Siams Svangerskapsdagbok

[Imax]

Gratulerer så mye! Lykke til som mor. Håper formen din er bra!

[bizzy]

Gratulerer så masse med lille prins Oliver!!!!

Godt jobba!

[*tine*]

Gratulerer så mye, siam

[shy]

Hei vennen.. håper alt er bra med deg, mannen og lille prins-Oliver!! Dere er vel på vei hjem til det nye huset snart for å starte på et helt nytt liv som familie på 3? Det må være helt fantastisk!! Gleder meg veldig til å høre mer fra deg, om lille Oliver, fødselen og om hvordan dagene er nå!!

Selv går jeg og venter og venter... håper det er min tur snart!

Stor kos fra shy

[Siam]

:grine2: :grine2:

Tusen takk for alle de fantastiske hilsnene og gratulasjonene!!

Nå skjønner jeg hvorfor alle de andre mamma'ne har sagt at jeg må glede meg. Dette her er jo helt utrolig fantastisk!! Jeg er så forelska i lille Oliver at hjertet mitt renner over. Han er det søteste jeg noen gang har sett, det bittelille ansiktet og den lille kroppen er helt perfekt. Nydelig er han.

Sånn var min fødsel:

Jeg våknet som jeg skrev kl 4 av murringer som kom og gikk med ujevne mellomrom. Jeg lå en stund og kjente etter, var det noe på gang?

Etter en halvtimes tid vekket jeg mannen, og han syntes vi kunne dra inn til Oslo og heller være der. Så vi sto opp, dusja, pakket bilen og kjørte innover.

Det var helt trolsk stemning ute, med tåke og en mer eller mindre bilfri E6. Vi var i godt humør, for nå skulle det endelig skje noe.

Vi installerte oss i leiligheten, vi hadde med oss dvd-spiller og et par filmer, for vi regnet med at det kunne ta tid. Det var jo tross alt ikke så heftig enda.

Siden vi var oppe så tidlig og vi visste at det var lurt å spare på kreftene la vi oss på sofaen og sovnet begge to. Sov et par timer.

Så dro vi ut for å spise lunch, siden murringen stoppet opp. Vi møtte noen venner på café og dro hjem for å slappe av i sola.

Murringen begynte igjen, men vi dro allikevel ut og spiste middag med broren til mannen. Litt murring tåler man jo, det var ikke værre enn sterke menstruasjonssmerter.

Utover kvelden tar det seg opp, og jeg får regelmessige rier med 15 minutters mellomrom. Ringer til ABC for å si ifra om at jeg sannsynligvis kommer til å komme en tur i nærmeste fremtid. Vi er enige om at det er for tidlig å komme nå. Får beskjed om å hvile.

Riene blir stekere så vi tar en tur til sykehuset i 2-tiden. Blir undersøkt, men alle riene så langt har ikke hatt noen særlig effekt. Livmoren har fremdeles 1 cm skjede-del, så her er det mye igjen...

Drar hjem igjen, har ganske vondt, men tydeligvis ikke vondt nok!

Dagen etter har jeg fremdeles rier, men de blir uregelmessige. Får ikke sove noe særlig og begynner å bli sliten. På natten 5/8 blir riene ganske mye vondere og de er regelmessige. Drar til ABC kl halv fem, blir undersøkt, men det er bare 1 cm åpning. Jeg blir så skuffet at tårene triller. Når skal dette ta slutt?

Håper at det skal skje noe i løpet av natten så vi blir på fødestuen. Mannen og jeg legger oss til å sove, men jeg sover ikke noe. Riene plager meg for mye.

Neste morgen er vi fremdeles like langt, så da kan vi like gjerne dra hjem igjen.

Hjemme prøver jeg å slappe av i badekaret, det hjelper litt på smertene og jeg får hvile litt. Men sove kan jeg bare glemme!

På natta kommer det plutselig ut store koagler når jeg er på do (jeg må på do nesten etter hver ri, så det var ganske slitsomt), jeg har blødd litt hele tiden. Men dette var litt ekkelt. Ringte ABC igjen (skulle nesten tro de begynte å bli lei av meg, nå hadde jeg snakket med ganske mange skift der oppe...) og siden de ikke er noe glad i blødninger ble jeg bedt om å komme opp med en gang.

