Å servere andres barn

[Kara W]

I barnas omgangskrets finnes det barn som f.eks er muslimer, vegetarianere, har allergier osv.  Jeg prøver å legge tilrette slik at de alltid får noe å spise, men det betyr ikke at alt som står på bordet er tilpasset dem.  Noen ganger ber barna om å få smake på ting de egentlig ikke "skal" spise.  Hvordan reagerer dere på dette, og ved hvilken alder lar dere ev barna få bestemme selv?  Nå tenker jeg altså ikke på egne barn, men på andres barn som er på besøk, f.eks barn av en vegetarianer som ber om å få skinke på brødskiven.

[AnonymBruker]

Da spør jeg foreldrene først.

Anonymkode: ec9a2...66d

[Silfen]

Kommer an på alderen. Er de så små at de ikke er bedre så ville jeg sagt at dette spiser dere ikke fordi dere er muslimer, veggiser etc. Er de større så ville jeg sagt at dette vil jeg ikke servere deg da dere er veggiser, muslimer etc, men jeg kan gjerne snakke med mamma/pappa til neste gang og se hva de sier om det.

[Kara W]

20 minutter siden, Silfen skrev:

Kommer an på alderen. Er de så små at de ikke er bedre så ville jeg sagt at dette spiser dere ikke fordi dere er muslimer, veggiser etc. Er de større så ville jeg sagt at dette vil jeg ikke servere deg da dere er veggiser, muslimer etc, men jeg kan gjerne snakke med mamma/pappa til neste gang og se hva de sier om det.

Det var et fornuftig svar, men til barna er hvor store? Ville du sagt det til en 12-åring?  En 16-åring?  Ved en eller annen alder må de jo bli gamle nok til å bestemme maten sin selv.  Til barn i barnehagealder har jeg bare sagt nei, men nå som eldstemann er 8 år tenker jeg at de bør ihvertfall få være med på diskusjonen.

[Silfen]

7 minutter siden, Kara W skrev:

Det var et fornuftig svar, men til barna er hvor store? Ville du sagt det til en 12-åring?  En 16-åring?  Ved en eller annen alder må de jo bli gamle nok til å bestemme maten sin selv.  Til barn i barnehagealder har jeg bare sagt nei, men nå som eldstemann er 8 år tenker jeg at de bør ihvertfall få være med på diskusjonen.

Både en 12åring og en 16åring bestemmer selv hva de spiser i mine øyne. Jeg ville sagt opp til 8-9, alt etter modenhetsgraden på barnet. Dersom barnet var 12 ville jeg gjerne sagt "dette er skinke, altså" for eksempel og tatt det deretter, med en på 16 så ville jeg ikke sagt noenting. En venninne av meg er muslim og ungene spiser etter deres regler hjemme og som de vil ute, de er i øvre del av tenårene nå.

[MapleSirup]

Jeg blander meg ikke opp i hva de ønsker å smake på.så lenge de er store nok til å snakke.Kan de snakke, så kan de avtale med foreldrene sine på forhånd.

Babyer kommer jo gjerne med instrukser, så da følger jeg de  

 

[AnonymBruker]

Viss de er så små at de ikke har kontroll selv lager jeg ikke styr om de velger feil. Jeg har selvsagt mat de kan spise men om de har så strenge føringer bør de ha kontroll selv. Dette gjelder selvsagt ikke allergi/intoleranse.

Anonymkode: 3b95c...f71

[AnonymBruker]

Hvis barn av vegetarianere hadde spurt meg om å få smake på kjøtt hos oss hadde jeg glatt svart ja til det. Hadde foreldrene sagt noe på det til meg hadde jeg svart at i vårt hus må alle smake litt på all mat som blir servert. Hvis de ikke hadde likt det hadde jeg sagt at de må passe på at barnet er mett når det kommer til oss. 

 

Barn av muslimske foreldre passer jeg selvsagt på å ha litt andre alternativer til. De tvinger jeg selvsagt ikke heller til å smake på kjøttet når foreldrene sier nei til de og kjøttspising.

