MÅ datteren min leke med ei i klassen?

[AnonymBruker]

Her synes jeg skole , foreldre og medelever har et felles ansvar. Det blir ikke riktig å på tvinge hverken din datter ellerandre noe vennskap. Når det er sagt så skal ikke denne jenta gå alene og bli utestengt, noe som blir resultatet om alle tenker som deg Ts. Defor skal selvfølgelig denne jenta inkluderes så hun ikke faller på utsiden både på skole og fritid. Man trenger ikke være bestevenner for det. Gjør alle en innsats så lærer jenta forhåpentligvis å sosialisere seg, og de andre lærer empati og forståelse for andre mennesker, også de man ikke går så godt sammen med,

Synes det var trist å lese at fokuset ditt var kun på din datter og at du bare så denne andre jenta som et problem for både deg og datteren din. Snakk med de andre foreldrene og skolen, legg en plan for hvordan dere best skal inkludere jenta, ikke bare i bursdager og spesielle dager.

Grunnen til at jenta holdt seg til deg i bursdagen er utrygghet, hun føler at de andre ikke godtar henne. Synes det er rart ikke skolen har tatt grep for lenge siden. 

Anonymkode: 58d4d...89f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her synes jeg noen, gjerne du som er oppmerksom på dette, bør ta kontakt med i det minste lærer eller helsesøster på skolen, så kan det tas videre derfra. Sånn du beskriver både foreldrene og jenta så synes jeg det er ganske utrolig at det har gått så langt som at hun nå er 12 år uten at hun har blitt sett eller at tydelige problemer, for å kalle det det, (uansett hva det skyldes) har blitt forsøkt gjort noe med. Ingen, aller minst jenta, tjener noe som helst på at det skal fortsette sånn, mener jeg, etter å ha lest det du skriver.

Anonymkode: f2e46...f92

Jeg er helt enig med deg! Litt overrasket at så mange fokuserer på om datteren skal tvinges til å gå sammen med henne eller ikke, når dette barnet så åpenbart har større problemer som ingen gjør noe med.

Kan du ikke melde fra til skolen, ts? Jeg støtter forslaget om å gå via helsesøster.

Anonymkode: 7510a...edb

[AnonymBruker]

Hun blir inkludert både på fritid og skole, men hun vil jo bare kjøre sitt eget løp. Er det riktig at alle andre jenter i klassen skal gjøre som hun vil hele tiden? Jeg mener det blir feil. Om de andre jentene vil for eksempel leke på trampoline, så skal de vel ikle droppe det fordi ei vil leke hest eller leke med Barbie dukker. 

Jeg synes det blir så feil å tvinge datteren min til å være med denne jenta hjem fra skolen en dag når hun heller vil leke med andre barn der vi bor.  Vi bor ikke i nærheten av denne jenta jeg snakker om.

Jeg ser ikke på henne som ett problembarn, men når hun da blir invitert i bursdager og andre jenteting hjemme hos oss eller andre i klassen, så vil hun ikke leke med de. 

Jeg trur nok hun har det bra hjemme, siden faren er ihuga fan av å passe på henne med kikkert i friminuttene. Moren er høyt utdannet, så det er ikke noen "nav" familie heller. Sant og si aner jeg ikke hva faren jobber med all den tid han sitter i bilen og observerer i løpet av skoledagen.

Kall meg gjerne ufølsom, kynisk og alt annet, men på 6 år i klassen med denne jenta, så skal jeg forsikre dere om at hun har vært i mange bursdager og andre ting.

Jeg kan ikke se på at datteren min mistrives ved å måtte ligge under stuebordet hjemme hos oss og mjaue når det ikke er av hennes interesse.

Takk til de som iallefall forstår meg, jeg velger å fortsette med at datteren min får leke med de hun selv ønsker.

Anonymkode: 381b3...bfb

[AnonymBruker]

Læreren vet om dette også, men hun er jo så pedagogisk riktig at alle skal leke med alle. Det er jeg forsåvidt enig i, men nå er de 12 år. Gutter leker med gutter og jenter med jenter. Sånt er vel normalt i den alderen.

