MockingJay Skrevet 2. oktober 2016 #21 Skrevet 2. oktober 2016 Den lista taler jo en greit sak. Men er det rart at jeg fremdeles elsker han? Jeg er sint, og lei meg, men er veldig glad i han. Nå postet han forøvrig på en kompis sin facebook om ikke han kunne komme kjørende med buksa hans til han.. Tør ikke ringe å spørre engang, da blir han vel sur for at jeg "tror noe". Huff nei, dette går ikke altså. Men lettere å se det selv når man faktisk skriver ned hva som skjer og man får se det svart på hvitt. Vet jo hva mitt eget råd ville vært.
Gjest Blondie65 Skrevet 2. oktober 2016 #22 Skrevet 2. oktober 2016 Følelser slår man ikke av sånn uten videre. Men du må heve terskelen for hva du finner deg i av behandling. Du må heve terskelen for hvordan du finner deg i at barna dine blir behandlet. Og du må bestemme deg for hvordan du vil at barna skal oppleve oppveksten sin. Den benderen hadde vært nok for meg - inkludert åpenbar provosering med ring og offentlige meldinger på Facebook. Pakk tingene hans og kjør de til moren hans eller fjern deg selv og barna fra hjemmet.
MockingJay Skrevet 2. oktober 2016 #23 Skrevet 2. oktober 2016 Han har forsåvidt valgt selv. Han har ennå ikke kommet hjem. Jeg er på først forsøket med å legge to barn alene, foreløpig går det dårlig.
Frøkensina Skrevet 2. oktober 2016 #24 Skrevet 2. oktober 2016 11 minutter siden, MockingJay skrev: Han har forsåvidt valgt selv. Han har ennå ikke kommet hjem. Jeg er på først forsøket med å legge to barn alene, foreløpig går det dårlig. Huff, vond situasjon du er i
Frøkensina Skrevet 2. oktober 2016 #25 Skrevet 2. oktober 2016 Du har rett i at han har valgt dette selv. Oppførselen hans vil jo skape stor usikkerhet i barna deres i tillegg til forholdet deres. Det høres veldig skadelig ut.
Sheherasade Skrevet 2. oktober 2016 #26 Skrevet 2. oktober 2016 Hvis du er redd for at han blir aggressiv og voldelig får du ta barna og dra til familie eller venner som du stoler på. Krisesenter i verste tilfelle. Du må komme deg bort. Lykke til! 4
acna Skrevet 2. oktober 2016 #27 Skrevet 2. oktober 2016 Dra mens barna fortsatt er små slik at de husker minst mulig fra samlivet (kranglene og negativiteten) mellom dere. Dere kan ikke leve sånn, ingen av dere har det bra sånn som dere har det nå. Du fortjener en mann som behandler deg ordentlig, og barna fortjener stabilitet. Kanskje han overrasker og fungerer bedre som samværspappa i stedet for heltidspaopa? 2
Gjest Psychonaut Skrevet 2. oktober 2016 #28 Skrevet 2. oktober 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Vi har vært sammen i 8 år, gift i 2 år av dem, med to små barn. Av og til kan han være verdens beste, men det snur så fort:( Anonymkode: ef553...6b0 8 år er mer enn nok. Det er naturlig at dere går lei av hverandre nå. I dette tilfellet ser det ut til at det er han som har gått lei først, men du ville nok omsider ha kommet der du også om han ikke hadde kommet deg i forkjøpet. Slik jeg ser det har dere to valg: 1) Gi dere mens leken er god, mens dere ennå kan samarbeide godt om de barna dere har, mens dere begge er mest mulig frie for bitterhet. Men her har dere allerede dratt det for langt, og det ser ut som at bitterheten overfor hverandre har fått godt fotfeste. Men hvis dere slipper hverandre fri nå, kan dere hindre at det blir verre. 2) Prøve å holde sammen, og i så fall belage dere på masse masse hardt arbeid for å få det til. Slik dere har det nå, det er slik det kommer til å bli fremover; to stykker som er drittlei hverandre, men som prøver å få det til å fungere allikevel. Man kan lære seg å kommunisere bedre, men det betyr ikke at man er mindre lei hverandre, eller at man er noe gladere i hverandre.
Gjest O.G. Skrevet 3. oktober 2016 #29 Skrevet 3. oktober 2016 20 timer siden, AnonymBruker skrev: Etter handleturen dro han direkte til broren og de har festet hele natta. Min bestevenninne møtte han ute, og han viste stolt fram til hennes samboer at han hadde tatt av ringen. Kom heller ikke hjem i kveld. Jeg er litt ute av meg, synes dette er fryktelig trist. Skjønner ikke hva han holder på med, og når jeg ringte han i går brølte han bare i telefon at jeg er syk i hodet. Kun fordi jeg konfronterte med dette med at han bare dro fra oss på butikken. Anonymkode: ef553...6b0 Han vet jo at du gir deg når han begynner med brølingen sin.
MockingJay Skrevet 5. oktober 2016 #31 Skrevet 5. oktober 2016 På 3.10.2016 den 16.17, Britt Banditt skrev: Hvordan går det? Han ringte rett før jeg skulle gå å legge meg søndagskvelden og sa han skulle komme hjem. Jeg spurte om han virkelig mener at han kan komme valsende når han vil, når han bare har forlatt oss sånn, men det ignorerte han. Klokken var 2300, og jeg ventet i 40 minutter(!) før han kom inn døren (broren som han var oss bor knappe 5 min unna). Jeg var ikke rimelig blid, men la fram ganske så greit og rolig hva jeg syntes og at han kunne se til å egentlig bare dra igjen etter at han får pakket seg noen ting. Men ikke svarten om mannen kom seg ut døra, og til slutt gikk jeg å la meg bare og han sov på sofaen. Dagen etter tror jeg han var litt skremt eller noe, for han unnskyldte seg hvertfall veldig mye. Så han er nå her enda. Ikke fordi jeg har tilgitt han, men han virker som om han skjønner at både jeg,ungene og huset står på spill og oppfører seg etter det. Men jeg har ingen tro på dette dessverre, absolutt nada. Garantert at han dropper å stå opp med ungene i helgen, selv om jeg kommer til å forlange det. Så, det er egentlig det jeg venter på da. Helgen. Forventer enda en undergang, og tenker at jeg egentlig er stokk dum som etter hundrevis av helger gir han enda en helg å ødelegge. Men vi får se. Jeg er klar for å bare ta steget om han bare har en yttre fasade av anger. Er så lei denne leken.
Kvinne87Rogaland Skrevet 5. oktober 2016 #32 Skrevet 5. oktober 2016 16 minutter siden, MockingJay skrev: Han ringte rett før jeg skulle gå å legge meg søndagskvelden og sa han skulle komme hjem. Jeg spurte om han virkelig mener at han kan komme valsende når han vil, når han bare har forlatt oss sånn, men det ignorerte han. Klokken var 2300, og jeg ventet i 40 minutter(!) før han kom inn døren (broren som han var oss bor knappe 5 min unna). Jeg var ikke rimelig blid, men la fram ganske så greit og rolig hva jeg syntes og at han kunne se til å egentlig bare dra igjen etter at han får pakket seg noen ting. Men ikke svarten om mannen kom seg ut døra, og til slutt gikk jeg å la meg bare og han sov på sofaen. Dagen etter tror jeg han var litt skremt eller noe, for han unnskyldte seg hvertfall veldig mye. Så han er nå her enda. Ikke fordi jeg har tilgitt han, men han virker som om han skjønner at både jeg,ungene og huset står på spill og oppfører seg etter det. Men jeg har ingen tro på dette dessverre, absolutt nada. Garantert at han dropper å stå opp med ungene i helgen, selv om jeg kommer til å forlange det. Så, det er egentlig det jeg venter på da. Helgen. Forventer enda en undergang, og tenker at jeg egentlig er stokk dum som etter hundrevis av helger gir han enda en helg å ødelegge. Men vi får se. Jeg er klar for å bare ta steget om han bare har en yttre fasade av anger. Er så lei denne leken. Her er det bare en ting å gjøre: gå fra han og skap en bedre framtid for deg og barna dine. Det at han stikker på fylla, tar av seg ringen, brøler til deg og sier at du er syk i hodet?! Det er helt uakseptabelt. Det ser du jo selv. Du kan ikke la han behandle deg slik, uansett hvor mye han angrer etterpå. En skikkelig mann hadde aldri gjort de tingene i utgangspunktet. Jeg tror du og barna vil få det mye bedre alene (du er jo alenemor nå, bare med et ekstra "barn"). Og hvis han klikker når du går fra han: prøv å dokumenter så mye som mulig, så du får brukt det i en evt samværsfordeling. Det høres ikke ut som han burde få ha ungene alene på overnatting.... 10
Sheherasade Skrevet 5. oktober 2016 #33 Skrevet 5. oktober 2016 1 time siden, Kvinne87Rogaland skrev: Her er det bare en ting å gjøre: gå fra han og skap en bedre framtid for deg og barna dine. Det at han stikker på fylla, tar av seg ringen, brøler til deg og sier at du er syk i hodet?! Det er helt uakseptabelt. Det ser du jo selv. Du kan ikke la han behandle deg slik, uansett hvor mye han angrer etterpå. En skikkelig mann hadde aldri gjort de tingene i utgangspunktet. Jeg tror du og barna vil få det mye bedre alene (du er jo alenemor nå, bare med et ekstra "barn"). Og hvis han klikker når du går fra han: prøv å dokumenter så mye som mulig, så du får brukt det i en evt samværsfordeling. Det høres ikke ut som han burde få ha ungene alene på overnatting.... Jeg er enig i dette her. Dette virker ikke liv laga. Du får begynne å legge en plan for hvordan komme deg ut av dette. Vil bare sende deg en god klem. Det er ikke lett å ta skrittet ut og bare bryte når man er glad i noen. Men husk at barnas beste er viktigere enn dine egne følelser. 5
