Barn og mistolkninger

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Jeg vet godt hvor jævlig åtteåringer kan være, tro meg. Men her slo de faktisk ring om klassekompisen sin. Tror neppe de spredde falske rykter med vilje.

Med vilje eller ei; det kan være en farlig greie. Og når noen presterer å si at jeg "han fortjener ikke et liv" (meg), når de ikke engang har sett situasjonen, er det ganske så alvorlig.

Ikke tro at jeg har null peil på å jobbe med barn, jeg ser jo hver eneste dag hvordan dyktige lærere håndterer ting. Jeg lærer litt etter litt, men er ikke ufeilbar.

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener, TS. Men jeg er usikker på hvordan jeg ville håndtert det.. Det er som du sier, tenk om dette skjedde et annet barn? At et annet barn svarer litt "feil" skjer jo hele tiden, og det skal ikke føre til at barna i de andre klassene snakker stygt om det. Jeg ville spurt læreren i klassen i morgen Så kan kanskje hun ta det opp på en litt subtil måte, feks fortelle historien om en fjær som ble til ti høns... Tror ikke du får så mange gode svar her inne, men bra at du ordnet opp med gutten etter timen og ikke bare lot det gå

Anonymkode: 8f442...e04

[AnonymBruker]

31 minutter siden, KlippKlapp skrev:

Synes du kommer med viktige splrsmål her TS. Har dessverre ikke så mye å bidra med annet enn litt støtte.

Takk, er ikke så mange andre som er enige i det. Men jeg forstår jo selvsagt at de som skriver her ikke 100 % kan sette seg inn i situasjonen.

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

Problemet er ikke feilen du gjorde der og da.

Problemet er holdningene du gir uttrykk for her og nå, hvordan du reflekterer over saken. 

Du skal ikke ta dette videre med barna. Du burde ikke gjort det i første omgang. Det du må gjøre, er jo å gå til sjefen din, eller noen som har ansvar for å veilede deg som ny i jobben, legge fram situasjonen og be om råd.

Du skriver om barna som om du skulle forholde deg til voksne. En åtteåring har helt andre forutsetninger for f eks å være kritisk til andres fortellinger om at "Ove var slem mot Herman". De klarer ikke alltid skille fantasi fra virkelighet, noen tror på julenissen ennå, de er SMÅ.... 

Anonymkode: 29935...e93

[AnonymBruker]

11 minutter siden, FrkHumle skrev:

at du legger deg flat og sier unnskyld, sånn at de ser hvordan de skal oppføre seg når de selv gjør feil. Jeg forstår ungene svært godt, de opplevde at en autoritet behandlet kameraten deres dårlig, og når de prøvde å si fra fikk de ingen forståelse for det. Du kunne løst saken kjapt og enkelt ved å si unnskyld, istedet prøvde du å bortforklare. Da føles det svært urettferdig for ungene, som dermed deler sin frustrasjon videre. Noe som er full forståelig, og jeg hadde gjort det selv. 

Hadde gutten blitt oppriktig lei seg pga meg, hadde jeg selvsagt sagt unnskyld. Men det var jo ikke slik at han satt og gråt over denne ødelagte tingen. Uansett skal personlige ting ligge i sekken når det er time, så en slik situasjon skal ikke oppstå midt i en time.

Dessuten viste jeg også omtanke etter timen var slutt, og snakket med gutten.

Jeg kjenner jo denne gjengen bedre enn deg og alle andre her, så jeg vet litt mer om hvordan småting kan eskalere. Enkelte sier ifra om den minste lille ting, f.eks at "han/hun kalte meg en 1.klassing". Da sier jeg bare "men du vet selv at du ikke er det, så ikke bry deg om det". Man kan ikke ta alle småting i løpet av en dag, det har man ikke tid til. Det vet vi som jobber i skolen.

Noen ganger blir det litt for mye på en gang, og da kan det bli litt "tough love" og man feier det bort. Når det gjelder småting, altså. Lærerne gjør det hele tiden. De har ikke tid til å ta tak i alt av bagateller.

Syns det er unødvendig av deg å stryke det jeg skriver, og setter inn det du syns passer.