Anonymkode: 381b3...bfb

[LittleBabyBlue]

Så storsinnet av folk her inne å gjøre sine barn til soldater i kampen for sosial rettferdighet, mens de selv kan gjøre som de vil under fanen "voksen". Hyklere hele gjengen. 

Din datters fritid er nettopp det, hennes fritid. Hun skal ikke tvinges til å være denne jentas støttekontakt. På skolen derimot, barnebursdager og alt annet av sosiale tilstelninger som går gjennom skolen, skal hun være inkluderende. Det betyr ikke at denne jenta skal få trumfet gjennom viljen sin hver gang, men alltid få være med på leken og innimellom få viljen sin. Å sosialisere denne jenta på fritiden er seriøst foreldrenes ansvar. Meld henne på noen kurs, gi henne en hobby. Hest hadde muligens vært en ide. På skolen synes jeg nesten lærerne får ta grep for å finne en løsning sammen med foreldrene. 

Er heller ikke så sikker på om det er noe galt med henne. Virker nesten som et resultat av foreldrenes abnormale oppfostring. Hun skal passes på 24/7, og de er nok skikkelig klengete når hun er hjemme og lar henne ikke lære å bli selvstendig. Hun skal alltid få viljen sin og alle andre skal føye seg, så hun har aldri måttet lære seg gode manerer og å dele. Muligens de også prøver å holde henne barnslig så lenge som mulig. At de har god utdannelse har ikke noe å si for om de er gode oppdragere. 

Er det forresten ingen som har ringt til politiet ang faren? Hadde jeg gjort hvis det satt en mann i bil med kikkert ved skolegården.

Endret 22. oktober 2016 av LittleBabyBlue

[AnonymBruker]

Jeg støtter ts fullt ut. Å være inkluderende på skolen er en selvfølge, men at en 12 åring skal gi opp sin barndom for å være støtte kontakt for ett barn foreldrene tydeligvis ikke vil ta grep om blir helt feil.

De har jo gått dør til dør for å kreve at andre barn skal føyes denne datteren. Hun kommer aldri til å modnes, uansett hvor mye ts sin datter involveres, om ikke foreldrene hennes faktisk tar grep.

Man tvinger ikke frem vennskap, man tvinger kun frem avsky om man presser de.

Sefor deg at du har en arbeidskollega eller sjef du ikke kan fordra. Du vet nøyaktig hvor utmattende det er å måtte forholde deg til de på daglig basis på jobb, plutselig blir du tvunget om å være med denne kollegaen på fritiden din også. Du hadde blitt utslitt og irritert, det vilke gått fra å tolerere personen til avsky.

 

Anonymkode: 58588...008

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min er nå 12 år og har gått i samme klasse som denne jenta siden 1 klasse. Datteren min har andre venninner og fungerer fint sosialt på skole og fritid.

Den ene jenta hun går i klassen med er for å si det mildt meget spesiell. Selv i en alder av 12 så løper hun rundt og vrinsker som en hest. Legger seg under pulten i klasserommet og mjauer som en katt. Hun er ikke med på andre aktiviteter, men klager hele tiden til lærere og foreldre om st ingen vil leke med henne. Hun fungerer svært umodent for alderen.

Nå for noen dager siden så hadde moren til denne jenta en rundreise rundt til foreldrene til de andre i klassen og krevde at barna skulle leke med datteren hennes. Vi svarte at vår datter og denne jenta ikke har den kjemien som trengs og at vi ikke ønsker å tvinge datteren vr til å leke med henne i fritiden, ei heller på skolen.

Vi har bedt denne jenta i bursdag og andre jentekvelder, men da ønsker hun kun å være sammen med meg mens de andre leker ute etter inne.

Denne jenta er en attpåkladd og foreldrene er også svært spesielle. Kan jo nevne at faren hennes sitter i bilen på parkeringsplassen på skolen og følger med på datteren sin med kikkert . Hvorfor han gjør det aner vi ikke og ikke gidder vi bry oss om hvorfor heller. Han er en Jippi av en annen verden.

