Dere som ikke vil la barnet gråte....

[Gjest Sisti]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følger denne tråden!

Jeg skjønner heller ikke hvordan dere klarer å ikke la babyen gråte. Jeg har en gutt som har hatt/har til dels enda, kolikk. Vi bærer og trøster selvfølgelig det vi kan når han har vondt på kveldstid. Nå har midlertidig kolikken gitt seg noen lunde. Det varer i så fall bare en times tid. Uansett, etter å ha blitt båret å bysset så mye er han fullstendig avhengig av at jeg bærer på han HELE tiden. Han gråter og stritter i mot hver gang han er i ferd med å falle i søvn. Han vræler i vogn og bilstolen. Har bæresjal, men nå kjenner jeg at nakke og rygg begynner å takke for seg uansett. Etter å ha hatt han klistra på meg si snart 10 uker. Kommer meg knapt utfor dør og begynner å bli skikkelig deprimert. Klarer ikke bære på han mer. han er ti uker og veier 6 kg. Og det nytter ikke bare å bære han må bysses og bysses. 

Han legger på seg og vokser slik han skal og har vært hos barnelege for å forsikre meg om at det ikke er noe annet. Var med helsesøster i dag og hun rådet meg til at nå må han begynne å venne seg til å ligge litt for seg selv. Men hvordan skal jeg klare det når han begynner å vræle så snart jeg legger han ned? Hvor lenge kan jeg la han gråte? Det hjelper ikke å stryke, kose osv. Han må opp og kroppen min klarer snart ikke mer. Hadde jeg hatt et barn til hadde jo dette ikke gått på noen måte!  

Anonymkode: 2de43...3e8

Hva slags bæresjal har du? Høres ut som du har et som ikke passer deg og baby? Min er nesten 8 kg og jeg greier å bære i flere timer i Ergobaby eller solid sjal.  Hjemme ligger jeg med han oppå meg for å avlaste. Han er heldigvis bare sånn når han skal sove, når han er våken kan han ligge for seg selv. Men det er ikke unormalt det du beskriver, og løsningen er som regel bæretøy (skikkelig bæretøy) og tålmodighet - for mange løsner det rundt 3 mnd) men ikke alle...). 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Sisti skrev:

Hva slags bæresjal har du? Høres ut som du har et som ikke passer deg og baby? Min er nesten 8 kg og jeg greier å bære i flere timer i Ergobaby eller solid sjal.  Hjemme ligger jeg med han oppå meg for å avlaste. Han er heldigvis bare sånn når han skal sove, når han er våken kan han ligge for seg selv. Men det er ikke unormalt det du beskriver, og løsningen er som regel bæretøy (skikkelig bæretøy) og tålmodighet - for mange løsner det rundt 3 mnd) men ikke alle...). 

Jeg har Erobaby i både bæresjal og sele. Jeg sliter med ryggen fra før av, så det er nok derfor. Men det hjelper ikke bare å bære heller. Han gråter når han blir trøtt uansett. Må bysses masse og helst skikkelige knebøy. Smiler og pludrer når han er opplagt, men blir sutrete og gråter med en gang han er litt trøtt. Dette gjør at jeg har isolert med helt i leiligheten. Orker ikke å være sosial med en baby som hele tiden sutrer og gråter. Elsker han over alt selvfølgelig, men håper virkelig dette gir seg snart! 

Anonymkode: 2de43...3e8

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har Erobaby i både bæresjal og sele. Jeg sliter med ryggen fra før av, så det er nok derfor. Men det hjelper ikke bare å bære heller. Han gråter når han blir trøtt uansett. Må bysses masse og helst skikkelige knebøy. Smiler og pludrer når han er opplagt, men blir sutrete og gråter med en gang han er litt trøtt. Dette gjør at jeg har isolert med helt i leiligheten. Orker ikke å være sosial med en baby som hele tiden sutrer og gråter. Elsker han over alt selvfølgelig, men håper virkelig dette gir seg snart! 

Anonymkode: 2de43...3e8

Ergobaby er et elastisk bæresjal. De alle fleste opplever elastiske bæresjal som bare avlastende nok til små babyer, jeg ga opp elastisk etter 6 kilo allerede. Da gikk jeg over til vevd, og vevd bæresjal oppleves som mer stabilt og avlastende, og siger ikke. Men jeg kunne heller ikke bære babyen min inne, han foretrakk å være ute der det var mer å se på og oppleve, sånn apropos sutring. 

