Uføre, hva sier dere i sosiale sammenhenger? - splittet

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som er nytt for meg, siden jeg ikke har vært så mye på forum og lest før, er alle disse som er alvorlig psykisk syke og i jobb, som beskylder uføre for dårlige holdninger. Overraskende, synes jeg. Jeg trodde egentlig at det var mennesker som ikke har opplevd å virkelig ikke fungere (og da er det ikke egenvurdert), som er de mest dømmende.Det inntrykket sitter jeg ikke med lenger. Jeg forstår ikke helt hvordan man kan tro at det skal motivere noen eller få til en holdningsendring med å dømme de? 

 

Anonymkode: 3780a...fe6

Blir veldig klisjésvar dette her. Men kan nok være at de som faktisk er veldig psykisk syke og i jobb er ganske misunnelige. Jeg er iallefall det. Får følelsen av at her er det noen alvorlige urettferdigheter på gang når andre jeg har inntrykk av at er like syke eller friskere enn meg har fått uføretrygd. Tatt meg selv i å få lyst til å "skryte av" hvor mye jeg jobber og hvor fælt jeg har det, at jeg sannsynligvis kommer til å jobbe meg til døde, men hey som jeg står på. Som om det vil få verden litt mer i balanse. Men det har jo egentlig ingenting å gjøre med deg og andre som har fått innvilget ufør. Det er bare en logisk brist og egne veldig vonde følelser som løper litt løpsk...

Anonymkode: b3ca6...21d

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil. Ipaden er moden for skraphaugen...

Anonymkode: d6bfb...1df

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir veldig klisjésvar dette her. Men kan nok være at de som faktisk er veldig psykisk syke og i jobb er ganske misunnelige. Jeg er iallefall det. Får følelsen av at her er det noen alvorlige urettferdigheter på gang når andre jeg har inntrykk av at er like syke eller friskere enn meg har fått uføretrygd. Tatt meg selv i å få lyst til å "skryte av" hvor mye jeg jobber og hvor fælt jeg har det, at jeg sannsynligvis kommer til å jobbe meg til døde, men hey som jeg står på. Som om det vil få verden litt mer i balanse. Men det har jo egentlig ingenting å gjøre med deg og andre som har fått innvilget ufør. Det er bare en logisk brist og egne veldig vonde følelser som løper litt løpsk...

Anonymkode: b3ca6...21d

Jeg har vært der du er nå, men kanskje uten den voldsomme misunnelsen. Men jeg klarte til slutt ikke å forsøke å fungere mer, ble veldig, veldig syk. 

I stedet for å bli bitter på uføre så håper jeg du tar vare på den helsen du eventuelt har igjen. Søk helsehjelp for det du sliter med, få en gradert sykemelding, så du kan følge opp helsehjelpen. For du har også rett til å få den hjelpen du trenger. Da tror jeg du kan bli mindre bitter. For det er som gift, og gjør ingenting godt for verken deg selv eller andre.

Anonymkode: d6bfb...1df

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier at studerer.

Anonymkode: 3780a...fe6

Sier du at du studerer psykologi ?

Anonymkode: 9aa22...5d3

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å si : "jeg jobber ikke for tiden grunnet sykdom".

Anonymkode: 39b85...0c4

Takk for svar, kan forsøke den i innledningsperioden. Forhåpentligvis spør de ikke mer. Har fått masse gode tips her, så skal lese tråden før jeg skal ut på noe sosialt neste gang (som sikkert blir en stund til).

Anonymkode: d6bfb...1df

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir veldig klisjésvar dette her. Men kan nok være at de som faktisk er veldig psykisk syke og i jobb er ganske misunnelige. Jeg er iallefall det. Får følelsen av at her er det noen alvorlige urettferdigheter på gang når andre jeg har inntrykk av at er like syke eller friskere enn meg har fått uføretrygd. Tatt meg selv i å få lyst til å "skryte av" hvor mye jeg jobber og hvor fælt jeg har det, at jeg sannsynligvis kommer til å jobbe meg til døde, men hey som jeg står på. Som om det vil få verden litt mer i balanse. Men det har jo egentlig ingenting å gjøre med deg og andre som har fått innvilget ufør. Det er bare en logisk brist og egne veldig vonde følelser som løper litt løpsk...

Anonymkode: b3ca6...21d

Jeg kan forstå at du føler det sånn, vi kan umulig vite hva som gjør at den og den fikk innvilget ufør, hvor lenge det er siden og hvor hardt vedkommende har forsøkt å komme tilbake helt eller delvis. Jeg synes du fikk et godt svar over her, du fortjener også hjelp. Det er klart du fortjener kred for å ha stått på tross alt. Skulle ønske det var sånn at det ikke gikk på bekostning av andre, men det er vel bare slik vi tenker. 

Anonymkode: 3780a...fe6

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sier du at du studerer psykologi ?

Anonymkode: 9aa22...5d3

Nei, jeg studerer ikke psykologi. Det er tilfelle at jeg studerer (altså ikke en hvit løgn for å slippe ubehag), så jeg sier at jeg studerer det jeg studerer.

