Jills ikke få panikk-dagbok

[Sommernatt]

A little late, men, GRATULERER 

[Mirabella76]

Gratulerer med gutten! 

[Pjusk]

På 7.10.2017 den 20.13, Jill skrev:

Tusen takk alle sammen! Og gratulerer til @Pjusk som tippet riktig dato! 

Siste natt på sykehuset nå. Gleder meg til vi kan ta med nurket hjem i morgen. Fødselshistorien får vi ta etterhvert. 

Jippiii!  

Håper dere koser dere masse med det lille nurket deres

[Jill]

På 10.10.2017 den 1.24, Pjusk skrev:

Jippiii!  

Håper dere koser dere masse med det lille nurket deres

Ja, nå har det begynt å gå seg litt mer til tror og håper jeg. De første dagene hjemme hang han i puppen hele dagen og jeg var ganske sår, men han har vært en drøm om natten. Jeg har måttet vekke han for å få kvittet meg med litt melk. Så vi har fått sovet godt og blitt uthvilte.

Hadde bare en litt ekkel episode i natt der det virket som han fikk noe slim fast i halsen og nesten ikke fikk puste. Han hylskrek og kreket seg og mammaen og pappaen visste ikke sin arme råd. Ringte til legevakten, men lite hjelp å få der. Heldigvis så roet det seg akkurat da. Så fikk jeg ammet og han sov søtt frem til nå.

[malicious]

Skummelt når slikt skjer. Husker frøkna her kastet opp fostervann på føden, fikk HELT noia og trodde hun skulle dø.. Gleder meg til å høre fødselshistorien din, når du har tid! 

[Jill]

Fødselshistorie

Våknet ca. kl. 07:00 og måtte skikkelig på do og merket at riene var i gang.Vekket mannen og fortalte at nå skjedde det trolig noe. Ble enige om at han skulle ta hjemmekontor. Jeg spiste frokost og fant frem rietelleren. De varte nøyaktig 30 sekund og kom med 3-5 minutters mellomrom. Syntes det var så rart at de kom så tett så fort. Gikk i dusjen, fikset meg og pakket siste rest. Kl 10 ringte jeg til fødeavdelingen. Fikk standardbeskjeden om at det er best å være lengst mulig hjemme, men vi kan komme når vi vil. Ble enige om å drøye det en stund til og at jeg ringer når vi reiser. Men etter bare en halvtime er riene vondere, og når jeg går på do ser jeg at jeg har begynt å blø.

En time etterpå var vi fremme på sykehuset. Blir plassert i gangen for å vente på å bli undersøkt og ut fra ene rommet kommer selvsagt en vi kjenner sånn litt. Han var på kontroll med sin nyfødte. Perfekt tidspunkt for å slå av en prat, hilse på kjæresten hans og se på ungen! Heldigvis var det ikke så lenge å vente på sjekk. Var livredd for at jeg skulle få beskjed om at det bare var 1 cm åpning og at vi kunne reise hjem å vente, men det var 4 cm og vi ble lagt inn. Jeg kastet meg over prekestolen så fort jeg så den. 

Dessverre var jordmor en frekk drittkjærring. Alle spørsmål ble møtt med fnys. Jeg ville forhøre meg om epidural fordi jeg hadde hørt at etter 5 cm gir en ikke det. Nei, det kunne jeg absolutt ikke få etter å bare ha vært der i 20 min! Samme med spørsmål om klyster. Fikk skikkelig inntrykk av at vi var de dummeste hun noen gang hadde møtt, men hun fikk slengt på noen fornuftige grunner til slutt om hvorfor jeg ikke burde ha epidural eller klyster. Mannen ble skikkelig forbannet for det var samme greia hver gang han spurte om noe, men han holdt seg i skinnet. 

Etter hvert gikk jeg i badekaret og det var faktisk overraskende digg. Heretter begynner begrepet om tid og hva som skjer når å gå litt i surr for meg. Under neste sjekk var åpningen 7 cm, men kan hende den var før badekaret. Jeg spydde forresten flere ganger underveis. 

Klokken 15 var det vaktskifte, og vi fikk ny jordmor. Sååå glad for det! I stedet for den tyske gamle kjærringa fikk vi den yngste og ferskeste og hun var fantastisk!

