Mannen min er dratt på en 'bender'

[AnonymBruker]

Vi har kranglet mye i det siste, men mest om ting som at han ikke tar ansvar for barna våre og lyver seg igjennom dagen. Lyver om stortsett alt, fra fille ting til litt større ting. 

Jeg har prøvd å snakke med han, og sagt jeg ikke kan leve på denne måten, det går faktisk ikke ann. Da blir han aggressiv og vil ikke snakke. Prøver å legge fram at vi kan klare å fikse hva enn det er som plaget han sammen, men det er samme "hold kjeft, du er syk i hodet" regla. 

På fredagen sa jeg at så lenge han ikke vil prate til meg om ting, og til meg på en normal måte så syntes ikke jeg det var så lurt at vi sover i samme seng (siden han også kan klikke å ligge å rope der, selv om vi samsover med barna). Så sier jeg at om han ikke vil snakke med meg, så kan han bare dra, men at jeg håpte at han ble slik at vi fikk snakket sammen. 

Men han dro, nesten for frivillig. Han dro til broren og de festet. Han kom ikke hjem. På lørdagen hadde vi en avtale han plutselig bestemte seg for at han skulle holde (dra inn til byen), men i ettertid skjønner jeg at det bare var for at jeg skulle betale for nye fest klær til han, for mens vi var der forsvant han bare plutselig med mitt kort, svarte ikke på telefonen og jeg sto med en trass tre åring og en halvt åring på butikken med varer som jeg ikke hadde kort til å betale med. Plutselig svarte han på telefon, og kom 10 minutter senere med en pose fra en helt annen butikk. 

Etter handleturen dro han direkte til broren og de har festet hele natta. Min bestevenninne møtte han ute, og han viste stolt fram til hennes samboer at han hadde tatt av ringen. Kom heller ikke hjem i kveld. Jeg er litt ute av meg, synes dette er fryktelig trist. Skjønner ikke hva han holder på med, og når jeg ringte han i går brølte han bare i telefon at jeg er syk i hodet. Kun fordi jeg konfronterte med dette med at han bare dro fra oss på butikken. 

Vi har vært sammen i 8 år, gift i 2 år av dem, med to små barn. Av og til kan han være verdens beste, men det snur så fort:( 

 

 

 

Anonymkode: ef553...6b0

[AnonymBruker]

Kvitt deg med drittungen og gå med hevet hode. 

Anonymkode: 12101...8ac

[TinaChristina]

Du skjønner vel selv hva du bør gjøre her?

All kranglinga og usikkerheten er dårlig for barna og du lærer også dem at det er greit å godta slike ting. Han virker umoden og respektløs. 

Du holder fast ved frasen at han AV OG TIL er verdens beste, men dette er unntaket. Her må du kvinne deg opp å ta ansvar for at du og barna skal trives!

[AnonymBruker]

Ville latt han seile sin egen sjø. Han er ikke interessert i deg eller barna. Jeg ville aldri utsatt barna for en slik ustabil far. Bytt lås på dørene og be om skilsmisse. 

Anonymkode: e7930...28c

[Sheherasade]

Herregud, dette her er virkelig helt, helt sykt. Håper du skjønner det selv, TS. Han høres ut som en bortskjemt drittunge. Ham hadde jeg ikke stolt på som far. Du klarer deg mye bedre uten ham, også med foreldreansvaret. Dump ham. Du og barna får det bedre uten ham. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kvitt deg med drittungen og gå med hevet hode. 

Anonymkode: 12101...8ac

Men det som holder meg tilbake her er jo det at han vil kreve samvær (ikke misforstå, de burde få vært med faren sin!), men han har ikke på tre år stått opp med eldste frøkna en eneste helg eller fridag. Og har han gjort det, så har han kjeftet sånn at jeg har måtte stått opp å redde henne. Det går rett og slett ikke ann.. Hvem skal redde henne om jeg ikke er der? Han kommer til å klikke om jeg ymter fram at jeg er bekymret for en sånn situasjon. Tenker på om Farmoren deres kanskje kan være "ansvarlig" for samværet? Men det kommer jo aldri til å gå bra å nevne.... Egentlig driter han oppi alt virker det som, men alikevel er det vist vitsen å klikke..

