Lyve for barnevernet

[AnonymBruker]

Jeg er i en vanskelig situasjon ang en venninne. Hun er meldt inn til barnevernet, noe som var i mine øyne uungåelig. Det var bare snakk om tid. Jeg er barnløs hvis det har noe å si, og har ingen annen erfaring med barn annet enn barnevakt for henne og andre venner. 

Tilbake til denne venninnen. Hun er alenemor og faren er ikke med i bildet. Det er heller ingen annen mann som vil være sammen med henne. Utseendemessig er det ikke noe galt med, men hun har så lav selvtillit. Av det praktiske fungerer hun veldig dårlig i hverdagen og ber alle om hjelp hvis sluket er tett eller hvordan man gang på gang betaler en regning via nettbank. Får hun ikke hjelp er verden håpløs og hele universet er mot henne. Dette ser jeg preger sønnen hennes. Han er bare tre år, men omsorgsrollen mellom de to er omvendt. Uten at jeg kan se det, tror jeg han også sliter med dårlig selvtillit. Da moren var på date og jeg satt barnevakt var han og ville ikke sove uansett hvor sliten han var. Moren kom hjem i 2-tiden og følte seg mislykket etter daten og gråt hysterisk. Sønnen hentet en pute og pledd og automatisk la moren seg på fanget hans. De sovnet tilslutt begge to, men han bråvåknet så fort hun lagde lyd eller rørte på seg og strøk henne til hun sovnet. Jeg ble over der den natten og dette er dessverre ikke et engangstilfelle. 

Hun har en bra jobb og bra lønn,men bruker mye av pengene på seg selv og får ikke lønna å strekke til. Da blir det knekkebrød på de frem til lønning med mindre jeg handler inn for dem. 

Hun forteller han ofte at hun er den eneste kjæresten hans og ingen andre får lov. Hun er veldig sjalu, og da sønnen hennes fikk en kjæreste i BHG fikk han høre hvor stygg denne kjæresten er og han måtte ikke ha sånne damer ødelegge mammaforholdet. Det var slik jeg fikk vite om denne kjæresten. For hun nevnte stadig navnet hennes da jeg var på besøk. Det har også vært noen psykisk og fysiske avstraffelser men dette lovte hun meg at hun har sluttet med. Jeg tror ikke sønnen har det så bra i bhg. Det hender at jeg må hente han og jeg pleier å smugtitte på han for å se om alt er ved normalen, men han sitter stortsett for seg selv. Barnehagen har tilslutt koblet inn barnevernet noe jeg er veldig lettet over. 

Jeg har ikke kjennskap til hvordan dette foregår, men venninnen min vil at jeg skal være med på møte med barnevernet og fortelle dem hvor fantastisk hun er som mor. 

Kan noen gi meg råd? Denne har gitt meg noen søvnløse netter.  Jeg vil bare det beste for barnet og at moren må få hjelp. Hvis jeg forteller sannheten vet jeg at det er slutt på vennskapet og denne sjansen mener jeg er verdt å ta hvis sønnen får hjelp. Men jeg er redd for at dette vil føre til at hun tar livet sitt. 

Anonymkode: c1542...86b

[solmåneogstjerner]

Dette høres virkelig ikke bra ut... du er nødt til å si det som det er - da er det sjanse for at de kan få hjelp. Gutten kommer til å få alvorlige problemer hvis dette fortsetter.

[AnonymBruker]

Hvis hun er suicidal, så må du heller sende inn en bekymringsmelding til legevakten. Hun trenger jo tydeligvis hjelp og det er det samfunnet er der for. 

Anonymkode: 7e49f...d24

[AnonymBruker]

Du er nødt til å si det som det er. Ikke lyv. Hvis du er bekymret for din venninnes tlistand og redd for hva hun kan finne på er det kanskje andre du kan melde fra til, jeg vet ikke? Men uansett hva du gjør, ikke lyv til barnevernet.

Anonymkode: 82c21...4fa

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en vanskelig situasjon ang en venninne. Hun er meldt inn til barnevernet, noe som var i mine øyne uungåelig. Det var bare snakk om tid. Jeg er barnløs hvis det har noe å si, og har ingen annen erfaring med barn annet enn barnevakt for henne og andre venner. 

Tilbake til denne venninnen. Hun er alenemor og faren er ikke med i bildet. Det er heller ingen annen mann som vil være sammen med henne. Utseendemessig er det ikke noe galt med, men hun har så lav selvtillit. Av det praktiske fungerer hun veldig dårlig i hverdagen og ber alle om hjelp hvis sluket er tett eller hvordan man gang på gang betaler en regning via nettbank. Får hun ikke hjelp er verden håpløs og hele universet er mot henne. Dette ser jeg preger sønnen hennes. Han er bare tre år, men omsorgsrollen mellom de to er omvendt. Uten at jeg kan se det, tror jeg han også sliter med dårlig selvtillit. Da moren var på date og jeg satt barnevakt var han og ville ikke sove uansett hvor sliten han var. Moren kom hjem i 2-tiden og følte seg mislykket etter daten og gråt hysterisk. Sønnen hentet en pute og pledd og automatisk la moren seg på fanget hans. De sovnet tilslutt begge to, men han bråvåknet så fort hun lagde lyd eller rørte på seg og strøk henne til hun sovnet. Jeg ble over der den natten og dette er dessverre ikke et engangstilfelle. 

Hun har en bra jobb og bra lønn,men bruker mye av pengene på seg selv og får ikke lønna å strekke til. Da blir det knekkebrød på de frem til lønning med mindre jeg handler inn for dem. 

Hun forteller han ofte at hun er den eneste kjæresten hans og ingen andre får lov. Hun er veldig sjalu, og da sønnen hennes fikk en kjæreste i BHG fikk han høre hvor stygg denne kjæresten er og han måtte ikke ha sånne damer ødelegge mammaforholdet. Det var slik jeg fikk vite om denne kjæresten. For hun nevnte stadig navnet hennes da jeg var på besøk. Det har også vært noen psykisk og fysiske avstraffelser men dette lovte hun meg at hun har sluttet med. Jeg tror ikke sønnen har det så bra i bhg. Det hender at jeg må hente han og jeg pleier å smugtitte på han for å se om alt er ved normalen, men han sitter stortsett for seg selv. Barnehagen har tilslutt koblet inn barnevernet noe jeg er veldig lettet over. 

Jeg har ikke kjennskap til hvordan dette foregår, men venninnen min vil at jeg skal være med på møte med barnevernet og fortelle dem hvor fantastisk hun er som mor. 

Kan noen gi meg råd? Denne har gitt meg noen søvnløse netter.  Jeg vil bare det beste for barnet og at moren må få hjelp. Hvis jeg forteller sannheten vet jeg at det er slutt på vennskapet og denne sjansen mener jeg er verdt å ta hvis sønnen får hjelp. Men jeg er redd for at dette vil føre til at hun tar livet sitt. 

Anonymkode: c1542...86b

Jeg ble bekymret selv av å lese innlegget ditt, dette høres ikke helt bra ut :(.

Jeg synes du skal være ærlig mot din venninne og si at du selv har dine betenkeligheter omkring hvor godt hun fungerer som mor og bruke de eksemplene du har kommet med her, og si at dersom du blir med så må du få lov til å være ærlig.

Anonymkode: 3d621...659

[AnonymBruker]

Fortell BV som det er. Dette er omsorgssvikt og en oppskrift på problemer for gutten i fremtiden. 

Anonymkode: f042c...550

[Epiphany]

Fortell sannheten til barnevernet, og oppfordr venninnen din til å søke profesjonell hjelp. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble bekymret selv av å lese innlegget ditt, dette høres ikke helt bra ut :(.

Jeg synes du skal være ærlig mot din venninne og si at du selv har dine betenkeligheter omkring hvor godt hun fungerer som mor og bruke de eksemplene du har kommet med her, og si at dersom du blir med så må du få lov til å være ærlig.

Anonymkode: 3d621...659

Jeg har snakket med henne før om barneoppdragelsen og da kuttet hun meg ut. Derfor har jeg tidd og holdt ut med henne for å ha kontakten med barnet. Moren ber meg ikke lyve til barnevernet men fortelle sannheten om hvor fantastisk hun er, for hun ser på segselv som en fantastisk mor. 

Anonymkode: c1542...86b

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med henne før om barneoppdragelsen og da kuttet hun meg ut. Derfor har jeg tidd og holdt ut med henne for å ha kontakten med barnet. Moren ber meg ikke lyve til barnevernet men fortelle sannheten om hvor fantastisk hun er, for hun ser på segselv som en fantastisk mor. 

Anonymkode: c1542...86b

Selv om mye av det du nevnte er svært bekymringsverdig, så er du ensidig negativ i det du skriver her, og det er sikkert ting som også er positivt som du kan fremheve?

Fortell moren hva du tenker av både positive og negative ting, og at du ikke kan gjøre noe annet enn å være ærlig og nyansert dersom du skal være med henne på møtet.

 

Anonymkode: 3d621...659

[Borgen]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har snakket med henne før om barneoppdragelsen og da kuttet hun meg ut. Derfor har jeg tidd og holdt ut med henne for å ha kontakten med barnet. Moren ber meg ikke lyve til barnevernet men fortelle sannheten om hvor fantastisk hun er, for hun ser på segselv som en fantastisk mor. 

Anonymkode: c1542...86b

Du forteller ærlig om dine opplevelser, ditt ansvar er overfor barnet og ikke overfor mor. Det heter barnevern, ikke foreldrevern av en grunn. 

Denne moren trenger hjelp til å forstå hva det innebærer å være en god mor. Det du beskriver i ditt innlegg er ikke en god mor.

Kan du leve med deg selv om du ikke forteller sannheten,  og du om noen år finner ut at dette barnet lider fordi det vokser opp med en mor som ikke tar vare på det.

Om det du skriver i innlegget er din opplevelse av henne som mor er det dette du formidler til barnevernet, ikke mor sin illusjon av hva en god mor er.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Borgen skrev:

Du forteller ærlig om dine opplevelser, ditt ansvar er overfor barnet og ikke overfor mor. Det heter barnevern, ikke foreldrevern av en grunn. 

Denne moren trenger hjelp til å forstå hva det innebærer å være en god mor. Det du beskriver i ditt innlegg er ikke en god mor.

Kan du leve med deg selv om du ikke forteller sannheten,  og du om noen år finner ut at dette barnet lider fordi det vokser opp med en mor som ikke tar vare på det.

Om det du skriver i innlegget er din opplevelse av henne som mor er det dette du formidler til barnevernet, ikke mor sin illusjon av hva en god mor er.

Hei, det er nettopp spørsmålet jeg har spurt meg selv mange ganger om dette er noe jeg kan leve med. Jeg har flere ganger tenkt på hvordan jeg kan melde fra. Selv om jeg har hentet i barnehagen føler jeg at jeg ikke kunne snakke med ansatte der. Jeg har ringt til barnevernet om tips, men da får moren innsikt i bekymringsmeldingen. Jeg har frykter for livet hennes og det er derfor jeg har holdt igjen. 

Så dette føler jeg er min eneste mulighet til å melde fra og jeg har tenkt å gripe den. Jeg må bare forberede henne mentalt først. 

Til ab659:

Hun har vært veldig overbeskyttende overfor sønnen og det er en egenskap jeg har likt ved henne. Men den har nå gått over til sjalusi. De dagene hun har fri eller er syk, er sønnen også hjemme fra bhg. Sånn at de kan være sammen mest mulig. De går kun ut for å handle, men ellers er de bare hjemme. 

Anonymkode: c1542...86b

[AnonymBruker]

Det høres ut som et meget usunt mor-sønn-forhold.

Her tenker jeg at ditt fokus bør være på sønnen. Deres vennskap kan fremdeles reddes. Legg det fram slik at mor forstår at det er til alle sitt beste at det kommer fram. Mor trenger tydeligvis masse veiledning, dersom hun får beholde sønnen!

Har egentlig mange kommentarer. Men at ett barn blir satt til å ha omsorgsrollen for sin foreldre er helt feil! På alle plan! Og barn, barn har ikke kjærester! Kjærsteri er voksenlivet!

Du kunne ha snakket med bv anonymt.

Dersom du ikke forteller sannheten, kan du da leve med at du faktisk blir medskyldig i at gutten sannsynligvis blir meget merket for livet? Eller er vennskapet faktisk viktigere?

Mora trenger hjelp, masse hjelp. Både til det praktiske, men hun trenger nok også psykolog. Måten du legger det fram på er meget bekymringsverdig!

Anonymkode: 2dca1...d64

[Britt Banditt]

Dette høres jo helt sykt ut. Jeg forstår at du er redd for at hun skal ta livet sitt, men det er ikke ditt ansvar om hun gjør det (selv om jeg forstår at det føles sånn). Du bør forhøre deg med legevakten e.l. om hva du skal gjøre. Dama er jo åpenbart psykisk syk.   

Jeg hadde ikke klart å være venn med en sånn person jeg.. Så om vennskapet forsvant så fikk det heller være.  

[GammelKaktus]

Stakkars gutten. 😭 Har selv måttet være mor for min mor og det unner jeg ikke min verste fiende. Sjelden jeg mener en bekymringsmelding er på sin plass, men er det noen barnevernet er til for så er det barn i en slik situasjon. Vær så snill og send en bekymringsmelding.

[Sariou]

Jeg er også alene med sønnen min, og vi har et nært forhold. Da han var yngre, sånn 2-3-4 kunne han si at vi var kjærester og jeg kunne tenke at det er jo søtt og normalt at små barn tenker sånn. Men jeg kunne virkelig aldri sagt til ham at vi er kjærester, eller gjort noe annet enn å si at kjærester er noe man er når man er to personer som er forelska i hverandre og ikke er i familie. 

Jeg tenker at du bør skrive ned det samme som du skriver her og gi til barnevernet. Det er helt åpenbart at hun trenger hjelp og veiledning i morsrollen, og hvis hun får det, kanskje hun kan bli en god mor. Men dette som du beskriver her er langt over grensa for hva som er greit.

[AnonymBruker]

Du bør fortelle barnevernet dette, og du bør også nevne for dem at du er bekymret for mor sin psykiske helse dersom barnevernet gjør tiltak.
Barnevernet tar ikke nødvendigvis fra henne omsorgen heller.  
 

Anonymkode: d3789...21c

[♥Missy♥]

Ring, ring, ring. Her skulle det ringt noen bjeller for lengst! Du bør ikke sitter her og få gode råd, du burde tatt en telefon tvert! Dette er bekymringsverdig. En mor som er i stand til å ta sitt ansvar som mor har en plikt til å fungere som en voksen person til barnet sitt. Barnet i dette tilfellet, kommer til å få varige skader av dette. Mødre som ikke kan ta vare på seg selv er i hvertfall IKKE i stand til å ta vare på et barn. Gjør din plikt og beskytt barnet fra videre traumer.

Så tilslutt, IKKE få barn dersom du ikke kan ta ansvaret, for svarte!!!!

[AnonymBruker]

Jeg var den gutten. Jeg var min mors venninne og hobbypsykolog gjennom store deler av oppveksten. Det skal ikke være sånn, og det gjør noe med et barn. Et barn på tre år har i utgangspunktet ikke lært å regulere sine egne følelser, når barnet da sitter med hodet til mamma i fanget og trøster, så lærer barnet at det må sette sine egne følelser tilside, fordi de andre sine følelser er mye viktigere. Selv om han tilsynelatende takler "omsorgsrollen" greit, sitter han nok der med en veldig vond følelse, som han ikke har mulighet til å uttrykke. Når man undertrykker egne følelser på den måten over tid, blir det vanskelig å knytte relasjoner til andre uten å være "hjelperen" i relasjonen. Dermed blir det også vanskelig å finne andre man selv kan støtte seg til, så dette er virkelig oppskriften på et ensomt liv.

Det er din plikt å fortelle sannheten til barnevernet! Hvis du lyver for mor gir du henne muligheten til å fortsette å misshandle barnet (ja, det du beskriver er psykisk misshandling!). Hvis mor og barn får hjelp nå, og mor er villig til å ta til seg veiledning, kan det hende at forholdet mellom mor og barn kan reddes. Jo lenger det går, jo vanskeligere blir det. 

 

Anonymkode: ab81b...501

[Borgen]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, det er nettopp spørsmålet jeg har spurt meg selv mange ganger om dette er noe jeg kan leve med. Jeg har flere ganger tenkt på hvordan jeg kan melde fra. Selv om jeg har hentet i barnehagen føler jeg at jeg ikke kunne snakke med ansatte der. Jeg har ringt til barnevernet om tips, men da får moren innsikt i bekymringsmeldingen. Jeg har frykter for livet hennes og det er derfor jeg har holdt igjen. 

Så dette føler jeg er min eneste mulighet til å melde fra og jeg har tenkt å gripe den. Jeg må bare forberede henne mentalt først. 

Til ab659:

Hun har vært veldig overbeskyttende overfor sønnen og det er en egenskap jeg har likt ved henne. Men den har nå gått over til sjalusi. De dagene hun har fri eller er syk, er sønnen også hjemme fra bhg. Sånn at de kan være sammen mest mulig. De går kun ut for å handle, men ellers er de bare hjemme. 

Anonymkode: c1542...86b

Beskyttende er bra. Overbeskyttende er ikke bra. Overbeskyttende foreldre tenderer til å sette begrensninger på livet til barnet som gjør at det ikke får utvikle seg slik det bør.  

Du kan være ærlig overfor barnevernet og fremdeles være en god venninne som følger opp og støtter venninnen din. Hun trenger hjelp, på lik linje med sønnen høres det ut som. Du kan være tydelig på at du feks tror hun er en god mor om hun får hjelp og veiledning mht det hun sliter med.  

[AnonymBruker]

Takk for gode råd alle sammen. Jeg har IKKE tenkt å lyve til barnevernet hvis det er fortsatt noen som tror det. 

Jeg vil være mest mulig forberedt til dette møtet og derfor laget jeg denne tråden. Jeg har skrevet notater de gangene jeg har observert moren og dette tok jeg frem inatt for å gå gjennom disse som jeg kan ta med til barnevernet. Jeg vet at jeg må tenke på barnet sitt beste og det er også hovedtanken min her. Men samtidig sliter jeg med tanken på å ha ett liv på samvittigheten. Jeg håper dere forstår det. Det er på bakgrunn av tidligere erfaring jeg har med moren at jeg frykter det. Hvis moren dør, hva vil da skje med sønnen. Vil det sette han i bunnløs sorg som vil sette spor i ham hele livet. Det er mye som risikeres her. Og hvis jeg da forteller moren på forhånd hva jeg har tenkt å gjøre, kan jeg også miste muligheten min til å melde fra til barnevernet og det setter henne i en desperat situasjon. Jeg tør ikke å tenke på hva hun kommer til å gjøre da. 

 

Anonymkode: c1542...86b