Støttegruppe for single?

[Gjest canacas]

5 timer siden, Summers skrev:

 

Kanskje du heller bare burde få  en ny hobby, nye venner, reise, osv? Du må jo selv finne ut hva som gir deg glede i livet. En gruppe som kun handler om at det er fint å være singel tror jeg gir fint lite. Ser også for meg at en slik gruppe fort kan handle mer om å fortelle seg selv at man ikke trenger en partner enn å faktisk leve et bra liv. 

Veldig enig i dette. En støttegruppe for single høres litt krampeaktig ut også. Er det egentlig så ille å være singel? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, canacas skrev:

Veldig enig i dette. En støttegruppe for single høres litt krampeaktig ut også. Er det egentlig så ille å være singel? 

Ja, jeg synes det er ganske ille å være singel. En slik gruppe vil jo være for de som trenger støtte, ikke for de som ikke trenger det. Hvis man er lykkelig som singel så faller man utenfor målgruppa, helt enkelt.

Anonymkode: abae9...911

[AnonymBruker]

5 timer siden, canacas skrev:

Veldig enig i dette. En støttegruppe for single høres litt krampeaktig ut også. Er det egentlig så ille å være singel? 

Både ja og nei. Jeg syns ikke det var ille i det heletatt da jeg var yngre for da hadde jeg jo håp om at det kunne ordne seg en dag. Det håpet har jeg mistet og tanken på å gå gjennom livet alene gjør meg engstelig og redd. Jeg gruer meg til fremtiden, til foreldre og søsken dør og til jeg selv blir gammel. Hva skal jeg gjøre om jeg blir alvorlig syk og er helt alene om det? Det høres bare så voldsomt trist ut, syns jeg. Jeg hadde ønsket meg en livspartner og barn. Da hadde jeg følt meg litt tryggere i allefall.

 

Anonymkode: 10f01...e7f

[Gjest Jacklost]

5 timer siden, canacas skrev:

Veldig enig i dette. En støttegruppe for single høres litt krampeaktig ut også. Er det egentlig så ille å være singel? 

For meg er det det, blir ofte deprimert av tanken så en slik gruppe hadde vært kjekt

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Emperor Jacklost Ⅻ skrev:

For meg er det det, blir ofte deprimert av tanken så en slik gruppe hadde vært kjekt

Hvorfor har du lyst på kjæreste? Hvordan kunne det gjort livet ditt bedre? Jeg skjønner ikke hvordan folk ikke klarer å trives i eget selskap, så jeg er bare nysgjerrig.

 

Anonymkode: 30556...538

[Gjest canacas]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg synes det er ganske ille å være singel. En slik gruppe vil jo være for de som trenger støtte, ikke for de som ikke trenger det. Hvis man er lykkelig som singel så faller man utenfor målgruppa, helt enkelt.

Anonymkode: abae9...911

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både ja og nei. Jeg syns ikke det var ille i det heletatt da jeg var yngre for da hadde jeg jo håp om at det kunne ordne seg en dag. Det håpet har jeg mistet og tanken på å gå gjennom livet alene gjør meg engstelig og redd. Jeg gruer meg til fremtiden, til foreldre og søsken dør og til jeg selv blir gammel. Hva skal jeg gjøre om jeg blir alvorlig syk og er helt alene om det? Det høres bare så voldsomt trist ut, syns jeg. Jeg hadde ønsket meg en livspartner og barn. Da hadde jeg følt meg litt tryggere i allefall.

 

Anonymkode: 10f01...e7f

 

Jeg ble trist av innleggene deres, men det er ikke riktig av meg å fortelle dere hvordan dere skal føle dere som single heller. Jeg har ikke vansker med å forstå "hvor dere kommer fra", men det er vanskelig å sette seg inn i - når man ikke føler det slik selv. Så beklager om jeg virket kald, det var ikke hensikten min. Jeg uttalte meg som en som liker å være alene når jeg får muligheten til det, men som også trives ute med venner når anledningen byr seg.  Og som også har en svært stor familie i umiddelbar nærhet - så jeg er aldri alene om jeg ikke vil. Og mine brødres barn er som mine egne, de er jeg også mye sammen med og de er knyttet til meg... Jeg har alltid hatt inntrykk av at kjæresten kan jeg jo ha om jeg vil, men at det skal litt til før jeg vil være kjæreste med noen. Så jeg vil heller være alene og happy, enn å ha kjæreste bare for å ha en. Handler det mer om den totale rammen, eller det å finne en å elske - som elsker en tilbake? Det er en forskjell for meg i alle fall. 

Sorry... ikke meningen å minimalisere dette

[Gjest Jacklost]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du lyst på kjæreste? Hvordan kunne det gjort livet ditt bedre? Jeg skjønner ikke hvordan folk ikke klarer å trives i eget selskap, så jeg er bare nysgjerrig.

 

Anonymkode: 30556...538

Jeg har aldri hatt en kjæreste før, jeg har ingen venner og er ensom. Jeg vil ha en å dele livet med, jeg er lei av å måtte trives i eget selskap 24/7

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Emperor Jacklost Ⅻ skrev:

For meg er det det, blir ofte deprimert av tanken så en slik gruppe hadde vært kjekt

 Man kan ha et fint liv uten å ha kjæreste.

Anonymkode: 06540...baa

[AnonymBruker]

30 minutter siden, canacas skrev:

 

 

Jeg ble trist av innleggene deres, men det er ikke riktig av meg å fortelle dere hvordan dere skal føle dere som single heller. Jeg har ikke vansker med å forstå "hvor dere kommer fra", men det er vanskelig å sette seg inn i - når man ikke føler det slik selv. Så beklager om jeg virket kald, det var ikke hensikten min. Jeg uttalte meg som en som liker å være alene når jeg får muligheten til det, men som også trives ute med venner når anledningen byr seg.  Og som også har en svært stor familie i umiddelbar nærhet - så jeg er aldri alene om jeg ikke vil. Og mine brødres barn er som mine egne, de er jeg også mye sammen med og de er knyttet til meg... Jeg har alltid hatt inntrykk av at kjæresten kan jeg jo ha om jeg vil, men at det skal litt til før jeg vil være kjæreste med noen. Så jeg vil heller være alene og happy, enn å ha kjæreste bare for å ha en. Handler det mer om den totale rammen, eller det å finne en å elske - som elsker en tilbake? Det er en forskjell for meg i alle fall. 

Sorry... ikke meningen å minimalisere dette

Du skriver mye klokt og oppløftende, Canacas For min egen del har jeg det bra i mitt eget selskap men jeg har vært heldig og stort sett danset meg gjennom livet så langt. Jeg har noen negative livserfaringer (alvorlig sykdom hos meg selv og dødsfall i nær familie) og vet at grensen mellom harmoni og avgrunn kan være syltynn. Det er når livet endres, når man mister fotfeste og kontakten med hverdagen at ting kan blit veldig tøft. Da hjelper det ikke så mye at jeg er flink til å finne på ting alene, ha hobbyer og egne interesser. Livet er ikke et teselskap og vi er ikke skapt for å gå gjennom livet helt på egen hånd.

Takk for at du svarte, håper jeg ikke ble for krass tilbake. Jeg vil gjerne tenke som deg og syns du er heldig som har en sånn livsinnstilling. Jeg hadde det før men mistet den, kanskje jeg kan få den tilbake på et vis?

 

Anonymkode: 10f01...e7f

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Emperor Jacklost Ⅻ skrev:

Jeg har aldri hatt en kjæreste før, jeg har ingen venner og er ensom. Jeg vil ha en å dele livet med, jeg er lei av å måtte trives i eget selskap 24/7

Håper virkelig det ordner seg for deg

Anonymkode: 10f01...e7f

[Gjest Jacklost]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Man kan ha et fint liv uten å ha kjæreste.

Anonymkode: 06540...baa

Men jeg vil ikke leve alene, ikke alle har lyst å være singel

[Gjest Jacklost]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper virkelig det ordner seg for deg

Anonymkode: 10f01...e7f

Hvis noen kommer opp med en kur mot sosial angst  Takk

[Gjest Balian de Ibelin]

Er det ikke på tide at folk slutter å framstille det som at det er verdens ende ¨være singel.

