Gjest Bhsiltsk Skrevet 17. desember 2004 #135 Skrevet 17. desember 2004 Historien så langt!! Det var en gang en mann som hadde en snill og vakker kone som var bare en landsens kvinne. De hadde tre barn som het Jonas, Lilja, og Elina. Barna var 3, 9 og 23. Den eldste var svært flink på skolen, den mellomste hadde dysleksi, så hun var flink til å var flink til å turne. Lese derimot var vanskelig for henne. En dag skjedde det noe som gjorde at Nora skulle bestemme seg for å reise utenlands. Hun pakket sakene sine og reiste til togstasjonen. Der traff hun en gammel bekjent som hun engang hadde elsket høyt. Han hadde sin kone og seks små barn med. Da blikkene deres møttes, kjente hun en deilig, sitrende følelse i hele kroppen. Hun så ned, mens hun raskt sjekket at klærne var hele og rene og passe store. Så løftet hun blikket og smilte så naturlig hun bare kunne. Hele kroppen sitret av både reiseglede og en blomstrende forelskelse. Halvveis forskrekket tenkte hun at denne mannen var like sjarmerende og flott som den gangen for alle de årene siden. Til hennes store forskrekkelse smilte ikke mannen tilbake. Han bare så på henne med et morskt blikk. Kanskje han ikke visste helt hvordan han han skulle fortelle sin kone om sine følelser for Nora. Eller kanskje Nora vakte minner han de fortrengt i alle de årene han hadde vært gift med sin kone, som han ikke lenger elsket. Barna var det eneste som holdt dem sammen. Han så ingen annen utvei enn å snu seg bort. Han angret seg med det samme,men ville gjøre vondt verre. Nora følte hjertet synke ned og tenkte på den fine tiden de hadde hatt sammen Så ristet hun det sårede ansiktet av seg. Toget var klart til å kjøre, noe som fikk nora til å skrike inni seg, men hun så på turen som svært viktig, fordi hun ville bort fra nettopp de minnene som hadde forårsaket all smerte. Da hun endelig satt på toget kjente hun hvordan hun i alle disse årene hadde egentlig bare savnet at ungene skulle starte en gedigen krangel. Det hadde vært lite å se fram til den siste tiden, men denne mannen vakte nytt håp i henne og hun forstod ikke hvorfor det skjedde. Hun elsket ham fortsatt. så hun ville bare kysse han midt på nesetippen, og si at han ikke vet hva han går glipp av. Skjebnen kan nok ha en del av skylden for at ting ble som de ble, men likevel, han hadde ikke hatt mulighet for å kontakte henne siden konen hans holdt ham skikkelig i ørene. Han tenkte at nå nærmer våren seg med raske skritt, og at da kanskje tiden var moden for å ta ett oppgjør med seg selv, finne ut hva som er viktigst, og gjøre noe med det.Han så etter Nora som satt i vognen ved det store skiltet som hadde stått der ialle år like nedenfor stasjonen. Hun var så vakker, med den store magen da hun var så glad i mat. De var så lykkelige, at de gjerne ville forlove seg. Men så.. forandret alt seg da hans nåværende kone kom humpende på en hvit hest. Hun fikk han på jorda. Hun freste: ”Kvitt deg med henne” Han svarte: ”Jeg kan
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå