Hvorfor jeg misliker feminismen

[Cuckold]

På 11/20/2016 den 15.01, AnonymBruker skrev:

Årsaken til at noen kan mislike feminismen er gjerne et mysterium for noen, men her skal jeg utrbrodere om min årsak. Det er ikke det at menn og kvinner har like rettigheter og status i samfunnet, for å si det slik. På den måten er jeg absolutt egalitær.

Jeg har fra starten av syntes at feminismen var urettferdig. I det mener jeg at de urettmessig tar fra en gruppe i samfunnet og overfører det til den andre, uten hensyn til sosioøkonomisk status. Mange kvinner er rike, mange menn er fattige, en overføring fra fattige til rike, er umoralsk. Jeg syntes også at hele konseptet hadde gått for langt, og at kvinners fordeler ble ignorert i likestillingsprosjektet.

Dette var derimot ikke nok til å få meg til å mislike det så mye at jeg snakket stygt om det, verken i person eller på blogger. Det som fikk meg til å virkelig bli irritert, er det faktumet at feminismen kan ha ført til at færre menn blir fedre. Andelen menn som er barnløse har økt til over 24 prosent  for de på 45 år, fra å være omtrent 14 i 1985. Det er en enorm økning. Kilder: 1. https://humanist.no/2015/04/nar-menn-velges-bort/ 2. https://www.p4.no/nyheter/en-av-fire-menn-far-aldri-barn/artikkel/678675/

Endringen skyldes i stor grad at menn med lav sosioøkonomisk status blir valgt bort, og har en sterk sammenheng med kvinnens relative stilling i samfunnet. Om kvinner generelt sett får en høyere sosioøkonomisk status enn menn, vil også færre menn blir fedre, fordi kvinner "gjenbruker" i større grad menn med høyere sosioøkonomisk status og ønsker ikke de andre. Når staten/feministene kontinuerlig overfører resurser fra menn til kvinner, skaper dette svært dårlige forhold for et økende andel menn. Feministene og staten vil heller aldri foreslå å hjelpe gutter og unge menn med lav sosioøkonomisk status frem i livet. Særlig hadde dette vert bra for gutter, som i dag sliter i utdanningsektoren.

Så med andre ord får en økende andel menn ikke oppleve familielivet, de får lav sosioøkonomisk status og generelt ett dårlig liv. Dette er hovedgrunnen til at jeg misliker feminismen.

Anonymkode: b6499...278

Jeg er tilhenger av like muligheter for menn og kvinner, jeg ønsker et samfunn der alle behandles likt av det offentlige, der det ikke er flere regler enn høyst nødvendig, men der reglene til gjengjeld gjelder alle, og der en tilfeldig person A ikke på noe tidspunkt vil oppleve diskriminering eller favorisering på skole eller i arbeidsliv på grunn av sitt kjønn, sine seksuelle preferanser eller sitt livssyn. Derfor er jeg ikke tilhenger av kvotering, men sterk tilhenger av at kvinner skal ha alle de samme rettigheter og muligheter som menn. 

Siden jeg er tilhenger av likestilling synes jeg det er trist at den likestilte vestlige mannen ikke har kommet bedre ut av det. Noe jeg beskriver i tråden Den likestilte norske mannens misunnelsesverdige situasjon.

2 timer siden, Ede skrev:

Naturlig/seksuell seleksjon er vel bra for kvaliteten på gen-poolen i samfunnet på sikt?  

Nå er det bare det at vårt samfunn nettopp legger vekt på å oppheve survival of the fittest-mekanismen vi finner i naturen. Vi sørger for at de svakeste vokser opp og mange er for at utsatte og svake grupper skal hjelpes litt ekstra. Da blir det spesielt påfallende i den grad lavstatusmenn blir unntaket, den ene svake gruppen som kan se langt etter all sympati og respekt, et legitimt offer for forakt og latterliggjøring.   

For en tid tilbake viste en undersøkelse foretatt av to masterstudenter at besvarelser med kvinnenavn fikk bedre karakter (gitt av et tilfeldig utvalg av befolkningen) enn den samme besvarelsen knyttet til et mannsnavn. Undersøkelsen viste også at besvarelser med navn som vidnet om innvandrerbakgrunn fikk bedre karakter enn tilsvarende besvarelser med norske mannsnavn. Det interessante var imidlertid at denne tendensen til å heve de antatt svake ikke omfattet det vi oppfatter som norske lavstatusnavn. Der var det faktisk omvendt: Besvarelser med etternavn vi gjerne forbinder med høy sosial status fikk i snitt bedre karakter enn besvarelser med navn som kan oppfattes som norsk lavstatus. 
 
