Gal, slem, utagerende katt..

[AnonymBruker]

17 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Les hva personen skriver. Hun skriver klapper katten og hvisker nei. Hun skriver ikke klapper TIL katten..

Det er pga sånne som deg som vrir og vender på alt at man ikke kan finne en løsning eller ha en god diskusjon.

 

9 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Gud av meg. Det står jo er svart på hvitt. "Klapper du katten din pent på hodet"...det står ikke klapper TIL. Det er hva jeg diskuterer ikke alt det andre.

Det er heller du som bør tenke litt over tekstforståelsen din. Og kom gjerne med gode løsninger til TS mens du er i gang.

Anonymkode: ec606...c41

[kineknute]

5 minutter siden, Ardwinna skrev:

Jeg klapper ikke katten pent på hodet og hvisker "nei", men jeg bruker kattens egne metode; jeg bruker mørk og høy stemme mens jeg ser på katten med stirrende øyne. Kattene mine vet veldig godt hva stirreblikket og den strenge stemmen betyr, så jeg trenger ikke ta dem i nakkeskinnet. Dessuten vil det å ta kattene i nakkeskinnet bare starte en ond sirkel med smerter for katten (ja voksne katter kan godt få vondt av å bli tatt i nakkeskinnet) og enda verre adferd. Og du oppnår lite respekt fra katten i samme slengen.

I dette tilfellet bør du aller først slutte å høre på venninna di, som tydeligvis både lyver og har svært lite peiling på katter. Så bør du ta med katten din til dyrlege og utelukke smerter og/eller sykdom. Katter viser smerte og ubehag på andre måter enn mennesker, og i mange tilfeller kan de begynne å oppføre seg "rampete" og aggressivt. Dersom det ikke er noe fysisk galt, må du begynne å se på omgivelsene til katten og tenke litt på at katter er forskjellige og slett ikke alle setter pris på å bo sammen med andre dyr. Kanskje er det best for katten din om den får være alenekatt? Sånn som dere har det nå, gagner ikke verken hannkatten eller den lille hunnkatten. At du i tillegg viser aggresjon mot katten, hjelper ikke på situasjonen heller. Der er katter ganske lik unger; når de blir misforstått eller ikke føler seg sett, så utagerer de.

Dersom katten din er fysisk frisk, kan du lette litt på stemninga mellom kattene ved å kjøpe en diffuser med feromoner (Feliway) og sette i et rom der kattene er mest. Dette roer ned begge kattene dine og gjør dem mer positivt innstilt til hverandre. Kanskje er det alt som skal til. Jeg ønsker deg lykke til og håper dette ordner seg for både deg og kattene

Men da har jeg ett spørsmål til. Hvordan ville du håndtert situasjonen hvis den ene katten din angrep den andre? Drit i alt annet du har lest om situasjonen. Katten din angriper den andre katten din, den blir redd og gjør på seg. Den forsvarer seg overhodet ikke, den andre katten viser ikke antydning til å slutte og angripe. Når du selv prøver å bryte i gjennom blir du angrepet av katten isteden. Overser du det så blir det verre. Hvordan ville du håndtert situasjonen?  

 

Jeg skrev vel også at jeg var skeptisk til det venninna mi sa. Og katten har ikke begynt å oppføre seg sånn, den har vært sånn siden jeg fikk den. Helt ut av det blå så angriper den andre dyr, både hunder og katter, utenom "sjefstispa" i barndomshjemmet mitt. 

[AnonymBruker]

Får pus mye oppmerksomhet og lek? Tror du han kjeder seg? Den ene katten min begynner å kjede seg noe voldsomt når han er innestengt fordi han er syk eller skal til dyrlegen eller noe. Da kan han finne på å klore på møbler, løpe etter den andre katten og klore meg. Noe han aldri gjør ellers. Er det mulig at pus er understimulert og frustrert?