De tar en ctg og babyen har det bra. Det er bare mormunnen som har utvidet seg og blødd litt. Ingen fare heldigvis. En undersøkelse viser at jeg nå har 3 cm åpning. Nå må det vel skje noe snart? Riene er ganske vonde, men jeg tenker at det går fremover, så da er det verdt det.

Men vi får tilbud om å overnatte igjen, noe jeg gjerne vil. Det er ikke noe godt å kjøre bil med rier! Spesielt ikke over humper og dumper.

På morgenen blir jeg undersøkt igjen, og nå er det fremdeles 3 cm åpning!!

Jeg er helt utmattet og vet ikke hva jeg skal ta meg til.

Jordmoren har sett at jeg sliter og foreslår at jeg blir overflyttet til avd A, og at de tar vannet og eventuelt setter drypp for å få litt fortgang i dette. Hvis ikke vil jeg ikke ha noen krefter igjen til selve fødselen. Nå har jeg tross alt ikke sovet på 2,5 døgn og jeg har nesten ikke spist. Mannen har dullet og stelt med meg hjemme, men jeg eier ikke matlyst. (Snille, søte mannen - hva skulle jeg ha gjort uten han?) Jeg er enig i at det er en god idé nå.

En times tid senere er jeg på et vanlig føderom, ikke så fint som ABC, men sånn er det.

Siden jeg har hatt vondt på venste side av magen/ryggen mellom hver ri, blir legen tilkalt. De er redd for at noe kan være galt med morkaken. Det viser seg å være nyren som er problemet, det blir tatt ultralyd av den, men de finner ikke noe. Det blir tatt en blodprøve som viser at jeg har en betennelse i kroppen. Temperaturen blir nå målt jevnlig, men jeg har ikke noe feber. Siden jeg har hatt nyrebekkenbetennelse noen ganger var de litt redde for at noe var galt med nyren nå.

Legen tar samtidig vannet, og nå blir riene tetter og mye kraftigere. De bygger seg ikke opp og har en liten topp lenger, men blir kastet på meg brått og brutalt og toppen varer en evighet! Det var forferdelig vondt. Lystgassen hjelper meg ingenting, jeg blir bare svimmel. Men det er greit å prøve og gjøre noe.

Jeg ber om epidural litt før kl 14. Nok er nok!

Legen kommer ganske raskt og plutselig er alt så mye bedre. Riene kommer og jeg kjenner dem, men det gjør ikke vondt.

Det blir satt drypp for å få litt fortgang på riene en time senere.

Ops! Nå må jeg løpe, Oliver trenger meg, får fortsette senere.

[søndagsengel?]

Hei Siam, og velkommen hjem!! Har gledet meg sånn til du skulle komme innomj Koselig at du synes det er fantastisk å være mamma til lille Oliver! Og mannen er sikkert like forelsket?? Det jeg hittil fikk lest av fødselsforløpet hørtes slitsomt ut! Men jeg antar at det er verdt det nå i ettertid Kos dere masse videre med sønnen deres!! Dere er så heldige!!!

[Holly Hobbie]

Hei Siam, velkommen tilbake til KG og gratulerer igjen med den bragden det er aa foede et helt lite menneske! Haaper du kommer og forteller om resten av foedselen snart! (Utaalmodig, jeg?! )

Kos deg videre med Oliver!

[Soul]

Å det høres ut som dere har det fantastisk som en liten familie! Gratulerer igjen! Veldig gøy å lese om din opplevelse, ikke at alt hørtes så artig ut mens det stod på da. Men, som søndagsengel? skrev så virker det som om det var verdt smertene etterpå!

Kos dere masse sammen, gleder meg til å høre resten! :rosasmil:

fra Soul

[cappocino]

Sitter med tårer i øynene :gledestårer:

Flott rapport, gleder meg til fortsettelsen!!

GRATULERER SÅÅÅ MYE MED DEN LILLE GUTTEN!!!!!

[-TeddyToria-]

Så kjekt å lese om fødselen så langt...gleder meg til oppdatering! Synes det er veldig spennende å lese om!!!

Og, ikke minst, nok en gang gratulerer med prinsen!!! Herlig altså, det må være helt vidunderlig å ha den lille hjerteknuseren hos seg...endelig!!!