Det er tankevekkende, for det sier noe om at det ikke er slik at vårt sosialdemokratiske samfunn hever alle svake, bare visse grupper som har fått status som verdige (som kvinner eller innvandrere).

 http://www.aftenbladet.no/okonomi/Navnet-pavirker-karakterene-483474b.html#.UuVGq441hKs

Endret 22. november 2016 av Cuckold

[Ardwinna]

På 20.11.2016 den 16.55, AnonymBruker skrev:

Feminismen var en kamp for å få kvinnen til å bli en aktiv samfunnsdeltaker. Der har kvinnen langt på vei kommet et stykke, selv om de fortsatt velger typiske "kvinneyrker". Kvinnen er heller ikke avhengig av en mann verken økonomisk eller på noen annen måte, utenom de edle dråpene med sæd, når den tid kommer. Loven(e) som har hatt som mål å styrke kvinnens plass i samfunnet har en klang hvor omsorg og mor er ensbetydende. Kvinner kvoteres inn og har støtteordninger og kvotering(både før og etter barnefødsel) i utdanning/arbeidsyrker. Kvinnen er idag selvstendig, men ønsker samtidig en kar med mannsegenskaper fra gamledager, og kvinnelige egenskaper(følsom, spa-partner etc.) Man kan vel påstå at kvinner tråkker seg selv på tærne når de ønsker en 50/50 deling av alt i et forhold hjemme, men samtidig forventer at mannen skal ta husmaling, dekkskifte, hekkeklipping etc, ta de med på dyre reiser og restaurantbesøk.

Det skal heller ikke være usagt at gutter blir ikke oppdratt til å bli menn, på samme måte som at jenter ikke blir oppdratt til bli kvinner. Det er ikke rart at begge kjønnene er ganske forvirra i ansvaroppgaver når de har tredd ut av ungdomsårene. Resultatet heller vel i retningen av overfeminiserte menn og overmaskuline kvinner, og det kan i et forhold slå tilbake på en selv og på partnerens forventninger. 

Anonymkode: d44d8...776

Det uthevede her ser jeg stadig skrevet i debatter om likestilling og feminisme på KG, men kjenner overhodet ikke til at damer flest har sånne holdninger og forventninger. De fleste mener at man skal dele på å ta vare på hjemmet, og det inkluderer at også "mannfolkarbeidet" deles på. Poenget er heller ikke å dele nøyaktig 50/50, men at begge parter hjelper hverandre. Forskjellige par løser også dette på forskjellig måte. Husmaling, dekkskifte og hekkeklipping er heller ikke mannfolkarbeid, men nødvendig vedlikehold i en husholdning som begge fint kan delta i. Det med reiser og restaurantbesøk kjenner jeg overhodet ikke igjen, verken fra mitt liv eller ut i fra venninner og andre kvinner jeg kjenner.

Den forvirringen du snakker om kan like gjerne være en positiv forvirring som er forårsaket av at jenter og gutter i dagens samfunn er mindre bundet av faste roller og har flere valgmuligheter. Det har nok både sine gode og dårlige sider, men er etter min mening mye bedre enn total mangel på "forvirring" fordi de har fått staket ut hele livet sitt på forhånd basert på faste forventninger knyttet til kjønnet de er født med. Valgmulighetene innebærer faktisk at de også kan velge en veldig tradisjonell vei innen arbeidslivet, så ingen gutter tvinges til å bli feminine og ingen jenter tvinges til å bli maskuline. Ingen trenger å tvinges til noenting som helst, vi har friheten og muligheten til å velge veien vår selv.

En ting til som tydeligvis ikke kan sies for ofte: Det er ikke nødvendigvis de samme damene som vil være selvstendige, som roper etter gammeldagse menn.

[AnonymBruker]

På 11/20/2016 den 23.01, Jonasmann skrev:

Du forstår vel at det ikke er helt ideelt at Norge tillater stor innvandring? Det burde være klart for de fleste nå.

 

På 11/20/2016 den 23.23, AnonymBruker skrev:

Så da skal bare Norge forsvinne? Det ønsker ikke jeg i alle fall.

Ville du arbeidet for å få til det du nå har skrevet om dersom du var politiker eller aktivist? Da i lag med enkelte av kvinnesakene, slik som mindre vold mot kvinner? Eller er det bare noe du skriver her? Problemet stammer fra at ingen gjør noe med problemet, da av de med makt.

Anonymkode: b6499...278

Nå var det ikke det jeg skrev heller. Jeg gikk ut i fra at dere forsto at det er en realitet at etnisk norske får færre barn enn ikke-etnisk norske eller innvandrere. Det er jo den løsningen vi "bruker" nå for tiden. Det gjelder heller ikke bare muslimer eller flyktninger. Vi har massevis av arbeidsinnvandrere fra Sverige og Polen f.eks. 

Hvordan man skal få etnisk norske kvinner til å få flere barn, vet jeg rett og slett ikke. Men slik dere formulerer dere skulle man nesten tro at man burde dele ut kvinner til stakkars, barnløse menn eller at det er kvinners plikt å få barn med dem(mange av disse mennene drar forsåvidt til Thailand og skaffer seg kone, så det er jo hyggelig for dem).

Jeg mener som sagt man må ha disiplin inn i skolen og foreldre må ha forventninger til guttene sine på lik linje med jentene. Jenter blir faktisk opplært til å sitte pent og rolig på stolen og følge med. Da er det selvsagt mye lettere å gjøre det bra på skolen. Det er bare så mye politikerne kan gjøre.

Anonymkode: 60065...a25