Hvorfor heter det arbeidsgiver?

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden heter det arbeidsgiver? Gir den som ansetter oss en jobb fordi han/hun bare er godhjertet uten å forvente noe tilbake? NEI, den som ansetter noen forventer å få valuta og en masse tilbake i bytte for den ansettelsen som er gitt, og derfor så heter det IKKE arbeidsgiver, men arbeidskjøper. Tenk på den psykologiske forskjellen de to ordene har. Det ene gir oss en forestilling om en giver, en som er snill og grei, mens det andre ordet gir oss en realistisk forestilling om de reelle forhold mellom arbeider og ARBEIDSKJØPER.

Anonymkode: ee551...eac

[Ananas.]

En "arbeidskjøper" gir jo inntrykk av at det er selger som sitter med makten, slik er det vel egentlig ikke. Arbeidsgiver gir deg jobb, ordet sier jo ikke så mye om motivasjonen. Jeg er ikke uenig i at arbeidsgiver kan være et ufortjent positivt ladet ord, men synes ikke arbeidskjøper er noe bedre. 

[AnonymBruker]

Arbeidskjøper er ikke en bedre betegnelse. Da ville jeg heller foreslått arbeidsbestiller. 

Anonymkode: 15fa6...1e9

[AnonymBruker]

Arbeidsgiver gir jo en ansatt arbeid da. Gir oppgaver til ansatte. 

Anonymkode: 235a9...e57

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden heter det arbeidsgiver? Gir den som ansetter oss en jobb fordi han/hun bare er godhjertet uten å forvente noe tilbake? NEI, den som ansetter noen forventer å få valuta og en masse tilbake i bytte for den ansettelsen som er gitt, og derfor så heter det IKKE arbeidsgiver, men arbeidskjøper. Tenk på den psykologiske forskjellen de to ordene har. Det ene gir oss en forestilling om en giver, en som er snill og grei, mens det andre ordet gir oss en realistisk forestilling om de reelle forhold mellom arbeider og ARBEIDSKJØPER.

Anonymkode: ee551...eac

Arbeidsgiver = gir deg arbeid. Eller giver dig arbeide.

Svært vanskelig å skjønne, dette...

Anonymkode: 9daf7...97a

[Knut Berg]

Trådstartar les for mykje inn i orda, etter mi meining. Å gje og å ta fortel retninga på transaksjonen, men det ligg ikkje nødvendigvis i ordet at ein gjer det av sitt gode hjarta, for ingenting. Desse orda veit vi alle vel kva inneber, og dermed ser eg ikkje behovet for endring av språkbruken.

[AnonymBruker]

Arbeidsgiveren gir deg arbeid. Så utfører du dette arbeidet for å få penger tilbake for det.

Anonymkode: 9daf7...97a

[Fru Uperfekt]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i all verden heter det arbeidsgiver? Gir den som ansetter oss en jobb fordi han/hun bare er godhjertet uten å forvente noe tilbake? NEI, den som ansetter noen forventer å få valuta og en masse tilbake i bytte for den ansettelsen som er gitt, og derfor så heter det IKKE arbeidsgiver, men arbeidskjøper. Tenk på den psykologiske forskjellen de to ordene har. Det ene gir oss en forestilling om en giver, en som er snill og grei, mens det andre ordet gir oss en realistisk forestilling om de reelle forhold mellom arbeider og ARBEIDSKJØPER.

Anonymkode: ee551...eac

Helt rett jeg gir ikke noen arbeid som ikke jeg ønsker ansatt eller har behov for å ha ansatt, men ser ikke problemet med dagens tittel fordetom.

[Pringle]

"Arbeid" kan bety både oppgaven som skal utføres, og det å utføre denne oppgaven. Så en arbeidsgiver gir arbeidstakeren oppgaven, mens arbeidstakeren gir arbeidsgiveren sin innsats og tid. Hvem som kalles hva, har med konvensjoner å gjøre. Språk er sånn, det majoriteten bestemmer er riktig, blir normen. Jeg synes også at arbeidsgiver/arbeidstaker virker litt "feil".

Mange ord og vendinger er tvetydige. Ofte gjelder dette ord som har en retning, men hvilken retning blir etterhvert uklar. Disse kalles janusord eller autoantonymer - det er ord med "to ansikter" eller ord som betyr det motsatte av seg selv. Jeg ble veldig overrasket da jeg begynte å lære tysk og oppdaget at Geld (penger) er opphavet til gjeld (å skylde penger). Ganz (helt) er opprinnelig det samme ordet som ganske (det pleide å bety helt, nå betyr det litt). Sikkert og visst har forskjellig betydning alt etter hvordan vi bruker dem. Forfordele, bjørnetjeneste og skamros brukes ofte som eksempler på janusord, men det finnes mange flere, og de kan oppleves som irriterende. Fronte - kan bety å kjempe for og å kjempe imot. Hva med hjemmefra - det kan bety både borte og hjemme ("jobbe hjemmefra", men "ditt hjem hjemmefra" (slagord for hotell)).