SFO, kaffedrikkende skravlekjærringer. Vanlig?

[Honnikorn]

Tror mye av problemet er at SFO-ansatte gjerne er lavtlønnede assistenter uten formell kompetanse, det har blitt en type jobb man "får om man ikke får noe annet" . Om man ikke har en ledelse som ønsker å heve kompetanse på sine ansatte og sender på kurs/etterutdanning.  Jeg er heldig og jobber på en svært aktiv og god SFO, har fått etterutdanning i spes.ped og alle kurs jeg har bedt om. Og så har jeg valgt å jobbe med barn på denne måten fordi jeg liker det. Egentlig er jeg ingeniør 

[Mollie]

Forstår at vi er heldige! Vår 1. klassing går på SFO fire dager i uka og han elsker å være der! Det er en liten skole, de er vel rundt 50 barn på SFO. Der er flinke og engasjerte ansatte, og lederen er helt super. Barna elsker henne. De lager mat, har ulike aktiviteter og turer og der er masse leker, spill og utstyr. De har tilgang på gymsal og svømmebasseng. 

Har aldri sett de ansatte sitte å drikke kaffi. 

[Edie]

Ryddet for identifisering, krenkende utsagn og svar til dette.

Edie, mod.

[-lykke-]

På 21.10.2016 den 18.34, AnonymBruker skrev:

Jeg jobbet tre dager på SFO før jeg sa opp. (Måtte jobbe ut uka) Det var ved en Oslo-skole. Der var det en blanding av voksne damer som var mest intr i å ta røykepause og unge voksne som ikke brukte tid på barna. Første dagen jeg var der satt en av de ansatte på bordet med beina på benken og hørte på musikk mens han kikket ned i telefonen sin.(!) senere fikk barna mat, som var first price fiskepinner og makaroni. Et av barna spurte om hun kunne få mer, og ble veldig uhøflig bitt av med at det bare var en porsjon til hver. Etter måltid var det masse rester som gikk rett i søpla. Dette var jo min første dag, og da de tre andre damene hadde rydda litt sa de at de gikk til røykepause, gikk ut av rommet og ble borte i 20 min. Så da sto jeg der med 60 unger jeg ikke kunne navnet på eller kjente i det hele tatt. 

Dag to gikk de på tur til et sted i nærområdet. 45 unger dro, 32 unger kom tilbake, og da jeg spurte hva som hadde skjedd med de barna som var borte ble jeg møtt med et skuldertrekk og "de har vel dratt hjem". 

Dag tre ble jeg satt til å passe(?) på et barn med autisme. Uten noe som helst opplæring eller noe tips om hva jeg skulle gjøre i gitte situasjoner. Da gikk jeg inn til leder for SFO og sa at det ikke funka. Det var jo helt random at de ungene overlevde og hadde det greit da de var på SFO. Jeg håper virkelig at den sfoen ikke var et eksempel på hvordan det pleier å være på SFO....

Anonymkode: cec35...372

Dette er noe av det verste jeg har hørt!

[Tibbie]

Jeg har også jobbet litt på SFO. Digget barna, men det ble for kjedelig (og for dårlig betalt), så jeg var det bare noen måneder.

Det er absolutt en ting å sitte å drikke kaffe og skravle, men det skjer som regel på perle- eller tegnebordet, sånn at man sitter med barna. Man setter seg ikke akkurat på pauserommet

Det var mange røykepauser blant de eldste, men en regel på SFOen var at det alltid skal være minst én voksen på hver rom det var barn på.

Så mens mange ansatte satt å kosa seg, tok en annen ansatt (dette ble bytta på) runden med liste for å sjekke om alle barna er tilstede.

Mennene var forresten veldig flinke til å aktivisere barna  

Så selv om det var mye kaffeslaberas, så funket det likevel.
 

 

[AnonymBruker]

En utrolig, men sann historie: Min søster jobber i NAV, og sier rett ut at de som ikke får seg jobb andre plasser, blir bedt om å søke på og ofte har arbeodspraksis i SFO og i barnehager, ''for der trenger de folk''. De blir ikke vurdert ut fra om de er skikket til oppgaven, men man får stjerne i boka om man får folk ut i arbeid. Om det er totalt feil at personen jobber der har ingen ting å si. 

Det finnes selvfølgelig både faglærte og folk som passer til å jobbe med barn der også, men det er dessverre et stort problem at folk som ikke passer til å jobbe med barn gjør det fordi ''det fører til gode tall i statistikkene''. Helt for jævlig at det er nærmest tilfeldigheter hvem som passer på ungene våres.

Anonymkode: 94f23...972