 

Jeg har en mye større respekt for faktisk religiøs begrunnelse enn for en "liksom-livsstil-begrunnelse". 

Anonymkode: beb85...97e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn av vegetarianere hadde spurt meg om å få smake på kjøtt hos oss hadde jeg glatt svart ja til det. Hadde foreldrene sagt noe på det til meg hadde jeg svart at i vårt hus må alle smake litt på all mat som blir servert. Hvis de ikke hadde likt det hadde jeg sagt at de må passe på at barnet er mett når det kommer til oss. 

 

Barn av muslimske foreldre passer jeg selvsagt på å ha litt andre alternativer til. De tvinger jeg selvsagt ikke heller til å smake på kjøttet når foreldrene sier nei til de og kjøttspising.

 

Jeg har en mye større respekt for faktisk religiøs begrunnelse enn for en "liksom-livsstil-begrunnelse". 

Anonymkode: beb85...97e

Så du syntes religiøst svada er ok, men ikke etiske og moralske betenkeligheter med å spise f. eks. kjøtt ? 

 

Anonymkode: 0de3f...dc6

[Epiphany]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn av vegetarianere hadde spurt meg om å få smake på kjøtt hos oss hadde jeg glatt svart ja til det. Hadde foreldrene sagt noe på det til meg hadde jeg svart at i vårt hus må alle smake litt på all mat som blir servert. Hvis de ikke hadde likt det hadde jeg sagt at de må passe på at barnet er mett når det kommer til oss. 

 

Barn av muslimske foreldre passer jeg selvsagt på å ha litt andre alternativer til. De tvinger jeg selvsagt ikke heller til å smake på kjøttet når foreldrene sier nei til de og kjøttspising.

 

Jeg har en mye større respekt for faktisk religiøs begrunnelse enn for en "liksom-livsstil-begrunnelse". 

Anonymkode: beb85...97e

Teit svar. Liksom-livsstil-begrunnelse? Jeg vil ikke være med på drap av dyr og ødeleggelse av miljøet. Det burde folk ha stor respekt for. 

 

Til TS: Hadde snakket med foreldrene om barnet er under 10 år. Over det synes jeg de burde få velge selv, men vær obs på at foreldrene kan reagere om de får vite at du har servert barnet deres noe de ikke skal ha. 

[prill]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn av vegetarianere hadde spurt meg om å få smake på kjøtt hos oss hadde jeg glatt svart ja til det. Hadde foreldrene sagt noe på det til meg hadde jeg svart at i vårt hus må alle smake litt på all mat som blir servert. Hvis de ikke hadde likt det hadde jeg sagt at de må passe på at barnet er mett når det kommer til oss. 

 

Barn av muslimske foreldre passer jeg selvsagt på å ha litt andre alternativer til. De tvinger jeg selvsagt ikke heller til å smake på kjøttet når foreldrene sier nei til de og kjøttspising.

 

Jeg har en mye større respekt for faktisk religiøs begrunnelse enn for en "liksom-livsstil-begrunnelse". 

Anonymkode: beb85...97e

Hvorfor er det viktigere å respektere religion enn et personlig valg? Det fins mange gode grunner til ikke å spise kjøtt, ikke minst etiske.

Over til TS sitt spørsmål: jeg ville vel kanskje styrt det fram til barna er i skolealder. Når de er 6 år tenker jeg at de vet selv hva de kan spise. Hvis f.eks et muslimsk barn ville smake salami hadde jeg kanskje sagt i fra at det er svin i den, men ikke nektet det. Spørs litt på barnet også.

[Lykkehjerte]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn av vegetarianere hadde spurt meg om å få smake på kjøtt hos oss hadde jeg glatt svart ja til det. Hadde foreldrene sagt noe på det til meg hadde jeg svart at i vårt hus må alle smake litt på all mat som blir servert. Hvis de ikke hadde likt det hadde jeg sagt at de må passe på at barnet er mett når det kommer til oss. 

