barn som sover i sengen til foreldrene

[AnonymBruker]

Voksne sover jo sammen fordi det er trygt og koselig. Hvorfor skulle det være noe annerledes for barn? Tror jeg ville ha kjøpt en grei seng å ha på barnerommet, så kan far/mor også få skikkelig søvn om barnet kommer inn i dobbeltsengen.

Anonymkode: 0496d...d16

[AnonymBruker]

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

Anonymkode: 409dd...55d

[AnonymBruker]

Jeg synes forslag om madrass er veldig godt alternativ hvis det ikke passer å ha barnet i senga. Barnet mitt samsov som baby men ble vendt til egen seng og eget rom som ettåring. Sov veldig dårlig fra ett til to, våknet på nettene og altfor tidlig på morgenen. Så begynte vi å samsove igjen og da løste alt seg. Da barnet ble syv valgte barnet selv å begynne å sove på eget rom. Hvis jeg får fler barn er jeg ikke i tvil om at jeg skal samsove. 

Anonymkode: 17bde...b07

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

Anonymkode: 409dd...55d

Ser liten grunn til å basere valgene sine på dine erfaringer, det finnes så vidt jeg vet ingen forskning som viser at barn blir puslinger av samsoving. 

Anonymkode: 17bde...b07

[AnonymBruker]

Det er faktisk regelrett absurd at et barn skal sove hver natt i sengen til mor og far. Synes jeg. 

Utrygghet i korte perioder, sykdom etc er greit nok. Men det er faktisk ikke noe som bør være en vane. Foreldre skal lede barnet mot selvstendighet. Greit at man ikke skal husje ut et redd barn, men man kan fint bli med tilbake på rommet og sitte der til barnet sovner. Korte ned etterhvert. 

Og en seksåring som sover i sengen handler om foreldrenes behov for kontinuerlig søvn samt eget behov for nærhet. Barnets behov er faktisk å lære å sove alene. 

Anonymkode: 8fd22...961

[Tatja]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk regelrett absurd at et barn skal sove hver natt i sengen til mor og far. Synes jeg. 

Utrygghet i korte perioder, sykdom etc er greit nok. Men det er faktisk ikke noe som bør være en vane. Foreldre skal lede barnet mot selvstendighet. Greit at man ikke skal husje ut et redd barn, men man kan fint bli med tilbake på rommet og sitte der til barnet sovner. Korte ned etterhvert. 

Og en seksåring som sover i sengen handler om foreldrenes behov for kontinuerlig søvn samt eget behov for nærhet. Barnets behov er faktisk å lære å sove alene. 

Anonymkode: 8fd22...961

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

Anonymkode: 409dd...55d

Da kjenner du ikke mitt barn, han er en liten trygg og glad tøffing. 🤗 Det du kjenner til som du kaller puslinger er kanskje veldig følsomme typer som har hatt et enormt trygghetsbehov, kanskje hadde de slitt ennå mer om behovet deres ikke hadde blitt møtt.  Folk er forskjellige. 

Anonymkode: 4d29c...a84

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

Anonymkode: 409dd...55d

HAHAHA!  BULLSHIT! 

Anonymkode: 05a5a...8d7

[jabx]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

Anonymkode: 409dd...55d

Jøss, så du har inngående innsikt i et representativt utvalg av befolkningen?

[jabx]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er faktisk regelrett absurd at et barn skal sove hver natt i sengen til mor og far. Synes jeg. 

Utrygghet i korte perioder, sykdom etc er greit nok. Men det er faktisk ikke noe som bør være en vane. Foreldre skal lede barnet mot selvstendighet. Greit at man ikke skal husje ut et redd barn, men man kan fint bli med tilbake på rommet og sitte der til barnet sovner. Korte ned etterhvert. 

Og en seksåring som sover i sengen handler om foreldrenes behov for kontinuerlig søvn samt eget behov for nærhet. Barnets behov er faktisk å lære å sove alene. 

Anonymkode: 8fd22...961

Hvorfor er det absurd at et barn søker trygghet hvis det har behov for det?

Selvstendighet til et fire år gammelt barn?

Du vil sette foreldrenes behov foran barnet. Typisk.

[Gjest New Girl]

Vi tok henne tilbake i sin egen seng hver gang hun kom inn til oss. La henne i sengen og strøk henne litt og noen ganger sang litt. Og lot henne ha på lys på rommet hvis hun ville det. 

Det var helt uaktuelt å ha henne i sengen. Hun er så urolig at ingen av oss får sove, inkludert henne selv. Resultatet var at alle var trøtte og grinete. Hun har bedre av god, uavbrutt søvn enn å sove sammen med oss. 

[AnonymBruker]

Jeg går ut i fra at dere har sjekket om han er redd for noe, og konkludert med at han kommer inn fordi det er kjekkere å sove hos dere enn hos seg selv.

Kan det hjelpe med oppussing av rommet hans? Ny seng og nytt tøft sengetrekk? Kjekke plakater, kanskje et kult nattlys?

Anonymkode: 986cc...3f6

[xinnia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan iallefall si at de ungene jeg kjenner til, som har fått sove i foreldrenes seng frem til skolealder, har blitt noen skikkelige puslinger når de ble større. Ikke kult for guttungene det. Ja, finn en måte å gi trygghet til barnet hvis han absolutt trenger det natterstid, men jeg tror ikke løsningen er at unga sover fast i foreldrenes seng!

Anonymkode: 409dd...55d

Da har du ikke møtt mine barn- som nå er voksne- selvstendige - voksne med høyere utdanning + gode jobber.

