Mannen min krever at vi skal ha sex med andre par

[Gogirl]

På 24. oktober 2016 den 0.09, Kanonkule skrev:

Jeg og mannen min har vært sammen i over 20 år. Fra tidlig ungdom. Jeg sliter med psykisk ustabilitet pga tøff oppvekst (bipolar mor og en far som har vært rigid og periodevis utøvd fysisk vold). Dette har selvfølgelig medført til tider et noe turbulent forhold med mannen min da jeg definitivt har mine isues. Likevel har vi et overveiende positivt forhold. To barn og gode jobber. Jeg har ingen direkte diagnose, jeg er "kun" et brent barn. Altså symptomer uten at det gir meg en en diagnose. De siste årene har jeg jobbet mye med meg selv for å være best mulig fungerende, og være så stabil som jeg bare kan. Det har vært krevende for mannen min å leve med meg. Jeg har mange traumer fra barndom, og en del triggere som utløser ustabiliteten min. Jeg har  slitt med angst, depresjon, et par reelle suicidforsøk når ting virkelig butter imot. 

 

Mannen min har opp igjennom tilpasset seg meg. Det skal han ha. Han har ofret mye for at jeg skal ha det så godt som mulig. Jeg har også slitt meg sjalusi. Noe som jeg aldri har hatt før jeg møtte mannen min. Årsaken til min sjalusi er at han akkurat hadde blitt dumpet av ei jente, som han valgte å holde kontakt med ganske lenge etter at vi ble sammen. Fordi han syntes synd på henne og ville være "gentleman". Skal nevnes at de aldri hadde et seksuelt forhold, og at vi var de første for hverandre seksuelt. Likevel var dette sårt, da jeg følte meg lenge som en erstatning for henne. Noe eksen hans foret meg med, og jeg "trodde på". Pga min sjalusi har han "bestandig" tilpasset seg, for at jeg ikke skal (over)tolke en potensiell trussel hos andre damer. Jeg har følt meg liten og utilstrekkelig. Dette ble imidlertid bedre når jeg tok utdanning, fikk gode karakterer, god jobb, og ikke minst flere år på baken og ble mindre rigid i tankemåten min. 

 

Vi har inntil i våres vært helt rigid monogam til hverandre. Noe jeg har følt veldig trygt og godt. Og som bidratt til at jeg over ganske lang tid har vært stabil psykisk. 

 

I vår tok mannen min opp temaet swinging. Soft swinging eller bare å ha sex i samme rom med noen andre. Jeg var med på notene, for tanken tente meg. Vi delte mange fantasier. Og fantasiene våre virket helt grenseløs og grensesprengende. Vi opprettet profil på et forum for swingers privat treff. Vi kom i kontakt med et par.  Mannen min ble skikkelig tent, og jeg var for så vidt med lenge, frem til jeg leste forskjellig hun hadde lagt ut på offentlig fora som "avtente" meg. Mannen min dysset det hele ned, og prøvde vel egentlig å prate meg rundt selv om jeg var tydelig på at jeg ikke ville noe mer med dette paret.  Jeg slettet kontoen i frustrasjon over Å ille bli hørt, noe som gjorde han forbanna. Det ble noen heftige diskusjoner som gjorde at det holdt på å ende med skilsmisse. Likevel har vært med på swingers klubb 3 ganger. Både fordi det føltes "tryggere" enn privat treff, og fordi jeg vil så gjerne være god nok for mannen min. Eller tilfredsstille han, om jeg kan si det slik. Og en liten del av meg tenner på det. Det lengste vi har gått er at jeg klinte og slikket en annen dame. Det var for så vidt OK. Mannen min mottok oralt av henne, noe som også var OK. Mannen min ville at jeg skulle suge mannen i det andre paret, noe jeg egentlig var overrasket over at jeg egentlig ikke likte. Det gikk over min intimgrense. For påtrengende å ha en annen pikk langt inni munnen min. Andre smaker og andre lukter ble for intenst. Så vi har vel kommet frem til at jeg er mer komfortabel med en annen dame enn en mann. Et annet par er jeg villig til å gi,  ikke være mottaker. Spesielt gi til dama. Jeg føler meg ikke klar for penetrering av annen mann, eller suge. Mannen min har fått mer spillerom av meg for å få tilfredsstilt sine lyster. Som å få lov til å slikke, fingre eller pule en annen dame. Jeg har svingt veldig psykisk etter at temaet om å bringe andre inn i sexlivet vårt. Fra å være villig til å være med, til å brått snu på at "jeg klarer det ikke". Til mannens store frustrasjon. Jeg skjønner jo at han blir frustrert. Men det er så stor forskjell på fantasier og det å faktisk gjennomføre det. Hvis ting føles riktig, er jeg villig til å la han få gå "all the way" med ei anna dame med meg til stede. Men jeg er "skjør", og det skal lite til før jeg føler at ting blir feil.