 

Barn av muslimske foreldre passer jeg selvsagt på å ha litt andre alternativer til. De tvinger jeg selvsagt ikke heller til å smake på kjøttet når foreldrene sier nei til de og kjøttspising.

 

Jeg har en mye større respekt for faktisk religiøs begrunnelse enn for en "liksom-livsstil-begrunnelse". 

Anonymkode: beb85...97e

Vil bare si at dersom et barn (eller menneske uansett alder) er vegitarianer, og aldri spist kjøtt, kan det bli svært sykt dersom det plutselig inntar kjøtt.  

[AnonymBruker]

3 timer siden, prill skrev:

Hvorfor er det viktigere å respektere religion enn et personlig valg?

Fordi det et viktigere å adlyde Gud, hvis man er troende, enn å være 100% uten dyreprodukter av moralske grunner.

Eller sagt på en annen måte: Det er i praksis ikke stor moralsk forskjell på at hele familien er kjøttfri 99.9 % av året og at ett av barna har smakt på vennenes pølsegryte eller jordbærgele, som at hele familien alltid er 100% kjøttfri. 

Er man derimot sterkt religiøs, kan det være så viktig å adlyde Gud at man vil nekte barnet å få en livreddende blodoverføring. Eller ser det som en katastrofe å ha vært besmittet med svinekjøtt, eller ha spist karbonadedeig om man holder kyr hellige.

Foreldre bør derimot fint kynne leve med at 6-åringen har fått i seg en salamiskive og at de ikke kan skryte av at "Per har aldri hatt kjøtt innenfor leppene". 

Ellers synes jeg at alle foreldre som har barn som ikke skal serveres normal mat for den kulturen man lever i, bør tilby seg å sende mat med barnet om det skal være mat i besøket. Enten det er veganere, allergikere, diabetikere eller religiøst begrunnede dietter. Dernest er det hyggelig om vertsfamilien tilbyr å tilpasse maten selv, dersom det er snakk om innbudte gjester. Er naboungen veganer og stikker innom annenhver ettermiddag endrer vi jo ikke vårt kosthold. 

Jeg synes ikke det er hyggelig å nekte barn å smake på det som serveres, fordi foreldrene har valgt begrensninger for seg selv. Man lærer jo sine barn at har man noe godt, så deler man med gjestene sine. Da blir det feil å sitte og kose seg foran et barn som ikke får smake, dersom barnet selv ønsker det. Normalen er å inkludere gjester i sin egen servering, ikke at hele husstandenskal etterligne matvanene til gjesters foreldre. 

Religiøst svada som du kaller det, kommer i en særstilling. Gud finnes, eller finnes ikke. Tror man at Gud finnes, må man forholde seg til det og de reglene Gud har satt, akkurat som man forholder seg til at tyngdekraften kan slå til om man hopper ut fra et fly. Man kan ikke bare si at man velger å ikke tro på tyngdekraften, derfor trenger man ikke fallskjerm. 

Anonymkode: 8f019...4e7

[Knut Berg]

Er det noe du vet at barna ikke tåler, nekter du dem selvfølgelig. Er det derimot bare snakk om vrangforestillinger som foreldrene har, gjør du slik barna ber deg om. Det foreldrene ikke vet, har de ikke vondt av.

[Vera Vinge]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn av vegetarianere hadde spurt meg om å få smake på kjøtt hos oss hadde jeg glatt svart ja til det. Hadde foreldrene sagt noe på det til meg hadde jeg svart at i vårt hus må alle smake litt på all mat som blir servert. Hvis de ikke hadde likt det hadde jeg sagt at de må passe på at barnet er mett når det kommer til oss. 

 

Barn av muslimske foreldre passer jeg selvsagt på å ha litt andre alternativer til. De tvinger jeg selvsagt ikke heller til å smake på kjøttet når foreldrene sier nei til de og kjøttspising.

 

Jeg har en mye større respekt for faktisk religiøs begrunnelse enn for en "liksom-livsstil-begrunnelse". 