Anonymkode: ef553...6b0

[Mario]

Han høres borderline ut på måten du skriver om han. Har du vurdert om han faktisk er det?

[Gakkepus]

La han seile sin egen sjø. Han tar av ringen og sier det stolt frem? Kanskje det er en fase, kanskje det vedvarer. Men hvis jeg var deg, hadde jeg begynt å tenke på hvordan jeg kan få orden på mitt liv uten ham.

[Gakkepus]

På 2.10.2016 den 13.25, AnonymBruker skrev:

Men det som holder meg tilbake her er jo det at han vil kreve samvær (ikke misforstå, de burde få vært med faren sin!), men han har ikke på tre år stått opp med eldste frøkna en eneste helg eller fridag. Og har han gjort det, så har han kjeftet sånn at jeg har måtte stått opp å redde henne. Det går rett og slett ikke ann.. Hvem skal redde henne om jeg ikke er der? Han kommer til å klikke om jeg ymter fram at jeg er bekymret for en sånn situasjon. Tenker på om Farmoren deres kanskje kan være "ansvarlig" for samværet? Men det kommer jo aldri til å gå bra å nevne.... Egentlig driter han oppi alt virker det som, men alikevel er det vist vitsen å klikke..

Anonymkode: ef553...6b0

Han kan kreve, men det betyr ikke at han får det om du legger frem det du beskriver over? 

Endret 14. november 2016 av Gakkepus

[AnonymBruker]

Det er godt mulig at han vil være snill med barnet senere, selv om han kjefter nå når du er tilstede. Virker som om han har fått nok av forholdet deres, og bare irriterer seg over deg dermed kan det være at han ikke vil være irritabel etter bruddet. Skjønner at du er bekymret for barnet etter eventuelt brudd, men du kan da ikke bo sånn som dette bare for sikkerhetsskyld..??

Anonymkode: 496da...ed9

[AnonymBruker]

Skjønner jo at dette ikke går egentlig. Må vel kvinne meg opp ja.. Er bare redd for stormen som kommer, den kommer til å være enorm og sikkert ødeleggende på mange måter. Han er så intenst sint og hevngjerrig på slike ting. 

 

Anonymkode: ef553...6b0

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det som holder meg tilbake her er jo det at han vil kreve samvær (ikke misforstå, de burde få vært med faren sin!), men han har ikke på tre år stått opp med eldste frøkna en eneste helg eller fridag. Og har han gjort det, så har han kjeftet sånn at jeg har måtte stått opp å redde henne. Det går rett og slett ikke ann.. Hvem skal redde henne om jeg ikke er der? Han kommer til å klikke om jeg ymter fram at jeg er bekymret for en sånn situasjon. Tenker på om Farmoren deres kanskje kan være "ansvarlig" for samværet? Men det kommer jo aldri til å gå bra å nevne.... Egentlig driter han oppi alt virker det som, men alikevel er det vist vitsen å klikke..

Anonymkode: ef553...6b0

Jeg er en av de som er vokst opp med en forelder som hele tiden klikket og skrek. I voksen alder sliter jeg med ptsd og det er den andre forelderen jeg har størst problemer med å være glad i. H*n forlot ikke skrikhalsen og lot oss alle lide. Det jeg prøver å si er at det å stå opp for deg og barna og forlate din mann kan være å redde din datter.

Anonymkode: 67d13...fdc

[AnonymBruker]

Uff. Dette må du ta med deg barna vekk fra  

Anonymkode: 360fd...d4b

[AnonymBruker]

Dette er absolutt ikke normal oppførsel for en voksen oppegående person. Jeg ville absolutt gått i fra denne mannen.

Anonymkode: 2774a...656

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av de som er vokst opp med en forelder som hele tiden klikket og skrek. I voksen alder sliter jeg med ptsd og det er den andre forelderen jeg har størst problemer med å være glad i. H*n forlot ikke skrikhalsen og lot oss alle lide. Det jeg prøver å si er at det å stå opp for deg og barna og forlate din mann kan være å redde din datter.