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde gutten blitt oppriktig lei seg pga meg, hadde jeg selvsagt sagt unnskyld. Men det var jo ikke slik at han satt og gråt over denne ødelagte tingen. Uansett skal personlige ting ligge i sekken når det er time, så en slik situasjon skal ikke oppstå midt i en time.

Dessuten viste jeg også omtanke etter timen var slutt, og snakket med gutten.

Jeg kjenner jo denne gjengen bedre enn deg og alle andre her, så jeg vet litt mer om hvordan småting kan eskalere. Enkelte sier ifra om den minste lille ting, f.eks at "han/hun kalte meg en 1.klassing". Da sier jeg bare "men du vet selv at du ikke er det, så ikke bry deg om det". Man kan ikke ta alle småting i løpet av en dag, det har man ikke tid til. Det vet vi som jobber i skolen.

Noen ganger blir det litt for mye på en gang, og da kan det bli litt "tough love" og man feier det bort. Når det gjelder småting, altså. Lærerne gjør det hele tiden. De har ikke tid til å ta tak i alt av bagateller.

Syns det er unødvendig av deg å stryke det jeg skriver, og setter inn det du syns passer.

Anonymkode: fc170...642

Det er snakk om små åtteåringer her. Jeg sier ikke at det verste er hvordan du svarte gutten. Jeg sier heller ikke at gutten ble lei seg over det du sa. Men du fikk reaksjoner fra de andre barna om at DE oppfattet deg som frekk. Da bør du heller rose de fordi de står opp for kameraten sin, og så ber man om unnskyldning. Da hadde det ikke blitt videre prat om dette heller. 

Jeg vet svært godt hvordan barn sladrer om alt mulig, men noen som er lei seg fordi en ting er ødelagt skal høres. Om du så må fortelle at du kan lytte etter timen. Man avfeier aldri barn (eller andre) som er lei seg, bare fordi "det skulle uansett ligget i sekken". Du snakker om de som om de skulle gått på ungdomsskolen. Fantastisk flotte elever du har, som faktisk sier fra om det de opplever som urettferdighet. Istedet sitter du og sutrer over at du opplever mobbing fra dem? De opplevde at du mobbet gutten. Hvorfor skal din følelse trumfe dems? Det var du som skapte hele situasjonen. 

Anonymkode: cd944...4cb

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er ikke feilen du gjorde der og da.

Problemet er holdningene du gir uttrykk for her og nå, hvordan du reflekterer over saken. 

Du skal ikke ta dette videre med barna. Du burde ikke gjort det i første omgang. Det du må gjøre, er jo å gå til sjefen din, eller noen som har ansvar for å veilede deg som ny i jobben, legge fram situasjonen og be om råd.

Du skriver om barna som om du skulle forholde deg til voksne. En åtteåring har helt andre forutsetninger for f eks å være kritisk til andres fortellinger om at "Ove var slem mot Herman". De klarer ikke alltid skille fantasi fra virkelighet, noen tror på julenissen ennå, de er SMÅ.... 

Anonymkode: 29935...e93

Jeg håper du har erfaring med å jobbe i skolen eller med barn, siden du gir meg råd om dette?

Jeg tror du undervurderer barna. Jeg kjenner gjengen, og vet akkurat hvordan lærerne opptrer rundt dem. Hva de læres av verdier, holdninger og hvordan de skal oppføre seg mot andre, hva som er rett og hva som er galt. Jeg vet nøyaktig hvordan læreren deres hadde forklart denne situasjonen til dem.

Det er mange "forståsegpåere" her som nekter å se på noe annet enn feilen min, og ikke ser faren i hvordan barna opptrer her.

Jeg ser begge sider, og innså at jeg var litt kynisk der og da, men det var nødvendig etter mye uro. Jeg snakket med gutten etterpå, men kom ikke med noen direkte unnskyldning, men sa at det var bra at tingen hans ikke var ødelagt likevel. Det er faktisk viktig for barna å forstå at de ikke skal videresende rykter de har hørt fra noen andre. De trenger ikke være ungdommer eller voksne for å lære å forstå konsekvensene av hva de sier. Jo tidligere de forstår slikt, jo bedre.