 

I helga skulle vi være på primært "kjærestetur" før en planlagt operasjon på meg. Noe som har krevd mye fokus og mye praktiske forberedelser. Et lite innspill utover kjærestetur var at et annet par skulle komme på hotellrommet vårt for å ha sex i samme seng,  som mannen min hadde administrert (opprettet ny konto en annen plass, etter noen runder med diskusjon og trygging på at jeg bestemmer rammene for hvor langt jeg er villig til å gå) Noe som var for så vidt OK. Det var "bare" sex i samme seng, ikke snakk om noe seksuelt med noen andre. Mannen min mistenkte en no show. Så tikket det plutselig inn ei melding fra ei dame som var ute etter et par for gang bang... Akkurat det var jo ikke aktuelt for noen av oss, men dialogen fortsatte. Mannen min var for då vidt ryddig og leste alle meldingene høyt, og svarene tilbake. Det kuliminerte med at jeg ikke var interessert pga mine grenser om penetrering, at jeg var mest komfortabel med dame. Dama viste seg å være bi, så hun kunne gjerne avlyse gangbang'en for å være med oss.... man Det er vel ingen overdrivelse å si at mannen min ble supertent av tanken. Jeg holdt på med fotpleie og dullet med han mens han skrev meldinger. Jeg var for så vidt med på at denne damen med hennes mann kunne ta seg en tur på hotellrommet vårt, da det andre paret ikke hadde gitt lyd fra seg. Så viste det seg at hunegentlig var keen på å få se mannen bli sugd av ei anna dame, noe jeg ikke ønsker. Det var litt diskusjon frem og tilbake. Jeg begynte bevisst med ansiktspleie og la en håndduk Ove ansiktet hans, for jeg begynte å miste interessen da jeg ikke følte dette var aktuelt lenger. Dessuten var vi på "kjærestetur". Han virket irritabel over å bli dekt over ansiktet med en håndduk, og var mer interessert i å melde denne damen. Da begynte jeg å kjenne skuffelsen. Så jeg ba mannen min høflig om å avrunde samtalen og takke for dialogen. (Som for så vidt hadde vært hyggelig og spennende, men var utenfor våre (min) interesser). Jeg prøvde flere ganger å sitere hva han skulle skrive, men det var et splittet fokus fra hans side, og han sa bare "hæ?" flere ganger. Han lager heller sitt eget svar, som var mer åpen for hvordan vi kunne møtes på veien for å få det til... Han leser opp sitt eget svar, noe so egentlig var høflig og greit, men ikke en avrunding slik jeg ville. Det var skuffelse to. Her står jeg litt ansvarlig selv også, for jeg trakk mer på skuldrene av svaret, fremfor å korrigere han. Så dialogen fortsetter. Det kommer flere spm fra damen om hva jeg liker. Altså som mottaker, noe jeg ikke er så interessert i. Jeg begynner nå å bli frustrert selv, for jeg skjønner jo at nå har han laget en åpning fremfor å lukke dialogen. 