[Gjest canacas]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver mye klokt og oppløftende, Canacas For min egen del har jeg det bra i mitt eget selskap men jeg har vært heldig og stort sett danset meg gjennom livet så langt. Jeg har noen negative livserfaringer (alvorlig sykdom hos meg selv og dødsfall i nær familie) og vet at grensen mellom harmoni og avgrunn kan være syltynn. Det er når livet endres, når man mister fotfeste og kontakten med hverdagen at ting kan blit veldig tøft. Da hjelper det ikke så mye at jeg er flink til å finne på ting alene, ha hobbyer og egne interesser. Livet er ikke et teselskap og vi er ikke skapt for å gå gjennom livet helt på egen hånd.

Takk for at du svarte, håper jeg ikke ble for krass tilbake. Jeg vil gjerne tenke som deg og syns du er heldig som har en sånn livsinnstilling. Jeg hadde det før men mistet den, kanskje jeg kan få den tilbake på et vis?

 

Anonymkode: 10f01...e7f

Du var ikke krass, men noen ganger er det greit at jeg får tydelig beskjed tilbake om jeg blir litt for ensporet og kjølig. Det er jo ikke slik jeg mente det (men ser det jo selv)

Livet er ikke enkelt, for noen av oss, og noen får mer å bære enn andre. Det er helt sikkert. Det er også svært indivduelt hvor "lett" man kan komme seg gjennom ting. Det kan også ofte virke som om noen har lettere for å få det de vil, enn andre. Men de har nok sitt å stri med de også. Det bare ser så mye bedre ut fra den andre siden.

For meg har det alltid vært viktig å fokusere på meg selv, fordi jeg har vokst opp med mange søsken og da blitt en i mengden. Kanskje derfor det er så godt å være alene nå? Vet ikke, men har hatt perioder med rastløshet jeg også altså. Jeg har også hatt mine tøffe tak i livet, det er ikke slik at jeg har smilt meg frem de siste 40 årene Har noen forhold bak meg også, de tok jo slutt, men jeg kan ikke sørge over det som har vært. Jeg har derimot hatt behov for å fokusere på det jeg har, og ikke så mye på det jeg ikke har, og da er det lettere å være fornøyd - for jeg har jo faktisk kommet meg opp og frem på en skikkelig bra måte her i livet, og har oppnådd en hel del mange kanskje ikke ville trodd.

Det som skjer det skjer, tror jeg. Men ingenting kommer gratis og rekende på ei fjøl. Vil man oppnå noe her i livet må man gjøre en jobb for å få det til. Det som funker for meg trenger ikke funke for andre osv. Jeg kommer ikke til å ende opp alene, det er jeg 100% sikker på. Men jeg har god tid,  og vil ikke sløse den med en kjæreste jeg egentlig ikke vil ha. Da er jeg heller alene, for jeg er ganske ålreit å henge med  

 

[AnonymBruker]

Det å være i et forhold er ikke alltid så forbanna flott heller. Har egentlig begynt å gi opp hele greia. Jeg er ikke kravstor,men jeg ønsker en mann som ønsker å jobbe med forholdet like mye som jeg gjør og det er jo tydeligvis vanskelig å finne. Kanskje det er noe med meg,men jeg oppfatter menn som egoistiske. At de i det hele tatt går inn i et forhold er for meg ganske merkelig når de egentlig bare vil leve som de er singel og alt skal skje på deres premisser. Lurer jo litt på om de bare ønsker seg en hushjelp de kan ha sex med.

Jeg har jo vært idiot og egentlig gjort altfor mye for å få mine forhold til å fungere, og har ofret ting for at forholdet skal holde. Noe jeg aldri har fått tilbake,og blir da egentlig bare møtt med egoisme.

Så om mitt nåværende forhold tar slutt så ser jeg ikke akkurat på det å være singel som så veldig fælt. Nesten så jeg tenker at jeg kan alt,utenom nærhet og sex,av en venninne.