Hva i all verden kan kreves av vår datter og andre jenter i klassen egentlig? Er de ikke store nok til å kunne velge selv hvem de vil leke med i den alderen?

Jeg holder på å bli gal av den jenta og foreldrene hennes. Hun degges med av foreldrene og i deres øyne er hun jo helt norma, selvsagt.

Vi har bedt datteren vår at hun skal behandle henne pent, men kan få velge selv om hun vil leke med henne. Dermed går denne jenta og leker med 1-2 klassinger, de er jo på samme nivå sosialt.

Anonymkode: 381b3...bfb

Har denne jenten en diagnose? Jeg syns du skal spørre moren fint - for oppførselen hennes er ikke normal. 
Klart ingen kan tvinges til å være venner, men stakkars jenta da, om ingen i klassen vil leke med henne.

 

Anonymkode: 67acf...405

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun blir inkludert både på fritid og skole, men hun vil jo bare kjøre sitt eget løp. Er det riktig at alle andre jenter i klassen skal gjøre som hun vil hele tiden? Jeg mener det blir feil. Om de andre jentene vil for eksempel leke på trampoline, så skal de vel ikle droppe det fordi ei vil leke hest eller leke med Barbie dukker. 

Jeg synes det blir så feil å tvinge datteren min til å være med denne jenta hjem fra skolen en dag når hun heller vil leke med andre barn der vi bor.  Vi bor ikke i nærheten av denne jenta jeg snakker om.

Jeg ser ikke på henne som ett problembarn, men når hun da blir invitert i bursdager og andre jenteting hjemme hos oss eller andre i klassen, så vil hun ikke leke med de. 

Jeg trur nok hun har det bra hjemme, siden faren er ihuga fan av å passe på henne med kikkert i friminuttene. Moren er høyt utdannet, så det er ikke noen "nav" familie heller. Sant og si aner jeg ikke hva faren jobber med all den tid han sitter i bilen og observerer i løpet av skoledagen.

Kall meg gjerne ufølsom, kynisk og alt annet, men på 6 år i klassen med denne jenta, så skal jeg forsikre dere om at hun har vært i mange bursdager og andre ting.

Jeg kan ikke se på at datteren min mistrives ved å måtte ligge under stuebordet hjemme hos oss og mjaue når det ikke er av hennes interesse.

Takk til de som iallefall forstår meg, jeg velger å fortsette med at datteren min får leke med de hun selv ønsker.

Anonymkode: 381b3...bfb

Du virker jo ikke helt oppegående selv når du overhodet ikke forstår problemstillingene flere her tar opp.

Du misser hele poenget med DITT ansvar.

"Ikke noen NAVfamilie, derfor kan det ikke være problemer". Kødder du eller? Dette MÅ jo være en særs lite morsom trolletråd.

 

Anonymkode: d2a06...0ce

[AnonymBruker]

19 timer siden, Terracotta skrev:

Jeg kan forresten legge til at da jeg selv var på din datters alder hadde vi en jente med sosiale og kognitive vansker i klassen. Dette var noe jeg og mine foreldre hadde en dialog om, og jeg ble oppfordret til å være et empatisk medmenneske og se at det hadde en verdi for henne å få være sammen med meg og min bestevenninne - og en verdi for meg å lære at alle er forskjellige og bringer ulike ting med seg til sosiale situasjoner. Jeg er utrolig glad for at mine foreldre støttet og utfordret meg rundt dette, ikke fordi det var et vennskap som rent isolert sett var fryktelig morsomt for meg, men fordi det var viktig for meg som menneske - og for denne jenta.

Etter en stund ble det en ubalanse der jeg og min bestevenninne alltid "tok oss av" denne jenta. Da ble det aktuelt å ta det opp med læreren, som tok det videre med andre foreldre i klassen, slik at ikke alt "ansvar" falt på oss. I slike sammenhenger, der noen av barna fungerer som en slags støttekontakt, er det selvsagt naturlig å stille spørsmålstegn ved i hvor stor grad barn skal "tvinges" til å være sammen. Men litt i ny og ne tror jeg alle involverte har godt av.