Anonymkode: beb85...97e

Er du seriøs? Du mener alle vegetarianer-barn må smake på kjøtt hos deg, fordi alle skal smake på alt som serveres? Det syns jeg er ganske drøyt. Jeg syns det stiller seg annerledes når barnet selv ber om å få smake på kjøtt, men jeg ville uansett tatt det med foreldrene først. Men du skriver også som om du forventer at alle skal spise kjøtt, og det syns jeg er mildt sagt ganske respektløst.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det et viktigere å adlyde Gud, hvis man er troende, enn å være 100% uten dyreprodukter av moralske grunner.

Eller sagt på en annen måte: Det er i praksis ikke stor moralsk forskjell på at hele familien er kjøttfri 99.9 % av året og at ett av barna har smakt på vennenes pølsegryte eller jordbærgele, som at hele familien alltid er 100% kjøttfri. 

Er man derimot sterkt religiøs, kan det være så viktig å adlyde Gud at man vil nekte barnet å få en livreddende blodoverføring. Eller ser det som en katastrofe å ha vært besmittet med svinekjøtt, eller ha spist karbonadedeig om man holder kyr hellige.

Foreldre bør derimot fint kynne leve med at 6-åringen har fått i seg en salamiskive og at de ikke kan skryte av at "Per har aldri hatt kjøtt innenfor leppene". 

 

Religiøst svada som du kaller det, kommer i en særstilling. Gud finnes, eller finnes ikke. Tror man at Gud finnes, må man forholde seg til det og de reglene Gud har satt, akkurat som man forholder seg til at tyngdekraften kan slå til om man hopper ut fra et fly. Man kan ikke bare si at man velger å ikke tro på tyngdekraften, derfor trenger man ikke fallskjerm. 

Anonymkode: 8f019...4e7

Etter min mening skal man respektere andre mennesker uansett, om det handler om veganisme, religion, eller andre "særegenheter". 

Det er et mindretall av religiøse mennesker som er så dogmatiske at de nekter barn blodoverføring. Dét respekterer jeg ikke, selv om det er et religiøst begrunnet valg. Men at noen ikke spiser kjøtt, helt ok. Det er ikke skadelig og plager ingen. Men de må jo selvsagt ta ansvar for det selv, og ikke forlange at andre skal endre kostholdet sitt for dem. 

Anonymkode: 6ccab...e6a

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er en uting å servere andres barn, spesielt om man tar æren for det. Syntes man skal holde seg til å servere de man har laget selv.

Anonymkode: 05331...5ca

[Brabla]

Sånn umiddelbart tenker jeg at det er ikke barnet som har valgt å bli vegetarianer eller muslim, det er foreldrene som prakker det på de. Hvis barnet da vil smake på svin eller noe annet hadde ikke jeg nektet de det. 

Har de allergi er selvfølgelig saken en annen.

[Arth88]

Om barnet ønsker å spise noe, etter at det er blitt informert om at det strider imot deres foreldres ønsker være seg religiøse, vegetarianske eller andre, så serverer jeg. Da har et av mine medmennesker tatt et valg, som gjelder kun for seg selv. Som foreldre kan vi bestemme endel, men påtvinge religion eller livsyn er ikke en av disse. Religionsfrihet står det i FN's menneskerettighetserklæring. 

Allergi er selvsagt noe helt annet, om det er snakk om intoleranse lar jeg eldre barn og tenåringer vurdere selv om ulempene er verdt godene.

[Biloba]

17 minutter siden, Brabla skrev:

Sånn umiddelbart tenker jeg at det er ikke barnet som har valgt å bli vegetarianer eller muslim, det er foreldrene som prakker det på de. Hvis barnet da vil smake på svin eller noe annet hadde ikke jeg nektet de det. 

Har de allergi er selvfølgelig saken en annen.

Du er tilhenger av fri oppdragelse, skjønner jeg? Barn har selv ansvaret for hva de får i seg, og foreldre har ikke noe med hva barn foretar seg? 

Jeg kommer f.eks til å nekte barnet mitt ubegrenset av is, brus og smågodt, selv om det måtte være i konflikt med 4-åringens egen overbevisning.