MockingJay Skrevet 16. oktober 2016 #34 Skrevet 16. oktober 2016 Da er plasteret dratt av. Har prøvd lenge å få det fram, men han har nektet å dra. Siden han betaler for å bo her og sånn, er hans begrunnelse for det. Han mener jeg og barna skal flytte ut, men dette er mitt barndomshjem. Tomta huset står på har også tilhørt familien i hvertfall 100 år. Idag var enden på en ny helg, og den har vært lik alle andre. Lørdagen skulle vi på et arrangement klokken 12, men han klarte ikke stå opp til det, og vi var ikke der før 12.40. Da hadde han kun stelt seg selv, mens jeg har tatt begge barna og meg selv. Egentlig kunne vi også å rukket starten, siden han sto opp 11.30 (det er kun 5 min kjøretur unna), men han skulle selvfølgelig ha helgefrokost med te, sjokolade osv. I tillegg må han jo sitte 15 min på do og dusje. Er det urimelig å tenke at om han står opp så sent så kan han spise frokost i bilen så vi får se det vi vil? Eventuelt spise noe kjapt, isteden for å dandere til mens vi står å venter.. Idag var ikke noe bedre, og vi måtte tilslutt også dra alene på familie middag til hans(!) familie. De prøvde å ringe han så han kom, men han tok ikke telefonen. Når vi kom hjem satt han seg i bilen å kjørte dit for å spise. Nå i kveld prøvde jeg å få snakke med han et par ganger før han orket. Så da spesifiserte jeg hva jeg ønsket da, men han ville fremdeles ikke flytte. Jeg ba han finne en dag det passet for han. Han bestemte en dato 10 dager fram i tid. Så la jeg fram dette med at jeg ønsket at moren hans hadde samværet om det skulle være noe samvær. Da klikket det igjen, og om jeg ikke gikk fra stedet så skulle han hive teen sin på meg. Så jeg måtte gå. Nå romsterer han fryktelig, og slenger med dørene. Eller, nå har han vist sluttet. Er egentlig fryktelig redd for hva som skjer nå
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2016 #35 Skrevet 16. oktober 2016 12 minutter siden, MockingJay skrev: Da er plasteret dratt av. Har prøvd lenge å få det fram, men han har nektet å dra. Siden han betaler for å bo her og sånn, er hans begrunnelse for det. Han mener jeg og barna skal flytte ut, men dette er mitt barndomshjem. Tomta huset står på har også tilhørt familien i hvertfall 100 år. Idag var enden på en ny helg, og den har vært lik alle andre. Lørdagen skulle vi på et arrangement klokken 12, men han klarte ikke stå opp til det, og vi var ikke der før 12.40. Da hadde han kun stelt seg selv, mens jeg har tatt begge barna og meg selv. Egentlig kunne vi også å rukket starten, siden han sto opp 11.30 (det er kun 5 min kjøretur unna), men han skulle selvfølgelig ha helgefrokost med te, sjokolade osv. I tillegg må han jo sitte 15 min på do og dusje. Er det urimelig å tenke at om han står opp så sent så kan han spise frokost i bilen så vi får se det vi vil? Eventuelt spise noe kjapt, isteden for å dandere til mens vi står å venter.. Idag var ikke noe bedre, og vi måtte tilslutt også dra alene på familie middag til hans(!) familie. De prøvde å ringe han så han kom, men han tok ikke telefonen. Når vi kom hjem satt han seg i bilen å kjørte dit for å spise. Nå i kveld prøvde jeg å få snakke med han et par ganger før han orket. Så da spesifiserte jeg hva jeg ønsket da, men han ville fremdeles ikke flytte. Jeg ba han finne en dag det passet for han. Han bestemte en dato 10 dager fram i tid. Så la jeg fram dette med at jeg ønsket at moren hans hadde samværet om det skulle være noe samvær. Da klikket det igjen, og om jeg ikke gikk fra stedet så skulle han hive teen sin på meg. Så jeg måtte gå. Nå romsterer han fryktelig, og slenger med dørene. Eller, nå har han vist sluttet. Er egentlig fryktelig redd for hva som skjer nå Ring et krisesenter, trådstarter. Nå! Anonymkode: 67d13...fdc 3
Gjest Blondie65 Skrevet 16. oktober 2016 #36 Skrevet 16. oktober 2016 Be han forlate hjemmet ditt i kveld. Du kan ikke ha en tikkende bombe i hus med deg og barna. Du er forøvrig ikke urimelig. Det er fullt mulig å både bidra i hjemmet, ha deilig helgefrokost og rekke et arrangement kl 12. Hvorfor du ventet på idioten sluk at dere gikk glipp av starten når det er hans egen feil at han ikke dro den late egoistiske ræven sin ut av sengen før.