Jeg og bestevenninnen min pleide å henge med en jente i klassen, men vi tenkte ikke over at det var noe "spesielt" med henne, ikke før på ungdomsskolen, da læreren tok oss til side og ville takke oss for at vi tok oss av henne...

Det hørtes liksom så rart ut, tok oss av henne, vi hadde jo alltid vært venner? 

HUn var jo litt stille og kanskje litt rar.. jeg vet ikke, men vi tenkte ikke på at vi var sammen med henne av medlidenhet liksom.

Men jeg mener nå at lærer burde jo ha sett denne situasjonen med ts for lenge siden, ikke minst involvert helsetjenesten og ppt. Dersom jenta hang så langt etter kognitivt, burde hun kanskje gått om igjen et par klasser? 
Og for å gjøre det rettferdig, at jenta alltid hadde noen å være med, kunne man hatt lekegrupper i friminuttene, der lærer plukket ut hvem som skulle være sammen den dagen, så kunne de arrangere ting de skulle gjøre. 

Denne jenta trenger absolutt sosial trening, og hvordan skal hun få det om ingen vil leke med henne?
Å leke med de som er mindre enn henne vil ikke akkurat stimulere henne til å "vokse opp"....

for å modnes, bør hun leke med jevnaldrende... 

 

Anonymkode: 67acf...405

[AnonymBruker]

4 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Så storsinnet av folk her inne å gjøre sine barn til soldater i kampen for sosial rettferdighet, mens de selv kan gjøre som de vil under fanen "voksen". Hyklere hele gjengen. 

Din datters fritid er nettopp det, hennes fritid. Hun skal ikke tvinges til å være denne jentas støttekontakt. På skolen derimot, barnebursdager og alt annet av sosiale tilstelninger som går gjennom skolen, skal hun være inkluderende. Det betyr ikke at denne jenta skal få trumfet gjennom viljen sin hver gang, men alltid få være med på leken og innimellom få viljen sin. Å sosialisere denne jenta på fritiden er seriøst foreldrenes ansvar. Meld henne på noen kurs, gi henne en hobby. Hest hadde muligens vært en ide. På skolen synes jeg nesten lærerne får ta grep for å finne en løsning sammen med foreldrene. 

Er heller ikke så sikker på om det er noe galt med henne. Virker nesten som et resultat av foreldrenes abnormale oppfostring. Hun skal passes på 24/7, og de er nok skikkelig klengete når hun er hjemme og lar henne ikke lære å bli selvstendig. Hun skal alltid få viljen sin og alle andre skal føye seg, så hun har aldri måttet lære seg gode manerer og å dele. Muligens de også prøver å holde henne barnslig så lenge som mulig. At de har god utdannelse har ikke noe å si for om de er gode oppdragere. 

Er det forresten ingen som har ringt til politiet ang faren? Hadde jeg gjort hvis det satt en mann i bil med kikkert ved skolegården.

Jeg tenker at han kanskje prøver å følge med om jenta leker med noen i friminuttene...

Men rart at de ikke har involvert lærer, helsesøster mer. Jenta har tydeligvis en diagnose!

Jeg er enig i at man ikke kan tvinge fram vennskap... men lærerne bør tilrettelegge slik at jenta har noen å leke med, det kan være noe så enkelt som å sette i gang grupper i friminuttene, de som vil leke sisten stiller seg her, f.eks. 

En jente i parallellklassen til datteren min har tydelgivis en diagnose, hun er veldig umoden og "bortevekk", jeg vet ikke om hun har en diagnose, foreldrene snakker om at hun har epilepsi og derfor må hun alltid ha en voksen hos seg i tilfelle hun får anfall, men det er tydelig at anfallene har gitt en hjerneskade, hun virker til tider autistisk, og det sistnevnte har jeg mistenkt siden 3 års alderen da de gikk i barnehage sammen, men om foreldrene vet det eller ... for hun har nemlig et søsken som er sterkt rammet av autisme - og jeg føler at kanskje foreldrene er så opptatt av han som er så bortevekk - at hun virker normal i forhold, og derfor ikke legger merke til de autistiske trekkene? 