Anonymkode: f5861...fe3

[kineknute]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får pus mye oppmerksomhet og lek? Tror du han kjeder seg? Den ene katten min begynner å kjede seg noe voldsomt når han er innestengt fordi han er syk eller skal til dyrlegen eller noe. Da kan han finne på å klore på møbler, løpe etter den andre katten og klore meg. Noe han aldri gjør ellers. Er det mulig at pus er understimulert og frustrert?

Anonymkode: f5861...fe3

Jeg har tenkt på den tanken også. Og jeg tror nok han kjeder seg iblant. Men jeg har prøvd å kose og leke hele kvelden, og med en gang jeg setter meg rolig i noen minutter er det på'n igjen. Med andre ord trenger han konstant oppmerksomhet. Men det er jo meget mulig, det er jo mennesker som trenger oppmerksomhet konstant også. 

[Ardwinna]

8 minutter siden, kineknute skrev:

Men da har jeg ett spørsmål til. Hvordan ville du håndtert situasjonen hvis den ene katten din angrep den andre? Drit i alt annet du har lest om situasjonen. Katten din angriper den andre katten din, den blir redd og gjør på seg. Den forsvarer seg overhodet ikke, den andre katten viser ikke antydning til å slutte og angripe. Når du selv prøver å bryte i gjennom blir du angrepet av katten isteden. Overser du det så blir det verre. Hvordan ville du håndtert situasjonen? 

Hvis denne typen situasjon fortsetter så håndterer man situasjonen ved å sjekke hvorfor katten er aggressiv. Man skiller kattene fra hverandre (det har du gjort og det er lurt, men ingen varig løsning) og kontakter veterinær. Så tar du det derfra. Dersom katten er syk og har smerter får den behandling for det og kanskje løser problemet seg av seg selv. Dersom katten ikke feiler noe fysisk, må du finne andre årsaker. Får katten nok oppmerksomhet? Får den nok aktivitet? Er det andre ting som påvirker den? Eller så må du kanskje innse at den er for territorial til å bo sammen med en annen katt, og omplassere den andre katten.
Jeg ga deg også et håndfast tips for å prøve å roe gemyttet til hannkatten og roe nervene til hunnkatten. Det er verdt å prøve. Jeg har selv to katter som kun tolererer hverandre, og slett ikke er bestevenner, og de blir roligere av feromoner.

8 minutter siden, kineknute skrev:

Jeg skrev vel også at jeg var skeptisk til det venninna mi sa. Og katten har ikke begynt å oppføre seg sånn, den har vært sånn siden jeg fikk den. Helt ut av det blå så angriper den andre dyr, både hunder og katter, utenom "sjefstispa" i barndomshjemmet mitt. 

Da heller jeg i mot at katten er en typisk alenekatt som har best av å ikke ha andre katter under samme tak. Hvis ikke har den vært syk helt siden du fikk den. Jeg vet ingenting om hjemmet den kom fra da du fikk den, men katter preges også av miljøet hos tidligere eiere.

Jeg mener du burde gjøre følgende tiltak: 1. Veterinærsjekk, 2. sjekk miljøet hjemme, er det noe som plager katten og kan endres, 3. prøv Feliway e.l. produkt og dersom ikke noe av dette funker: 4. omplasser hunnkatten.

[kineknute]

6 minutter siden, Ardwinna skrev:

Hvis denne typen situasjon fortsetter så håndterer man situasjonen ved å sjekke hvorfor katten er aggressiv. Man skiller kattene fra hverandre (det har du gjort og det er lurt, men ingen varig løsning) og kontakter veterinær. Så tar du det derfra. Dersom katten er syk og har smerter får den behandling for det og kanskje løser problemet seg av seg selv. Dersom katten ikke feiler noe fysisk, må du finne andre årsaker. Får katten nok oppmerksomhet? Får den nok aktivitet? Er det andre ting som påvirker den? Eller så må du kanskje innse at den er for territorial til å bo sammen med en annen katt, og omplassere den andre katten.
Jeg ga deg også et håndfast tips for å prøve å roe gemyttet til hannkatten og roe nervene til hunnkatten. Det er verdt å prøve. Jeg har selv to katter som kun tolererer hverandre, og slett ikke er bestevenner, og de blir roligere av feromoner.