De viste at de kunne komme til meg uansett når det måtte være, gjerne etter skolealder også.. Den tryggheten de har ved å vite at mamma er der uansett- den har de enda, for meg ihvertfall er det verdt hver eneste morgen jeg har våknet med stiv nakke- hver eneste søvløse natt... 

 

 

[AnonymBruker]

Madrass på gulvet er en veldig god idé. Her har vi to som ikke får sove godt om natta og som søker senga vår. Da er madrassen grei å ha så får alle sove godt

Anonymkode: d8127...b32

[AnonymBruker]

Tenker det er forskjell på barn som kommer inn i blant om de har mareritt, og barn som legger seg fast i sengen til mor og far hver natt. Hvis foreldrene synes det er greit å ha barnet hver natt i sengen, så må de ihvertfall kjøpe seg stor nok seng så alle får den søvnen de trenger uten å våkne opp 50 ganger om natten pga føtter i øret og ublide møter med gulvet

Anonymkode: 986cc...3f6

[Sariou]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnets behov er faktisk å lære å sove alene. 

Anonymkode: 8fd22...961

Hva med voksne som sover sammen da? Burde vi alle sammen avlæres å sove sammen med kjæreste, partner, ektefelle? 

Å sove sammen er det mest naturlige vi mennesker gjør. Og det absurde her er at dette omtales som en kamp. En kamp mellom foreldre og barn, faktisk. Det er så trist.

[Vera Vinge]

Vi har samme problem med vårt ene barn på 2,5. Han har tidligere kommet inn til oss fordi han har hostet så mye om natta i lange perioder, og da har vi ikke hatt hjerte til å nekte ham det. Men han sover såpass urolig ofte, at en av oss foreldre pleier å sove på gjesterommet. Nå som han ikke hoster så mye lenger, tenker jeg vi skal avvenne de greiene der. Og da er planen mest sannsynlig å begynne å følge ham inn i egen seng igjen og sitte der til han sovner. Kanskje vi prøver å ha madrass på gulvet, men jeg frykter han da vil insistere på å sove der sammen med oss, siden han så gjerne vil sove helt limt inntil oss.

Men når man bestemmer seg må man være bestemt, det er ikke vits å følge det opp noen netter og ikke andre. 

[Vera Vinge]

Jeg må bare nevne at jeg ikke er i mot å sove sammen med barn av prinsipp. Jeg har gjort det med barna da de var babyer, av nødvendighet. Og eldstebarnet mitt får i blant sove sammen med en av oss som for tiden sover på gjesterommet (pga yngstemann), og han ligger helt stille. Det blir jo et problem når uro hos barnet gjør at man våkner mange ganger hver natt. Da vil jeg si det er viktig også for barnet å ha mer uthvilte foreldre.

[AnonymBruker]

1 time siden, Sariou skrev:

Hva med voksne som sover sammen da? Burde vi alle sammen avlæres å sove sammen med kjæreste, partner, ektefelle? 

Å sove sammen er det mest naturlige vi mennesker gjør. Og det absurde her er at dette omtales som en kamp. En kamp mellom foreldre og barn, faktisk. Det er så trist.

Til en viss grad syns jeg faktisk det.
Om du som voksen ikke kan sove alene, ha en behagelig natt og våkne uthvilt etterpå så bør man kanskje vurdere om man er litt for avhengig av å ha noen i nærheten. Jeg sover like godt om mannen er hjemme eller om mannen er borte. Det som er koselig med å ha mannen der er jo kosen før man sovner eller  rett etter at man våkner. Og slik tenker jeg at det er for barna også. Vi hygger oss sammen og går ikke fra når barnet er lite til det er trygt og har sovnet godt. Og så klart, våkner man og er redd er det alltid plass på foreldrerommet. Samme med morningen når man har våknet, hvis ingen vil opp og hoppe er det plass til alle i dobbeltsengen. Men nettopp fordi man etterstreber at barn skal bli trygge, trivelige individer (som forhåpentligvis ikke går hen og skaffer seg en samboer bare fordi det er kjipt å sove alene når de skal flytte hjemmefra ) med god selvfølelse så er det å kunne slappe av og sovne i eget selskap også en hendig kvalitet å mestre.

Forøvrig er vel ikke skikken med å sove sammen som mann og kone (samboere) så gammel er den det ?

Anonymkode: c9cb2...93b

[AnonymBruker]

1 time siden, Sariou skrev:

Hva med voksne som sover sammen da? Burde vi alle sammen avlæres å sove sammen med kjæreste, partner, ektefelle? 

Å sove sammen er det mest naturlige vi mennesker gjør. Og det absurde her er at dette omtales som en kamp. En kamp mellom foreldre og barn, faktisk. Det er så trist.

Det er ganske nytt fenomen i menneskets historie at barn skal læres å sovne alene, og sove alene, eget rom, egen seng. Jeg synes heller det er absurd! Hva er naturlig med at et lite barn skal sove alene mens de voksne får ligge inntil å kjenne varmen fra hverandre? Små barn er avhengig av mye nærhet, et stort behov vi kanskje ikke dekker en vanlig dag med barnehage og jobb. Folk får gjøre som de vil, men de som vil la barna sove hos seg bør gjøre det med god samvittighet. Da jeg en periode slet med søvn uavhengig av mitt barn så jeg hvordan barnet nestenvåknet for så å krype inntil meg og sove videre. Det er ikke bare bra for foreldrene å få nattesøvn, barnet tjener på det både med å våkne uthvilt selv og få opplagte foreldre som kommuniserer bedre og er mer tålmodige. 

Anonymkode: 17bde...b07