 

Jeg er dessverre litt slik at jeg klarer ikke så mye intensitet på en gang. Jeg må ofte ha pauser fra lyder, lys og mas. Så i stedet for å si det direkte at nå er det nok, dette vil jeg ikke, så sier jeg at nå er det nok, det er for mye. I mitt hode er dette en "stopp". Mens mannen min tolker dette som at han må tone ned intensiteten, ikke stoppe. Så dialogen fortsetter... Med spm om jeg liker fisting og strap on.... Jeg er på det tidspunktet sliten og fed up, og det blir bare sukk og stønn fra min side med knappe ja/nei... Jeg skjønner at mannen min så gjerne vil, og at hans villeste fantasier er potensielt i ferd med å nærme seg.

 

Vi er på det tidspunktet på vei til en av byens fineste restauranter, som jeg har gledet meg til. Stemningen i taxien er heller laber. Jeg sier litt kryptisk (pga taxisjåfør tilstede) at jeg syntes hele opplegget er rart, veldig pågående og at jeg ikke er komfortabel. Mannen min begynner da å argumentere med at det er ikke sikkert det er så rart og slik jeg vil ha det til. Jeg blir såret for tredje gang, for det er bare mer og mer tydelig at han så gjerne vil, og at mine grenser ikke lenger er så farlig.

 

Fremme på restauranten skriver han en melding til henne om at vi blir opptatt pga restaurantbesøk. Jeg er lettet, og håper på å fortelle i løpet av middagen skikkelig at jeg slettes ikke er interessert.  Mens jeg tar begges jakker for å henge de opp, har han sendt henne melding med privat telefonnummer og beskjed om at hun kan sende melding hvis det er noe viktig... (????) Regelen har vært at det sendes ikke melding uten at jeg godkjenner det. Jeg blir innvendig fly forbanna. Det tikker selvfølgelig inn meldinger under middagen. Middagen ble mildt sagt anstrengt. Jeg sier på dette tidspunktet at jeg slettes ikke er interessert, og lurer på hva i h han tenker på som sender henne telefonnummer...? 

Så kommer den verste delen. Han blir regelrett ufin til meg, blir mer eller mindre truende og "krever"sin rett til å bli tilfredsstilt. Han aksepterer ikke lenger å være "hunden" min som innretter seg alt mulig rart for å tilfressstille meg, for at jeg skal ha det best mulig slik at jeg er mest mulig stabil. Jeg prøver å forklare han at siste tiden (siste halvår) har temaet her gjort meg ustabil og svingende. Noe han avfeier, for jeg har "bestandig" vært ustabil. Dette er bare nok en periode med ustabilitet, og han tror ikke på at temaet gjør meg ustabil. Han sier det rett ut, at for alt han har ofret for meg opp igjennom tidene, så forventer han at jeg ofrer noe tilbake...! Han sier at ved å prate om alle fantasiene som vi har delt, har "dyret" i han våknet, og han klarer ikke holde tilbake det jeg har vært med på å vekke. Han sier rett ut at det er mitt ansvar å temme dyret som nå har våknet. Han har listet seg på tå for meg i over 20 år for å ikke gjøre meg usikker rundt andre damer. Og han finner seg ikke i å "bli lurt frem og tilbake" ved at jeg ved noen tilfeller sier at jeg er villig til å være med på å tilfredsstille han, for så å trekke meg når det blir alvor. Jeg blir fortvilt. Føler meg direkte truet til å gjennomføre. Jeg tar med meg telefonen på toalettet. Lurer på hvem jeg kan ringe for å hjelpe meg. Eneste jeg tenker er "Noen hjelp meg...". Men jeg har ingen. I fremmed by, ingen i nærheten, ingen å fortelle en slik "intim hemmelighet". Jeg går tilbake til restauranten igjen. Samme truslene fortsetter. Du SKAL gjennomføre det, for min del! Jeg spør hva skjer om ikke. Han kommer til å revne, til å gå til grunne om han må undertrykke de seksuelle driftene. Jeg spør hva med meg og mine følelser om jeg "må". Svaret er at han har tatt hensyn til meg i alle år, så nå må jeg ta hensyn til han. Han sier at  han er takknemlig for at jeg diller og duller for han, og at jeg pleier å legge en burk eller to i kjøleskapet for han, men det er ikke det han vil ha... Jeg sier at en annen fornuftig mann ville antakelig fiket til deg i dette øyeblikk om de har hørt uttalelsene som kommer fra han nå. Så viser han meg en melding som han har skrevet til den aktuelle damen, men ikke sendt, om at vi er villige men at penetrering av meg ikke er aktuelt. (Han tar da liksom hensyn til meg). Det blir mer av det samme munnhoggeriet frem og tilbake. Jeg mener han ødelegger meg, han mener jeg ødelegger han. Jeg sier at om så, så gjør vi det, men ikke for min del, kun for hans del. Jeg er og tydelig på at mitt syn på han aldri vil bli det samme. At jeg vil miste respekten for han. Han mener jeg aldri har hatt respekt for han. 