Da heller jeg i mot at katten er en typisk alenekatt som har best av å ikke ha andre katter under samme tak. Hvis ikke har den vært syk helt siden du fikk den. Jeg vet ingenting om hjemmet den kom fra da du fikk den, men katter preges også av miljøet hos tidligere eiere.

Jeg mener du burde gjøre følgende tiltak: 1. Veterinærsjekk, 2. sjekk miljøet hjemme, er det noe som plager katten og kan endres, 3. prøv Feliway e.l. produkt og dersom ikke noe av dette funker: 4. omplasser hunnkatten.

Ja. Dette er jeg enig i. Katten kommer fra et rolig hjem (Fikk iallfall det inntrykket), med både barn, hunder og andre katter.  Men nå er det jo sånn at situasjonen er her, og er slik. Jeg mente mer hva du ville gjort med kattene der og da i situasjonen? Feromoner skal absolutt testes. Men jeg tror absolutt at katten er for territorial til å omgås andre dyr. Veldig synd, for katter finner jo også mye selskap i hverandre. Vetrinær skal også kontaktes. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, kineknute skrev:

Jeg har tenkt på den tanken også. Og jeg tror nok han kjeder seg iblant. Men jeg har prøvd å kose og leke hele kvelden, og med en gang jeg setter meg rolig i noen minutter er det på'n igjen. Med andre ord trenger han konstant oppmerksomhet. Men det er jo meget mulig, det er jo mennesker som trenger oppmerksomhet konstant også. 

Det er mulig pus også er stresset. Så vidt jeg har forstått har det skjedd en del den siste tiden. Han har fått et nytt hjem hvor han er innestengt og sikkert ikke helt trygg ennå, og nå er denne intrengeren her som stjeler yndlingstingen hans (deg  ). Det var nok ikke helt bra å få en ny pus nå. Jeg forstår veldig godt hvorfor du fikk den lille jenta med tanke på situasjonen, men det forstår ikke pus. Han ser bare en intrenger og da kan han bli ekstra trengende på din oppmerksomhet. Enig med Ardwinna angående tiltak.

Anonymkode: f5861...fe3

[Gjest Den Lille Heksa]

51 minutter siden, kineknute skrev:

Jeg har heller ikke sagt at kattens oppførsel har noe med at vi flyttet å gjøre, det var en del av historien bak spørsmålet mitt, ettersom det også kan forklare hvordan katten var mot de tidligere dyrene han levde med. 

Det er det som er så merkelig. I ene øyeblikket kan de være venner, ligge helt inntil hverandre, i det andre øyeblikket blir hannkatten sur, og nærmest "jakter" på hunnkatten. 

Pepper har jeg ikke forsøkt, regner med at du bruker hele pepperkorn? Frister lite å strø malt pepper i sofaen og på stolene mine. Begge kattene er innekatter per dags dato. Fordi de nettopp har flyttet hit, begge to, og jeg vil at de skal vite hvor de hører til før de slippes ut. 

Du skriver at du selv har en hannkatt som ikke går overens med de andre. Problemet kan umulig være så ille som her, ettersom du har de sammen? Hunnkatten lar hannkatten være i fred, men ikke motsatt. 

Det jeg mente var at om katten var uvennlig  mot kattene i det forrige hjemmet, er det ingen grunn til at han skulle bli noe vennligere nå.

Mine katter går ut og inn som de vil, jeg har to hannkatter og to hunkatter, og den ene hannkatten er nesten ikke inne i det hele tatt, fordi han går så dårlig overens med de andre, og er usikker på hunden. Han holder for det meste til på et eget rom på baksiden av huset og liker seg best der. Den andre hannkatten begynner å jakte på hunkattene om han vil ut, eller er sulten. Det blir alltid noe knuffing her om en av kattene vil ut, så hvordan mine skulle vært innekatter kan jeg ikke se for meg.