[Gjest Mrs. Potter]

Så kjekt å få rapport.Gleder meg til fortsettelsen!

[April]

Velkommen hjem, vennen!!

Ikke sant dette er fantastisk!? Nyt tiden og kos deg masse fremover..

Klem

[shy]

Hei vennen... så kos å "se" deg her igjen... regner med at tiden ikke kommer til å strekke til for så mye KG tid fremover for din del, med lille Oliver som trenger all oppmerksomhet fra mamman sin når han er våken, men det er veldig interessant å lese om fødselen din, og jeg gleder meg til fortsettelsen, selvom det var noen harde døgn for din del... men vi vet jo alerede at utfallet var FANTASTISK!!!

Bilder er heller ikke å forakte altså!!

Ønsker deg en fantastisk tid fremover med prinsen din, og håper at jeg kan bli med i "klubben" om kun kort tid!!

stor laaaang fra shy

[søndagsengel?]

Bilder er heller ikke å forakte altså!!

:enig_anim:

[nat26]

Gratulerer så mye med lille Oliver.Godt å høre at dere koser dere hjemme.Gleder meg til å lese resten av rapporten din.

[Siam]

til dere alle!

Fortsettelse av fødselshistorien:

Etter at dryppet ble satt på gikk det ganske fort. Livmormunnen åpnet seg jevnt og trutt med litt over en cm i timen. Endelig! Jeg begynte å se slutten.

Pga epiduralen fikk jeg endelig slappet av litt og jeg fikk til og med spist litt.

Mannen sovnet, stakkar, han hadde jo vært våken nesten like lenge som meg.

Jeg slumret litt mellom hver ri, så tiden gikk fort.

Humøret var på vei til toppen igjen.

Mannen og jeg hadde veddemål om når han ville bli født. Mannen gjettet kl 19 og jeg gjettet kl 21.

De siste to cm, hadde jeg en guffen følelse av at jeg måtte bommelom i hver ri. Men jeg hadde jo hørt at den følelesen er normal, så jeg gikk ikke på do. Noe som hadde vært et kjempeprosjekt siden jeg var koblet til alle mulige slags ledninger.

Ved full åpning reiste jeg meg opp av sengen og sto litt i prekestolen for å få tyngdekraften til å virke. Epiduralen ble skrudd av en liten stund før slik at trykketrangen skulle få hjelpe til.

Jeg sto der ca et kvarter og det kjentes ut som om frøet skulle ramle ut når som helst. Jeg fikk litt panikk da jordmoren plutselig skulle ut å hente noen papirer. Tenk om han datt rett i gulvet!!

Da hun kom tilbake fikk jeg installert meg i senga igjen. Jeg hadde bestemt meg for å prøve og føde stående på knærne, så det var litt årnings med dyner og puter og ryggen på sengen. Det var forøvrig en veldig fin stilling å føde i, jeg fikk hjelp av tyngdekraften og det var fint for jordmoren å følge med.

Mannen var bak og tittet litt han også, når hodet var på vei ut, og han syntes det var kjempemoro å se på!

Det var faktisk litt vondt å få han ut, men det skulle vel kanskje bare mangle? Det gikk allikevel ganske fort, og det var nå så kort tid igjen at det ikke var så farlig.

Fra 10 cm åpning til han var ute gikk det ca en halv time, så nå var det endelig noe som gikk fort.

Det var helt spesielt å kjenne at han gled ut etter at hodet og skuldrene var ute! Den følelesen hadde jeg ventet lenge på.

Han ble født kl 20.05, så jeg vant veddemålet med 5 minutter!!!

Han skrek med en gang, og fikk 9 på Apgars etter et minutt (han var litt blå på armer og bein) og 10 etter fem minutter!

Jeg fikk viklet meg under navlesnoren og lagt meg ned på ryggen før jeg fikk han opp på magen. Å, så fantastisk!!! Der var han endelig!

Mannen klipte navlesnoren og jormoren og barnepleieren påså at morkaken kom ut (vi kikket litt på den sammen, det var ganske morsomt å se) og sydde littegrann. Jeg hadde bare fått to små rift, og jeg fikk 2 sting på hver. Så det var jeg jo selvsagt veldig glad for. Det stakk litt når hun sydde, men med verdens vakreste på magen kan alt annet være det samme.

