Tre aborter på rad - vil gjerne høre erfaringer

[AnonymBruker]

Jeg har nylig hatt utskrapning etter MA som ble oppdaget i uke 11. Embryoet hadde dødd i sjuende uke. Før det hadde jeg en spontanabort i uke 4-5 og før det igjen hadde jeg en kjemisk graviditet (er vel det det heter når man får positiv test og så mensen). Har satt igang utredning for habituell abort privat, fordi man ved offentlig utredning må ha graviditetene bekreftet av lege og mine to første var ikke det. AMH er på 5, så jeg føler at vi har det travelt, har også passert 35 år. Har snakket med den private gynekologen og får Lutinus og Albyl E ved neste graviditet, men er usikker i forhold til eventuelle bivirkninger og om det er trygt/lurt å ta dem. Noen som har erfaring med disse medisinene? 

Ellers føler jeg meg trist. Klarer liksom ikke å slippe taket i graviditeten. Skulle vært i uke 13 nå og skulle vært halvveis til jul. Tenker på maibabyen som ikke kommer, alle planene vi hadde, hvordan jeg så for meg sommeren og babyens første år. Venter på mensen så vi kan prøve igjen, men når kommer den? Hva er deres erfaringer?

Jeg prøver å tenke på andre ting, men har en underliggende tristhet som dukker opp når støyen rundt forsvinner. Magen føles så tom og jeg føler meg ensom i sorgen fordi jeg ikke kan dele den med noen andre enn mannen min, og han kan ikke forstå hvordan det føles siden han ikke har vært gravid. Magen fortsatte å vokse etter at embryoet døde, og ble ganske stor og jeg følte meg veldig gravid. Nå føler jeg meg tom både psykisk og fysisk. Stikker i meg når jeg ser i speilet at magen nesten har forsvunnet etter utskrapningen, men samtidig er det godt at den snart er borte siden det ikke er noe levende der inne likevel. Vil bare komme i gang med ny prøving og bli gravid igjen, men samtidig kjenner jeg at jeg ikke orker en ny SA eller MA og kommer til å bli livredd for at noe er galt når jeg blir gravid igjen. Har fått vite at jeg kan få en tidlig ultralyd i uke seks for å se at alt er bra, men hvordan skal jeg da kunne stole på at alt er bra dagen etter ultralyden og dagen etter det og etter det? Embryoet denne gangen døde i uke 6+3.

Vil gjerne høre deres erfaringer og dele erfaringer og tanker rundt det å oppleve tidlige aborter og smerten og ensomheten rundt det og hvordan komme videre og høre hvordan dere opplever å prøve igjen etter flere aborter. 

 

Anonymkode: 52944...f1d

[AnonymBruker]

Har ikke annet en en god klem. Sjansene for en ny SA eller MA er veldig liten nå etter 3 av dem. Og nå få du hjelp underveis. Dette går nok bra, selv om ventetiden er lang. 

Jeg hadde en SA i Mars i år, og ville ingenting annet enn å bli gravid fort igjen. Den første tiden stresset jeg fælt. Men så valgte jeg å bare la tiden gå. Og nå er jeg endelig blitt gravid igjen i oktober.

Lykke til!!

Anonymkode: a9023...b82

Endret 12. november 2016 av Tekola

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nylig hatt utskrapning etter MA som ble oppdaget i uke 11. Embryoet hadde dødd i sjuende uke. Før det hadde jeg en spontanabort i uke 4-5 og før det igjen hadde jeg en kjemisk graviditet (er vel det det heter når man får positiv test og så mensen). Har satt igang utredning for habituell abort privat, fordi man ved offentlig utredning må ha graviditetene bekreftet av lege og mine to første var ikke det. AMH er på 5, så jeg føler at vi har det travelt, har også passert 35 år. Har snakket med den private gynekologen og får Lutinus og Albyl E ved neste graviditet, men er usikker i forhold til eventuelle bivirkninger og om det er trygt/lurt å ta dem. Noen som har erfaring med disse medisinene? 

Ellers føler jeg meg trist. Klarer liksom ikke å slippe taket i graviditeten. Skulle vært i uke 13 nå og skulle vært halvveis til jul. Tenker på maibabyen som ikke kommer, alle planene vi hadde, hvordan jeg så for meg sommeren og babyens første år. Venter på mensen så vi kan prøve igjen, men når kommer den? Hva er deres erfaringer?