Ikke lenge etterpå var vel åpningen 10 cm. Jeg hadde tenkt at bare jeg kom til 10 så kunne jeg presse, men da måtte vi først vente til babyen var kommet langt nok ned. Så det var litt skuffende husker jeg. Hun tok også vannet mitt i disse tider. Så fikk jeg presse til slutt. Det var helvetes vondt, men jeg visste jo at ungen måtte ut så jeg presset det jeg var god for. Det ble satt på bånd rundt magen min og så fikk babyen en dings på hodet for å sjekke pulsen. Jeg presset og presset og følte ikke det skjedde noe mer. Så sier jordmor at pulsen til babyen har lagt seg litt og hun tilkaller derfor gynekologen. Han finner ut at babyen må hjelpes litt med tang. Så det ble satt pundalbedøvelse, jeg ble klipt, tangen kom på og det var mer pressing. Og vips, like før 16:30 var han ute! 

De tørker av han verste gugga og slenger han på brystet mitt. Det var ganske surrealistisk og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med den lille bylten som lå der. Samtidig var jeg helt utslitt. Mannen klippet navlestrengen og morkaka ble født uten noe stress. Fikk spørsmål om vi ville se den. Jaja, kjør på sier jeg. Så bare ut som en sekk med masse blodårer. Så var det tid for å sy. Jeg hadde revnet i tillegg til klippet så gynekologen måtte komme og fikse det. Han fortalte hvor rask han var til å sy, men jeg tror vi har litt ulik oppfatning av hva som er raskt, for han brukte sikkert 30 min. Så det var sånn omtrent min fødselshistorie. Tror jeg har glemt mye. Jeg lå stort sett med øynene igjen hele dagen.   Men mannen var supergod støtte! Han fôret meg med en og en skje yoghurt, saft, vann, hentet og kastet spyposer, minte meg på å puste og masserte korsryggen min som en gal hele dagen.  

[Ruccula]

13 timer siden, Jill skrev:

Fødselshistorie

Våknet ca. kl. 07:00 og måtte skikkelig på do og merket at riene var i gang.Vekket mannen og fortalte at nå skjedde det trolig noe. Ble enige om at han skulle ta hjemmekontor. Jeg spiste frokost og fant frem rietelleren. De varte nøyaktig 30 sekund og kom med 3-5 minutters mellomrom. Syntes det var så rart at de kom så tett så fort. Gikk i dusjen, fikset meg og pakket siste rest. Kl 10 ringte jeg til fødeavdelingen. Fikk standardbeskjeden om at det er best å være lengst mulig hjemme, men vi kan komme når vi vil. Ble enige om å drøye det en stund til og at jeg ringer når vi reiser. Men etter bare en halvtime er riene vondere, og når jeg går på do ser jeg at jeg har begynt å blø.

En time etterpå var vi fremme på sykehuset. Blir plassert i gangen for å vente på å bli undersøkt og ut fra ene rommet kommer selvsagt en vi kjenner sånn litt. Han var på kontroll med sin nyfødte. Perfekt tidspunkt for å slå av en prat, hilse på kjæresten hans og se på ungen! Heldigvis var det ikke så lenge å vente på sjekk. Var livredd for at jeg skulle få beskjed om at det bare var 1 cm åpning og at vi kunne reise hjem å vente, men det var 4 cm og vi ble lagt inn. Jeg kastet meg over prekestolen så fort jeg så den. 

Dessverre var jordmor en frekk drittkjærring. Alle spørsmål ble møtt med fnys. Jeg ville forhøre meg om epidural fordi jeg hadde hørt at etter 5 cm gir en ikke det. Nei, det kunne jeg absolutt ikke få etter å bare ha vært der i 20 min! Samme med spørsmål om klyster. Fikk skikkelig inntrykk av at vi var de dummeste hun noen gang hadde møtt, men hun fikk slengt på noen fornuftige grunner til slutt om hvorfor jeg ikke burde ha epidural eller klyster. Mannen ble skikkelig forbannet for det var samme greia hver gang han spurte om noe, men han holdt seg i skinnet. 

Etter hvert gikk jeg i badekaret og det var faktisk overraskende digg. Heretter begynner begrepet om tid og hva som skjer når å gå litt i surr for meg. Under neste sjekk var åpningen 7 cm, men kan hende den var før badekaret. Jeg spydde forresten flere ganger underveis. 

Klokken 15 var det vaktskifte, og vi fikk ny jordmor. Sååå glad for det! I stedet for den tyske gamle kjærringa fikk vi den yngste og ferskeste og hun var fantastisk!

