Gå til innhold

Oppgitt på far :(


Fremhevede innlegg

Skrevet

Ja nå kjenner jeg begeret renne over. Er så lei av at far lager passiv aggressiv drama hele tiden. Små stikk konstant som ingen kan ta han på for han er jo såå søt og snill. Men nå har vår datter begynnt å legge merke til det og.  Pga dette trives hun ikke like bra hos far lenger. 

Ett eksempel på dette min datter ringte meg på FaceTime  når hun var hos far. Hun lurte på hvorfor jeg ringte henne midt på natten og jeg sa sant som var at jeg bare kom bort i knappen da jeg skulle ringe min samboer som da var på jobb. Så ser jeg at hun kikker til side hele tiden. Jeg spørr henne om hun koste seg med sin vennine som var på besøk igjen ser hun til siden. Så etter en to minutter sier jeg at nå er det sent og at vi sees i morgen og hun skall sove godt. To minutter etter sender hun meg en SMS hvor hun sier at far stod og fulgte med på alt hun sa og at hun ikke fikk snakket. Når hun spurte hva han holdt på med sa han ingenting men flyttet seg ikke... 

Ny eksempel vi skall feire bursdagen til sønnen vår på lekeland. Jeg er hjemme og gravid og påtok  meg oppgaven å fikse og ordne dette. Ringte og avtalte hver smule med far og sønn slik at vi skulle være like involverte begge to. I dag spørr min datter om det er jeg eller pappa som fikser alt til bursdagen. Jeg sier jeg fikser det men at vi er sammen om det og alt blir avtalt. Da smeller hun bomba og sier pappa sa han gjorde alt han....

Dette er småtteri som pågår hele tiden små stikk og ting konstant. Hadde ringt barna mens de var alene hjemme forrige uke for å diskutere noe vi skulle i helgen. Sa sier jeg til min datter og sønnen min at de  skall minne meg og pappaen på at vi må fikse bursdagen før alle rommene er opptatt. Sånn at det ikke går i glemme boken. Etter å ha lagt på dro jeg i butikken uten telefonen, når jeg kommer hjem ser jeg 12! Tapte anrop og en melding med ring meg det har skjedd noe. Blir jo helt panisk og ringer opp. Jo da var det faren som skulle kjefte på meg for at jeg sender melding med min datter i stedet for å ta det med han. Da kjente jeg at begeret var meget fullt her altså. 

Dette er veldig slitsomt å forholde seg til og jeg ser at spesielt min datter synes at dette begynner å bli for mye. Hun ønsker snart ikke å være hos pappa lenger og jeg vet ikke hva jeg skall gjøre. Har prøvd å si det til han men han sier at alt er min skyld han gjør ingenting .... dette er bare blitt 100 ganger verre etter at han fikk vite at jeg er gravid.

Anonymkode: f56ef...4fa

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Henvend deg til familievernkontoret og be om hjelp. 

Anonymkode: a15ea...6ce

  • Liker 3
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Henvend deg til familievernkontoret og be om hjelp. 

Anonymkode: a15ea...6ce

Har prøvd dette allerede i barnehagen han manipulerer meg og alle andre rundt seg sånn har han alltid vert:( ingen ser hva han virkelig gjør dessverre 

Anonymkode: f56ef...4fa

Skrevet

Vent heller til du har noe å klage over. Dette som du forteller her er ingenting. Stod i nærheten av noen som ringte - innser du ikke selv hvor borti natta det er å klage over det? Inntil videre må jeg dessverre anta at "ingen ser hva han virkelig gjør" fordi det ikke er noe å se, han ikke gjør noe.

Anonymkode: 5e60d...245

  • Liker 3
Skrevet
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vent heller til du har noe å klage over. Dette som du forteller her er ingenting. Stod i nærheten av noen som ringte - innser du ikke selv hvor borti natta det er å klage over det? Inntil videre må jeg dessverre anta at "ingen ser hva han virkelig gjør" fordi det ikke er noe å se, han ikke gjør noe.