 

I dag dro han hjem igjen til ungene, mens jeg ble igjen i påvente av operasjon. Dårlig stemning. Meldingene hagler. Begge holder på sitt. Han vil ha grisete, heftig sex sammen med meg og andre... Jeg føler meg desperat på min side, føler jeg vil miste verdigheten min ved å faktisk bli med. Føle meg som ei hore. Vet ikke om jeg kan leve med meg selv etter noe sånt. Likevel er jeg villig til å gjøre det for han.  Ikke for meg. Jeg føler jeg mister meg selv her. Tror ikke jeg vil se på han på samme måte noensinne. Jeg har aldri sett han sånn. Tanken om å bli med, for så å hevne er der. Det fører ingen steder. Han mener at om jeg blir med en gang, så tar det brodden av lystene, så er vi ferdig. Jeg vet ikke om jeg tror på han. Kanskje det bare er begynnelsen.

Jeg opplever han ikke som syk. Selv om gårsdagen lan høres sånn ut. Desperat, med vanvittige lyster, som hsnser sitt snitt i å få oppleve. Og en enorm skuffelse og desperasjon når jeg trekker meg....

 

Det ble langt. Vet ikke hva jeg vil med dette. Måtte bare lufte litt. Jeg er delvis medskyldig til dette kaoset.

Det høres ut som om mannen din har blitt avhengig av sex og sex med andre par. Han respekterer ikke dine grenser og han trenger proffesjonell hjelp. Jeg foreslår at du konfronterer han og si at du ikke orker mer av truslene og sexpresset fra han oog at han er syk av sexavhengighet og at han trenger hjelp. Si også a hvis han ikke skaffer seg proffersjonell hjelp så vil du skilles. Ved og si dette vil han forhåpentligvis skjønne at han er syk og trenger hjelp. 

[Gogirl]

Dere kan også prøve parterapi.

[AnonymBruker]

han der mannen respekter ikke deg i de heletatt! skal presse deg med på masse du ikke vil.. det er nei nei, han høres som han har fått blod på tann,mye vill ha mer desverre! man skal egentlig klare og leve i et monogamt forhold.

Det klarer jeg og mannen selv om vi har diskutert trekant (mitt forslag) hehe. 

-jente 22.

Anonymkode: 07678...af5

[AnonymBruker]

På 24.10.2016 den 0.38, Kanonkule skrev:

Jeg skjønner hva du mener ifht psyke. "Ønskene" mine er todelt. Fantasiene er jo der, men å utføre det er noe annet. Å "skylde" på psyken min er jo en vesentlig del av det. Det er jo den som får prøvd seg til de grader akkurat nå. Og når du sliter med psyken er det vanskelig å ha baller. Med mindre du er manisk. Noe jeg ikke er. Jeg er periodevis deprimert pga ytre belastninger, jeg sliter med angst som følge opplevelsen av å ikke strekke til, så er det den sjalusibiten min -som jeg ikke er noe stolt over, men har jobbet steinhardt for å stagge. 