Datteren min besøkte henne et par ganger, men etter det nekter hun. Hun ble så sliten av å være sammen med henne, hun er veldig krevende og datteren min som er høysensitiv ble rett og slett utslitt, jeg så det på henne da jeg hentet henne, og neste gang moren spurte nektet hun.. det var ikke snakk om engang, så jeg måtte bare komme med en hvit løgn, for jeg tror ikke hun hadde likt å høre at datteren min ble sliten av datteren hennes. 

Og jeg kan ikke spørre de - eh hun datteren deres, hun har ikke autisme også? Det kan jo være at hun har det, men at de ikke er åpen om det... er kun epilepsien hun har snakket med meg om - at moren derfor alltid må være med når det er bursdager og sånn...

Og skolen har jo taushetsplikt. 

Men det ser ut som det går bra med henne da, jeg har sett at hun pleier å henge litt med noen i klassen, selv om hun ikke ser helt med ut... liksom i sin egen verden. 

Anonymkode: 67acf...405

[AnonymBruker]

Jenta høres ut som hun kan ha en lidelse som f eks asperger (gjenkjenner et aspergerbarn jeg kjenner i "barnslige" interesser, leke at man er et dyr, leke med dokker osv). Det er ikke noe man nødvendigvis kan trenes vekk fra. Og nettopp i starten av tenåra vokser de andre fra....

Her må vi skille mellom skole og fritid.

Klart alle skal inkluderes på skolen. Det er helt klart både i timer og friminutt.

Men er det riktig å presse fram mye samvær på fritida mot barnas vilje? Her var mange interessante erfaringer på både godt og vondt i denne tråden.

Er også enig med den som skrev - hva med voksne? Skrev nettopp et innlegg selv i en av de mange trådene lm å droppe venner. Der argumenterer folk ivrig for å kutte ut venninner som er krevende, "tapper deg for energi"  og lignende. Er det de samme menneskene som synes ts her er fæl fordi hun vil la datteren velge venner selv? 

Her er nok ingen fasitsvar. Barn i starten av tenåra kan nok på tomannshånd "lene seg ned" til en barnslig jevnaldrende, men til slutt stopper det seg jo. Få 14-åringer setter seg med barbiedokkene... Men om de kan omgås litt, f eks finne en aktivitet begge liker, er ingenting bedre enn det, selv om det ikke nødvendigvis blir et "bestevennskap".

 

Anonymkode: b0c10...31b

[Eliza Doalot]

18 timer siden, Cata skrev:

Selvsagt kan dere ikke kreve at datteren deres skal være venn med denne jenta. Venner er mennesker man har noe til felles med og trives sammen med. Det dere derimot kan kreve er at datteren deres oppfører seg skikkelig mot jenta på skole og i fritiden og ikke bidrar til eventuell mobbing. Dere kan også kreve at datteren deres (og de andre i klassen) er villig til å inkludere jenta i fellesaktiviteter på skolen. 

I fritiden synes jeg virkelig datteren deres skal få lov å være sammen med venner som faktisk er venner og ikke noen som hun må fungere nærmest som støttekontakt for. 

Jeg er helt enig i dette!

Kampen mot mobbing er viktig - veldig viktig. Man må likevel ikke glemme at det er forskjell på utestengelse som følge av mobbing, og manglende kjemi. Det første er uakseptabelt, det andre må faktisk være lov. TS skriver at hun inviteres i bursdager og andre arrangementer og det er bra og riktig. Utover det mener jeg det er feil å tvinge barna til kontakt.

Jeg tilbringer heller ikke min fritid med folk jeg ikke har kjemi med, utover de tilfellene vi er invitert i samme selskap. Da behandler jeg dem med respekt, småprater og er hyggelig, men jeg styrter ikke tyrker-shot og spiller klespoker (eksempler, ikke noe galt med noe av det) bare fordi de vil det. Jeg innrømmer barn og ungdom samme rettigheter. Jeg synes derfor ikke at de andre jentene skal tvinges til å leke på jentas nivå, når dette er så langt fra hva de ønsker. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun blir inkludert både på fritid og skole, men hun vil jo bare kjøre sitt eget løp. Er det riktig at alle andre jenter i klassen skal gjøre som hun vil hele tiden? Jeg mener det blir feil. Om de andre jentene vil for eksempel leke på trampoline, så skal de vel ikle droppe det fordi ei vil leke hest eller leke med Barbie dukker. 