Tenker at i tillegg til å ikke like å bo med andre katter, er hannkatten din frustrert fordi han må være inne også.

Jeg brukte malt pepper, poenget er at de skal syns det er ubehagelig å puste det inn, og når de kvesser klørne da, så flyr pepperen rundt...

[kineknute]

18 minutter siden, Ardwinna skrev:

Hvis denne typen situasjon fortsetter så håndterer man situasjonen ved å sjekke hvorfor katten er aggressiv. Man skiller kattene fra hverandre (det har du gjort og det er lurt, men ingen varig løsning) og kontakter veterinær. Så tar du det derfra. Dersom katten er syk og har smerter får den behandling for det og kanskje løser problemet seg av seg selv. Dersom katten ikke feiler noe fysisk, må du finne andre årsaker. Får katten nok oppmerksomhet? Får den nok aktivitet? Er det andre ting som påvirker den? Eller så må du kanskje innse at den er for territorial til å bo sammen med en annen katt, og omplassere den andre katten.
Jeg ga deg også et håndfast tips for å prøve å roe gemyttet til hannkatten og roe nervene til hunnkatten. Det er verdt å prøve. Jeg har selv to katter som kun tolererer hverandre, og slett ikke er bestevenner, og de blir roligere av feromoner.

Da heller jeg i mot at katten er en typisk alenekatt som har best av å ikke ha andre katter under samme tak. Hvis ikke har den vært syk helt siden du fikk den. Jeg vet ingenting om hjemmet den kom fra da du fikk den, men katter preges også av miljøet hos tidligere eiere.

Jeg mener du burde gjøre følgende tiltak: 1. Veterinærsjekk, 2. sjekk miljøet hjemme, er det noe som plager katten og kan endres, 3. prøv Feliway e.l. produkt og dersom ikke noe av dette funker: 4. omplasser hunnkatten.

Ja. Dette er jeg enig i. Katten kommer fra et rolig hjem (Fikk iallfall det inntrykket), med både barn, hunder og andre katter.  Men nå er det jo sånn at situasjonen er her, og er slik. Jeg mente mer hva du ville gjort med kattene der og da i situasjonen? Feromoner skal absolutt testes. Men jeg tror absolutt at katten er for territorial til å omgås andre dyr. Veldig synd, for katter finner jo også mye selskap i hverandre. Vetrinær skal også kontaktes. 

[AnonymBruker]

Jeg har en katt på 5 mnd og en gutt på 2 år( menneske, for ordens skyld). Jeg har god effekt av spruteflaske. Den bruker jeg i tilfeller der katten absolutt tråkker over en grense som ikke er akseptabel.Spruter da potene/rett forann potene. Kombinert med at katten får hjelp til å komme seg unna i situasjoner der hun regarer negativt, respekt og kjærlighet har hun nå blitt eksemplarisk.
 

Det er svært skjeldent katten gjør noe galt. Og de gangene hun gjør noe galt er det som regel fordi jeg eller ungen har gått over HENNES grense, og det er heller ikke ok. Alle i hustanden skal respekteres.

Anonymkode: fb6cb...a2c

[kineknute]

6 minutter siden, Den Lille Heksa skrev:

Jeg brukte malt pepper, poenget er at de skal syns det er ubehagelig å puste det inn, og når de kvesser klørne da, så flyr pepperen rundt...

Men jeg synes ikke dette hørtes så veldig bra ut heller? = la katten puste inn pepper? Høres ikke noe mer dyrevennlig ut det enn å snakke til de og evnt ta tak i nakkeskinnet (med understrekelse: ikke løfte, riste, etc)? 

[Gjest Den Lille Heksa]

2 minutter siden, kineknute skrev:

Men jeg synes ikke dette hørtes så veldig bra ut heller? = la katten puste inn pepper? Høres ikke noe mer dyrevennlig ut det enn å snakke til de og evnt ta tak i nakkeskinnet (med understrekelse: ikke løfte, riste, etc)? 

Det er mer at de lukter det, ikke direkte puster det inn, hele pepperkorn lukter jo ikke så mye.