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er snakk om små åtteåringer her. Jeg sier ikke at det verste er hvordan du svarte gutten. Jeg sier heller ikke at gutten ble lei seg over det du sa. Men du fikk reaksjoner fra de andre barna om at DE oppfattet deg som frekk. Da bør du heller rose de fordi de står opp for kameraten sin, og så ber man om unnskyldning. Da hadde det ikke blitt videre prat om dette heller. 

Jeg vet svært godt hvordan barn sladrer om alt mulig, men noen som er lei seg fordi en ting er ødelagt skal høres. Om du så må fortelle at du kan lytte etter timen. Man avfeier aldri barn (eller andre) som er lei seg, bare fordi "det skulle uansett ligget i sekken". Du snakker om de som om de skulle gått på ungdomsskolen. Fantastisk flotte elever du har, som faktisk sier fra om det de opplever som urettferdighet. Istedet sitter du og sutrer over at du opplever mobbing fra dem? De opplevde at du mobbet gutten. Hvorfor skal din følelse trumfe dems? Det var du som skapte hele situasjonen. 

Anonymkode: cd944...4cb

Først og fremst; du bør lese alle innleggene i tråden. Jeg lyttet til gutten etter timen og viste medfølelse.

Og hvorfor bruker du ordet sutre, når jeg tydelig påpeker alvoret i at barna sprer slik informasjon, som kunne vært skadelig hvis det hadde vært snakk om et barn og ikke meg. Jeg tar ikke skade av det på noen måte, men det var ubehagelig å kjenne på at andre klasser og trinn begynte å anklage meg, etter bare å ha hørt det fra andre. Det er dette jeg også vil diskutere her i tråden, men alt annet enn feilen min blir jo avfeid blankt. 

At jeg snakker om dem som at de gikk på ungd.skolen? Ja, jeg er enig i at de er fantastiske elever som sier ifra, derfor syns jeg også de er modne nok til å forstå hva man kan si og ikke si videre til andre.

Enten lar jeg det nå bare passere, eller så samler jeg alle parter involvert, sier unnskyld til gutten, samtidig som jeg forklarer alvoret til de andre ved å si slike ting videre til barn fra andre klasser osv..

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

3 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

Foreslår du finner deg en annen jobb.

Syns igrunn denne kommentaren er veldig tåpelig. Fant du deg en ny jobb etter hver gang du gjorde en feil? Du vet ingenting om hvordan jeg er som ansatt i skolen ellers.

Dere som liker det innlegget også; jeg ville ikke hatt dere som sjef.

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst; du bør lese alle innleggene i tråden. Jeg lyttet til gutten etter timen og viste medfølelse.

Og hvorfor bruker du ordet sutre, når jeg tydelig påpeker alvoret i at barna sprer slik informasjon, som kunne vært skadelig hvis det hadde vært snakk om et barn og ikke meg. Jeg tar ikke skade av det på noen måte, men det var ubehagelig å kjenne på at andre klasser og trinn begynte å anklage meg, etter bare å ha hørt det fra andre. Det er dette jeg også vil diskutere her i tråden, men alt annet enn feilen min blir jo avfeid blankt. 

At jeg snakker om dem som at de gikk på ungd.skolen? Ja, jeg er enig i at de er fantastiske elever som sier ifra, derfor syns jeg også de er modne nok til å forstå hva man kan si og ikke si videre til andre.

Enten lar jeg det nå bare passere, eller så samler jeg alle parter involvert, sier unnskyld til gutten, samtidig som jeg forklarer alvoret til de andre ved å si slike ting videre til barn fra andre klasser osv..

Anonymkode: fc170...642

Du forstår jo ikke hvorfor de sa ting videre. De sa det fordi de ikke ble hørt. De følte det var urettferdig. Da må man gå videre med ting, og for åtteåringer er det da naturlig å snakke videre til andre barn, siden den voksne de tok det opp med ikke godtok det de ba om. De ønsket rettferdighet, som du ikke ville gi dem. De er ikke så store at de forstår at de da skulle gått til rektor eller en annen lærer. Dere er jo autoriteter, dere er voksne. Du vet ikke om det er barna i din klasse som la på ryktene. Barn overdriver ofte fordi de ikke klarer å forklare tonefall og hvordan de oppfattet ting, da de ikke har ordforrådet til nettopp det. Er barn kan oppleve at en voksen svarer på en nedlatende/kald/kynisk måte, uten å kunne forklare hvorfor barnet følte det som et vondt svar. For å forklare det tydeligere kan barn finne på å si det på en annen måte, nettopp for å få frem hva som skapte en slik følelse. 