Lille søte Oliver pep og klynket, og han smeltet hjertet til mamma'n og pappa'n sin med en gang.

Da de var ferdig med ordne og fikse fikk jeg lagt han til brystet og flinkingen sugde nesten med en gang.

Etter at han var ferdig ble jeg jagd opp av sengen for å dusje og tisse. Det gikk også greit.

Vi var velkommen opp til ABC-avdelingen igjen, så vi kledde på oss og tuslet tilbake. Da var vel klokken nærmere 23. Jeg ammet Oliver igjen før vi la oss. Jeg hadde allerede begynt å få melk.

Det var ikke så lett å sovne med en gang, men vi fikk litt søvn i løpet av natten. Hver gang han klynket spratt vi opp for å se på han.

Han sov ganske mye, men vekket oss med klynking og piping støtt og stadig. Han roet seg da vi snakket med han. Stakkars lille var ganske sliten av å født, han også.

Nå har vi kommet hjem etter 3 netter på Ullevål, og det var ganske deilig for rommene der er små og senga er ikke så behagelig.

Oliver blir mer og mer våken for hver dag, og han spiser masse.

Jeg renner over av melk, så jeg tror han får i seg nok. Han våkner noen ganger i løpet av natten for å få mat, men jeg føler meg ikke så veldig sliten. Mannen er superflink til å hjelpe til slik at det meste går på skinner.

Vi sliter litt mer med den ene puppen enn den andre, spesielt når han er sliten kan det være et problem, men det går alltid bra til slutt, det tar bare litt lenger tid. Og han blir sååå frustrert når han ikke får det til med en gang, stakkar.

I dag har han villet ha puppen omtrent annen hver time, så det går med litt tid på amming... Men det er jo så utrolig koselig, så det gjør ingenting.

Han smiler til oss også! Det er når han er mett, tørr og fornøyd, og det er så koselig. Jeg er helt sikker på at det ikke er mageknip, for da får han et helt annet ansikt.

Navlenoren hans har begynt å lukt vondt, så vi har begynt å rense den med klorhexidin. Det ser ut til at den faller av når som helst.

Vi badet han for første gang i går også, i Tummy Tub'en. Og det likte han godt, så vi skal prøve å få inn det som rutine at vi bader han hver kveld før det er natt.

Vi hadde helsesøster på besøk i dag, og da fikk vi noen gode tips ang stelling av navlesnoren og hva vi skal gjøre hvis han blir sår. Det er ikke så lett å være nybakte foreldre. Det dukker stadig opp noen spørsmål.

Jeg skal melde meg på en barselgruppe så jeg kanskje blir kjent med noen her i byen. Foreløpig har jeg ikke hatt noe tid til det, men det blir vel anderledes etterhvert.

Jeg ser forskjell på han fra dag til dag, han blir mer og mer våken, og vi får mer kontakt med han. Han har begynt å legge på seg litt også, magen har blitt litt rundere.

Jeg tenkte jeg skulle starte en ny dagbok nå som jeg ikke er gravid lenger. Et helt nytt liv har begynt! Jeg gleder meg til fortsettelsen.

:-D :-D

[søndagsengel?]

:grine2: Så fantastisk!! Gjett om jeg gleder meg etter å ha lest dette!!!!!!!!!!!!!

[Soul]

Kjempegøy å lese ja! Det må være en så spesiell følelse at jeg ikke kan forstå det ennå. Høres så flott ut! Håper dere koser dere masse!

Lykke til med det "nye" livet!

[-TeddyToria-]

Herlig å lese fortsettelsen og slutten, Siam...fødselsslutten, for det er jo slett ikke slutt - det har jo såvidt begynt!

[Annie]

Vi badet han for første gang i går også, i Tummy Tub'en. Og det likte han godt, så vi skal prøve å få inn det som rutine at vi bader han hver kveld før det er natt.

←

Ville ikke badet han hver kveld. Da blir huden tørr. Skjønner at dere vil det forresten, for det er en kjempehyggelig stund, men råder dere til å gjøre det maks et par ganger i i uka. De små blir ikke så skitne at de trenger å bade ofte.

Kos dere med fortsettelsen. Det er nå det starter!