Jeg prøver å tenke på andre ting, men har en underliggende tristhet som dukker opp når støyen rundt forsvinner. Magen føles så tom og jeg føler meg ensom i sorgen fordi jeg ikke kan dele den med noen andre enn mannen min, og han kan ikke forstå hvordan det føles siden han ikke har vært gravid. Magen fortsatte å vokse etter at embryoet døde, og ble ganske stor og jeg følte meg veldig gravid. Nå føler jeg meg tom både psykisk og fysisk. Stikker i meg når jeg ser i speilet at magen nesten har forsvunnet etter utskrapningen, men samtidig er det godt at den snart er borte siden det ikke er noe levende der inne likevel. Vil bare komme i gang med ny prøving og bli gravid igjen, men samtidig kjenner jeg at jeg ikke orker en ny SA eller MA og kommer til å bli livredd for at noe er galt når jeg blir gravid igjen. Har fått vite at jeg kan få en tidlig ultralyd i uke seks for å se at alt er bra, men hvordan skal jeg da kunne stole på at alt er bra dagen etter ultralyden og dagen etter det og etter det? Embryoet denne gangen døde i uke 6+3.

Vil gjerne høre deres erfaringer og dele erfaringer og tanker rundt det å oppleve tidlige aborter og smerten og ensomheten rundt det og hvordan komme videre og høre hvordan dere opplever å prøve igjen etter flere aborter. 

 

Anonymkode: 52944...f1d

Hvorfor kan du ikke dele sorgen med noen andre?

Anonymkode: 94936...4ac

[Ruccula]

Huff TS, så trist at du har måtte gå igjennom 3 aborter

Jeg håper virkelig at spiren sitter neste gang 

[Gjest Valmuen]

Hadde utredning for habituell abort for et år siden, har mistet i uke 12, 5 og 18. Fikk det offentlig selv om kun en av abortene var bekreftet av lege...  Fikk begynne å prøve igjen etter første besøk hos gynekolog siden alt så veldig bra ut, det ble samtidig tatt kromosomprøver av meg og mannen, og i tillegg sjekket de etter blødningsforstyrrelser hos meg. De fant ingenting galt bortsett fra heterozygot Leiden mutasjon hos meg. Har gått på Albyl-E dette svangerskapet, og fått tett oppfølging på sykehuset med flere ultralyd og fosterdiagnostikk, og alt har gått helt strålende denne gangen, har termin om 5 uker :D 

[AnonymBruker]

Jeg hadde 6 SA, alle tidlige. Vi ble begge utredet, men de fant ikke noe galt. Og gang nummer 7, gikk det bra.

Anonymkode: d96b8...361

[N85]

Vi hadde 4 tidlige SA etter vi ble prøvere (men jeg er ganske sikker på at jeg hadde en tidligere også, så 5 til sammen) før det endelig gikk bra.

Hadde full utredning uten at de har funnet noe. Sist gang fikk jeg likevel prøve albyl-e, crinone og prednisolon fra el. Dette fikk jeg hos privat gynekolog som sa til meg at det var verdt å prøve siden disse medisinene uansett ikke gjorde noen skade. Nå er det selvsagt umulig å si om det var dette som gjorde at det enddelig satt. Men gyn hadde spesielt trua på progesteron som det står litt om her: http://www.cochrane.org/CD003511/PREG_progestogen-for-preventing-miscarriage Den offentlige gynekologen ville forresten ikke gi meg noe så lenge de ikke hadde funnet noe galt (som var grunna til at jeg gikk privat).

Når det gjelder dette med å kjenne seg beroliget etter ul i neste svangerskap, så tror jeg dessverre at vi som har hatt flere sa bare må belage oss på å være mer bekymret enn den gjennomsnittsgravide. Vi klarte ikke helt å tru at det skulle gå bra nesten før ungen var ute, og i første trimester var jeg et vrak. Ironisk nok hadde jeg lite symptomer (var feks ikke kvalm) og kjente relativt lite liv hele veien pga morkake mot magen og rikelig med fostervann. Var innom legen titt og ofte for å høre hjertelyden. Og samboer måtte være med på sparketelling.

Jeg opplevde dette med gjentatte SA som deg som veldig ensomt. Og frustrerende siden de ikke fant noe galt. Jeg pratet ikke med noen om det for jeg orket ikke at noen skulle tenke «stakkars». Eller enda verre følge med på om jeg drakk vin osv.. Angrer ikke på at jeg holdt det for meg selv, men har vært åpen om det i ettertid og det er mange bekjente som har opplevd minst 1 SA. Men har jo aldri hørt noe om dette før jeg selv fortalte om mine SA.

 

[Gjest Tekola]

Tråden er ryddet for krenkende innlegg og svar til dette.

Tekola, forumansvarlig.