Anonymkode: 3780a...fe6

[Ellam]

9 timer siden, Cottontail skrev:

Jeg har ikke personlig erfaring (er ikke ufør selv), men jeg vet at når folk spør om hva du driver med / jobber med, så er det for å ha noe å snakke om, finne ut om man har noe/noen felles, lære noe om personen osv. Om folk er i betalt eller ubetalt jobb, eller er langtidssykemeldt eller delvis ufør osv, er jo ikke så relevant, hvis jeg får noen andre interessante opplysninger som sier noeom deg.

Så hvis jeg spør "hva jobber du med", så er et fint svar for meg å få: "jeg jobber ikke akkurat nå, men jeg er utdannet sykepleier og har jobbet på sykehuset i byen her tidligere". Da har jeg mange ting å følge opp videre, om du jobbet på sykehuset før de bygget det nye sykehusbygget eller om du tok utdannelsen din i Trondheim sammen med søsteren min, eller du hadde barn i sykehusbarnehagen slik som naboen osv osv. Om du velger å si at du ikke jobber akkurat nå fordi du har helseproblemer, eller mottar behandling for et helseproblem eller ikke sier noe om det, bestemmer du selv.

Eller du kan si "Jeg jobber ikke akkurat nå, på grunn av helsesituasjonen min, men jeg driver en del med fotografering / hundeoppdrett/ veving av bånd til bunader"..

Eller "jeg er ikke i arbeid for tiden, men jeg er utdannet arkitekt, og har lyst til å videreutdanne meg innen belysning, jeg synes det virker veldig spennende å jobbe med".

Øv deg på å svare noe om det du ønsker å snakke om /fortelle om, og å svare litt diffust på eventuelle dumme / ubetenksomme konkrete spørsmål om hvorfor du ikke jobber / helsesituasjonen din. Smile og si "ja det er jo noe jeg må finne ut sammen med legene - jeg håper som sagt å få anledning til / bli frisk nok til å begynne med videre studier innen arbeid med barn og unge: Du har jo barn i den alderen selv, er du fornøyd med SFO slik det er på skolen vår?"...

 

Dette tok jeg screenshot av, og skal lese det mange ganger og øve på disse svarene😊 Flott innlegg, takk😊😊

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Ellam skrev:

Dette tok jeg screenshot av, og skal lese det mange ganger og øve på disse svarene😊 Flott innlegg, takk😊😊

Fint det er flere enn meg som får nyttige råd

Anonymkode: d6bfb...1df

[AnonymBruker]

Sier det som det er.

 

Er lat og gidder ikke å jobbe.

Anonymkode: 1ec38...5b5

[Caelyn]

Jeg jobber som frivillig på et sykehjem gjennom Frivillighetssentralen. Det er veldig fleksibelt og kan tilpasses formen. Dermed kan jeg også si til folk jeg møter at "jeg jobber litt på et sykehjem". Nå har jeg også en grunnutdannelse innenfor helsevesenet og har jobbet på sykehjem og flere andre plasser før jeg ble ufør. Så sånn sett så er det "innafor" føler jeg, hvert fall når jeg møter nye folk og ikke ønsker å ta "jeg er ufør-praten" med en gang.

Når jeg da blir bedre kjent med personen, og det passer seg sånn, så kan jeg utbrodere litt mer og si at det er frivillig arbeid eller hva som passer i den situasjonen.

Endret 1. november 2016 av Caelyn

[Gjest made4u]

8 minutter siden, Caelyn skrev:

Jeg jobber som frivillig på et sykehjem gjennom Frivillighetssentralen. Det er veldig fleksibelt og kan tilpasses formen. Dermed kan jeg også si til folk jeg møter at "jeg jobber litt på et sykehjem". Nå har jeg også en grunnutdannelse innenfor helsevesenet og har jobbet på sykehjem og flere andre plasser før jeg ble ufør. Så sånn sett så er det "innafor" føler jeg, hvert fall når jeg møter nye folk og ikke ønsker å ta "jeg er ufør-praten" med en gang.

Når jeg da blir bedre kjent med personen, og det passer seg sånn, så kan jeg utbrodere litt mer og si at det er frivillig arbeid eller hva som passer i den situasjonen.

Det er feilen i samfunnet, du skulle kunne uttalt det med stolthet uten å frykte noe fra starten...

Jeg dømmer deg absolutt ikke for å ha en medisinsk årsak til å være uten fulltidsjobb, snarere får du meg til å føle meg heldig som har god helse som det jeg har (er veldig sjelden syk), det kunne vært omvendt.

Den dagen jeg dømmer noen for å være syk, uansett årsak, og tror det er like enkelt for en syk som det er for en frisk person. Den dagen skal du få kalle meg en idiot, er ved mine fulle fem enn så lenge og skjønner at den dagen så vil jeg være en idiot.

Synd at dere er en stigmatisert gruppe, er personer som AB jeg gikk i debatt med som er grunnen til det...

Ingen burde få en merkelapp som er negativ bare fordi dem er syk!!

Endret 1. november 2016 av made4u