Anonymkode: 5e60d...245

Jeg hadde ikke brydd meg i det hele tatt om han var med i samtalen en gang men min datter er den som blir plaget av at han driver og avlytter henne. Jeg prøver på best mulig måte å være inkluderende. Dette var ett fåtall eksempler slik er det daglig! Han gjør jo ikke noe "galt" . Sånn at det synes men det merkes meget godt, og gjør tilværelsen surt for oss alle. 

Anonymkode: f56ef...4fa

  • Liker 1
Skrevet

Sikker på at det ikke er gravidhormonene som gjør deg litt ustabil.. 

Jeg hadde og reagert litt på at du ringer / diskuterer med datteren når hun er hos far - at hun ikke vil være hos far kan komme av din negativitet .. Skjerp deg!!!

Anonymkode: 4ddd1...ffd

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på at det ikke er gravidhormonene som gjør deg litt ustabil.. 

Jeg hadde og reagert litt på at du ringer / diskuterer med datteren når hun er hos far - at hun ikke vil være hos far kan komme av din negativitet .. Skjerp deg!!!

Anonymkode: 4ddd1...ffd

Nei dette har pågått fra dag en datteren min er nå så gammel at hun ringer når hun har lyst både her og der. Altså til både mor og far. Grunnen til at jeg ringte da for at jeg ringte far først og han sa han ikke var hjemme men at barna var. Da sa jeg greit da ringer jeg henne da vi skulle diskutere helgen som da var om to dager. 

Men det er nok sant at jeg tåler det dårligere en jeg har pleid å gjøre. Samme skjedde i går vi skulle på foreldre samtale. Barna var hos meg men kun han fikk Mail om det. Dette har skjedd før så ikke Moe å styre med. Han hadde hele uken sagt det var vår sønns foreldresamtale vi skulle på. De går på samme skole men i to foreskjellige bygg. Da står jeg der og blomstrer til avtalt tidspunkt ser bilen til far allerede stå der. Visste han var i bygg nummeren 1 da han sikkert skulle hente vår sønn som var på SFO da han jo også skulle være med på samtale (trodde jeg). Da står jeg og foran klasse læreren og lurer på om det ikke er samtale i dag. Nei sier hun hans klasse lærer er syk og vert det i noen uker hun visste ingenting om samtale. Da ringer jeg pappaen og spør hvorfor han ikke kommer tiden er jo inne. Jo da han kommer snart. Da stod jeg der noen pinlige minutter, før jeg dro over til bygg 1. Så sier jeg til faren hva var dette??

Nei han skjønnte ikke hva jeg mente ??? Det var jo datteren vår som skulle ha samtale og så står han der og smiler. Han benektet ikke en gang at han hadde løyet, men skjønnte ikke jeg ble sååå sur for detta da

Anonymkode: f56ef...4fa

  • Liker 1
Skrevet

Jeg forstår at dette kan virke usammenhengende. Men det er at han gjør en ting og så later han som om han sa gjorde Moe annet foran folk slik at jeg fremstilles som årets idiot og det er vel egentlig det det hele hår ut på så ler han meg i ansiktet etterpå når andre ikke ser

Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei dette har pågått fra dag en datteren min er nå så gammel at hun ringer når hun har lyst både her og der. Altså til både mor og far. Grunnen til at jeg ringte da for at jeg ringte far først og han sa han ikke var hjemme men at barna var. Da sa jeg greit da ringer jeg henne da vi skulle diskutere helgen som da var om to dager. 

Men det er nok sant at jeg tåler det dårligere en jeg har pleid å gjøre. Samme skjedde i går vi skulle på foreldre samtale. Barna var hos meg men kun han fikk Mail om det. Dette har skjedd før så ikke Moe å styre med. Han hadde hele uken sagt det var vår sønns foreldresamtale vi skulle på. De går på samme skole men i to foreskjellige bygg. Da står jeg der og blomstrer til avtalt tidspunkt ser bilen til far allerede stå der. Visste han var i bygg nummeren 1 da han sikkert skulle hente vår sønn som var på SFO da han jo også skulle være med på samtale (trodde jeg). Da står jeg og foran klasse læreren og lurer på om det ikke er samtale i dag. Nei sier hun hans klasse lærer er syk og vert det i noen uker hun visste ingenting om samtale. Da ringer jeg pappaen og spør hvorfor han ikke kommer tiden er jo inne. Jo da han kommer snart. Da stod jeg der noen pinlige minutter, før jeg dro over til bygg 1. Så sier jeg til faren hva var dette??

