Hva er det engelske ordet "Leverage" på norsk?

[Koteletten]

Eg lurer på ka det engelske ordet "Leverage" er på norsk, i en mekanisk forstand.

Endret 27. november 2016 av Koteletten

[stan]

Vektstang? I overført betydning brukes gjerne påvirkning.

[Koteletten]

Vektstang er vel bare en komponent, eg kunne vel brukt det til å beskrive fenomenet. Det er vel heller mekaniske prinsippet av "Leverage" som gjør  "påvirkning" bedre vinklet mot det eg er ute etter men det føles fortsatt utilstrekkelig.

 

Takk for innlegget.

[AnonymBruker]

momentarm?

Anonymkode: 4caa3...a2f

[Koteletten]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

momentarm?

Anonymkode: 4caa3...a2f

Hmm, det er vel ikke helt nøyaktig "Leverage" men det fikk meg til å tenke på noe.

Er leverage ikke bare dreiemoment eller kraftmoment? Eller er det eksklusivt gjeldene for rotasjon av ett objekt på enden av ledd, sånn som en skiftenøkkel skrur en mutter. Men ikke passelig i en situasjon sånn som illustrasjonen som Stan viser?

53 minutter siden, stan skrev:

Vektstang? I overført betydning brukes gjerne påvirkning.

Eg bare syns det er så rart att eg ikke klarer å komme på ett nøyaktig og passende ord for "Leverage".

[Gjest Tsunade]

Vekt, tyngde, ballast

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Koteletten skrev:

Er leverage ikke bare dreiemoment eller kraftmoment?

er ikke dreiemoment/kraftmoment torque på engelsk? Mulig leverage og torque er det samme i mekanikken...

(som økonom så ville jeg oversatt begrepet leverage med giring)

Anonymkode: 4caa3...a2f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Koteletten skrev:

Eg bare syns det er så rart att eg ikke klarer å komme på ett nøyaktig og passende ord for "Leverage".

Det er fordi det er et veldig generelt ord som kan bety mange forskjellige varianter av effekter som vi har spesifikke ord for.

Anonymkode: 93bb2...af7

[Koteletten]

5 minutter siden, Tsunade skrev:

Vekt, tyngde, ballast

Ballast fikk meg til å tenke på kraner som har ballast som brukes som en motvekt, men igjen så er det bare en komponent og det beskriver ikke selve konseptet av "Leverage" etter min mening.

[stan]

Slik jeg har brukt leverage i matematikken passer momentarm eller kraftarm ganske bra. 

For å øke leverage må man ha en lengre lever, altså arm. 

[Koteletten]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er ikke dreiemoment/kraftmoment torque på engelsk? Mulig leverage og torque er det samme i mekanikken...

(som økonom så ville jeg oversatt begrepet leverage med giring)

Anonymkode: 4caa3...a2f

Ja en gir utnytter konseptet av "Leverage" men igjen så er det bare en komponent, det er vel bare att en gir og en spake er forskjellige. Du kan se for deg att en gir eller tannhjul der tennene er nesten som en serie med spaker som påfører dreiemoment via rotasjonspunktet av tannhjulet, som egentlig er veldig lik måten du påfører dreiemoment til en mutter via en skiftenøkkel. Men her er ett annet spørsmål da; er dreiemoment passelig i illustrasjonen som Stan viser?

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi det er et veldig generelt ord som kan bety mange forskjellige varianter av effekter som vi har spesifikke ord for.

Anonymkode: 93bb2...af7

Nemlig, eg syns fortsatt att det er litt underlig att det ikke er noe norsk ord for selve konseptet.

Endret 27. november 2016 av Koteletten

[AnonymBruker]

Et annet ord som passer i noen sammenhenger er brekkstang.

Anonymkode: 93bb2...af7

[Koteletten]

24 minutter siden, stan skrev:

Slik jeg har brukt leverage i matematikken passer momentarm eller kraftarm ganske bra. 

For å øke leverage må man ha en lengre lever, altså arm. 

Jo men igjen så er det en komponent som ikke forklarer en mer helhetlig handling eller selve konseptet kjent som "Leverage". Eg føler egentlig att dreiemoment er mer passelig til å forklare den mekaniske handlingen (eller ideen) på en mer fullstendig måte. Men eg lurer fortsatt på om dreiemoment er en passende beskrivelse for påføring av kraft til ett objekt på enden av en spake (som gjerne er støttet av ett hvilepunkt) eller om det kun gjelder for "omdreining" av objekter på enden av en spake (som ett tannhjul eller skiftenøkkel ville gjort)

En Lever er en spake, eller kraftarm/momentarm. Men det virker som det ikke er noe tilstrekkelig ord for "Leverage" på norsk.