Det er helt riktig at de sa dette videre til andre. At det økte i omfang er kanskje ikke riktig, men her går mye på alderskvoten. Det virker som du er mer opptatt av å "ta de" for dette, enn å innse at det var du som skapte situasjonen. Hadde du sagt unnskyld med en gang, så hadde det aldri gått videre. Selv om gutten det handler om svarte at han ikke ble lei seg (det kan du ikke vite heller, ikke sikkert han turte å si det), så opplevde de andre barna negative følelser av svaret ditt. Følelser om urettferdighet og at du var frekk. Så du burde sagt unnskyld uansett. 

Anonymkode: cd944...4cb

[Chizue]

Det skjer mistolkninger ofte, ikke noe å bry seg om  

Jeg var streng mot en elev og guttungen var "lei seg" resten av dagen og hadde fortalt foreldrene om skoledagen sin.

Moren tok meg til side neste dag og sa til meg "Jeg synes ikke noe om at du kjefter gutten min huden full!" -Og jeg svarte henne "Jeg kjeftet han ikke huden full, når jeg kom inn i klasserommet så hadde læreren allerede gått ifra elevene. Så jeg møter klasserommet i fullstendig bråk og kaos og ser at guttungen din springer etter en annen medelev med saks.  Det jeg gjorde var å stoppe ham, jeg tok saksen fra ham og sa til ham at måtte gå å sette seg. Så klappet jeg. Ingen hørte etter så jeg brukte fløyta (gymfløyte, en kort "tut") Når det endelig ble rolig, forklarte jeg rolig at dette ikke skal skje i klasserommet og jeg pekte ingen fingre eller hevet stemmen når jeg forklarte hvorfor det er farlig å springe med en saks."


Det skjer misforståelser og enkelte tolker ting annerledes  
(Og det skjer garantert en ny episode, slik at barna glemmer denne episoden.... )
(Det jeg burde ha gjort på min episode hadde vært å si til barna at jeg ikke var sinte på de..)

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du forstår jo ikke hvorfor de sa ting videre. De sa det fordi de ikke ble hørt. De følte det var urettferdig. Da må man gå videre med ting, og for åtteåringer er det da naturlig å snakke videre til andre barn, siden den voksne de tok det opp med ikke godtok det de ba om. De ønsket rettferdighet, som du ikke ville gi dem. De er ikke så store at de forstår at de da skulle gått til rektor eller en annen lærer. Dere er jo autoriteter, dere er voksne. Du vet ikke om det er barna i din klasse som la på ryktene. Barn overdriver ofte fordi de ikke klarer å forklare tonefall og hvordan de oppfattet ting, da de ikke har ordforrådet til nettopp det. Er barn kan oppleve at en voksen svarer på en nedlatende/kald/kynisk måte, uten å kunne forklare hvorfor barnet følte det som et vondt svar. For å forklare det tydeligere kan barn finne på å si det på en annen måte, nettopp for å få frem hva som skapte en slik følelse. 

Det er helt riktig at de sa dette videre til andre. At det økte i omfang er kanskje ikke riktig, men her går mye på alderskvoten. Det virker som du er mer opptatt av å "ta de" for dette, enn å innse at det var du som skapte situasjonen. Hadde du sagt unnskyld med en gang, så hadde det aldri gått videre. Selv om gutten det handler om svarte at han ikke ble lei seg (det kan du ikke vite heller, ikke sikkert han turte å si det), så opplevde de andre barna negative følelser av svaret ditt. Følelser om urettferdighet og at du var frekk. Så du burde sagt unnskyld uansett. 

Anonymkode: cd944...4cb

Jeg forstår hvorfor de som var i klasserommet sa det videre, men ikke at parter som ikke var involvert fortsetter med det.