Nei han skjønnte ikke hva jeg mente ??? Det var jo datteren vår som skulle ha samtale og så står han der og smiler. Han benektet ikke en gang at han hadde løyet, men skjønnte ikke jeg ble sååå sur for detta da

Anonymkode: f56ef...4fa

 

Anonymkode: a360c...d5a

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: a360c...d5a

Altså; jeg og kan skrive eller si datteren min, og jeg er gift og bor sammen med faren hennes.. 

Anonymkode: 910ac...263

  • Liker 3
Skrevet

Oh herlighet jeg skrev rett og slett feil etter uthalingstaktikk søvnløse netter med vondt bekken  skrev jeg min og ikke vår unskyld !! Men det er faktisk ikke det dette handler om. Jeg og far snakker omtrent sammen daglig og har "god" sammarbeid helt til  han gjør slike ting igjen og igjen. Mine nærmeste har lagt merke til dette men ingen andre da far er så uskyldig og snill. Som jo kun er ett skuespill uten like. Noe han til og med bekrefter og ler av når vi er på tomannshånd. 

Anonymkode: f56ef...4fa

  • Liker 1
Skrevet

Dette skjønte jeg virkelig ikke noe av. Du skriver usammenhengende og det er jo bare bagateller. Dette med at far tok feil av hvem som hadde foreldresamtale, djises, han oppga vel feil da, hvorfor tror du at han lyver om slike ting med vilje?
Det gir jo ikke mening.
 

Anonymkode: b07ac...939

  • Liker 1
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjønte jeg virkelig ikke noe av. Du skriver usammenhengende og det er jo bare bagateller. Dette med at far tok feil av hvem som hadde foreldresamtale, djises, han oppga vel feil da, hvorfor tror du at han lyver om slike ting med vilje?
Det gir jo ikke mening.
 

Anonymkode: b07ac...939

Han oppga ikke feilen det er hele grei. Ja det er bagateller i det store og det hele men det er små stikk og hendelser hele tiden. Det er så vanskelig å skrive ned slike hendelser men de skjer hele tiden. Så ler han av meg etter det. Han elsker at folk tror jeg er idiot. Da står han og ler av meg det er såå frustrerende og helt umulig å bevise da det blir ord mot ord. 

Anonymkode: f56ef...4fa

  • Liker 1
Skrevet

Må dere samarbeide og kommunisere og omgås så mye hele tiden da? Jada, skjønner det er bra for barna, men bare hvis det fungerer. Og dette fungerer da ikke (for deg)? Ta en tur på familievernkontoret og lag ny avtale: separate konferansetimer, barnebursdag hos den som har samvær på dagen/annenhver gang (den andre får feire familiebursdag/ha eget arrangement i sitt samvær).  Gi beskjeder og gjøre avtaler skriftlig, ingen samtaler, ingen beskjeder via barna. Hvis du ikke møter ham, kan han ikke le av deg, eller lure deg.

Anonymkode: d7b7f...da3

  • Liker 6
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må dere samarbeide og kommunisere og omgås så mye hele tiden da? Jada, skjønner det er bra for barna, men bare hvis det fungerer. Og dette fungerer da ikke (for deg)? Ta en tur på familievernkontoret og lag ny avtale: separate konferansetimer, barnebursdag hos den som har samvær på dagen/annenhver gang (den andre får feire familiebursdag/ha eget arrangement i sitt samvær).  Gi beskjeder og gjøre avtaler skriftlig, ingen samtaler, ingen beskjeder via barna. Hvis du ikke møter ham, kan han ikke le av deg, eller lure deg.

Anonymkode: d7b7f...da3

Dette. Du må rett og slett bare minske på arenaer der han kan lage ugreie for deg, for det morer ham tydeligvis stort. For en dust.

  • Liker 3
Skrevet

Jeg synes at noen av svarene her er sleivete. Visst kan enkelthendelser virke som bagateller, men jeg vet av erfaring at noen kan oppføre seg nettopp slik som TS' eks, og jeg vet hvor oppgitt og lei man blir.