Anonymkode: 67d13...fdc

Grunnen til at jeg tenker slik er at jeg selv er et skilsmisse barn, og jeg hatet, med stor H, og være hos den som kjeftet, smelte og løy. Men mamma kunne ikke gjøre noe, hun måtte sende oss av gårde. Når jeg var liten ønsket jeg at de var i lag så mamma alltid kunne være der å stoppe han, selv om jeg viste at de ikke elsket hverandre.

 

Ser jo at jeg har gått i samme fella som mamma, og det er derfor jeg er redd følgende som skjer om jeg skulle gå ut døra. Lurer på om jeg skal dra å snakke med moren hans i ettermiddag, om hva jeg tenker. 

Anonymkode: ef553...6b0

[Gjest Blondie65]

Hvorfor må han få penger fra deg til klær? Har han kkke egne penger?

Nei, trådstarter. Man kan ikke gå på tredagers fest når man er gift og er medansvarlig for to små barn.

La være å lage alle mulige hvis-om-dersom tanker. Sett i gang prosessen med skilsmisse, be om samværsordning som passer deres situasjon. Så små barn kan uansett ikke overlates til lange samvær - det normale vil være times samvær uten overnatting. 

Hvor var du i hodet ditt da du fikk barn nr to med mannen som ikke gadd ta seg av sitt første barn?

[MockingJay]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Hvorfor må han få penger fra deg til klær? Har han kkke egne penger?

Nei, trådstarter. Man kan ikke gå på tredagers fest når man er gift og er medansvarlig for to små barn.

La være å lage alle mulige hvis-om-dersom tanker. Sett i gang prosessen med skilsmisse, be om samværsordning som passer deres situasjon. Så små barn kan uansett ikke overlates til lange samvær - det normale vil være times samvær uten overnatting. 

Hvor var du i hodet ditt da du fikk barn nr to med mannen som ikke gadd ta seg av sitt første barn?

Han tjener egne penger altså, han er utdannet og i full jobb, men vet han har brukt mye penger på bilen denne måneden (service, nye dekk). Altså, problemet er heller ikke at han brukte av mitt kort til klær, men måten det ble gjort på. At han ikke sier noe og forsvinner mens jeg står å handler selv. Og det blir så åpenbart at det var derfor han ville være med oss, og ikke fordi han faktisk ville være med oss. 

Hodet var i "han har lovet å hjelpe til mer"-land. Har vært der for lenge. Helt patetisk egentlig...:(

[Gjest Coolaid]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kranglet mye i det siste, men mest om ting som at han ikke tar ansvar for barna våre og lyver seg igjennom dagen. Lyver om stortsett alt, fra fille ting til litt større ting. 

Jeg har prøvd å snakke med han, og sagt jeg ikke kan leve på denne måten, det går faktisk ikke ann. Da blir han aggressiv og vil ikke snakke. Prøver å legge fram at vi kan klare å fikse hva enn det er som plaget han sammen, men det er samme "hold kjeft, du er syk i hodet" regla. 

På fredagen sa jeg at så lenge han ikke vil prate til meg om ting, og til meg på en normal måte så syntes ikke jeg det var så lurt at vi sover i samme seng (siden han også kan klikke å ligge å rope der, selv om vi samsover med barna). Så sier jeg at om han ikke vil snakke med meg, så kan han bare dra, men at jeg håpte at han ble slik at vi fikk snakket sammen. 

Men han dro, nesten for frivillig. Han dro til broren og de festet. Han kom ikke hjem. På lørdagen hadde vi en avtale han plutselig bestemte seg for at han skulle holde (dra inn til byen), men i ettertid skjønner jeg at det bare var for at jeg skulle betale for nye fest klær til han, for mens vi var der forsvant han bare plutselig med mitt kort, svarte ikke på telefonen og jeg sto med en trass tre åring og en halvt åring på butikken med varer som jeg ikke hadde kort til å betale med. Plutselig svarte han på telefon, og kom 10 minutter senere med en pose fra en helt annen butikk. 

