Mistet katten min, når blir det bedre?

[AnonymBruker]

Min 17 år gamle katt døde for 3 måneder siden. Han var så fantastisk og jeg var så glad i han. Det var fryktelig at han måtte avlives, men det måtte gjøres for hans beste. 

Det har nå gått 3 måneder og det er fortsatt ille uten han. Det er så tomt og jeg tenker på han hele tiden. Ser han for meg ligge på favorittplassen sin i sofaen, følge etter meg når jeg kommer hjem fra jobb, ligge så nærme ansiktet mitt som mulig. Jeg gråter hver dag og har det forferdelig vondt.

Det er godt å tenke på at han hadde et godt liv og slapp å lide for mye på slutten. Han var så høyt elsket og ga oss så utrolig mye kjærlighet. Jeg hater å tenke på at jeg aldri får møte han igjen. Begynte å fossgråte i går da jeg skulle skrive bursdagskort til min søster og kattens navn ikke skulle stå på kortet. Han var jo alltid med på gavene. 

Dere som har vært gjennom det samme, blir det bedre? Det må jo bli bedre. Men det føles ikke sånn akkurat nå:( 

Anonymkode: f096d...052

[AnonymBruker]

Det er nok på tide å få en ny pus som kan gi deg litt glede og kos i hverdagen.

Anonymkode: 00114...f92

[AnonymBruker]

Hei TS

Jeg føler med deg. Jeg måtte avlive min gamle katt også. Det er grusomt å miste dyret sitt. Man blir så utrolig glad i dyra, så glad som ingen som ikke har dyr noen gang vil forstå. Det blir bedre med tiden, men for min del gikk ikke sorgen helt bort før jeg fikk en ny katt å være glad i.

Sender deg en  og en  

Anonymkode: 205df...1c2

[Minya]

Savnet vil alltid være der, men noen av oss trenger en ny pelsdott å elske før sorgen slipper taket.

[Gjest Catalina Culès]

Så trist føler med deg. Kanskje det vil hjelpe med en ny pus?

[AnonymBruker]

For meg var det første året verst. Det er vel en grunn til at man tradisjonelt hadde sørgeår. Første påske uten pelsklingen, første sommerferie, første jul, første bursdagen hennes, osv. 

Det føles gjerne feil å få en ny med en gang, for man kan ikke erstatte den som er borte, men dersom du føler at det er et stort katteformet hull i livet ditt kan det hjelpe på den der tomhetsfølelsen å få en ny. Eventuelt få deg en katt av motsatt kjønn, med helt annen farge, for å slippe den der erstatningsfølelsen. Etter første gangen jeg opplevde dette har jeg sørget for å få et nytt dyr, når den jeg har begynner å bli gammel, så det blir litt overlapp. Da har man fortsatt noen igjen, og graver seg ikke like mye ned. 

Anonymkode: d5fc0...a00

[Stiigen]

Jeg mistet min 16 år gamle katt ifjor, det var veldig tøft fordi vi var veldig knyttet. I samme perioden ble det slutt med kjæresten min gjennom 10 år(Katten døde faktisk av stress grunnet dramatikken i det hele). Jeg begynte med masse nye ting - salsa, kurs i yoga, møtte nye venner gjennom vennegrupper på facebook etc. Da får du tenkt på noe annet istedenfor å sitte hjemme å savne. En kattunge kunne nok også vært lurt. Det blir ikke noe erstatning, men en helt ny personlighet å bli glad i!

[Gummiloppa]

Jeg føler med deg TS, det er alltid tungt å miste kjæledyret sitt.Jeg brukte vel rundt 6 mnd. til ett år før jeg ikke gråt hver gang jeg tenkte på katten min etter den hadde blitt påkjørt.

Endret 12. oktober 2016 av Tekola

[AnonymBruker]

Ts; det tar desverre tid. jeg har heldigvis ikke måtte avlive noen av dyrene jeg selv har enda, men den dagen kommer jo.. Og jeg har vært i mellom at familiedyra har blitt avlivet. Og det har vært grusomt. Og for mange, inkludert min familie, har sorgen blitt lettere å bære, når vi har fått en ny, liten krabat å bli glad i, å legge tiden og energien våres i. Kanskje det kan være noe for deg? og det er helt ok å skaffe seg en ny katt, du erstatter ikke din gamle katt, det er det ingen som kan og du er ikke noe mindre glad i katten din, om du skulle få en ny en i livet, så det er helt okay å gå videre, å prøve å gi like mye glede og energi til en ny katt, som du gav til din gamle.

