Døde kattunger

[nattsvermer]

Hei!

Vi hadde 4 kattunger inntil igår, men desverre så døde den ene.De er ca 8 uker gamle!

Jeg gikk ned fra en krakk, og så den desverre ikke på vei ned så jeg tråkket på den. Opplevelsen var helt grusom for hele familien, og det var blod overalt og vi ble alle preget situasjonen.

Jeg begravde kattungen før kattemor fikk sett at den var død. I ettertid var nok ikke dette det rette å gjøre, da kattemor har gått rundt å snust over alt i hele natt. Jeg går utifra at kattemor leter etter den siste av ungene sine, for de merker sånt?

Hvordan pleier katter å bli i etterkant, når en av ungene blir borte?

hilsen David

noe så fælt! Grøss og gru!

Men min erfaring er at katter er ikke kjempegode til å telle, og siden hun har igjen 3, tar det nok ikke lang tid før hun kommer over at en er borte.

Forøvrig ville jeg definitivt begravet kattungene ute etter å ha forsikret meg om at det ikke var liv i de. Kattemødre pleier å dytte vekk døde kattunger, så det er kanskje greit å la henne ordne opp for å være sikker på at det ikke er noe håp.

Endret 24. juni 2011 av nattsvermer

[Nuttery]

Hei!

Vi hadde 4 kattunger inntil igår, men desverre så døde den ene.De er ca 8 uker gamle!

Jeg gikk ned fra en krakk, og så den desverre ikke på vei ned så jeg tråkket på den. Opplevelsen var helt grusom for hele familien, og det var blod overalt og vi ble alle preget situasjonen.

Jeg begravde kattungen før kattemor fikk sett at den var død. I ettertid var nok ikke dette det rette å gjøre, da kattemor har gått rundt å snust over alt i hele natt. Jeg går utifra at kattemor leter etter den siste av ungene sine, for de merker sånt?

Hvordan pleier katter å bli i etterkant, når en av ungene blir borte?

hilsen David

Kan huske å ha sett på et program om katter at mora ikke vet hvor mange unger hun har, hun bare vet om hun har en eller fler. Hvis hun er separert fra alle kattungene i opptil fem dager mister hun morsinstinktet og vil ikke ta de tilbake som sine egne.

Vet ikke om det er riktig, men er sånn jeg husker!

[Explosive]

Jeg synes det utrolig uverdig og trist at noen kaster et dødt liv i søpla. Stakkars kattunge, fikk vondt i meg.

[Gjest Seniorita]

Jeg hadde aldri kastet et dyr i søpla!

Fy f... for en stygg ting å gjøre!!

Jeg hadde begravd den i skogen eller i hagen.

At man bor i en by, er ingen unnskyldning.

Jeg bor også i en by, og det fins for hel..... skog og hager her!!!!

[AnonymBruker]

For øvrig så er jeg ganske sikker på at man kan levere døde kattunger/påkjørte katter hos en veterinerklinikk. Så tar de seg av dem på samme måte som de gjør med dyr som dør på klinikken.

Men på dyreklinikken begraver de da ikke dyr i bakgården? Og det er slett ikke alle som har krematorier heller. Da går de som biologisk avfall. Så at det er så veldig mye mer respektfult vet jeg da ikke.... Dersom denne katteeieren var helt sikker på at kattungene var døde, er det ikke så ille å kaste dem i søpla (selv om jeg ikke liker det, da).

[Silje_Mor]

Syns ikke det var noe pent å kaste de i søpla akkurat.. kjenner jeg ble skikkelig lei meg når jeg leste det.. Hadde ikke jeg villet ha på min samvittighet hvertfall! Sorry, men uansett hvor du befinner deg henn i landet, så hadde du kunne funnet et sted du kunne gravd de ned..

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir litt trist ja, selv om det er små kattunger det er snakk om. Det har noe med respekt for liv å gjøre synes jeg. Jeg kaster jo selv døde mus og fugler som katten kommer inn med, så sant hun ikke spiser dem opp. Det er ikke med lett hjerte, men jeg kan ikke kremere alle sammen heller. Men det blir noe annet med dyr du har et forhold til. Og i dette tilfellet har de jo iallefall et forhold til moren..

En gang for mange år siden var jeg ute tidlig en morgen og lette etter katten min, da jeg fikk se en død katt i veikanten. Først fikk jeg hjertet i halsen da jeg trodde det var min egen, men når jeg kom nærmere, så jeg at det var en som lignet.

Jeg antok at den hørte til i et av rekkehusene nedenfor veien der jeg fant den, og at den hadde vært på vei hjem. Så jeg pakket den inn i jakka mi (gammel jakke) og bar den med meg og ringte på.

Jeg fikk treff på andre huset, der far kom ut med to smårollinger i hælene. Jeg fikk med meg far utenfor og viste han katten. Han fastslo totalt likegyldig at det var deres katt, og "bare hiv den i restavfallsdunken du." Og dette sto barna og hørte på før han bare gikk inn igjen og lukket døra. Han ville tydeligvis ikke ha noe mer med det å gjøre.. Det sier ikke så rent lite om hvilket forhold de ble opplært til å ha til dyrene der i gården.. Det var en voksen katt t.o.m. Det var så uendelig trist!

Han fikk noen gode ord fra meg og fikk beholde jakka mi tullet rundt seg. Jeg måtte gråte noen modige tårer når jeg tenkte på hvilke farer han hadde krysset for å komme hjem til dem han var glad i, til tross for at han sikkert ikke hadde fått noen særlig gjensynsglede noen gang..

Stakkars pusen. Ufattelig at noen kan være så kald.