 

Jeg er ellers en sånn som ikke lot min baby gråte. Men min baby gråt nesten ikke uansett. Da han gråt, var det fordi han ville ha pupp eller ny bleie eller  noe som måtte fikses, han hadde ikke kolikk. Jeg ammet ham i søvn. På dag tid trillet vi. Så etterhvert begynte han å sovne i senga si på dag tid, storsett uten protester. Men da han ble over ett år derimot.. DA var det mye gråt! Da kom det for fult den perioden da han var veldig frustrert at vi ikke forsto ham, og han kunne ikke snakke. Nå er han to og det har blitt bedre igjen. Så ja, jeg lot ikke min baby gråte - men barnet mitt gråter stadig vekk. For 1-2 åringer, de gråter jo av alt mulig, at genseren er feil, at han trodde pappa skulle hente ham, at han ikke vil kjøre bil men ta buss.. ja you name it.  De som har barn som aldri gråter.. jeg vet ikke, tror de har veldig rolige tålmodige barn.

Anonymkode: 79cf6...12f

[AnonymBruker]

Min gråter hver gang han skal sove, så gråting er ikke til å unngå, jeg bare sitter eller ligger ved siden av. Holder han i hånden og atryker på han. Da roer han seg etterhvert og sovner.

Anonymkode: 11fbd...775

[Gjest Annypanny]

Babyen min er 8 uker og jeg må alltid bysse henne i søvn. Hun tar ikke smokk, og uansett hvor trøtt hun er så legger hun seg ikke til uten at jeg bysser. Hun bare gråter om jeg legger henne ned før hun sovner.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min gråt alltid uansett.  Det jeg synes er viktig er at man er tilstede og viser det. Snakke med rolig stemme,  bære i sjal, ligge inntil, amme, stryke..  Bare vis at du er der

Anonymkode: 3c4f1...448

Dette er poenget med snakket om å "ikke la babyen gråte". Det som menes med det er at barn ikke skal gråte alene og eskalere gråten uten at foreldrene gjør noe som helst for å møte barnets behov.

Mitt barn gråt veldig lite, men ved legging kunne det blir skikkelig leggehelvete. Mye klaging og sutring, og noen ganger hylvrælgråt.

Vi prøvde å finne et minimum av service fordi barnet ble oppjaget når vi kom inn. Samtidig kunne vi ikke la ham gråte alene, så jeg prøvde være helt rolig - la han gråte litt for å se om det rosetogene veldig raskt, og gikk rolig inn når det økte på.

Dette kunne vi gjøre ca hundre ganger hver kveld, og somregel gikk det alt fra dager til uker til han fant roen på sin måte. Jeg prøvde alt fra bæresele, byssing, stryking, være "kjedelig" ved sengen og andre ting jeg visste roet ham litt mer. 

Men han fikk ikke komme inn i stua og leke/være våken, så kort sagt gjorde jeg ting som bestod i å være på soverommet og aller helst i senga.

Jeg gjorde et poeng ut av å få positive assosiasjoner til leggingen, og det har betalt seg veldig bra.

Om jeg forsøkte noe han motsatte seg sterkt så ble det bare mye verre, og det ødela alt det gode arbeidet og innsatsen.

For oss virket ikke oppnedmetoden, men vi forsøkte det og. 

Anonymkode: 69198...618

[AnonymBruker]

Vi var kanskje heldig med vår, men vi lot han få det han trengte hele veien. Som baby ble han ammet i søvn og så lagt i egen seng (alle sa fy fy), siden lå vi ved siden av han til han sovnet og over i egen seng (også fy fy) og nå som han er snart to legger vi han rett i senga, synger et par sanger og legger oss på gjestesenga til han har sovnet i egen seng. Tar ca 15 min i gjennomsnitt. For oss fungerer dette bedre enn å gå inn og ut av rommet ørten ganger eller trøste han til han sovner i egen seng, han har funnet tryggheten selv når han var klar. 15 min på legging er helt greit og en koselig avslutning på dagen. 

Anonymkode: e1ad4...e60

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Følger denne tråden!

