Til dere som har erfaring med prøverør- og til dere som skal gjennom dette! Jeg trenger alle råd og tips jeg kan få! Ønsker også å komme i kontakt med andre som er i samme situasjon!

[Baby0ne]

Hei 

Dette er helt nytt for meg og jeg trenger alle råd og tips jeg kan få 

Jeg hadde også satt enormt pris på å komme i kontakt med andre som er i samme situasjon som meg, det hadde vært godt å kunne prate med noen som vet hvordan dette føles..
Send meg gjerne en privat melding eller skriv på siden her 


Spørsmålene kverner rundt i hodet mitt for tiden  

-Hvilken opplevelse hadde dere av dette?
-Var det vellykket for dere?
-Var prosessen smertefull?
-Var dere åpen om prosessen med familie, venner og arbeidsplassen?
Osv..

Jeg kjenner at jeg er litt nervøs for hele prosessen også er jeg også veldig redd for alle påkjenningene det kan føre med seg 

Det hadde vært fint for meg å kunne høre hvordan dere klarte å takle prosessen på best mulig måte  

Jeg er også veldig i tvil om hvem jeg eventuelt bør "dele dette" med av folk jeg kjenner 

Jeg setter pris på svar fra dere 

[AnonymBruker]

Prøv tråden prøverør 2016 ☺

Anonymkode: 49539...65f

[Baby0ne]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøv tråden prøverør 2016 ☺

Anonymkode: 49539...65f

Tusen takk 

Endret 5. november 2016 av Baby0ne

[AnonymBruker]

Hei Ts! Jeg har akkurat fått vite at jeg antagelig trenger prøverør jeg også. Ikke gått i gang med prosessen. 

 

Anonymkode: b6e7e...932

[Solstrålejenta]

Hei,

Nå er det noen år siden vi var gjennom prøverør, men her er iallefall noen svar på spørsmålene du stilte:

1. Opplevelsen var delt. Etter å ha annerkjent at vi sannsynligvis ikke ville bli gravide naturlig var det på mange måter godt å føle at man var i gang med noe som kanskje ville hjelpe. Samtidig var det en tøff prosess rent psykisk. Det å få barn er jo for mange et sterkt ønske og det føles tungt når man står i en slik prosess og alle rundt en blir gravide uten å blunke. Når det er sagt opplevde jeg sykehuset som dyktige og flinke til å gi svar. Legene synes jeg var litt "kalde", men det er nok mer fordi de er realister. Mitt viktigste tips er at dere tar vare på hverandre som par i prosessen. Ikke fordel noe skyld og prøv å stå sammen. Og så er det viktig at man på forhånd blir enige om hvor lenge man føler man kan gjøre nye forsøk før det blir en for stor belastning. Med mindre det klaffer med en gang selvsagt...

2. Vi ble gravide på 1. forsøk, men mistet desverre. Vi visste vi hadde en 50/50 sjanse for å miste dersom vi ble gravide. Den faktoren har jo heldigvis ikke alle som tar prøverør. Andre forsøk mislykket, men rett etter forsøket ble vi gravide naturlig. Idag har vi 2 flotte barn som begge kom uten ivf.

3. Selve nedreguleringen og hormonstimuleringen synes jeg ikke var smertefull. Men jeg ble veldig hormonell. Egguttaket synes jeg var smertefult, men allikevel helt gjennomførbart. Man får smertelindring og det går fort (15-20 min). Innsett er som en vanlig underlivsundersøkelse.

4. Vi var åpne med både venner, kollegaer og familie. For oss var det en lettelse at de rundt oss visste, så følte vi ikke at vi måtte holde følelser inne på noen måte. Også veldig greit ovenfor arbeidsgiver i og med at fravær er litt uforutsigbart under prosessen. Msn vet jo aldri eksakt når eggene er modne for uttak f.eks. Men her er man forskjellige, så man må jo nesten bare gjøre som man føler best selv...

Ønsker dere masse lykke til i prosessen og håper det klaffer på forsøk nr 1! 😊

 

[AnonymBruker]

Ikke vær åpen. Det kan være fristende å tro at folkebil forstå, men det er INGEN som gjør det. Når du er sliten etter 4. Forsøk, har du lite behov for at alle snakker om deg som et problem. Pass på deg selv og forholdet. Ivf er et levende helvete ....

Anonymkode: 405ed...6be