Jeg er jo i tillegg "gammel" siden jeg er over 30,og menn ønsker seg helst jenter i 20-årene uansett hvor gamle de selv er. Nå virker jeg vel bitter og jeg er vel kanskje det også,men jeg er dritlei av å gå inn i forhold der det bare er "meg,meg og meg".

Anonymkode: 1960f...c56

[Gjest Jacklost]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det å være i et forhold er ikke alltid så forbanna flott heller. Har egentlig begynt å gi opp hele greia. Jeg er ikke kravstor,men jeg ønsker en mann som ønsker å jobbe med forholdet like mye som jeg gjør og det er jo tydeligvis vanskelig å finne. Kanskje det er noe med meg,men jeg oppfatter menn som egoistiske. At de i det hele tatt går inn i et forhold er for meg ganske merkelig når de egentlig bare vil leve som de er singel og alt skal skje på deres premisser. Lurer jo litt på om de bare ønsker seg en hushjelp de kan ha sex med.

Jeg har jo vært idiot og egentlig gjort altfor mye for å få mine forhold til å fungere, og har ofret ting for at forholdet skal holde. Noe jeg aldri har fått tilbake,og blir da egentlig bare møtt med egoisme.

Så om mitt nåværende forhold tar slutt så ser jeg ikke akkurat på det å være singel som så veldig fælt. Nesten så jeg tenker at jeg kan alt,utenom nærhet og sex,av en venninne.

Jeg er jo i tillegg "gammel" siden jeg er over 30,og menn ønsker seg helst jenter i 20-årene uansett hvor gamle de selv er. Nå virker jeg vel bitter og jeg er vel kanskje det også,men jeg er dritlei av å gå inn i forhold der det bare er "meg,meg og meg".

Anonymkode: 1960f...c56

Menn liker vel best damer eldre enn de? Det gjør jeg i hvert fall

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Emperor Jacklost Ⅻ skrev:

Menn liker vel best damer eldre enn de? Det gjør jeg i hvert fall

Det har jeg ikke inntrykk av at de gjør. Virker som de skal være så unge som mulig,men fint å se at ikke alle er sånn.

Anonymkode: 1960f...c56

[Gjest Jacklost]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg ikke inntrykk av at de gjør. Virker som de skal være så unge som mulig,men fint å se at ikke alle er sånn.

Anonymkode: 1960f...c56

Jeg går heller for klokskap enn unghet  Jeg kunne blitt sammen med en 45 åring om jeg synes hun hadde en fin personlighet

[Summers]

6 timer siden, canacas skrev:

Veldig enig i dette. En støttegruppe for single høres litt krampeaktig ut også. 

 Enig med deg at en støttegruppe for single høres litt krampaktig ut.  Og hvor godt miljø får man i en gruppe hvor alle er misfornøyde med livet sitt? Kan vel like gjerne være at man holder hverandre nede som man hjelper hverandre opp. Det er jo bare de som ikke trives som single som vil være medlem, de som har det helt fint har jo ingen grunn til å være i en slik støttegruppe.

Ærlig sak å ønske seg partner, men jeg tror ikke en støttegruppe for single er det rette. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Summers skrev:

 Enig med deg at en støttegruppe for single høres litt krampaktig ut.  Og hvor godt miljø får man i en gruppe hvor alle er misfornøyde med livet sitt? Kan vel like gjerne være at man holder hverandre nede som man hjelper hverandre opp. Det er jo bare de som ikke trives som single som vil være medlem, de som har det helt fint har jo ingen grunn til å være i en slik støttegruppe.

Ærlig sak å ønske seg partner, men jeg tror ikke en støttegruppe for single er det rette. 

Er du mot støttegrupper på generell basis eller gjelder det kun støttegrupper for single? Jeg skjønner ikke helt hvorfor en støttegruppe for single skulle fungere så mye dårligere enn støttegrupper for andre som er "misfornøyde med livet sitt" eller har det vanskelig på en eller annen måte. Det er vel bare bra om folk kan få lufta tankene sine litt og kanskje få et klapp på skuldra?

Anonymkode: abae9...911