Noen råd, TS: Ikke kommuniser med ham mer enn du må. Jeg ville tatt kontakt med skolen og bedt om å få tilsendt innkallinger til foreldremøter og  utviklingssamtaler på epost. Da slipper du å ha kontakt med ham om disse i forkant. Det er også lurt å gjøre avtaler (du nevner f.eks. en bursdag her) på epost, eller i alle fall pr sms; alt som er skriftlig er bra, da kan han ikke vri seg unna/vri på det som er blitt sagt/late som om noe annet ble avtalt i etterkant. Det dreier seg om å ta grep, ikke la ham få disse overtakene - ikke la ham få muligheten til dem. 

Større arrangementer som kommer, konfirmasjon, f.eks., må dere kanskje samarbeide om, men kan dere avtale at den som har barna hos seg arrangerer barnebursdag - eller arrangere annethvert år? 

Ikke ring ham opp, ikke gjør muntlige avtaler "i døra" når dere kjører/henter barn.

Lykke til, TS

Anonymkode: cd52b...a13

  • Liker 2
Skrevet

hvorfor lesser du alt gjennom datteren din til faren? når det egentlig er faren du skal ha diskusjonen med?

  • Liker 1
Skrevet

Jesus - å lese noe svar på KG er like smertefull som å stikke bambuspinner under neglene mine.  

Jeg ville ha bare sluttet å involvere han i ting, ferdig.  Hvis han klarer ikke å oppføre seg kan han ordne ting selv.  

  • Liker 3
Skrevet

Jeg har store problemer med å forstå hva du skriver, men jeg prøver å svare for det. Det virker som du tar unødvendig mye kontakt med barna når de er hos faren. Kan han være lei din innblandig og derfor "hakke" på småting du gjør hele tiden? Det er ofte et tegn på at man er lei noen, når man går og småklager på de hele tiden.

Mitt råd er å holde deg unna barna når de er hos faren. Dette er noe du må snakke med barna om. Forklar at når de er hos far, så fungere det ikke så godt om dere prater "hele" tiden. Snakk positivt om at de må bruke tiden de er hos faren på han. Be om å få tilsendt informasjon for skolen, og ta kontroll over avtaler selv.

  • Liker 1
Skrevet

Ts her må ta en liten oppklaring. Vår datter er den som ringer meg noe jeg selvsagt synes er helt greit da det er lenge å være uten mamma en uke. Hun ringer også far ofte og det er selvfølgelig like greit! I tillegg er hun jo nå blitt så stor at hun kan reise hit på egen hånd om hun ønsker det noe hun av og til gjør, grunnen er fordi hun har en hund her som er "hennes" som hun konkurrerer med og trener gjevnlig. Som regel omhandler våre telefonsamtaler seg om nettop dette altså hunden. Om noen synes det er feil vel for ikke gjort noe med det. Pappaen er med og ser på henne konkurrere på lik linje med meg. 

Dere som sier at vi har for mye kontakt det er nok sant dessverre. Vår historie er veldig komplisert. Jeg møtte han når jeg var 14 år og var sammen med han i 13 år vi hadde felles intresser og var bestevenner dessverre hadde jeg ikke de riktige følelsene for han og det var jeg som gikk. Dette tok han selvfølgelig veldig tungt og det er noe av det vanskeligste jeg har gjort å forlate livet mitt på den måten. Jeg brukte ett halvt år på å bestemme meg og jeg var åpen om det med han hele veien. Jeg tror den egentlige grunnen til hans oppførsel er at han ventet meg tilbake. Han trodde alltid at jeg ville komme tilbake noe jeg jo ikke kommer til å gjøre jeg er lykkelig med min nye mann og dette skjærer han nok i hjerte. 

Det  er en lei situasjon dessverre på en måte tilgir jeg han alt han gjør ( det har vert mye mye stygt) og han er fortsatt min  bestevenn. På den andre siden hater jeg han for al den elendigheten jeg har vert gjennom og at han prøver å få meg til å føle meg som en idiot. 

Anonymkode: f56ef...4fa

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...