Gå til innhold

En fortelling.


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

På hendene hadde han

Skrevet

Historien så langt

Det var en gang en mann som hadde en snill og vakker kone som var bare en landsens kvinne. De hadde tre barn som het Jonas, Lilja, og Elina. Barna var 3, 9 og 23. Den eldste var svært flink på skolen, den mellomste hadde dysleksi, så hun var flink til å var flink til å turne. Lese derimot var vanskelig for henne.

En dag skjedde det noe som gjorde at Nora skulle bestemme seg for å reise utenlands. Hun pakket sakene sine og reiste til togstasjonen. Der traff hun en gammel bekjent som hun engang hadde elsket høyt. Han hadde sin kone og seks små barn med. Da blikkene deres møttes, kjente hun en deilig, sitrende følelse i hele kroppen. Hun så ned, mens hun raskt sjekket at klærne var hele og rene og passe store. Så løftet hun blikket og smilte så naturlig hun bare kunne. Hele kroppen sitret av både reiseglede og en blomstrende forelskelse.

Halvveis forskrekket tenkte hun at denne mannen var like sjarmerende og flott som den gangen for alle de årene siden. Til hennes store forskrekkelse smilte ikke mannen tilbake. Han bare så på henne med et morskt blikk. Kanskje han ikke visste helt hvordan han han skulle fortelle sin kone om sine følelser for Nora. Eller kanskje Nora vakte minner han de fortrengt i alle de årene han hadde vært gift med sin kone, som han ikke lenger elsket. Barna var det eneste som holdt dem sammen.

Han så ingen annen utvei enn å snu seg bort. Han angret seg med det samme,men ville gjøre vondt verre. Nora følte hjertet synke ned og tenkte på den fine tiden de hadde hatt sammen Så ristet hun det sårede ansiktet av seg.

Toget var klart til å kjøre, noe som fikk nora til å skrike inni seg, men hun så på turen som svært viktig, fordi hun ville bort fra nettopp de minnene som hadde forårsaket all smerte. Da hun endelig satt på toget kjente hun hvordan hun i alle disse årene hadde egentlig bare savnet at ungene skulle starte en gedigen krangel.

Det hadde vært lite å se fram til den siste tiden, men denne mannen vakte nytt håp i henne og hun forstod ikke hvorfor det skjedde. Hun elsket ham fortsatt. så hun ville bare kysse han midt på nesetippen, og si at han ikke vet hva han går glipp av. Skjebnen kan nok ha en del av skylden for at ting ble som de ble, men likevel, han hadde ikke hatt mulighet for å kontakte henne siden konen hans holdt ham skikkelig i ørene. Han tenkte at nå nærmer våren seg med raske skritt, og at da kanskje tiden var moden for å ta ett oppgjør med seg selv, finne ut hva som er viktigst, og gjøre noe med det.Han så etter Nora som satt i vognen ved det store skiltet som hadde stått der ialle år like nedenfor stasjonen.

Hun var så vakker, med den store magen da hun var så glad i mat.

De var så lykkelige, at de gjerne ville forlove seg. Men så.. forandret alt seg da hans nåværende kone kom humpende på en hvit hest. Hun fikk han på jorda. Hun freste: ”Kvitt deg med henne”

Han svarte: ”Jeg kan ikke, hun er gravid!

Kona ble blek og skjønte ingenting. Denne damen vil bare ødelegge alt de hadde sammen. Bitch,tenkte hun. Så sa hun "Da må du se til å få fjernet barnet". Bedende øyne glodde ondskapsfult mot henne.

Det kommer ikke på tale!. Jeg elsker henne.

Hun betyr mer for meg enn du noengang vil gjøre!

Nora ble rørt, men tenkte samtidig at denne kvinnen ikke kom til å gi ham særlig snille barn.

Allikevel ville han Prøve å fikse det...

Men han skjønte..at håpet var ute da han så en stor drage som blødde neseblod og skrek høyt fordi den var redd.

Det var imidlertid bare på tv.. sa han fant ut..at han skulle få en ny.. drage. Men han var...ikke så søt som

den på tv.Han visst ikke helt hva han skulle gjøre Så derfor tok han alle sparepengene sine.og gikk til Rema men på veien ditt kom han på at han hadde glemt å ta på seg bukse og den lilla sydvesten som egentlig var alt for liten.

Men det gjorde ingenting, for...den var liten, og han likte egentlig best Klær som er for enslige husmødre med pms.

På hendene hadde han to lilla votter med hjerter på.

Han gikk og tenkte

  • 4 uker senere...
Gjest Anonymous
Skrevet

-for nå var det ingen vei tilbake -

Gjest Aurélie
Skrevet

han dro ned smekken (på tiden at det blir noe action snart her, hint hint) :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...