Gå til innhold

Nå har det skjedd igjen. Nok en venninne er gravid..ikke jeg..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er bare 6 mnd siden jeg fikk vite at ennå ei venninne var gravid. Første følelse er trishet. Jeg kunne ønske det var meg som kunne legge ut noe sånt. Så jobber jeg med meg selv og klarer å bli glad på vegne av venninnen.

Nå har nok en venninne lagt ut om graviditet og jeg kjenner trisheten. Er det ikke min tur snart.. men jeg vet at også denne gangen må jeg jobbe med meg selv og at jeg kommer til å bli glad på hennes vegne. 

Måtte bare få det ut.

Anonymkode: 45c3b...907

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er lov å føle det sånn en stund.. Jeg vet akkurat hva du føler.. Vi begynte prøvingen for 1 år siden, og 3 av mine venniner begynte etter oss.. Og alle 3 er gravide. Klaffet for dem på 2. Og 3. Forsøk.. Mens her sitter jeg og er fortsatt ikke gravid.. Sitter i kø for utredning for videre IVF. 

Man blir trist når man ser andre lykkes i dette, når man selv ikke gjør det, og når man har så inderlig lyst til det selv! Men man blir også glad på deres vegne.. Jeg tror det er helt normalt å føle det sånn.. 

Det er tungt og tøft! Jeg føler meg alene til tider, og føler jeg tenker for mye på dette.. Det kommer så mange bekymringer.. Man vet ikke om man noen gang blir gravid eller om hvor lang tid det kan ta.. Både med og uten prøverørs.. Jeg tenker mye mer bekymringer enn hva mannen gjør.. Så til tider føler jeg meg veldig alene.. Det er vondt! 

håper det blir min og din tur snart! For det SKAL det bli! Klem til deg ❤️

Anonymkode: cd794...adb

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet akkurat hva du føler og tenker.

Vi blir tante og onkel anyday now og vi startet prøvingen et halvt år før hun ble gravid. Jeg er glad på deres vegne, men samtidig så føler jeg at det er ganske så urettferdig.

Så vit av vi er flere i din situasjon :) På jobb har det kommet 3 babyer siden vi startet prøvingen og hver gang nyheten kommer om termin i feb/mars whatever så er dagen min ganske så ødelagt. Prøver jo ikke å tenke på det, men det er vanskelig når man hver måned håper på en positiv test.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Føler virkelig med deg og vet hva du føler. Selv om man bør bli glad på andre sine vegne er det svært vanskelig når man prøver så hardt selv. Folk sier til meg " ja men snart er det jo deres tur".. ÅÅ det er så frustrerende når de sitter med flere velskapte små og må være super forsiktige for å ikke bli gravid igjen selv med prevansjon. Jeg opplevede som de over her at min svigerinne ble gravid mens vi var prøvd i 1 år, så mistet hun, men ble gravid IGJEN før vi i det hele tatt hadde klart det en eneste gang. Føler verden er veldig urettferdig og jeg mener det er lov å være trist å lei seg. Jeg prøver å holde motet oppe og snart er vi igang med IVF, men selv det blir en tung prosess og overhodet ikke garrantert lykke.. 

Anonymkode: 1bfb3...307

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...