[Ardwinna]

3 minutter siden, kineknute skrev:

Ja. Dette er jeg enig i. Katten kommer fra et rolig hjem (Fikk iallfall det inntrykket), med både barn, hunder og andre katter.  Men nå er det jo sånn at situasjonen er her, og er slik. Jeg mente mer hva du ville gjort med kattene der og da i situasjonen? Feromoner skal absolutt testes. Men jeg tror absolutt at katten er for territorial til å omgås andre dyr. Veldig synd, for katter finner jo også mye selskap i hverandre. Vetrinær skal også kontaktes. 

Der og da er det ikke så mye annet å gjøre enn å skille dem og si strengt i fra til hannkatten at dette ikke er greit. Å ta tak i nakkskinnet er ikke noe som løser situasjonen lettere eller gjør at katten forstår bedre at det ikke er ok adferd, så det mener jeg er unødvendig.
Du må nok kanskje gi slipp på hunnkatten og sørge for at hun kommer i et rolig hjem, kanskje helst et hjem uten andre katter eller dyr. Så redd og nervøs som hun er, så passer hun kanskje best som alenepus hun også. Men først prøver du andre tiltak, så ser du hvordan det går

[Brimi]

41 minutter siden, kineknute skrev:

Ja. Dette er jeg enig i. Katten kommer fra et rolig hjem (Fikk iallfall det inntrykket), med både barn, hunder og andre katter.  Men nå er det jo sånn at situasjonen er her, og er slik. Jeg mente mer hva du ville gjort med kattene der og da i situasjonen? Feromoner skal absolutt testes. Men jeg tror absolutt at katten er for territorial til å omgås andre dyr. Veldig synd, for katter finner jo også mye selskap i hverandre. Vetrinær skal også kontaktes. 

Det jeg gjorde med mine var å gå mot dem og brøle til dem. Det funket der og da, men det er jo ikke en langvarig løsning. Bedre å prøve å forhindre at det skjer i første omgang. Her var roten til alle problemene vi hadde (mange av de samme som du har med dine) smerter hos den ene katten. 

[Tabris]

Utfordringen med å ta en katt på den måten handler ikke bare om dyrevelferd (selv om det selvsagt er et viktig punkt), men også det faktum at det høyst sannsynlig ikke fungerer, og har bivirkninger.

Sjansen for at katten forstår at ubehaget kommer fordi den sloss er liten. Sjansen er større for at den enten a) assosierer det med deg, noe som over tid kan føre til utrygghet, evt aggresjon mot deg eller b) assosiserer det med den andre katten (siden det er der fokuset til katten er), noe som bare vil gjøre forholdet til den andre katten verre.

[AnonymBruker]

Jeg synes at folk som bruker pepper mot kattene bør prøve å stikke nesa si i malt pepper selv, så kjenner de hvor jævlig det er...

Anonymkode: 8dafa...3f7

[SunnivaOslo]

5 timer siden, Miss Marble skrev:

Gud av meg? TS bruker fysisk avstraffelse, og det er skikkelig lite smart, så kanskje tenk på det i stedet for å henge deg opp i småting? 

Unnskyld meg,men det eneste jeg påpekte var forskjellen på å klappe og klappe til...ingenting annen. En tullinger prøvde å vri på det ts skrev og jeg korrigerte vedkommende. 

Forøvrig har jeg dyr selv og tar aldri tak i dem eller noe.

[Tvist]

Nå er jo ikke katten din gal eller slem (som det står i overskriften), han er bare ikke glad i andre katter. 

Sannsynligvis må hunnkatten omplasseres (den som har bodd lengst hos deg må få bli), og hannkatten må få være alenekatt. Det har han jo hele tiden gitt uttrykk for at han ønsker, så flyttet dere og han fikk endelig bo alene. Ikke rart han reagerer når det kommer en ny katt inn etter kort tid.

