Folk er så snille

[Gjest Eugene Wrayburn]

5 timer siden, Rumle skrev:

Man kan selvsagt velge å se livet så kynisk og forenklet, men det gjør ikke jeg. Hvis man skal legge den tankegangen og resonneringen til grunn kan vi jo bare gi opp alt som heter ansvar og valg i det hele tatt. Er det bedre synes du? 

Jeg tror aldri jeg har sagt noe sted at man skal gi opp alt som heter ansvar. Men for all del vist meg hvor jeg har sagt det.

Vis meg hvor jeg har skrevet at man skal gi opp alt som heter ansvar.

[AnonymBruker]

Dette er fra i fjor. Jeg har en kronisk sykdom som medfører en del smerter, og de blir verre om vinteren. Vi har ikke garasjeplass i borettslaget vårt, bare fast parkeringsplass utendørs. Å holde bilen og parkeringsplassen fri for snø er normalt mannen sin oppgave, men nå hadde snøen lagt seg tjukk og tung mens han var på jobbreise. Bilen var fullstendig nedsnødd i knedyp våt snø og omringet av brøytekanter, og siden jeg ikke evnet å spa den ut sjøl kom jeg meg ikke ut av leiligheten. Så skulle svigers innom en dag for å hente noe. Jeg syntes etterhvert at det begynte å ta litt i lengste laget før de kom, og kikket ut kjøkkenvinduet for å se etter dem. Og der så jeg begge to, i full gang med å spa ut bilen og måke parkeringsplassen

Anonymkode: 79bf8...3a8

[Rumle]

58 minutter siden, Eugene Wrayburn skrev:

Jeg tror aldri jeg har sagt noe sted at man skal gi opp alt som heter ansvar. Men for all del vist meg hvor jeg har sagt det.

Vis meg hvor jeg har skrevet at man skal gi opp alt som heter ansvar.

Det var jeg som skrev det, det så du vel?  

[AnonymBruker]

21 timer siden, exictence skrev:

Man skal være snill uten å tenke at det er for egen vinnings skyld. Det er det aller beste.

Men om noen er snille, selv om det er for egen vinnings skyld, er ikke det også fint?

Bedre å være snill for egen vinning, enn å ikke være snill i det hele tatt.

Jeg skjønner hva du mener og du vil at vi alle skal være snille og gode mot hverandre, som et altruistisk utgangspunkt. Nå er ikke verden altruistisk og du gjør ikke deg selv en tjeneste ved å være god og snill mot dem som ikke fortjener det. Dessuten kan det være ganske trøttende for andre med individer som går rundt med dette eviggode uttrykket, det føles som en slags form for emosjonell manipulasjon. "Jeg er god og snill, da må du også være det.", som en form for å tråkke andre ned til sitt nivå. Det kan fort bli litt i overkant når andres emosjonelle behov forventes å bli møtt. Jeg har en mor som er slik som dette, ikke om hun har kommet seg noen plass i livet og har satt livet mitt på vent også gjennom misforståelser og behov for at jeg skal bekrefte hennes livssyn gjennom å validere hennes følelser og forståelse. Jeg har et veldig sterkt behov for å være selvstendig og da kommer slik oppførsel i veien. Det er koselig og bra, men det er lite utviklende. Det blir en bomullstilværelse hvor man aldri får vite hva som er the real shit. Det er som en slags enkel forståelse en har overfor seg selv, "god og snill", mens i realiteten er det viklet inn i mentale issues som en overfører på andre. Det må forresten være et helvete å ha det slik. Når ting er sauset inn i godhet, hvordan da kan man ellers gå inn i seg selv? "Jeg er god og vil hjelpe ...", ikke noe konkret en kan jobbe mot, ikke noe høyere mål, da målet allerede er perfekt for dem fra før av. Sikkert deilig å plundre i den tilværelsen. Men det finnes andre som ikke orker den slags .. Vi ser det for hva det er så altfor tydelig og det er vondt i lengden å spille med det latterlige spillet deres. Et spill som bekrefter realiteten deres og som nedvurderer oss andre, men de selv tror jo at de er det ypperste som er å finne! Helt meningsløst å bruke energi på det her.

Jeg synes heller at hjelp bør komme fra personer som har gått igjennom livserfaringer, som pensjonister o.l., ikke unge mennesker. Som har klart å bevise for seg selv at de klarer å oppnå noe og er forbi det stadiet hvor de trenger bekreftelser og ikke gjør små feil her og der som ødelegger stort. Det å skulle hjelpe noen og samtidig fremdeles streve med bekreftelser er en uheldig kombinasjon, slik jeg ser det. Da kommer det i konflikt, hjelp kan utføres når de store feltene er fylt ut og erstattet med praktisk erfaring. Synes det er skikkelig dårlig gjort å bruke andre som middel på veien til selvrealisering. Det kan potensielt bli en atombombe av misforståelser og destruksjon. For min del kunne jeg ønske at flere forstod at de hjelper andre bedre ved å ikke hjelpe. Hjelp indikerer også en viss form for hjelpeløshet, noe mange er allergisk mot. Hjelpeløshet og ansvarsløshet - står igjen og er lost og lurer på hvorfor folk er som de er, man blir skuffet, etc. Det ligger ingen HJELP i det.

Hvis jeg skal hjelpe noen hadde jeg følt at det var veldig ubehagelig om de var kjempetakknemlige og sier til meg at jeg er snill. Det har ført til at jeg har sluttet å hjelpe andre, da det er veldig ubehagelig å bli "prist opp i skyene". Hvem liker det der forresten ... Må være noen skadede folk ... Hvis jeg gjør noe for noen er det fordi at jeg har lyst til det, det er ikke ut i fra plikt. Så utrolig ubehagelig med folk med sånne ekle følelser ... Som om vi ikke vet hva ekte følelser er lenger, vi bare faker og spiller med og hauser hverandre opp. Så ja, jeg tror vi er en nasjon med skadede mennesker. Nesten som om det bare er de ytterst oppegående som klarer å skilne mellom det og gudene skal vite at det er ikke mange av dem lenger ...

Anonymkode: 42c6e...1f4