Endret 27. november 2016 av Koteletten

[stan]

Nå har jeg sjekket min gode gamle Engelsk-norsk teknisk ordbok i fra NTH 

Der står det:

leverage s hevarmvirkning, vektstangsforhold, utveksling

Tror dette er det beste så langt 

[Koteletten]

3 minutter siden, stan skrev:

Nå har jeg sjekket min gode gamle Engelsk-norsk teknisk ordbok i fra NTH 

Der står det:

leverage s hevarmvirkning, vektstangsforhold, utveksling

Tror dette er det beste så langt 

Ja, der satt den. Fantastisk.

[Jus sanguinis]

6 minutter siden, stan skrev:

Nå har jeg sjekket min gode gamle Engelsk-norsk teknisk ordbok i fra NTH 

Der står det:

leverage s hevarmvirkning, vektstangsforhold, utveksling

Tror dette er det beste så langt 

Hvilket beviser at multikulti ikke er bra siden de færreste faktisk forstår det.

 

[Adara]

pressmiddel tenkte jeg hehe

[stan]

3 timer siden, Jus sanguinis skrev:

Hvilket beviser at multikulti ikke er bra siden de færreste faktisk forstår det.

 

Tvert om!

Det viser jo at andre språk kan uttrykke ting klart og konsist, det som det norske språket ikke kan.

Leverage sier meg mye mer enn hevarmvirkning. At det er vanskelig å finne andre ord for et ord kan jo nettopp bety at ordet er tydelig og klart.

[Jus sanguinis]

På 27.11.2016 den 19.42, stan skrev:

Tvert om!

Det viser jo at andre språk kan uttrykke ting klart og konsist, det som det norske språket ikke kan.

Leverage sier meg mye mer enn hevarmvirkning. At det er vanskelig å finne andre ord for et ord kan jo nettopp bety at ordet er tydelig og klart.

Det norske språket kan uttrykke hva som helst svært så presist, om enn med litt flere ord slik tilfellet også er for absolutt alle andre språk. Problemet med multikulti er at språk er fellesskap, og akkurat som etnisk sammenblanding uthuler også språklig sammenblanding dette naturlige fellesskapet ved at det er ekskluderende for de som ikke har den naturlige forutsetningen for å forstå og/eller være en del av det.

Og som tråden viser er bruk av engelske ord svært så ekskluderende, og egentlig temmelig intetsigende, ettersom sannheten er at de fleste nordmenn faktisk ikke har så god kontroll på det engelske språket at de forstår alle de språklige aspektene rundt et fremmedspråklig ord som leverage.

En annen ting er at et fremmedspråks fortrengning av det originale språket fører til en språklig degenerering. Vi har mange eksempler på det i forhold til engelsk, slik som med den høyst degenererte bruken av engelsk  på negerøyer og forhenværende kolonier som Barbados. Den kjente negressen og popartisten Rihanna, som kommer fra nettopp Barbados, forteller selv hvor primitiv engelsken i hennes hjemland er i forhold til i USA - som helt fra begynnelsen av ble dominert av mennesker med et innfødt forhold til det engelske språket.

Norsk språkhistorie er også et eksempel på hvor degenererende et fremmedspråks fortrengning av originalspråket kan være. Norsk språk bli jo av mange oppfattet som et fattig språk. Som deg omfavner derfor mange av den grunn den engelske fortrengningen av det norske språket. Men det som måtte være av norsk språkfattigdom skyldes jo nettopp at moderne norsk er resultatet av at det originale norske språket ble fortrengt av et fremmedspråk en gang for 800 år siden, og det moderne norske språket derfor enda lider under en manglende forståelse av erstatningsspråket.

Så jeg tror vi trygt kan si at multikulti er språklig så vel som samfunnsmessig degenerering. Det kommer ingenting språklig godt ut av å fjerne den naturlige språkforståelsen, slik det faktisk gjøres ved å erstatte originalspråket med et fremmedspråk de færreste har særlig kontroll på.

 

[stan]

Så @Jus sanguinis mener at nordmenn ikke behersker språket sitt godt nok? Har du lest Hamsun?

Jeg er nysgjerrig på om du kan utdype hva som skjedde med språket i Norge for 800 år siden. Det er mulig jeg har glemt noe av historien, eller kanskje jeg sov i den timen.

Å kun beherske norsk er jo i seg selv svært ekskluderende. Norsk er et lite språk, at det tenkes spennende tanker på andre språk må man jo forvente. Så for en liten nasjon som Norge er det svært fornuftig å lære seg andre språk. 

Jeg tror vi utvider vår horisont og forståelse i kontakt med andre kulturer, særlig om vi er trygg på og stolt av egen kultur.