Angst, depresjon

[kvinne20]

Hei! 

Jeg er en kvinne på 25 år.

i 6 år nå, har jeg slitt med depresjon og angst, spesielt sosial angst. 

Jeg har prøvd ulike antidepressiva, uten mye hell. Den jeg går på nå heter wellbutrin retard. Den har jeg brukt i et par år nå. Den virka ganske bra til å begynne med. Men for et års tid siden, og frem til nå har jeg følt meg veldig deprimert og har masse angst. Og ikke bare ved sosiale sammenkomster. Jeg er en typisk "tankekverner". Jeg har185639 tanker i hodet samtidig, hvor 90% er negativt. Jeg klarer ikke å sortere mine tanker. Jeg blir veldig fort overveldet. Stresser 24/7 og føler aldri at jeg slapper av, heller ikke under søvn. Veldig urolig om natten og våkner aldri uthvilt. 

Jeg er altid sliten, dag som natt, uansett hvor mye eller hvor lite jeg sover. Merker lite forandring ved livsstilendring, som kosthold og trening osv. Jeg har utrolig lite tiltakslyst, eller, jeg har lyst, men får aldri noe gjort. Selv den minste ting. 

Hukommelsen min er helt borte. Jeg er fryktelig ubesluttsom. Jeg vet ikke hvilke meninger jeg har om ting, og føler ikke at jeg kjenner meg selv. Jeg klarer heller ikke å lære meg noe nytt, uansett hva det er. Det føles som at hodet mitt ikke har plass til mere kunnskap eller større informasjon. Dermed blir det at jeg vet mye mindre enn folk på min egen alder, og føler meg meget dum.

Jeg jobber ikke, går for tiden på arbeidsavklaringspenger fra nav. Jeg har kun jobbet i ca 1 år til sammen i hele mitt liv. Har prøvd ulike praksisplasser, i samarbeid med nav, men angsten tar meg, så jeg holder ikke ut lenge. 

Jeg har forsøkt kognitiv terapi, samtaleterapi, lest selvhjelpsbøker, prøvd ulike kostholdstilskudd, tatt alle slags blodprøver hos lege osvosv.

Jeg føler at jeg har forsøkt så mye, uten at det har noe særlig virkning.. Etter 6 år blir mang utrolig sliten og det er vanskelig å holde motivasjonen og livslysten oppe. 

Det som er værst med alt dette er at jeg har så utrolig lavt energinivå(blir litt bedre med trening, men det er nesten ikke merkbart). Motivasjon finnes ikke. 

 

Jeg har også blitt testet for ADD, men resultatene var litt for lave til å kunne være det. 

 

Noen sjeler der ute som kanskje har noen gode tips, som jeg kanskje ikke har forsøkt?

 

 

Tusen takk for alle svar, små som store!<3

[AnonymBruker]

Hei, når jeg leser innlegget ditt, så kan jeg kjenne meg igjen.
Har også slitt med angst og depresjon i mange år. På grunn av NAV og helsesituasjonen, så står livet på vent.
Det gjør det vanskelig å møte mennesker, ha et positivt syn på livet osv.
Jeg har også prøvd mase forskjellige antidepressiva og det er oppskrytte greier!
Har ADD diagnose jeg også, og har lest mye om koblingen mellom depresjon og ADD.
Jeg hadde en hyggelig behandler før, som delte opp tilværelsen i tre hovedområer:
- Økonomi
- Det personlige, som kjærlighetsliv, boforhold osv
- Jobb/utdanning

Er det kluss i en av disse tre, så går det stort sett greit, er det kluss i to av disse kategoriene, så begynner de fleste å slite.
Har du problemer i alle disse tre kategoriene, så er man ute å kjøre.
Jeg har hatt fullstendig kaos i alle kategoriene i fire, fem år nå. 
Tenker ofte på selvmord og har to forsøk bak meg...
Samtidig så er jeg sta og prøver å takle disse utfordringene hele tiden, men det er en lang og ensom kamp.
Jeg snakker med fastlegen en gang i blant, så jeg i det minste har noen som kan høre på i noen minutter, men for det meste hoder jeg alt dette inni meg. Jeg har til en viss grad innfunnet meg med at slik er det og tror heller ikke at dette kan fortsette så mye lenger, om det er snakk om en måned, et år eller fem år vet jeg ikke, men skjer det ikke noe revolusjonerende i løpet av det neste året, så velger jeg å avslutte.
Tanken på å ikke leve lenger, skremmer meg ikke lenger og jo mer jeg leser av historie og filosofi så føler jeg at det er mitt valg og at det ikke er noe umoralskt eller feigt ved den avgjørelsen.
Ja å avslutte livet nuller ut all lidelse, men den andre siden av mynten er jo at det også nuller ut all potensiell, fremtidig lykke. Jeg er inneforstått med det faktum og synes at det allerede er så mye lidelse at jeg ikke bryr meg om mulig fremtidig lykke...
Hvis du ikke vil komme dit jeg er, så anbefaler jeg deg å prate med folk rundt deg, ikke vent på å få hjelp. Insister! påpek at det er din rett å få hjelp!
Involver fastlege, behandler(e), ta NAV ved ballene, still ultimatum. Jeg tror bare et fåtall mennesker kan ene og alene tenke seg ut av en slik knipe. 

