Hvor ille er det egentlig å føde?

[Biloba]

Når jeg tenker på det som var negativt med min fødsel, er det faktisk ikke tanken på smertene som plager meg. Jeg ble bedøvet i selve utdrivingsfasen, så jeg snakker om de 9 timene fra 5 til 10 cm åpning. Hadde lystgass. 

Det var naturligvis svært smertefullt på en merkelig måte, men jeg fikk aldri følelse av å skulle dø eller lyst til å dø som mange snakker om. Jeg vil ikke engang kalle det et smertehelvete. Ble heller ikke kvalm eller kastet opp av smerter.  Overveldende på hver rietopp og utmattende, men ikke skremmende slik jeg hadde trodd på forhånd. 

[Pearl2.0]

Veldig intenst, nesten ikke pause mellom riene fra første rie. Var ikke snakk om å spise noe snacks for å si det sånn. De siste åpningsriene var det vondeste jeg har opplevd, men utdrivningsfasen var ok fordi man da har en jobb å fokusere på. Syntes det var vondt å sy. Det gikk vel alt i alt fort og greit, vil ha flere barn☺

[våren14]

Gikk veldig greit, langt fra så vondt som fryktet. Dog hadde jeg en mistanke om det etter t første svangerskap endte i en MA i uke 13 der jeg måtte "settes igang" for å få avsluttet det hele. Aborten var overraskende lite smertefull, så jordmor sa at da ble trolig ikke fødselen så mye verre med unntak av selve pressriene på slutten. Og det stemte. Hele åpningsfasen var bare som sterke menssmerter, gikk helt fint uten smertestillende. Siste innspurt etter at vannet gikk var vondt ja, utvilsomt. Men var så nærme mål at jeg holdt fokus på premien og holdt det ut. Man er også litt utenfor seg sjæl, det hjelper faktisk litt. Man har mye hjelp fra kroppen sin, bare å henge med så går det bra  Men som min fødsel viser så er ikke alle fødsler supervonde.

 

[AnonymBruker]

Det er utvilsomt urettferdig at smertene varierer så mye fra kvinne til kvinne og fra fødsel til fødsel, fødsel er noe av det mest uforutsigbare vi kvinner begir oss ut på. Jeg vet ikke hvor lurt det er å ta til seg så mange individuelle historier, for din fødsel kan bli både bedre og verre enn hva andre har opplevd. 

Jeg tror det beste man kan gjøre er å forsøke forberede seg ved å lese -ren fakta- , de ulike stadiene i fødsel, hva slags tiltak som kan bli aktuelle dersom fødsel stopper opp eller baby må raskt ut etc etc. Dette kan fjerne frykt og redsel under en fødsel, som ikke gjør smertene noe bedre. Forsøk å ha et åpent sinn og fokus på premien, ikke glem tiden etter. Les om barseltiden, babystell, amming osv. 

Da min fødsel startet hadde jeg disse tankene igjen og igjen : det går over, dette varer ikke evig, det går over. Mange har god bruk av visualisering, det kan være hva som helst. Min erfaring: fødselen var vond og en type smerte jeg aldri har opplevd før eller siden. Men jeg hadde gjort det igjen for den følelsen det var å få se barnet vårt for første gang. 

Anonymkode: a8e77...d39

[AnonymBruker]

Jeg liker å sammenlingne fødingen med ekstremsport. Jeg hadde en tøff og rask fødsel(3 timer fra 4 cm til baby var ute), stormrier og en baby med fallende puls. Jeg kan ikke huske at det var så veldig vondt, selv om jeg ikke rakk epidural eller noe. Det var mest det at det var så sjukt intenst, når jeg fikk lov til å presse så var det nesten som et slags adrenalinkick. Og når babyen endelig ble lagt oppå meg(måtte på legesjekk først) så følte jeg meg bare høy eller noe.

Samboern min syntes fødselen var grusom, han fikk jo med seg all dramatikken, legene som kom osv, og var overbevist om at vi var i ferd med å dø jeg minnes fødselen som en sykt kul opplevelse og har lyst til å gjøre det igjen, som den adrenalinjunkien jeg er. Det til tross for at jeg sånn egentlig bare har lyst på et barn.

Anonymkode: 7a5c1...ad1

[AnonymBruker]

Så lenge jeg fikk være I fred gikk riene greit. Brukte smerten til å visualisere og da gikk det så greit. Under pressriene så visualisere jeg og, så for meg skikkelig harde treningsøvelser. Var mye knebøy og markløft i hodet mitt da. Men viste en ganske primitiv side da en overenergisk jordmorstudent gikk rundt og maste. Jeg skammer meg litt I dag, men vettu der og da var jeg så konsentrert på det jeg skulle og hun hindret meg. Ble fortalt at jeg tok tak I skjorten hennes og sa at hvis hun forstyrret meg en gang til kom jeg til å spise henne, og at jeg snerret som et vilt dyr. Slapp henne og gikk tilbake i visualiseringen. Hovedjordmor sa at studenten fikk bare tåle det, for nå var jeg tilbake i det primitive og var en urkvinne. Men herregud så flau jeg var når mannen min fortalte det! Ba om unnskyldning. Men ellers var fødselen fin og gjør det gjerne igjen!

Anonymkode: 37e87...ee2

[AnonymBruker]

Den 26.9.2016 at 21.09, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er førstegangsgravid, og har ikke termin før om 5 mnd, men jeg har allerede begynt å tenke mye på fødselen.

Jeg ser folk går og venter på at nurket skal komme ut, og gleder sånn til fødselen er i gang.. Jeg gruer meg som bare der, og tenker på hvor fordelig vondt det vil gjøre. Misforstå meg rett, jeg gleder meg selvfølgelig til å møte lille prinsessa vår, men fødselen gruer jeg meg skikkelig til. Jeg kan ikke tenke meg at en fødsel kan være fin? Det må jo være vanvittig smertefullt og skummelt?

Kan noen fortelle meg hvordan dere opplevde fødselen? Var det verre enn forventet, eller gikk det overraskende greit? Kall meg gjerne teit, men jeg er skikkelig nervøs..

Anonymkode: d38a8...8cb

Siden du er førstegangsgravid kommer jeg ikke til å fortelle deg det. Jeg hadde nok fortalt deg det dersom du ikke var førstegangsgravid, men det er ikke alle historier som noen i din situasjon bør høre.

Anonymkode: 46173...27c

[Gjest Sunhands]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du er førstegangsgravid kommer jeg ikke til å fortelle deg det. Jeg hadde nok fortalt deg det dersom du ikke var førstegangsgravid, men det er ikke alle historier som noen i din situasjon bør høre.

Anonymkode: 46173...27c

Du synes faktisk at det var mer hensynsfullt å skrive dette innlegget i stedet?

[Biloba]

21 minutter siden, Sunhands skrev:

Du synes faktisk at det var mer hensynsfullt å skrive dette innlegget i stedet?

Lurer jeg også på  Og jeg har jo født til og med 

[AnonymBruker]

Ikke noe vondt for min del. Dessverre er det så individuelt at det er nesten nytteløst å spørre, men du kan jo håpe du er blant de heldige. 

Anonymkode: 811a7...e4d