 

 

Dette er ikke normalt. Mannen din tramper over grensene dine, han er egoistisk og narsissistisk. Og han utnytter at du sliter med å sette grenser for hva du vil akseptere i et forhold og hva du vil være med på seksuelt. Hva er dine behov i fht sex? Og hva er dine ønsker for et forhold? Man trenger ikke å vøre psykisk ustabil bare fordi man ønsker et monogamt, kjærlig og forpliktende forhold.

For min egen del kunne jeg aldri taklet å dele mannen min med andre. Og det samme tenker han. Jeg ille også vørt veldig redd for kjønnssykdommer. Dere vet jo ikke sikkert om smittestatusen til mennesker dere møter på slike forum. Særlig ikke om folk har gangbangs. Om dere utflrer oralsex, er det vel heller ikke med kondom? Det er mye som kan smitte til munnen og halsen, bl. a herpes, hpv-virus, gonorre, syfilis, hepatitt B og C og klamydia. Man ser ikke nldvendigvis at folk har disse sykdommene.

jeg ville vurdert om forholdet er liv laga. Hans oppførsel er så hensynsløs at jeg ikke hadde klart å gå videre med et så avstumpet menneske. Han spiller på samvittigheten og setter seg in en offerrolle, men offeret her er deg. 

Stå opp for deg selv og krev noe. Om han føler han har ofret seg i 20 år, så ser jeg ikke på hvilken måte. Du har født barna han, dere jobber begge to, og han kunne da sagt fra litt før, om han egentlig ville pule masse fremmede. Da kunne du funnet deg en bedre mann, det burde ikke være vanskelig.

Anonymkode: 83152...e9a

[AnonymBruker]

På 24.10.2016 den 21.25, Kanonkule skrev:

Hva tenker du konkret en psykolog skulle kunne være behjelpelig med? 

De siste månedene har vært rotete. Som har medført at det er en her og nå situasjon som er betent.

Å bli henvist til psykolog tar vanligvis mange mnd før man kommer inn. 

Jeg er ikke den du spør, men svarer likevel.

Jeg tror en psykolog kunne hjulpet deg mer til å bli mer bevisst på DINE ønsker og behov. Og å lære å sette grenser nør mannen din presser deg til å gjøre ting som går over dine grenser. Men da må du først vite hvor de går. 

Du sier de siste månedene har vært rotete, men ellers har forholdet vært bra. Men mannen din påstår han har "ofret" seg i alle år. Da må noe ha vært galt lenge, men ikke fordi han ofret seg. Det tviler jeg på at en så selvsentrert mann gjør. Men når den ene presser så mye på, og den andre sliter sånn med å beskytte seg, så er ikke det noen god situasjon. Spesielt ikke for deg. 

Ja, det er ofte ventetid på psykolog. Men er det ikke verdt det, om det er et 20 år langt forhold du skal vurdere? Og nør du har slitt med psyken så lenge? Kanskje et profesjonelt perspektiv utenfra kan hjelpe deg å navigere. For du har kanskje gått deg vill? 

Det er forresten utrolig dprlig gjort av mannen din å bruke psyken din mot deg. Det er ikke noe du kan noe for. Dessuten høres det ut som han sliter mest. Han er jo sexavhengig og narsissistisk.

Anonymkode: 83152...e9a

[AnonymBruker]

Føler meg ukomfortabel når jeg leser det du skriver. Ser det på samme som at en person presser en annen til sex på fest eller lignende, bare at her spiller mannen din "the long game". 

Du vil ikke, ferdig snakka. Ingen om og men, ingen tidligere historie, ingen du sa det før blablabla. Når det kommer til spørsmålet, vil du? Og du sier nei, da er det NEI. Du skal ikke måtte forklare deg hvorfor du ikke vil...

Skjønner det er komplisert etter 20 år men personlig hadde jeg seriøst vurdert å skille meg hvis han ikke sluttet.

Anonymkode: e5351...045

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det TS?

Anonymkode: 9fca6...b3b