Jeg skjønner heller ikke hvordan dere klarer å ikke la babyen gråte. Jeg har en gutt som har hatt/har til dels enda, kolikk. Vi bærer og trøster selvfølgelig det vi kan når han har vondt på kveldstid. Nå har midlertidig kolikken gitt seg noen lunde. Det varer i så fall bare en times tid. Uansett, etter å ha blitt båret å bysset så mye er han fullstendig avhengig av at jeg bærer på han HELE tiden. Han gråter og stritter i mot hver gang han er i ferd med å falle i søvn. Han vræler i vogn og bilstolen. Har bæresjal, men nå kjenner jeg at nakke og rygg begynner å takke for seg uansett. Etter å ha hatt han klistra på meg si snart 10 uker. Kommer meg knapt utfor dør og begynner å bli skikkelig deprimert. Klarer ikke bære på han mer. han er ti uker og veier 6 kg. Og det nytter ikke bare å bære han må bysses og bysses. 

Han legger på seg og vokser slik han skal og har vært hos barnelege for å forsikre meg om at det ikke er noe annet. Var med helsesøster i dag og hun rådet meg til at nå må han begynne å venne seg til å ligge litt for seg selv. Men hvordan skal jeg klare det når han begynner å vræle så snart jeg legger han ned? Hvor lenge kan jeg la han gråte? Det hjelper ikke å stryke, kose osv. Han må opp og kroppen min klarer snart ikke mer. Hadde jeg hatt et barn til hadde jo dette ikke gått på noen måte!  

Anonymkode: 2de43...3e8

Du trenger en hengevugge! Søk på natures sway og kjøp den! Minsten min gråt mye som baby, ikke kolikk, men mye gråt likevel. Hadde aldri overlevd uten hengevugga!

9 timer siden, Boletta skrev:

Men dere som ligger ved siden av og stryker, som hos oss ville vart i opptil 1-2 timer, har barnet søsken? Greit når vi begge er hjemme, men om jeg eller pappaen er borte blir det umulig å legge to. Ligger dere faktisk i opptil timer og stryker og "bare er der". 

Jeg tok alltid kveldsstellet på begge ungene samtidig, så la jeg storesøster før jeg begynte legginga av babyen. Etterhvert la jeg dem på samme rom samtidig, da ble minsten veldig trygg og roa seg fort.  

Anonymkode: 17053...2ea

[FantasDick]

Vi bysset, bar, ammet i søvn og samsov til hun var ett år. Da var hun tydelig irritert på oss om natta og våknet ofte av oss. Vi la henne da i egen seng på eget rom. Sutreskrek en del da vi la henne, men ingenting hjalp liksom.. Fant til slutt ut at hun sluttet helt å sutre/skrike når vi gikk ut, så det ble løsningen her. Nå er det bare å ta kveldsstellet og legge henne rett ned i senga, kysse god natt og gå ut. Hun sovner på et par minutter. 

[Clemencia]

Interessant tråd.. Det er jo tydelig at alle barn er veldig forskjellige. Jeg hadde og har til dels fortsatt et barn som gråter (12 mnd nå), selv om jeg ikke liker å la barn gråte, har godt bæretøy, prøvde samsoving, har trillet utallige timer, ammet i søvn og alt mulig annet som kan prøves. Jeg har prøvd å stryke, klemme, bysse og synge. Men nei, det er ikke alltid det fungerer. Han gråter litt uansett før han sovner, men nå er jo det heldigvis mye bedre enn det var! Det er så lett å tenke at det som fungerer på den ene babyen fungerer på alle.. Hadde jeg hatt en krone for hver gang jeg har hørt "Om du bare gjør sånn... DA blir det bra". Og jeg smiler tilbake og tenker for meg selv på hvor mange ganger jeg har prøvd akkurat dét.. 🙈

Gutten min sovner av seg selv i egen seng, rett og slett fordi han har protestert mot alt annet. Men det har vært tøft! Han vil ikke trilles i søvn, ikke bysses, slett ikke samsove, ikke ammes i søvn eller noe sånt. Det har blitt mange tårer på både baby og mamma, for det er jo ikke noe hyggeligere for meg enn noen annen mamma å høre babyen min gråte. Men med kolikk første tiden og egentlig bare fortsatt å være litt ekstra utfordrende (mildt sagt), så har vi ikke sett så mange løsninger. Men med det sagt, så må man jo nesten prøve det som kan prøves og det har vi altså gjort.

Nå som vi venter nr to merker jeg hatt jeg har et helt annet syn på ting og ikke klarer å være like bastant.