De hadde nok gått til en annen voksen hvis de følte det var alvorlig. Det har nemlig skjedd før med unge vikarer som har kalt barna for det ene og det andre. Da har de sagt ifra.

Og hele tonen i hvordan de fortalte det videre var ikke at de var oppriktig sinte eller frustrerte på meg. Det var mer som om at de ikke ville slutte. Jeg vet måten de ofte tuller på også, de er flinke til å teste tålmodigheten min. Idag var den på et bunnivå.

Jeg er ikke ute etter å ta de, jeg innser at jeg gjorde en liten feil som ble mistolket.

Selvfølgelig skulle jeg løst det annerledes, og jeg har nok lært til neste gang.

Anonymkode: fc170...642

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg, som er skoleassistent, ble utsatt for en slags mobbementalitet av 8-åringer idag.

Jeg hadde time, og det var uroligheter i klassen. En gutt snakket til meg om at en av tingene hans var ødelagt. Jeg bare svarte kaldt "ja, men legg den vekk, nå er det time".

Etter timen var gutten lei seg, og flere i klassen konfronterte meg og mente jeg hadde vært frekk mot gutten, og at det var derfor han var lei seg. De bedyret at jeg måtte si unnskyld til han. Jeg sa bare at jeg kan ikke bry meg om det, når jeg skal prøve å ha en time. Men jeg gikk til den aktuelle gutten og hørte med han om jeg hadde gjort noe galt. Han sa at han bare var lei seg for at tingen var ødelagt, og ikke pga noe jeg sa. Og til alt hell, viste det seg at tingen ikke engang var ødelagt..

Likevel spredte dette seg til andre klasser i friminuttet, som konfronterte meg med at jeg ikke burde være frekk mot den gutten og at jeg burde si unnskyld. Det koker litt inni hodet mitt, for det føltes virkelig som en fjær ble til ti høns på 2 minutter. Jeg klarte ikke unngå å kjefte litt, spesielt på de fra andre klasser som ikke hadde vært der, men likevel stilte meg til "veggs".

I tillegg fikk jeg høre senere på dagen av en som hadde hørt en annen si om meg: "Han (altså meg) har vært slem, han fortjener ikke noe liv". Det er jo en ganske alvorlig ting å si, hvis det stemmer..

Jeg fikk vel aldri helt løst situasjonen, men bare snakket fort til hver av dem det gjaldt. Det skjer jo noe hele tida i skolen..

Jeg kunne nok løst situasjonen på en annen måte, og jeg burde absolutt ha forklart dem at det er dumt å slenge ut noe man "tror" og si det videre til andre. I dette tilfellet at de trodde gutten var lei seg pga mine utsagn, og spredte det videre uten å ha snakket med gutten selv.

Jeg er jo ingen fagperson, og relativt ny med arbeid med barn, men dette er noe jeg burde ta opp med dem imorgen? Jeg føler selv at det ble en liten mobbementalitet, men jeg tenkte ikke over det før skoledagen var slutt.

Anonymkode: fc170...642

Finn deg et annet yrke, du er ikke moden nok til å ha denne stillingen. Du likestiller deg selv med 8- åringer og føler deg mobbet av dem?

 

Anonymkode: 8a479...fb2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er ikke feilen du gjorde der og da.

Problemet er holdningene du gir uttrykk for her og nå, hvordan du reflekterer over saken. 

Du skal ikke ta dette videre med barna. Du burde ikke gjort det i første omgang. Det du må gjøre, er jo å gå til sjefen din, eller noen som har ansvar for å veilede deg som ny i jobben, legge fram situasjonen og be om råd.

Du skriver om barna som om du skulle forholde deg til voksne. En åtteåring har helt andre forutsetninger for f eks å være kritisk til andres fortellinger om at "Ove var slem mot Herman". De klarer ikke alltid skille fantasi fra virkelighet, noen tror på julenissen ennå, de er SMÅ.... 

Anonymkode: 29935...e93Helt enig.

Støtter hvert ord her.