AnonymBruker Skrevet 16. oktober 2016 #37 Skrevet 16. oktober 2016 Dra TS!! Det er sånn her alt for mange tragedier starter... Anonymkode: ae512...f3c 3
Sheherasade Skrevet 17. oktober 2016 #38 Skrevet 17. oktober 2016 Uff TS! Er det noen du kan ringe til som kan være hos deg? Familie, venner? Eller ja, kontakt krisesenter. Hold oss oppdatert! Lykke til!!! 3
AnonymBruker Skrevet 18. oktober 2016 #39 Skrevet 18. oktober 2016 hvordan går det ts? Anonymkode: ae512...f3c
Peter007 Skrevet 18. oktober 2016 #40 Skrevet 18. oktober 2016 På 2.10.2016 den 13.13, AnonymBruker skrev: Vi har kranglet mye i det siste, men mest om ting som at han ikke tar ansvar for barna våre og lyver seg igjennom dagen. Lyver om stortsett alt, fra fille ting til litt større ting. Jeg har prøvd å snakke med han, og sagt jeg ikke kan leve på denne måten, det går faktisk ikke ann. Da blir han aggressiv og vil ikke snakke. Prøver å legge fram at vi kan klare å fikse hva enn det er som plaget han sammen, men det er samme "hold kjeft, du er syk i hodet" regla. På fredagen sa jeg at så lenge han ikke vil prate til meg om ting, og til meg på en normal måte så syntes ikke jeg det var så lurt at vi sover i samme seng (siden han også kan klikke å ligge å rope der, selv om vi samsover med barna). Så sier jeg at om han ikke vil snakke med meg, så kan han bare dra, men at jeg håpte at han ble slik at vi fikk snakket sammen. Men han dro, nesten for frivillig. Han dro til broren og de festet. Han kom ikke hjem. På lørdagen hadde vi en avtale han plutselig bestemte seg for at han skulle holde (dra inn til byen), men i ettertid skjønner jeg at det bare var for at jeg skulle betale for nye fest klær til han, for mens vi var der forsvant han bare plutselig med mitt kort, svarte ikke på telefonen og jeg sto med en trass tre åring og en halvt åring på butikken med varer som jeg ikke hadde kort til å betale med. Plutselig svarte han på telefon, og kom 10 minutter senere med en pose fra en helt annen butikk. Etter handleturen dro han direkte til broren og de har festet hele natta. Min bestevenninne møtte han ute, og han viste stolt fram til hennes samboer at han hadde tatt av ringen. Kom heller ikke hjem i kveld. Jeg er litt ute av meg, synes dette er fryktelig trist. Skjønner ikke hva han holder på med, og når jeg ringte han i går brølte han bare i telefon at jeg er syk i hodet. Kun fordi jeg konfronterte med dette med at han bare dro fra oss på butikken. Vi har vært sammen i 8 år, gift i 2 år av dem, med to små barn. Av og til kan han være verdens beste, men det snur så fort:( Anonymkode: ef553...6b0 Du må vurdere deres forhold. Men du ba ham dra så at han ikke komme hjem nå kan du nå takke deg selv for. Dette for det virke som om du ønsker å få han hjem. Psykiske avvik? Er lik Phsykolog hjelp.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå