg så avverger jeg en hel del av "angrepene" mot den andre katten, ved at pus blir distrahert og mister fokus. Han bryr seg ikke noe spesielt om vannstrålen som kommer mot ham, han vil helst jakte på den. Når de er adskilte, så koser hannkatten mye. Ligger gjerne på fanget eller i sofaen i flere timer, dette skjer også når hunnkatten er løs, men mye sjeldnere. Hannkatten får ikke ro i ræva, tusler rundt og finner på faenskap.  Hver gang han gjør hyss så ser han på meg; det er tydelig at han vet at han ikke får lov. Tydelig at han søker oppmerksomhet. Og han får kjempemye oppmerksomhet, men jeg har ikke tid til å leke med ham konstant. I tillegg har jeg kjøpt Feliway, etter å ha blitt tipset av et par av dere om dette. Dessverre merker jeg ingen forskjell på hannkatten, men hunnkatten virker roligere, mindre på vakt (men dette har også sammenheng i mindre "angrep" fra den andre katten).  Jeg har også forsøkt å slippe hannkatten ut, men det vil han ikke. Han har jo ikke vært ute før, så det er skikkelig skummelt. Han blir med ut på trappen, men ikke lenger - ikke engang med godbiter eller leker. 

[Brimi]

Det tar en måned før feliway funker, så her må du bare holde ut (på den biten ihvertfall). Klart han søker oppmerksomhet, han prøver å fortelle deg noe.

[kineknute]

2 minutter siden, Brimi skrev:

Det tar en måned før feliway funker, så her må du bare holde ut (på den biten ihvertfall). Klart han søker oppmerksomhet, han prøver å fortelle deg noe.

Stod på pakningen at Feliway hadde full effekt etter 24 timer, derfor jeg nevnte det. 

 

Jeg forstår hvorfor han søker oppmerksomhet, men HELE tiden? 

[Brimi]

3 minutter siden, kineknute skrev:

Stod på pakningen at Feliway hadde full effekt etter 24 timer, derfor jeg nevnte det. 

 

Jeg forstår hvorfor han søker oppmerksomhet, men HELE tiden? 

Ah, da har de endret på det. På min står det at effekten kommer en måned etter bruk.

 

Ja, i og med at det han prøver å fortelle om er der hele tiden så vil han også prøve å si ifra hele tiden. Spesielt nå etter noen uker hvor du ikke har "hørt etter". Noen katter vil gi opp og bli passive, noen vil si ifra nå og da og andre igjen vil konstant si ifra + variasjoner av disse.

[AnonymBruker]

På 4.1.2017 den 18.06, Green Lady skrev:

Høres ut som min ene katt, dette her. Da jeg fikk han, var han et lite stabeist på 5 måneder. Funnet ute alene, og tatt inn via en dyreorganisasjon. Det var som å ha 20 kattunger i hus, han var overalt hele tiden. Gjorde ugang hele tiden, og han skulle alltid ha det siste ordet hvis jeg kjeftet på ham. Hans definisjon på "siste ordet" var å hoppe opp på låret mitt og bite seg fast med tenner og klør, og han klarte nesten alltid å forsvinne innen jeg fikk tak i han. Til tider var han en skikkelig djevelpus! Det vi gjorde da han angrep oss, var først å legge en finger på snuten hans. Fortsatte han å angripe etter det, la vi han på ryggen og sa strengt nei. En kombinasjon av dette, og at han ble litt eldre, gjorde sitt til at denne oppførselen avtok ganske raskt.

Etter ett år, fant vi en hjemløs katt i hagen, som jeg etter om men valgte å ta inn, for å lete etter eier. Det tok lang tid før han aksepterte henne, og bare å ta med han på ferie og la pusejenta være igjen hjemme med samboeren min, ødela alt. Da vi kom tilbake var han fly forbanna på henne, og stakk hjemmefra i flere dager. Enden på den visa var at han ble påkjørt, og måtte igjennom flere store operasjoner. Grunnet disse, hadde han totalt bevegelsesforbud, og måtte bo i et hundebur i noen måneder (dette høres ut som skikkelig dyremishandling, men han var i godt humør hele veien, tilpasset seg situasjonen veldig bra, og vi ble fulgt opp av noen av Norges beste kirurger, så jeg var aldri i tvil på at det var verdt det). I de månedene det tok før han ble frisk, taklet han ikke at pusejenta var i samme rom som han - da begynte han å hyle og frese helt til hun forsvant ut av rommet. Forholdet mellom de har aldri blitt helt bra etter dette, men han tolererer henne stort sett hele tiden, bortsett fra hvis han er i dårlig humør. Vi endte også opp med en tredje katt for to år siden, og det tok veldig lang tid (nesten et halvt år) før han sinnataggen min kunne se på den nye pusen uten å hyle og frese, og det tok nesten ett år før han sluttet helt å frese. Ideelt sett burde han vært alenekatt, men han har lært seg å dele hjemmet sitt med de to andre. Men det er ingen tvil om hvem som er sjefen i huset, for å si det sånn 

Jeg tror mye av oppførselen hans bunner ut i usikkerhet, som følge av at han ble tatt for tidlig fra moren sin. Men jeg tror også mye skyldes at han er svært intelligent. Jeg kan faktisk sitte og se at han veier pros and cons i hodet sitt, og spesielt da han var kattunge. Han forstår betydningen av mange ord, jeg har lært ham enkle kommandoer og han er rett og slett en usedvanlig smart katt. Kan det være det samme med din? Det er jo det samme med veldig smarte barn, de kjeder seg fort i timene på skolen. Kanskje du kan prøve å gi katten din litt hjernetrim, i form av å lære han å sitte og ligge f.eks., eller drive litt agility med han? Jeg så en video på Facebook eller YouTube om en katt som løp gjennom en hel agilitybane med eieren sin. Den syntes det var dødskult  Prøv å utfordre han litt mentalt. Jeg vil også tro at det vil hjelpe å slippe han ut, så får han utløp for en del av energien sin selv. 

PS! Katten er verdens største mammadalt, og fotfølger meg som en hund når jeg er ute. Han skal også ha nuss av meg hele tiden (han vil ikke ha nuss av samboeren min ), og han er overhodet ikke redd for meg. Men han har en sunn respekt for meg - det er å lov å si ifra om ting, men det er ikke lov å angripe!  

Jeg synes du er en fryktelig uansvarlig katteeier. Når du har en så ekstremt terretorial og dominerende katt, og likevel velger å ta inn 2 (!) katter til. Det er faktisk ikke greit. Ja, kattene dine kan såvidt tolerere hverandre nå etter utrolig lang tid (og mange stygge hendelser), og kun når "problemkatten" ikke er i dårlig humør og tar det utover de andre uskyldige kattene. Men dette er overhode ikke en optimal livssituasjon for kattene dine, og de er på langt nær så lykkelige som de fortjener å være. Du bør snarest finne nye hjem til enten de to du tok inn sist - eller han du tok ikke først. Katter fortjener å kunne slappe av i sitt eget hjem og ikke gå på nåler og være prisgitt at ingen av de andre er i dårlig humør og angriper dem. 

Anonymkode: a7d33...31f