Anonymkode: 8a479...fb2

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Finn deg et annet yrke, du er ikke moden nok til å ha denne stillingen. Du likestiller deg selv med 8- åringer og føler deg mobbet av dem?

 

Anonymkode: 8a479...fb2

Les hele tråden, du.

Anonymkode: fc170...642

[Gjest Runforit]

Hvor gammel er du egentlig? 

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les hele tråden, du.

Anonymkode: fc170...642

Jeg har lest hele tråden og jeg kunne ikke vært mer enig!

Anonymkode: 043bc...01f

[Fjaselina]

Kjære TS. Slutt å forsvare deg overfor KG,  det er nyttelaust og meiningslaust. Be læraren i klassen om å fortelle elevane eventyret om fjøra som blei 5 høns, og lag ein lærande time om sladring, baksnakking etc. Så får du gå vidare utan å lage noko meir styr om det, det er ikkje ein big deal verken for deg eller elevane. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva, ikke let etter svar her på KG - folk her er som hyener, klar for å bite etter folk som har gjort en liten feil. Uansett hvor mye du prøver å forklare situasjonen på nytt, så har folk nå bitt seg merke i ordet «kald», og kommer bare til å hudflette deg fremover.

Barn er skikkelige drama queens, legg det bak deg, det er helt sikkert glemt i morgen. Evt. kan du begynne timen med en lek, så elsker de deg. Gutten var ikke lei seg pga. deg, det er det eneste som betyr noe. Hva resten av koret syns, betyr nada. Barn må også lære seg at til tider må man legge vekk sitt eget pga. viktigere situasjoner. Du snakket med gutten etter time, når du hadde mulighet. Han hadde det bra, og jeg syns det var helt ok håndtert. Du kunne lett lagt inn en setning hvor du anerkjente situasjonen han var i, men det har du lært nå. Ikke noe å bry seg om!

Anonymkode: 58974...042

 

1 time siden, Fjaselina skrev:

Kjære TS. Slutt å forsvare deg overfor KG,  det er nyttelaust og meiningslaust. Be læraren i klassen om å fortelle elevane eventyret om fjøra som blei 5 høns, og lag ein lærande time om sladring, baksnakking etc. Så får du gå vidare utan å lage noko meir styr om det, det er ikkje ein big deal verken for deg eller elevane. 

Skriver under på disse to.

Jeg blir så oppgitt av å lese sånne tråder, og ikke av hovedinnlegget, men av alle de fordømmende svarene folk lirer av seg! Tipper flesteparten av dere har null erfaring med å skulle lede en klasse med 8-åringer. Det er lett å gjøre en feil, det betyr ikke at man straks bør finne seg en annen jobb, for da ville det ikke vært flere lærere igjen i skolen. Jeg syns TS håndterte situasjonen OK tross alt, han snakket med gutten det gjaldt etterpå og beklaget seg. Og han ser også at han kunne håndtert det bedre, hvilket betyr at han kommer til å gjøre det neste gang. Tror ikke det er særlig lurt å begynne å ta opp dette med hele klassen og lage en kjempesak av det, barna har nok glemt det neste dag uansett. 

Anonymkode: dc66b...571

[AnonymBruker]

Det å jobbe som skoleassistent er ikke bare bare. Man jobber enten i vanskelige klasser med mye uro og bråk eller med spesielle elever. Det er mange foreldre som ikke har peiling hvor urolig og bråkete kan være i klassene. En klasse jeg har vært i har 2 assistenter i tillegg til 2 lærere og det er full kaos. De slåss, løper og er helt rabiate. 

Man gjør feil og det at du sa unnskyld holder mer enn nok. 8-åringer går i tredje klasse og det tåler de. Man har ikke kapasitet å måte hvert enkelt barn, spesielt i situasjoner der er det bråk og uro. Dessverre det er de snilleste barna det går utover. Man bruker mest tid på de vanskelige og urolige. 

Skolen jeg jobber på er en stor skole og vi har utrolig mange utfordrende elever. Man kan lett bli frustrert og lei. Man blir slått, spyttet på, får slengt masse rart i ansiktet, kalt forskjellige navn... så ja jeg forstår deg.

 

 

 

Anonymkode: 88d4b...a00