omsorgsovertakelse

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Zienna skrev:

Jeg så den, men finnes det en definisjon på den GODE mor?  Neppe.  De aller fleste tror at morsrollen, biologien,  i seg selv gir den GODE mor.  Slik er det ikke. 

For et flisespikkeri. De fleste ressutrssterke og oppegående mennesker forstår at det skal mer enn ren biologi, å føde et barn, til for å være en god mamma.

En god mor som er oppatt av barnets absolutte ve og vel, fysisk og psykisk, utvikling og stimulering. En mor som bryr seg om relasjoner, tilknytning og tilrettelegging av dette ( også opp mot pappaen og andre eventuelle omsorgspersoner). En mor som er tilstede og har babyens/barnets interesse som hovedfokus.

Poenget med mitt innlegg var: en GOD mor og en GOD far er vanskelig å sette opp mot hverandre i første leveår nettopp pga biologisk tilknytning og amming osv. Og som jeg skrev; det finnes alltid unntak

Anonymkode: 013f0...82d

[Zienna]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et flisespikkeri. De fleste ressutrssterke og oppegående mennesker forstår at det skal mer enn ren biologi, å føde et barn, til for å være en god mamma.

En god mor som er oppatt av barnets absolutte ve og vel, fysisk og psykisk, utvikling og stimulering. En mor som bryr seg om relasjoner, tilknytning og tilrettelegging av dette ( også opp mot pappaen og andre eventuelle omsorgspersoner). En mor som er tilstede og har babyens/barnets interesse som hovedfokus.

Poenget med mitt innlegg var: en GOD mor og en GOD far er vanskelig å sette opp mot hverandre i første leveår nettopp pga biologisk tilknytning og amming osv. Og som jeg skrev; det finnes alltid unntak

Anonymkode: 013f0...82d

Kan konklusjonen være at både far og mor kan  være viktige omsorgspersoner, uavhengig av kjønn og biologi? En far som er opptatt av barnets absolutte ve og vel, fysisk og psykisk, utvikling og stimulering. En far som bryr seg om relasjoner, tilknytning og tilrettelegging av dette ( også opp mot mammaen og andre eventuelle omsorgspersoner). En far som er tilstede og har babyens/barnets interesse som hovedfokus.  Hvorfor mener du at disse egenskapene er forbeholdt mødre (med visse unntak)...?

[Gjest UhuruPeak]

5 timer siden, Zienna skrev:

Kan konklusjonen være at både far og mor kan  være viktige omsorgspersoner, uavhengig av kjønn og biologi? En far som er opptatt av barnets absolutte ve og vel, fysisk og psykisk, utvikling og stimulering. En far som bryr seg om relasjoner, tilknytning og tilrettelegging av dette ( også opp mot mammaen og andre eventuelle omsorgspersoner). En far som er tilstede og har babyens/barnets interesse som hovedfokus.  Hvorfor mener du at disse egenskapene er forbeholdt mødre (med visse unntak)...?

Det har AB her aldri sagt. AB snakker om at selv om både mor og far er gode foreldre har mor en tettere biologisk tilknytning den første tiden. Mors kropp produserer mat som er skreddersydd for barnet. Mors hjerterytme virker beroligende. Barnas celler lever tilogmed i hjernen til mor. (https://www.sciencenews.org/blog/growth-curve/children’s-cells-live-mothers) Så selv om begge foreldre er gode foreldre er fra naturens side er mor, generelt, den med tettest biologisk tilknytning til barnet den første tiden. Derfor knytter barnet seg ofte først til mor. Det er mor som føles kjent for barnet (blant annet på grunn av hjerterytmen). 

[AnonymBruker]

2 timer siden, UhuruPeak skrev:

Det har AB her aldri sagt. AB snakker om at selv om både mor og far er gode foreldre har mor en tettere biologisk tilknytning den første tiden. Mors kropp produserer mat som er skreddersydd for barnet. Mors hjerterytme virker beroligende. Barnas celler lever tilogmed i hjernen til mor. (https://www.sciencenews.org/blog/growth-curve/children’s-cells-live-mothers) Så selv om begge foreldre er gode foreldre er fra naturens side er mor, generelt, den med tettest biologisk tilknytning til barnet den første tiden. Derfor knytter barnet seg ofte først til mor. Det er mor som føles kjent for barnet (blant annet på grunn av hjerterytmen). 

Dette

Anonymkode: 013f0...82d

[AnonymBruker]

På 7.10.2016 den 19.39, Zienna skrev:

Det stemmer nok ikke.  Barn har rett til samvær med foreldrene sine, og den som har omsorgen skal sørge for at barnets rettighet blir ivaretatt. 
Nedenfor følger et eksempel fra domstolene. Saken gjelder en gutt på 8 år som bodde sammen med mor. Gutten hadde kun samvær med far i perioder. Etter at mor nektet far samvær med gutten, tok far saken inn for rettslig behandling. Dommen fra Lagmannsretten resulterte i at far fikk den daglige omsorgen for gutten:  http://advokatveiledning.no/artikler/barnerett/far_fikk_daglig_omsorg_etter_at_mor_nektet_samvaer_/

Nå blandes det veldig her. 

Saken det vises til er en dom etter barneloven. Barnevernloven derimot,  blander seg ikke inn i samværssaker.  En forelder kan miste omsorgen,  og en annen forelder få den: men ikke med bakgrunn i det ts påstår.  Det fins foreldre som står som fosterforeldre til egne barn,  og ja: da blir de sjekket ut.  

Ellers var det mye trist å lese her.  Mange har sterke meninger,  men få har barnas beste i sentrum. Tror dere virkelig at det beste for et barn- i f.eks mellomskolen- er og tvangsflyttes til mor fordi far nekter mor samvær? 

Anonymkode: b161c...faa

[slagelse]

Jeg vet ikke om dette vil være relevant i ts sin sak, men jeg gir dere disse opplysningene uansett. Hvis Barnevernet er innblandet i denne saken og det vurderes at sakkyndig psykolog skal inn og vurdere så har dere visse rettigheter. Da skal Barnevernet kontakte advokatene til foreldrene og foreslå de sakkyndige som de vurderer. Deretter skal advokat kontakte sine klienter og opplyse om dette. Og klienten er den/de som har siste ord i en slik sak. Barnevernet har sine psykologer som de samarbeider med og som skriver sine rapporter på bakgrunn av hva Barnevernet sier. Barnevernet er lovpålagt å fortelle foreldrene til barna om at det er foreldrene som avgjør hvem sakkyndig som skal inn og vurdere sakene, men i de fleste saker gjør nemlig ikke Barnevernet dette. De bare utnevner mandatet. Derfor må foreldrene passe godt på hva Barnevernet foretar seg. 

[AnonymBruker]

Men hva legges i dårlig samarbeid med far? Hvorfor nekter hun samvær? Er det uten grunn? 

Jeg lurer på dette fordi jeg (som mor) for øyeblikket nekter far å ha barnet på samvær. Far mener jo jeg samarbeider helt sinnsykt dårlig, og baaare legger kjepper i hjulet for han og barnet vårt sitt forhold. Sannheten er at far aldri har vært særlig snill og ikke er til å stole på. Har likevel fulgt samværsavtale slavisk. Helt til nå når far finner det for godt å drive med narkotiske stoffer hjemme. Så jeg nekter å sende barnet mitt til far akkurat nå (frem til han kan legge frem bevis, ja.) Blir litt redd når jeg leser slikt.

Anonymkode: 36847...391