Gal, slem, utagerende katt..

[kineknute]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor går grensen mellom de to tingene, tenker du? Blir helt feil å oppmuntre trådstarteren til å fortsette å irettesette katten på den måten når det tydligvis ikke fungerer.

Anonymkode: ec606...c41

Ser ikke på det som oppmuntring, heller en forklaring. 

[Kontormus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor går grensen mellom de to tingene, tenker du? Blir helt feil å oppmuntre trådstarteren til å fortsette å irettesette katten på den måten når det tydligvis ikke fungerer.

Anonymkode: ec606...c41

Grensen er vel klar! Du vet vel om du løfter eller ikke?

Enkelte reaksjoner kan skape enda mer aggresjon hos katten, deriblandt vannspruting. En metode mange benytter. 

Men kom heller med forslag, fremfor utskjelling!

[AnonymBruker]

Først og fremst ville jeg sluttet å ta katten etter nakkeskinnet. De fleste katter vil reagere negativt på det, og straff(fysisk eller ei) fungerer som regel ganske dårlig. Her løfter jeg de bare bort om de f.eks klorer på sofaen. Setter de ved klorestativet istedet. Der får de kos når de klorer og innimellom en godbit, det har fungert helt fint og de har sluttet å klore på sofaen nå. 

Og før du gjør noe mer så ta den med til veterinær og få en helsjekk. Den forrige katten jeg hadde som oppførte seg slik viste seg å være delvis blind og døv på det ene øret og det ene øyet. Jeg hadde ingen anelse, men når jeg fant ut av det og tok hensyn til det når jeg nærmet meg så ble alt mye bedre sier ikke at det nødvendigvis er problemet her, de kan bli slik om de plages av smerter osv også.

Inntil da så ville jeg kanskje holdt kattene litt adskilt om det er mulig? Etterhvert så kan du prøve å introdusere de sakte, men sikkert igjen. Finnes mange gode videoer på youtube om hvordan dette gjøres best mulig.

Anonymkode: 0818f...aac

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på katters personlighet.

Noen katter er ekstremt territoriale og aksepterer under ingen omstendigheter en artsfrende i sitt område. Hverken ute eller inne. Min første katt var av denne typen. Menneskekjær som få andre. Han hadde adoptert meg, og det gjorde han første gang han så meg. Så funderte vi en stund på å adoptere selskap til ham, men den planen var det bare å gi opp etter å ha prøvd.

Andre katter er vennligere innstilt til artsfrender og dukker det opp en artsfrende katten "kommer godt overens med" så blir det nesten ikke bøll overhodet (sa hun som har to kattemenn i huset).

Straffereaksjoner kan du bare slutte med umiddelbart. Det vil ungen ingen omstendigheter få katten din til å begynne å like den nye katten.

Her er faktisk mitt beste råd at du aksepterer at din hankatt er av den ekstremt territoriale typen, og lar den nye hunkatten få et roligere hjem hvor hun føler seg hjemme.

Anonymkode: cf861...639

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kontormus skrev:

Grensen er vel klar! Du vet vel om du løfter eller ikke?

Enkelte reaksjoner kan skape enda mer aggresjon hos katten, deriblandt vannspruting. En metode mange benytter. 

Men kom heller med forslag, fremfor utskjelling!

Hvordan vet man at man ikke tar for hardt i nakken? Det eneste jeg har gjort er å løfte katten og tatt den med til et annet sted dersom den ar klort et sted den ikke skal røre. Eller avledet oppmerksomheten med en leke når jeg ser at den er i ferd med å gjøre noe den ikke skal. Aldri utøvd vold under noen omstendigheter, og har alltid hatt tillitsfulle, herlige katter. Så klart kattungetiden er slitsom og man må følge ekstra med, men det er et valg man tar når man får kattunge i hus.

Anonymkode: ec606...c41

[kineknute]

Det skal også sies at hannkatten er veldig menneskekjær. Varierer mellom å ligge i fanget mitt og kose, og å stange meg i ansiktet nå. Mens hunnkatten ligger inntil låret mitt og koser. Så de kan omgås uten at det blir bråk, også. 

[Gjest Den Lille Heksa]

For det første, det er ingen grunn til at katten skulle forandre seg fordi den flyttet. Du skulle rett og slett ikke adoptert den andre katten. Og du MÅ skille dem, du kan ikke utsette hunkatten for dette her!

Å "ta" katten for det gjør jo det hele mye verre!!! Slik jeg ser det er det eneste du kan gjøre å skille dem slik at hunkatten har et trygt sted å være, eventuelt adoptere bort en av dem. Det er veldig vanskelig å få katter som er så individuelle dyr til å tolerere noen som de oppfatter som for nær innpå deres territorium. I naturen bor ikke katter sammen og de danner ikke grupper.

Det fungerer utrolig sjeldent å irettesette eller straffe katter, de gjør det de gjør uansett. Og det skjer gjerne akkurat det du beskriver, at de blir mere aggressive. Dette er også godt kjent i hundetrening. Og vil du ødelegge forholdet til katten din bare fordi du vil "ha rett"? Har du klorestativ inne? Og er kattene innekatter? For den hankatten din er ikke noe innekatt-materiale, og han trenger noe å klore på. Det er lurt å ha kattemynte på kloremøblene slik at han foretrekker dem, og jeg har med hell strødd pepper på steder der kattene mine ikke skal klore.

Og det som venninna di mener hun fikk inn fra hankatten, det trenger man ikke være dyretolk for å forstå, han vil så klart være alenekatt!

Jeg har selv fire katter, deriblant en hankatt som ikke går overens med noen av de andre, han er også aggressiv, og kan gjerne klore meg om han ikke får maten fort nok. Jeg lar han bare være ifred, og det gjør de andre kattene også - null problemer. Alle katter er ikke "kosekatter", og å filleriste dem er iallefall ikke måten å få dem vennligere på!

[Kontormus]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man at man ikke tar for hardt i nakken? Det eneste jeg har gjort er å løfte katten og tatt den med til et annet sted dersom den ar klort et sted den ikke skal røre. Eller avledet oppmerksomheten med en leke når jeg ser at den er i ferd med å gjøre noe den ikke skal. Aldri utøvd vold under noen omstendigheter, og har alltid hatt tillitsfulle, herlige katter. Så klart kattungetiden er slitsom og man må følge ekstra med, men det er et valg man tar når man får kattunge i hus.

Anonymkode: ec606...c41

Jeg har aldri tatt i mine katter når det har gjort noe galt. De skjønner hva som er problemet når jeg setter i til dem med stemmen. Jeg har mor og datter, og mor iler til for å irettesette datter hvis jeg kjefter på henne. De skjønner mer enn vi tror.

Men jeg tenker at når hunnkatten blir så redd at den slipper avføring eller kaster opp, da er det så ille at en bør prøve å finne en løsning.

[kineknute]

15 minutter siden, Den Lille Heksa skrev:

For det første, det er ingen grunn til at katten skulle forandre seg fordi den flyttet. Du skulle rett og slett ikke adoptert den andre katten. Og du MÅ skille dem, du kan ikke utsette hunkatten for dette her!

Å "ta" katten for det gjør jo det hele mye verre!!! Slik jeg ser det er det eneste du kan gjøre å skille dem slik at hunkatten har et trygt sted å være, eventuelt adoptere bort en av dem. Det er veldig vanskelig å få katter som er så individuelle dyr til å tolerere noen som de oppfatter som for nær innpå deres territorium. I naturen bor ikke katter sammen og de danner ikke grupper.

Det fungerer utrolig sjeldent å irettesette eller straffe katter, de gjør det de gjør uansett. Og det skjer gjerne akkurat det du beskriver, at de blir mere aggressive. Dette er også godt kjent i hundetrening. Og vil du ødelegge forholdet til katten din bare fordi du vil "ha rett"? Har du klorestativ inne? Og er kattene innekatter? For den hankatten din er ikke noe innekatt-materiale, og han trenger noe å klore på. Det er lurt å ha kattemynte på kloremøblene slik at han foretrekker dem, og jeg har med hell strødd pepper på steder der kattene mine ikke skal klore.

Og det som venninna di mener hun fikk inn fra hankatten, det trenger man ikke være dyretolk for å forstå, han vil så klart være alenekatt!

Jeg har selv fire katter, deriblant en hankatt som ikke går overens med noen av de andre, han er også aggressiv, og kan gjerne klore meg om han ikke får maten fort nok. Jeg lar han bare være ifred, og det gjør de andre kattene også - null problemer. Alle katter er ikke "kosekatter", og å filleriste dem er iallefall ikke måten å få dem vennligere på!

Jeg har heller ikke sagt at kattens oppførsel har noe med at vi flyttet å gjøre, det var en del av historien bak spørsmålet mitt, ettersom det også kan forklare hvordan katten var mot de tidligere dyrene han levde med. 

Jeg har hatt noen katter opp gjennom årene, og det har, hver eneste gang, gått seg til når kattene har fått litt tid på seg. Har dog aldri hatt hunnkatt før nå, vet ikke om det har noe å si. Vi kjerringer er som regel litt vanskelige å ha med å gjøre. Men som jeg skrev for noen minutter siden så ligger den ene på fanget mitt, og den andre ved siden av, uten problemer. Det er det som er så merkelig. I ene øyeblikket kan de være venner, ligge helt inntil hverandre, i det andre øyeblikket blir hannkatten sur, og nærmest "jakter" på hunnkatten. 

 

Som jeg tidligere har svart på, så har kattene tilgang til et stort, flott klorestativ, som jeg sprayer med kattemynte. Da er klorestativet interessant i fem minutter, før han går over til sofaen/stolene. Virker som han gjør det på trass i blant, men jeg forstår ikke hva han "trasser" over. Pepper har jeg ikke forsøkt, regner med at du bruker hele pepperkorn? Frister lite å strø malt pepper i sofaen og på stolene mine. Begge kattene er innekatter per dags dato. Fordi de nettopp har flyttet hit, begge to, og jeg vil at de skal vite hvor de hører til før de slippes ut. 

 

Du skriver at du selv har en hannkatt som ikke går overens med de andre. Problemet kan umulig være så ille som her, ettersom du har de sammen? Hunnkatten lar hannkatten være i fred, men ikke motsatt. Er fullstendig klar over at ikke alle katter er kosekatter, og at noen liker å leve sitt eget liv. Men hannkatten min er en skikkelig kosekatt. Og hadde du lest alt jeg skrev, så hadde du også sett at jeg ALDRI har filleristet katten, for selvfølgelig vet jeg at det ikke er løsningen på noe som helst! Men tusen takk for et veldig saklig svar!  

[SunnivaOslo]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har aldi hatt behov for å klappe til en katt, nei. Du høres ikke ut som en egnet dyreeier dersom du føler behov for å hevde deg over et dyr som er mindre enn armen din. Det du gjør er å utøve vold/dyremishandling. Stakkars dyr.

Anonymkode: ec606...c41

Les hva personen skriver. Hun skriver klapper katten og hvisker nei. Hun skriver ikke klapper TIL katten..

Det er pga sånne som deg som vrir og vender på alt at man ikke kan finne en løsning eller ha en god diskusjon.

[kineknute]

5 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Les hva personen skriver. Hun skriver klapper katten og hvisker nei. Hun skriver ikke klapper TIL katten..

Det er pga sånne som deg som vrir og vender på alt at man ikke kan finne en løsning eller ha en god diskusjon.

Amen. Takk. 

[Miss Marble]

7 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Les hva personen skriver. Hun skriver klapper katten og hvisker nei. Hun skriver ikke klapper TIL katten..

Det er pga sånne som deg som vrir og vender på alt at man ikke kan finne en løsning eller ha en god diskusjon.

Kanskje DU skal lese hva TS skriver?   "Klapper du katten din pent på hodet og hvisker nei? Lærer den noe av det?  Jeg kaster ikke katten mellom veggene, hvis det er det du tror. Men det er strengt talt ikke dyremishandling eller et dårlig hjem, selv om jeg snakker hardt til katten og tar ham i nakkeskinnet når han etter flere "advarsler" ikke hører etter."

[AnonymBruker]

6 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Les hva personen skriver. Hun skriver klapper katten og hvisker nei. Hun skriver ikke klapper TIL katten..

Det er pga sånne som deg som vrir og vender på alt at man ikke kan finne en løsning eller ha en god diskusjon.

Yes, jeg leste dette i hovedinnlegget: " Når jeg tar ham for det (Ja, jeg tar ham ordentlig, sier ikke bare nei og klapper ham..), så angriper han også meg"

Det "å ta ham ordentlig" og ikke bare si nei, tolket jeg om fysisk avstraffelse. Leser ingenting om å hviske nei, og klappe ham kjærlig bak øret.

Anonymkode: ec606...c41

[Miss Marble]

13 minutter siden, kineknute skrev:

Jeg har heller ikke sagt at kattens oppførsel har noe med at vi flyttet å gjøre, det var en del av historien bak spørsmålet mitt, ettersom det også kan forklare hvordan katten var mot de tidligere dyrene han levde med. 

Jeg har hatt noen katter opp gjennom årene, og det har, hver eneste gang, gått seg til når kattene har fått litt tid på seg. Har dog aldri hatt hunnkatt før nå, vet ikke om det har noe å si. Vi kjerringer er som regel litt vanskelige å ha med å gjøre. Men som jeg skrev for noen minutter siden så ligger den ene på fanget mitt, og den andre ved siden av, uten problemer. Det er det som er så merkelig. I ene øyeblikket kan de være venner, ligge helt inntil hverandre, i det andre øyeblikket blir hannkatten sur, og nærmest "jakter" på hunnkatten. 

 

Som jeg tidligere har svart på, så har kattene tilgang til et stort, flott klorestativ, som jeg sprayer med kattemynte. Da er klorestativet interessant i fem minutter, før han går over til sofaen/stolene. Virker som han gjør det på trass i blant, men jeg forstår ikke hva han "trasser" over. Pepper har jeg ikke forsøkt, regner med at du bruker hele pepperkorn? Frister lite å strø malt pepper i sofaen og på stolene mine. Begge kattene er innekatter per dags dato. Fordi de nettopp har flyttet hit, begge to, og jeg vil at de skal vite hvor de hører til før de slippes ut. 

 

Du skriver at du selv har en hannkatt som ikke går overens med de andre. Problemet kan umulig være så ille som her, ettersom du har de sammen? Hunnkatten lar hannkatten være i fred, men ikke motsatt. Er fullstendig klar over at ikke alle katter er kosekatter, og at noen liker å leve sitt eget liv. Men hannkatten min er en skikkelig kosekatt. Og hadde du lest alt jeg skrev, så hadde du også sett at jeg ALDRI har filleristet katten, for selvfølgelig vet jeg at det ikke er løsningen på noe som helst! Men tusen takk for et veldig saklig svar!  

IKKE bruke pepper! Kjøp heller en av sprayene de har i dyrebutikken, som Get off for eksempel... 

[SunnivaOslo]

Akkurat nå, Miss Marble skrev:

Kanskje DU skal lese hva TS skriver?   "Klapper du katten din pent på hodet og hvisker nei? Lærer den noe av det?  Jeg kaster ikke katten mellom veggene, hvis det er det du tror. Men det er strengt talt ikke dyremishandling eller et dårlig hjem, selv om jeg snakker hardt til katten og tar ham i nakkeskinnet når han etter flere "advarsler" ikke hører etter."

Gud av meg. Det står jo er svart på hvitt. "Klapper du katten din pent på hodet"...det står ikke klapper TIL. Det er hva jeg diskuterer ikke alt det andre.

[Miss Marble]

39 minutter siden, Den Lille Heksa skrev:

For det første, det er ingen grunn til at katten skulle forandre seg fordi den flyttet. Du skulle rett og slett ikke adoptert den andre katten. Og du MÅ skille dem, du kan ikke utsette hunkatten for dette her!

Å "ta" katten for det gjør jo det hele mye verre!!! Slik jeg ser det er det eneste du kan gjøre å skille dem slik at hunkatten har et trygt sted å være, eventuelt adoptere bort en av dem. Det er veldig vanskelig å få katter som er så individuelle dyr til å tolerere noen som de oppfatter som for nær innpå deres territorium. I naturen bor ikke katter sammen og de danner ikke grupper.

Det fungerer utrolig sjeldent å irettesette eller straffe katter, de gjør det de gjør uansett. Og det skjer gjerne akkurat det du beskriver, at de blir mere aggressive. Dette er også godt kjent i hundetrening. Og vil du ødelegge forholdet til katten din bare fordi du vil "ha rett"? Har du klorestativ inne? Og er kattene innekatter? For den hankatten din er ikke noe innekatt-materiale, og han trenger noe å klore på. Det er lurt å ha kattemynte på kloremøblene slik at han foretrekker dem, og jeg har med hell strødd pepper på steder der kattene mine ikke skal klore.

Og det som venninna di mener hun fikk inn fra hankatten, det trenger man ikke være dyretolk for å forstå, han vil så klart være alenekatt!

Jeg har selv fire katter, deriblant en hankatt som ikke går overens med noen av de andre, han er også aggressiv, og kan gjerne klore meg om han ikke får maten fort nok. Jeg lar han bare være ifred, og det gjør de andre kattene også - null problemer. Alle katter er ikke "kosekatter", og å filleriste dem er iallefall ikke måten å få dem vennligere på!

Det er ikke naturlig for katter å leve vilt i Norge. Det vi kaller villkatter er forvillede tamkatter eller avkom etter disse. Men en ser da stadig at det dannes kattekolonier, så at de ikke kan leve i flokk er bare tull... Mine katter er absolutt flokkdyr, det er sjelden de sover, leker eller spiser alene. 

[AnonymBruker]

Hvordan du oppfører deg mot katten sier noe om hvor lite forståelse du har for kattens psyke. Du kan faktisk ikke kjefte og "ta" katten for å lære den hverken det ene eller det andre. Det eneste du oppnår er å være skremmende uten at katten forstår hvorfor du plutselig endrer deg. For å få katten til å slutte å ødelegge møbler feks så kan du kjøpe spruteflaske som du har vann i. Hver gang katten klorer på møbler eller gjør annet ugang gir du EN sprut med hard stråle samtidig som du lager en "tsst, tsst" lyd. Haha, umulig å forklare lyden, men mulig du forstår. Etterhvert vil katten forbinde lyden med å få en sprut med vann. Jeg gjorde dette med katten vår når den begynte å gå løs på sofaen vår og banket opp den andrekatten vår. Etterhvert var det nok at jeg laget lyden så sluttet han og løp vekk fra sofaen. Jeg måtte dog omplassere den andre katten for hun sluttet aldri å være redd han. Når det gjelder det at katten angriper deg så er det fordi han anser din fysiske avstraffelse som et angrep på han og hans integritet. Katter er stolte dyr og man kan faktisk ikke trene katter slik man trener hunder. Nå er jeg helt imot å "ta" hunder også, men jeg vet mange gjør det.

Anonymkode: dc312...d2d

[Miss Marble]

3 minutter siden, SunnivaOslo skrev:

Gud av meg. Det står jo er svart på hvitt. "Klapper du katten din pent på hodet"...det står ikke klapper TIL. Det er hva jeg diskuterer ikke alt det andre.

Gud av meg? TS bruker fysisk avstraffelse, og det er skikkelig lite smart, så kanskje tenk på det i stedet for å henge deg opp i småting? 

[Ardwinna]

2 timer siden, kineknute skrev:

Åja, så kattene mine har ikke et godt hjem fordi jeg tar de når de ikke oppfører seg? Klapper du katten din pent på hodet og hvisker nei? Lærer den noe av det?  Jeg kaster ikke katten mellom veggene, hvis det er det du tror. Men det er strengt talt ikke dyremishandling eller et dårlig hjem, selv om jeg snakker hardt til katten og tar ham i nakkeskinnet når han etter flere "advarsler" ikke hører etter. 

Jeg klapper ikke katten pent på hodet og hvisker "nei", men jeg bruker kattens egne metode; jeg bruker mørk og høy stemme mens jeg ser på katten med stirrende øyne. Kattene mine vet veldig godt hva stirreblikket og den strenge stemmen betyr, så jeg trenger ikke ta dem i nakkeskinnet. Dessuten vil det å ta kattene i nakkeskinnet bare starte en ond sirkel med smerter for katten (ja voksne katter kan godt få vondt av å bli tatt i nakkeskinnet) og enda verre adferd. Og du oppnår lite respekt fra katten i samme slengen.

I dette tilfellet bør du aller først slutte å høre på venninna di, som tydeligvis både lyver og har svært lite peiling på katter. Så bør du ta med katten din til dyrlege og utelukke smerter og/eller sykdom. Katter viser smerte og ubehag på andre måter enn mennesker, og i mange tilfeller kan de begynne å oppføre seg "rampete" og aggressivt. Dersom det ikke er noe fysisk galt, må du begynne å se på omgivelsene til katten og tenke litt på at katter er forskjellige og slett ikke alle setter pris på å bo sammen med andre dyr. Kanskje er det best for katten din om den får være alenekatt? Sånn som dere har det nå, gagner ikke verken hannkatten eller den lille hunnkatten. At du i tillegg viser aggresjon mot katten, hjelper ikke på situasjonen heller. Der er katter ganske lik unger; når de blir misforstått eller ikke føler seg sett, så utagerer de.

Dersom katten din er fysisk frisk, kan du lette litt på stemninga mellom kattene ved å kjøpe en diffuser med feromoner (Feliway) og sette i et rom der kattene er mest. Dette roer ned begge kattene dine og gjør dem mer positivt innstilt til hverandre. Kanskje er det alt som skal til. Jeg ønsker deg lykke til og håper dette ordner seg for både deg og kattene

[kineknute]

8 minutter siden, Miss Marble skrev:

Kanskje DU skal lese hva TS skriver?   "Klapper du katten din pent på hodet og hvisker nei? Lærer den noe av det?  Jeg kaster ikke katten mellom veggene, hvis det er det du tror. Men det er strengt talt ikke dyremishandling eller et dårlig hjem, selv om jeg snakker hardt til katten og tar ham i nakkeskinnet når han etter flere "advarsler" ikke hører etter."

Men i alle dager. Bare for å understreke noen fakta jeg har nevnt flere ganger i denne diskusjonen; Jeg har aldri løftet katten i nakkeskinnet. Jeg har aldri klappet til katten. Jeg gjør meg streng i stemmen og tar tak i nakkeskinnet når han angriper MEG, for så å overse ham. Det jeg skrev; "Klapper du katten din pent på hodet og hvisker nei?" var ment sarkastisk, fordi det er veldig mange som gjør det med både hunder og katter, og dét er noe jeg er uenig i. Det er godt vi har forskjellige meninger om ting, men at jeg er en dyremishandler skal jeg absolutt ikke ha på meg.