Etter handleturen dro han direkte til broren og de har festet hele natta. Min bestevenninne møtte han ute, og han viste stolt fram til hennes samboer at han hadde tatt av ringen. Kom heller ikke hjem i kveld. Jeg er litt ute av meg, synes dette er fryktelig trist. Skjønner ikke hva han holder på med, og når jeg ringte han i går brølte han bare i telefon at jeg er syk i hodet. Kun fordi jeg konfronterte med dette med at han bare dro fra oss på butikken. 

Vi har vært sammen i 8 år, gift i 2 år av dem, med to små barn. Av og til kan han være verdens beste, men det snur så fort:( 

 

 

 

Anonymkode: ef553...6b0

Av å lese dette er jeg ganske sikker på at han ikke er noe særlig grei med deg det meste av tiden. Slik oppførsel kommer ikke helt av seg selv, det har han øvd på over lang tid.

Del et ark i to, hvor du lister opp hans dårlige og gode egenskaper ved siden av hverandre. Så spør du deg selv om det du ser foran deg er verdt det.

Det er ikke normalt det som du opplever. 

[MockingJay]

Det var den anonymiteten 🙈 Jaja, brukernavn er vel ganske anonymt det også  

[Gjest Coolaid]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kranglet mye i det siste, men mest om ting som at han ikke tar ansvar for barna våre og lyver seg igjennom dagen. Lyver om stortsett alt, fra fille ting til litt større ting. 

Jeg har prøvd å snakke med han, og sagt jeg ikke kan leve på denne måten, det går faktisk ikke ann. Da blir han aggressiv og vil ikke snakke. Prøver å legge fram at vi kan klare å fikse hva enn det er som plaget han sammen, men det er samme "hold kjeft, du er syk i hodet" regla. 

På fredagen sa jeg at så lenge han ikke vil prate til meg om ting, og til meg på en normal måte så syntes ikke jeg det var så lurt at vi sover i samme seng (siden han også kan klikke å ligge å rope der, selv om vi samsover med barna). Så sier jeg at om han ikke vil snakke med meg, så kan han bare dra, men at jeg håpte at han ble slik at vi fikk snakket sammen. 

Men han dro, nesten for frivillig. Han dro til broren og de festet. Han kom ikke hjem. På lørdagen hadde vi en avtale han plutselig bestemte seg for at han skulle holde (dra inn til byen), men i ettertid skjønner jeg at det bare var for at jeg skulle betale for nye fest klær til han, for mens vi var der forsvant han bare plutselig med mitt kort, svarte ikke på telefonen og jeg sto med en trass tre åring og en halvt åring på butikken med varer som jeg ikke hadde kort til å betale med. Plutselig svarte han på telefon, og kom 10 minutter senere med en pose fra en helt annen butikk. 

Etter handleturen dro han direkte til broren og de har festet hele natta. Min bestevenninne møtte han ute, og han viste stolt fram til hennes samboer at han hadde tatt av ringen. Kom heller ikke hjem i kveld. Jeg er litt ute av meg, synes dette er fryktelig trist. Skjønner ikke hva han holder på med, og når jeg ringte han i går brølte han bare i telefon at jeg er syk i hodet. Kun fordi jeg konfronterte med dette med at han bare dro fra oss på butikken. 

Vi har vært sammen i 8 år, gift i 2 år av dem, med to små barn. Av og til kan han være verdens beste, men det snur så fort:( 

 

 

 

Anonymkode: ef553...6b0

Av å lese dette er jeg ganske sikker på at han ikke er noe særlig grei med deg det meste av tiden. Slik oppførsel kommer ikke helt av seg selv, det har han øvd på over lang tid.

Del et ark i to, hvor du lister opp hans dårlige og gode egenskaper ved siden av hverandre. Så spør du deg selv om det du ser foran deg er verdt det.

Det er ikke normalt det som du opplever.