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene men det finnes sånn feromongreier som du kan sette ut som skal gjøre at kattene blir lettere venner. Feliway friends. Hvis det ikke funker må du gi fra deg hunnkatten, stakkars! Tenk på pus og ikke på deg selv. Og så bør du holde kattene adskilt frem til du får testet det! 

Anonymkode: 29219...8ce

[Green Lady]

Høres ut som min ene katt, dette her. Da jeg fikk han, var han et lite stabeist på 5 måneder. Funnet ute alene, og tatt inn via en dyreorganisasjon. Det var som å ha 20 kattunger i hus, han var overalt hele tiden. Gjorde ugang hele tiden, og han skulle alltid ha det siste ordet hvis jeg kjeftet på ham. Hans definisjon på "siste ordet" var å hoppe opp på låret mitt og bite seg fast med tenner og klør, og han klarte nesten alltid å forsvinne innen jeg fikk tak i han. Til tider var han en skikkelig djevelpus! Det vi gjorde da han angrep oss, var først å legge en finger på snuten hans. Fortsatte han å angripe etter det, la vi han på ryggen og sa strengt nei. En kombinasjon av dette, og at han ble litt eldre, gjorde sitt til at denne oppførselen avtok ganske raskt.

Etter ett år, fant vi en hjemløs katt i hagen, som jeg etter om men valgte å ta inn, for å lete etter eier. Det tok lang tid før han aksepterte henne, og bare å ta med han på ferie og la pusejenta være igjen hjemme med samboeren min, ødela alt. Da vi kom tilbake var han fly forbanna på henne, og stakk hjemmefra i flere dager. Enden på den visa var at han ble påkjørt, og måtte igjennom flere store operasjoner. Grunnet disse, hadde han totalt bevegelsesforbud, og måtte bo i et hundebur i noen måneder (dette høres ut som skikkelig dyremishandling, men han var i godt humør hele veien, tilpasset seg situasjonen veldig bra, og vi ble fulgt opp av noen av Norges beste kirurger, så jeg var aldri i tvil på at det var verdt det). I de månedene det tok før han ble frisk, taklet han ikke at pusejenta var i samme rom som han - da begynte han å hyle og frese helt til hun forsvant ut av rommet. Forholdet mellom de har aldri blitt helt bra etter dette, men han tolererer henne stort sett hele tiden, bortsett fra hvis han er i dårlig humør. Vi endte også opp med en tredje katt for to år siden, og det tok veldig lang tid (nesten et halvt år) før han sinnataggen min kunne se på den nye pusen uten å hyle og frese, og det tok nesten ett år før han sluttet helt å frese. Ideelt sett burde han vært alenekatt, men han har lært seg å dele hjemmet sitt med de to andre. Men det er ingen tvil om hvem som er sjefen i huset, for å si det sånn 

Jeg tror mye av oppførselen hans bunner ut i usikkerhet, som følge av at han ble tatt for tidlig fra moren sin. Men jeg tror også mye skyldes at han er svært intelligent. Jeg kan faktisk sitte og se at han veier pros and cons i hodet sitt, og spesielt da han var kattunge. Han forstår betydningen av mange ord, jeg har lært ham enkle kommandoer og han er rett og slett en usedvanlig smart katt. Kan det være det samme med din? Det er jo det samme med veldig smarte barn, de kjeder seg fort i timene på skolen. Kanskje du kan prøve å gi katten din litt hjernetrim, i form av å lære han å sitte og ligge f.eks., eller drive litt agility med han? Jeg så en video på Facebook eller YouTube om en katt som løp gjennom en hel agilitybane med eieren sin. Den syntes det var dødskult  Prøv å utfordre han litt mentalt. Jeg vil også tro at det vil hjelpe å slippe han ut, så får han utløp for en del av energien sin selv. 

PS! Katten er verdens største mammadalt, og fotfølger meg som en hund når jeg er ute. Han skal også ha nuss av meg hele tiden (han vil ikke ha nuss av samboeren min ), og han er overhodet ikke redd for meg. Men han har en sunn respekt for meg - det er å lov å si ifra om ting, men det er ikke lov å angripe!