Ikke lenge etterpå var vel åpningen 10 cm. Jeg hadde tenkt at bare jeg kom til 10 så kunne jeg presse, men da måtte vi først vente til babyen var kommet langt nok ned. Så det var litt skuffende husker jeg. Hun tok også vannet mitt i disse tider. Så fikk jeg presse til slutt. Det var helvetes vondt, men jeg visste jo at ungen måtte ut så jeg presset det jeg var god for. Det ble satt på bånd rundt magen min og så fikk babyen en dings på hodet for å sjekke pulsen. Jeg presset og presset og følte ikke det skjedde noe mer. Så sier jordmor at pulsen til babyen har lagt seg litt og hun tilkaller derfor gynekologen. Han finner ut at babyen må hjelpes litt med tang. Så det ble satt pundalbedøvelse, jeg ble klipt, tangen kom på og det var mer pressing. Og vips, like før 16:30 var han ute! 

De tørker av han verste gugga og slenger han på brystet mitt. Det var ganske surrealistisk og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med den lille bylten som lå der. Samtidig var jeg helt utslitt. Mannen klippet navlestrengen og morkaka ble født uten noe stress. Fikk spørsmål om vi ville se den. Jaja, kjør på sier jeg. Så bare ut som en sekk med masse blodårer. Så var det tid for å sy. Jeg hadde revnet i tillegg til klippet så gynekologen måtte komme og fikse det. Han fortalte hvor rask han var til å sy, men jeg tror vi har litt ulik oppfatning av hva som er raskt, for han brukte sikkert 30 min. Så det var sånn omtrent min fødselshistorie. Tror jeg har glemt mye. Jeg lå stort sett med øynene igjen hele dagen.   Men mannen var supergod støtte! Han fôret meg med en og en skje yoghurt, saft, vann, hentet og kastet spyposer, minte meg på å puste og masserte korsryggen min som en gal hele dagen.  

Gratulerer så mye igjen!! God innsats!  Så tøff du er!!!! Så godt mannen passet på deg

Jeg skal innrømme at det høres helt forjævlig ut, men du vet jo at jeg har total fødselsangst og akkurat tang er mitt ultimate mareritt, jeg fikk ståpels da jeg leste ordet "tang" Men jeg er veeeldig glad for at det gikk så bra for deg! 

Hvordan følte du deg etterpå? Mye smerter i etterkant?  Synes du fødselen var en god opplevelse?  

Og hvordan går det med dere nå? Koser dere dere?

Endret 16. oktober 2017 av Ruccula

[Jill]

8 timer siden, Ruccula skrev:

Gratulerer så mye igjen!! God innsats!  Så tøff du er!!!! Så godt mannen passet på deg

Jeg skal innrømme at det høres helt forjævlig ut, men du vet jo at jeg har total fødselsangst og akkurat tang er mitt ultimate mareritt, jeg fikk ståpels da jeg leste ordet "tang" Men jeg er veeeldig glad for at det gikk så bra for deg! 

Hvordan følte du deg etterpå? Mye smerter i etterkant?  Synes du fødselen var en god opplevelse?  

Og hvordan går det med dere nå? Koser dere dere?

Takk.

Hehe, jeg ble så glad under fødselen når de sa at de skulle bruke tang. Endelig skulle jeg bli ferdig!   Det var jo fælt der og da, men kroppen har allerede fortrengt hvordan smertene kjentes ut. Vet bare at det var vondt, men jeg overlevde.  Veldig fornøyd med at det ikke dro ut lenger i tid.

Følte meg i veldig fin form rett etterpå. Er eneste stingene som har vært litt irriterende. Noen etterrier, men de kjennes mest ut som menssmerter. 

Går bra nå. Litt tungt noen dager/kvelder der han har hengt veldig i puppen. Til gjengjeld har han sovet nesten hele natten uten mat så det har vært digg. Var her fra helsestasjonen i dag og han hadde gått opp ca. 400 gram over fødselsvekt, så han mangler ikke mat heldigvis. Helsesøster rådet derfor til å starte med smokk for å ta unna værste sugebehovet og for å få hvilt mine såre brystvorter.

[malicious]

Jøss! Raskt levert da! 😊

Skikkelig heftig historie det der 😊

[Jill]

På 17.10.2017 den 15.12, malicious skrev:

Jøss! Raskt levert da! 😊

Skikkelig heftig historie det der 😊

Passelig lengde, men det er nok andre som har hatt heftigere fødsler. Gleder meg til å høre om din.

[Jill]

Isj, påbegynnende tilstoppet melkegang eller brystbetennelse. Rødt og hovent bryst og jeg kjenner meg i litt dårlig form. Hodepine og litt feberfølelse. 