Jeg synes det blir så feil å tvinge datteren min til å være med denne jenta hjem fra skolen en dag når hun heller vil leke med andre barn der vi bor.  Vi bor ikke i nærheten av denne jenta jeg snakker om.

Jeg ser ikke på henne som ett problembarn, men når hun da blir invitert i bursdager og andre jenteting hjemme hos oss eller andre i klassen, så vil hun ikke leke med de. 

Jeg trur nok hun har det bra hjemme, siden faren er ihuga fan av å passe på henne med kikkert i friminuttene. Moren er høyt utdannet, så det er ikke noen "nav" familie heller. Sant og si aner jeg ikke hva faren jobber med all den tid han sitter i bilen og observerer i løpet av skoledagen.

Kall meg gjerne ufølsom, kynisk og alt annet, men på 6 år i klassen med denne jenta, så skal jeg forsikre dere om at hun har vært i mange bursdager og andre ting.

Jeg kan ikke se på at datteren min mistrives ved å måtte ligge under stuebordet hjemme hos oss og mjaue når det ikke er av hennes interesse.

Takk til de som iallefall forstår meg, jeg velger å fortsette med at datteren min får leke med de hun selv ønsker.

Anonymkode: 381b3...bfb

Jeg forstår deg veldig godt jeg, det var derfor jeg skrev at ingen skal tvinges til å være venner med noen, og at det er et felles ansvar å inkludere denne jenta. Det kan ikke bli som en over her skriver, at en enkelt blir påtvunget et vennskap de ikke ønsker.

Her må alle gjøre en innsats både store og små.  Det er ikke så mang ei en klasse, det må være mulig å få denne jenta med i gjengen som alle er en del av. 

Hun trenger nok mer hjelp enn hun får, eller det høres ut som om hun får ut i fra innleggene dine. Jeg heier mer på løsningsorientert enn problemstillinger.

Altså er ikke fokuser at noen skal slippe å dras med henne, men fokuset bør være hva som kan gjøres for å hjelpe både henne og de andre til å fungere sammen.

Anonymkode: 58d4d...89f

[Vinky]

13 timer siden, LittleBabyBlue skrev:

Så storsinnet av folk her inne å gjøre sine barn til soldater i kampen for sosial rettferdighet, mens de selv kan gjøre som de vil under fanen "voksen". Hyklere hele gjengen. 

Din datters fritid er nettopp det, hennes fritid. Hun skal ikke tvinges til å være denne jentas støttekontakt. På skolen derimot, barnebursdager og alt annet av sosiale tilstelninger som går gjennom skolen, skal hun være inkluderende. Det betyr ikke at denne jenta skal få trumfet gjennom viljen sin hver gang, men alltid få være med på leken og innimellom få viljen sin. Å sosialisere denne jenta på fritiden er seriøst foreldrenes ansvar. Meld henne på noen kurs, gi henne en hobby. Hest hadde muligens vært en ide. På skolen synes jeg nesten lærerne får ta grep for å finne en løsning sammen med foreldrene. 

Er heller ikke så sikker på om det er noe galt med henne. Virker nesten som et resultat av foreldrenes abnormale oppfostring. Hun skal passes på 24/7, og de er nok skikkelig klengete når hun er hjemme og lar henne ikke lære å bli selvstendig. Hun skal alltid få viljen sin og alle andre skal føye seg, så hun har aldri måttet lære seg gode manerer og å dele. Muligens de også prøver å holde henne barnslig så lenge som mulig. At de har god utdannelse har ikke noe å si for om de er gode oppdragere. 

Er det forresten ingen som har ringt til politiet ang faren? Hadde jeg gjort hvis det satt en mann i bil med kikkert ved skolegården.

Enig!