Anonymkode: ac225...80a

[kvinne20]

Tusen takk for svar kjære deg. Det er "fint" å høre at man ikke er alene. Blir veldig trist når jeg ser hvor mye du sliter og :/ Håper virkelig du finner den motivasjonen du trenger for å fortsette <3 

[AnonymBruker]

Er der jeg også, det føles jo helt håpløst. Mitt eneste råd til oss alle er å ikke gi opp, da løser det seg jo aldri.. en tilværelse som trygdet som aldri går ut av huset frister jo ikke på noe vis. 

Jeg er også sta som fy, forsøker alt som blir foreslått av medisiner og behandling. Klarer med nød og neppe å holde meg i jobb, men det er helt forferdelig. I samråd med psykiateren min bestemt at det er nok nå, at jeg heller skal fokusere på behandling, bedring av relasjoner, rydde opp i alt rotet jeg har "laget" for meg selv. 

Hva med å forsøke flere ulike medisiner? Jeg går fast på Seroquel, synes det funker godt! Gir meg hodepine, så tar de kun om kvelden for å kvele tankekjøret. Ingen/dårlig søvn gjør situasjonen verre. Og hva med gruppebehandling for angst? Angsteksponering? Er det f.eks ok for å snakke med mennesker på nett?

Trenger du noen å snakke med stiller jeg gjerne opp! Kanskje fint å snakke med noen som er i samme båt 

Anonymkode: 46418...e6f

[kvinne20]

Ja, jeg tror mitt neste move, er å forsøke ny antidepressiva. 

Hva er Seoquel?

Jeg har meldt meg på gruppererapi for kognitiv terapi nå da. Men angsteksponering klarer jeg ikke alene, jeg klarer ikke å pushe meg selv. Og jeg følte at da jeg var i praksis(jobbet i ulike serviceyrker), så ble ikke ting noe bedre egentlig..

 

Kanske vi skulle fikset en lukket gruppe på face, hvor vi kan samles å snakke med hverandre om vi trenger ekstra støtte?

[AnonymBruker]

Depresjon: https://soundcloud.com/medicalmedium/heal-depression-naturally

Angst: https://soundcloud.com/medicalmedium/conquering-anxiety

Anonymkode: 55dfc...113

[kvinne20]

Takk for linkene!👆🏼 

 

Noen flere som kanskje har noen råd/tips?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen tips, men vil bare si at du ikke er alene om å ha det sånn! Jente, 22.

Anonymkode: e3184...fe0

[AnonymBruker]

Jepp, du er ikke alene  Har dessverre ikke tips, da det ser ut som du har mye kunnskap og har prøvd det meste. Sender en stor klem ❤️

Anonymkode: 4f574...6d8

[kvinne20]

Takk dere <3

[Attami]

Kan anbefale mindfullness. Nav kan henvise.

[AnonymBruker]

14 timer siden, Attami skrev:

Kan anbefale mindfullness. Nav kan henvise.

Dette er selvsagt subjektivt, men løsningene som kommer fra f.eks DPS og NAV, som gruppeterapi og mindfullness, har kun så mye effekt er du moderat deprimert, så går det sikkert fint, men sliter du med dyp depresjon, der hver dag en er vurdering: "skal jeg fortsette livet idag? orker jeg det?"  å fungerer ikke disse tingene, det finnes ikke noe behandling som jeg har kommet over, bortsett fra innleggelse, som har sine klare begrensninger det også...

Anonymkode: ac225...80a

[AnonymBruker]

Hva gjorde deg glad før du ble deprimert? Kjenner du noen gang øyeblikk av glede? Har du noen gang opplevd at tankekjøret har stoppet opp? Hva gjorde du da? Oppsøk disse tingene nå. Selv om det er et ork, selv om du ikke måtte ha lyst. Særlig når du har tankekjør, tror jeg det er lurt å gi seg selv pause fra det og "bare" gjøre noe. Og når du har gjort det, så klapper du deg selv på ryggen for at du klarte det. Om den indre kritikerren din kommer med tanker om at det ikke var godt nok, se på det du ikke har klart eller andre negative tanker.. Så se på det som en radio som summer i bakgrunnen. Du trenger ikke kjempe imot tankene- da vokser de seg gjerne større og tar mer plass. Nei, la dem surre og gå, tenk at der var den tanken igjen. Den har jeg har hørt før. Og så fortsetter d u på det du holder på med.

Fortsett også med fysisk trening. Om det bare hjelper bittebittelitt, så er det fortsatt en bedring! Og skryt for all del av deg selv.

Hvordan er det med omgangskretsen din? Har du gode relasjoner? Slike ting kan jo være ekstra utfordrende når en ikke har det så bra, men er desto mer viktig,

Hva med yoga? Det er noe som har hjulpet meg veldig, og verdt et forsøk.

Dette med hukommelsen håper jeg ikke du går rundt og bekymrer deg for? Det tror jeg nemlig er noe som vil bedre seg så fort du får skikkelig hvile og pause fra tankekjøret.

Bruker du mye energi på å tenke ut måter du kan bli bedre på? Grunnen til at jeg er spør, er at da jeg var i dine sko, var det en behandler som stilte meg omtrent det samme spørsmålet. Ja, man skal jobbe med å bli bedre, med å finne løsninger og alt det der. Men hvis hele dagen blir brukt på å bruke alle krefter på  å bli bedre, da sliter man seg selv ut, og man får ikke tid til å bare være. Gi seg selv pause fra seg selv, så å si.

En ting som har hjulpet meg mye, er å hjelpe andre. Det føles på et vis rart, skulle tro en hadde nok med seg selv når en er nede, men det kan faktisk være verdt et forsøk. Det flytter fokus bort fra meg selv, det gleder meg å se andres glede, gir en følelse av at jeg er verdt noe, at jeg kan bidra selv om jeg ikke jobber. Så har du en gammel tante eller bestemor som hadde blitt glad for en hilsen eller en telefon?

Nå har jeg visst stilt en haug med spørsmål, forventer ikke noe svar, men håper noe kan være til hjelp. Håper du får det bedre! <3

 

 

 

Anonymkode: a7ec8...c20

[kvinne20]

På 30.10.2016 den 21.26, Attami skrev:

Kan anbefale mindfullness. Nav kan henvise.

Mindfullness skal prøves ☺️ Takk!

[kvinne20]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde deg glad før du ble deprimert? Kjenner du noen gang øyeblikk av glede? Har du noen gang opplevd at tankekjøret har stoppet opp? Hva gjorde du da? Oppsøk disse tingene nå. Selv om det er et ork, selv om du ikke måtte ha lyst. Særlig når du har tankekjør, tror jeg det er lurt å gi seg selv pause fra det og "bare" gjøre noe. Og når du har gjort det, så klapper du deg selv på ryggen for at du klarte det. Om den indre kritikerren din kommer med tanker om at det ikke var godt nok, se på det du ikke har klart eller andre negative tanker.. Så se på det som en radio som summer i bakgrunnen. Du trenger ikke kjempe imot tankene- da vokser de seg gjerne større og tar mer plass. Nei, la dem surre og gå, tenk at der var den tanken igjen. Den har jeg har hørt før. Og så fortsetter d u på det du holder på med.

Fortsett også med fysisk trening. Om det bare hjelper bittebittelitt, så er det fortsatt en bedring! Og skryt for all del av deg selv.

Hvordan er det med omgangskretsen din? Har du gode relasjoner? Slike ting kan jo være ekstra utfordrende når en ikke har det så bra, men er desto mer viktig,

Hva med yoga? Det er noe som har hjulpet meg veldig, og verdt et forsøk.

Dette med hukommelsen håper jeg ikke du går rundt og bekymrer deg for? Det tror jeg nemlig er noe som vil bedre seg så fort du får skikkelig hvile og pause fra tankekjøret.

Bruker du mye energi på å tenke ut måter du kan bli bedre på? Grunnen til at jeg er spør, er at da jeg var i dine sko, var det en behandler som stilte meg omtrent det samme spørsmålet. Ja, man skal jobbe med å bli bedre, med å finne løsninger og alt det der. Men hvis hele dagen blir brukt på å bruke alle krefter på  å bli bedre, da sliter man seg selv ut, og man får ikke tid til å bare være. Gi seg selv pause fra seg selv, så å si.

En ting som har hjulpet meg mye, er å hjelpe andre. Det føles på et vis rart, skulle tro en hadde nok med seg selv når en er nede, men det kan faktisk være verdt et forsøk. Det flytter fokus bort fra meg selv, det gleder meg å se andres glede, gir en følelse av at jeg er verdt noe, at jeg kan bidra selv om jeg ikke jobber. Så har du en gammel tante eller bestemor som hadde blitt glad for en hilsen eller en telefon?

Nå har jeg visst stilt en haug med spørsmål, forventer ikke noe svar, men håper noe kan være til hjelp. Håper du får det bedre! <3

 

 

 

Anonymkode: a7ec8...c20

Hei! Først og fremst, tusen takk for at du tok deg tid til å skrive et så omfattende innlegg! 

 

Du har gitt meg mange gode spm som jeg skal sette meg ned å se på, og prøve å svare på! <3 

[wulfie]

Heisann

Så trist å lese! Kanskje du kan prøve å gjøre ting du tidligere hadde glede av? Etter hvert vil du gjerne få en glede av det igjen. Prøv gjerne også å sortere tankene dine, skriv ned eller si høyt. Noen ganger når man gjør slik blir man mer klar over hva som er realistisk og hvilke tanker man bør "kaste i bosset". Et annet tips jeg selv har hatt nytte av når jeg har bekymret meg mye er å sette av et tidspunkt på døgnet der jeg får lov til å være lei meg, tenke/gruble, være negativ. Feks fra klokken 14-15. Når tiden er løpt ut tvinger jeg meg selv til å legge fra meg tankene og finner noe kjekt å gjøre. 

[lokmeister2016]

heisann! Du er ikke alene altså!

Jeg har selv slitt me depresjoner og angst som var helt jævlige.

Men ville anbefalt deg og prøve og bruke tiden med venner og familie og kansje  finne en hobby?

Tegning,maling,skriving etlannet som gjør deg glad?

Hva med og begynne og trene? gå turer? lage mat?:)

 

håper fremtiden blir bedre for deg

[kvinne20]

4 timer siden, wulfie skrev:

Heisann

Så trist å lese! Kanskje du kan prøve å gjøre ting du tidligere hadde glede av? Etter hvert vil du gjerne få en glede av det igjen. Prøv gjerne også å sortere tankene dine, skriv ned eller si høyt. Noen ganger når man gjør slik blir man mer klar over hva som er realistisk og hvilke tanker man bør "kaste i bosset". Et annet tips jeg selv har hatt nytte av når jeg har bekymret meg mye er å sette av et tidspunkt på døgnet der jeg får lov til å være lei meg, tenke/gruble, være negativ. Feks fra klokken 14-15. Når tiden er løpt ut tvinger jeg meg selv til å legge fra meg tankene og finner noe kjekt å gjøre. 

Jeg hadde stor glede av trening som tok slutt for et års tid siden, da jeg bare hadde det helt jævlig. Jeg vet at det vil bli lettere når jeg bare kommer i gang, men dørstokkmila er forferdelig lang og vanskelig når man er deprimert.. :/ Vanskelig å forestille seg at det blir fint å få trent igjen. Skjønner du hva jeg mener? Jeg må liksom ha det lille pushet, som jeg ikke klarer selv.

 

Ja, det er et veldig fint tips!:) Jeg gjorde noe av det samme, hvor jeg satte på en "pauseknapp" når tankene begynte å surre, og at jeg da kunne sette på "play" igjen på kvelden i 10-15 minutter, for å bearbeide de negative tankene. Og det gjorde at jeg som regel glemte å ta det opp igjen og. 

 

Men jeg føler ikke at noe av dette er effektivt nokk, skjønner du? Jeg føler ikke en så stor endring, at det gjør noen stor forskjell. Og da blir det lite motiverende å forsette å prøve.. :/ 

[kvinne20]

1 time siden, lokmeister2016 skrev:

heisann! Du er ikke alene altså!

Jeg har selv slitt me depresjoner og angst som var helt jævlige.

Men ville anbefalt deg og prøve og bruke tiden med venner og familie og kansje  finne en hobby?

Tegning,maling,skriving etlannet som gjør deg glad?

Hva med og begynne og trene? gå turer? lage mat?:)

 

håper fremtiden blir bedre for deg

Takk for svar  

Etter 6 år, har jeg prøvd så og si alt av dette du skriver om. Finne hobby, være med venner og familie osv. Men ingenting av det har gitt meg særlig bedring. Uansett hvor lenge jeg prøvde å gjøre det.. :/ 

[lokmeister2016]

hmmmmm... det er kjipt:( kansje du burde gå på let etter og finne deg en date! jeg kom ut av depresjonen da jeg ble i forhold, men det kan virke motsatt også da , xn fikk meg i en syk depresjon så det kommer helt ann på da:)