[Ruccula]

På 19.10.2017 den 11.29, Jill skrev:

Isj, påbegynnende tilstoppet melkegang eller brystbetennelse. Rødt og hovent bryst og jeg kjenner meg i litt dårlig form. Hodepine og litt feberfølelse. 

Off...hvordan gikk det med brrrøsta? Fikk du løst opp i betennelsen? 

Jeg har hatt store klumper i brystene noen ganger,  da har jeg massert klumpene mens baby har ammet. Da har jeg fått massert bort klumpene ganske fort. 

En annen ting du kan gjøre er å massere puppene mens du står i dusjen i varmt vann, så håndmelker du litt etterpå 

Endret 20. oktober 2017 av Ruccula

[Jill]

13 timer siden, Ruccula skrev:

Off...hvordan gikk det med brrrøsta? Fikk du løst opp i betennelsen? 

Jeg har hatt store klumper i brystene noen ganger,  da har jeg massert klumpene mens baby har ammet. Da har jeg fått massert bort klumpene ganske fort. 

En annen ting du kan gjøre er å massere puppene mens du står i dusjen i varmt vann, så håndmelker du litt etterpå 

Ja, lillegutt her fiksa biffen. Håndmelking har jeg ikke fått helt teken på. Kommer bare en liten skvett ut, men kanskje det trengs mer øving.

[Kaktus123]

Tror jeg har brukt to timer på å lese gjennom denne dagboken. Leste frem til uke 12 (på andre forsøket), og da klarte jeg ikke holde meg lengre og hoppet direkte til siste side for å se om alt hadde vært vellykket på dette forsøket. 

Hurra! Det var det! Gratulerer så mye med en liten prins 💕 

[Jill]

13 timer siden, Kaktus123 skrev:

Tror jeg har brukt to timer på å lese gjennom denne dagboken. Leste frem til uke 12 (på andre forsøket), og da klarte jeg ikke holde meg lengre og hoppet direkte til siste side for å se om alt hadde vært vellykket på dette forsøket. 

Hurra! Det var det! Gratulerer så mye med en liten prins 💕 

Tusen takk! Måtte lese litt tilbake selv og det er ganske sykt hvor nervepirrende det var og at vi nå sitter her med en nydelig liten kar. 

[Jill]

I går var vi på café for første gang. Der var det litt flere mennesker enn jeg hadde tenkt så støynivået var ganske høyt. Lillegutt så en liten stund ganske så sjokkert ut, men etterhvert sovnet han og sov seg gjennom hele greia.  

På kveldstid ville en venninne komme innom og jeg advarte om at han roter og henger i puppen hele tiden, men selvsagt viser han seg fra sin beste side ved å sove på meg hele kvelden. Greide til og med å skifte på bleie og pysjamas mens han sov.  Problemet var jo bare at vi kludret til den gode natterutinen vår. Jeg trodde han våknet når vi la oss og prøvde å stikke i han en pupp, men han sov. Jeg måtte handmelke ut verste melkesprengen i vasken for å få sove. Og så våknet han en time etterpå og ville ha mat.. Men her må vel bare mor innrette seg. 

[Jill]

Minstemann var plaget med mageknip i går og det ser ut til å fortsette i dag. Har bæsjet mindre enn han pleier. Mammahjertet brister når han gråter og vrir seg i smerter og så hjelper ikke det jeg gjør. Masserer magen, sykler med beina og ammer. Av amming blir han rolig og får sove litt, men det gjør ham jo sikkert værre på sikt siden det trolig er noe jeg har spist han ikke tåler. 

[Porcelain]

Det er vanlig at babyer har mageknip, og det er veldig liten sjanse at det er noe du har spist. 

[malicious]

Å få i gang et fordøyelsessystem er ikke bare bare nei

[Jill]

På 24.10.2017 den 22.39, Porcelain skrev:

Det er vanlig at babyer har mageknip, og det er veldig liten sjanse at det er noe du har spist. 

 

På 24.10.2017 den 23.10, malicious skrev:

Å få i gang et fordøyelsessystem er ikke bare bare nei

Det var jordmor som sa jeg burde være forsiktig i forhold til mengde av det jeg spiser. Ved å spise et halvt eple i stedet for et helt og så se hvordan det gikk. Men når du ikke har tid til å lage lunsj så legger du ikke fra deg et halvt eple.. 

Var på helsestasjonen i dag for å veie og snakke litt. Nå er han snart 1 kg over fødselsvekta så helsesøster var veldig fornøyd. Ellers er hun veldig opptatt av psyken min, mens jeg prøver å få praktiske tips frå henne. Så vi er ikke helt på bølgelengde der altså.