 

Anonymkode: 439d8...72d

Endret 12. oktober 2016 av Tekola

[Brimi]

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg annet enn å søke opp metoder for å avlede og bearbeide sorgen. La deg selv sørge og ta tiden til hjelp. Klisjé kanskje, men det er en sannhet i det. 

Endret 12. oktober 2016 av Tekola

[Tesss]

Skjønner deg så godt TS, mistet katten min i sommer

Det blir vel bedre over tid,  gjør litt mindre vondt for hver dag som går. 

[AnonymBruker]

Føler med deg. Man kan faktisk bli like glad i et dyr som i et menneske. Og sorgen kan derfor bli like stor som når et menneske dør. Utrolig men sant !

Anonymkode: 02f1c...a32

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen:) må bare ta tiden til hjelp:) vet ikke om jeg vil ha en ny katt, men skal tenke på det. 

til info så var katten min veldig syk. Jeg var hos dyrlegen med han ofte i løpet av de siste to månedene. men tilstanden forverret seg, og vi var hos dyrlegen hver dag den siste uken for behandling. Jeg prøvde alt. Til slutt sa dyrlegen at nok var nok  

Anonymkode: f096d...052

[AnonymBruker]

Klem til deg TS.

For meg begynte det å bli bedre etter et halvt års tid.

Anonymkode: 2326f...22e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min 17 år gamle katt døde for 3 måneder siden. Han var så fantastisk og jeg var så glad i han. Det var fryktelig at han måtte avlives, men det måtte gjøres for hans beste. 

Det har nå gått 3 måneder og det er fortsatt ille uten han. Det er så tomt og jeg tenker på han hele tiden. Ser han for meg ligge på favorittplassen sin i sofaen, følge etter meg når jeg kommer hjem fra jobb, ligge så nærme ansiktet mitt som mulig. Jeg gråter hver dag og har det forferdelig vondt.

Det er godt å tenke på at han hadde et godt liv og slapp å lide for mye på slutten. Han var så høyt elsket og ga oss så utrolig mye kjærlighet. Jeg hater å tenke på at jeg aldri får møte han igjen. Begynte å fossgråte i går da jeg skulle skrive bursdagskort til min søster og kattens navn ikke skulle stå på kortet. Han var jo alltid med på gavene. 

Dere som har vært gjennom det samme, blir det bedre? Det må jo bli bedre. Men det føles ikke sånn akkurat nå:( 

Anonymkode: f096d...052

Det er trist å miste et dyr man er glad i, men nå tror jeg du må ta noen grep og komme deg videre. Du har grått hver dag i tre måneder. Det har jeg aldri hørt om før, og det er nok veldig uvanlig. Bestem deg for at nå må du se fremover og legge den verste sorgen bak deg. Det er en katt og ikke mora di som har dødd. Du kan ikke fortsette å sørge slik, det gjør ikke livet ditt noe bedre. Og noen ganger må vi faktisk bare ta oss litt sammen og si at nok er nok for å komme videre i livene våre. Det viktigste er at du skal få en bedre hverdag! Ta vare på de gode minnene, kanskje skaff deg en ny katt, eller finn på hva som helst annet for å fylle livet ditt med noe annet enn sorgen over din kjære katt. Lykke til!

Anonymkode: 39a20...0a0

[Gjest Tekola]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn, samt svar til dette.

Tråden flyttes til Vi som sørger.

Tekola, forumansvarlig.

[AnonymBruker]

Klem til deg 

Ta tiden til å sørge, men ikke glem å tenke på de fine minnene 

Mistet min i 2009 og skaffet ny katt samme året. Nå har jeg ei vakker pie på 7 år og minnene til den forrige katten har jeg tatt godt vare på  det blir bedre 

Anonymkode: 0dcbf...93f

[AnonymBruker]

Åååååå god klem til deg 

Man blir så glad i de dyrene våre 

Anonymkode: 23ab9...346