Forlate 5 åring på lekeplass alene uten tilsyn, greit eller ikke greit?

[prill]

22 minutter siden, Mammabamma skrev:

Trude-saken har jeg aldri hørt om. Men siden du nevner at hun var 12 år så burde vi kanskje fotfølge barna våre til de er over 12 år. Det er marginalt få slike saker i landet her og det er over 30 år siden Marianne saken, over 25 år siden Theresesaken, Baneheia var i 2000 (?) omtrent. Vi har ingen garantier mot at det ikke skjer våre barn eller oss selv men vi kan ikke leve livet med en frykt for noe som etter all statistisk sannsynlighet aldri skjer. Det er vel større sjanse for at barnet skal dø i kreft for å si det litt grusomt.

Nettopp.

"Trude-saken" var jo ei som var 18 år eller noe. Therese var 9, det samme var vel jentene i Banheia. Man kan jo ikke begynne å følge etter barna til de når myndighetsalder heller. Jeg personlig syns en 5-åring er for stor til å "fotfølges", men ville ikke sluppet helt taket heller. Altså, jeg ville visst av hvor ungen var, og sjekket at alt var ok nå og da. Og selvsagt sett an lekeplassen og området rundt. 

[Sushi]

2 timer siden, Hactar skrev:

Det handler ikke om å ikke ha tid, det handler om forskjeller i filosofi. Du mener du ikke har god grunn til å ta risikoen ved å la barna være ute av syne. Jeg mener jeg ikke har god nok grunn til å innskrenke friheten til mitt barn.

Nei, jeg er ikke 100 % komfortabel med det, men jeg mener jobben min som forelder innebærer å ikke være 100 % komfortabel til enhver tid. Jeg tar på meg å kjenne på litt ubehag fordi jeg mener mitt ubehag ikke er god nok grunn til å nekte gutten den selvstendigheten han får ved å leke alene med vennene sine.

Du velger annerledes, og jeg antar du har dine grunner og dømmer deg ikke. Da synes jeg det er ufint av deg å tillegge meg vikariende motiv for det som er en gjennomtenkt fremgangsmåte fra min side.

Helt enig!

Og @Arkana - det er ingen som sier at 5 år er fasiten, det kommer jo an på både barnet og omgivelsene. Poenget er at man ikke kan vente til alle farer er utelukka, for da må man vente til evig tid.  

[AnonymBruker]

Forleden dagen måtte jeg redde en 4-5 åring løs fra norn trær han klatret i fordi han hadde på sykkelhjelmen og satte fast hodet... han var tydeligvis alene, jeg var lengre på lekeplassen og så han ikke sammen med noen voksne og det var ingen som reagerte da han satt fast heller. Jeg skal innrømme at jeg ofte irriterer meg over nettopp det at mange foreldre sender småungene avgårde alene og kaller det oppdragelse, mens de faktisk ikke har noen anelse om hva ungene driver på med! 

Anonymkode: 4c859...cb6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forleden dagen måtte jeg redde en 4-5 åring løs fra norn trær han klatret i fordi han hadde på sykkelhjelmen og satte fast hodet... han var tydeligvis alene, jeg var lengre på lekeplassen og så han ikke sammen med noen voksne og det var ingen som reagerte da han satt fast heller. Jeg skal innrømme at jeg ofte irriterer meg over nettopp det at mange foreldre sender småungene avgårde alene og kaller det oppdragelse, mens de faktisk ikke har noen anelse om hva ungene driver på med! 

Anonymkode: 4c859...cb6

 

Derfor er min 5-åring grundig opplært i at sykkelhjelmen skal av i det øyeblikket han går av sykkelen. Han får heller ikke gå med hettegenser eller klær med snorer. Noen vil nok kalle det også hysterisk da.

Anonymkode: 475e0...cdb

[tussi680]

Nå har jeg ikke lest så mange av innleggene her, men jeg har alltid hatt den mammafølelsen at en bør ha barnet sitt i kikkerten dersom en er i en lekepark eller lignende sted. Noe annet er det om det er en nabo han/hun vil til og kjenner, da bør foreldrene ha kontakt seg imellom. Men jeg synes ikke at en skal forlate en 5 åring usett, bare ha dem i øyekroken, da er du ansvarlig som forelder. De er ikke store nok til bare å være alene på fremmede steder. Etterhvert som du viser dem tillit vil de også vise sin tillit til deg, som f.eks å hente en matvare i butikk, etc. etc. Dvs, når de blir et og to år eldre.

Endret 27. september 2016 av tussi680

[EvaLena]

Mine var vel 2 når de fikk være ute aleine. Jeg så lekeplassen fra vinduet hjemme og var vel 50 m unna husdøra. Min eldste koste seg der og datt og slo seg også innimellom. Da kom hun hjem eller jeg hørte hun ropte på meg.

Da den yngste ble 2 måtte jeg passe litt mer på henne for hun kunne fort finne på at hun skulle gå ett sted for å sove. Det var ett par anledninger jeg fant henne sovende i grøftekanten inne på boligfeltet vi bodde. Hun elsket å sove hvor som helst og likte å sulle rundt aleine. Bare hun hørte vi skulle kjøre bil til butikken så var det nesten så hun sovnet FØR vi kom ut i bilen. Skikkelig sovedyr var hun 

På den tiden var det flere barn ute samtidig og vi mødrene i gata var enige om å passe på for hverandre.

På en random lekeplass hadde de ikke fått lov nei.

[Wit]

Det er jo ikke snakk om at jeg ikke VILLE være ute med datteren min, men mer det at hun faktisk lekte med venner og egentlig ønsket å få være bittelitt i fred. Og hun kunne ikke gå seg vill der vi bodde. Husene ligger rundt lekeplassen. Heller ikke var hun alene med sykkel og hjelm på lekeplassen når hun var 4-5 år. MEN, hun fikk ellers leke og herje sammen med vennene sine. Var det noe så kom hun hjemom og spurte eller sa fra.

Vi var ute innimellom og så at hun var der, men vi var altså ikke ute fast med henne. Hun var kjempetrygg på dette, og det var aldri noe problem.

Som jeg tidligere skrev så er jeg mer bekymret for henne nå som hun er mye større. Faren for at noe skjer med henne nå anser jeg som større faktisk. Og nå kan jeg ikke følge henne rundt overalt hele tiden lenger.

Så ut fra hvordan lekeplassen ligger, så ville jeg helt klart latt en 5-åring leke der alene. Under forutsetning at jeg anså at barnet ikke stakk av. Ihvertfall kjente jeg datteren min godt nok til å stole på at det ikke ville skje.

[AnonymBruker]

Dette er i mine øyne IKKE og ALDRI greit! Jeg ville ha sendt bekymringsmelding til Barnevernet!

Anonymkode: 0dd8e...59b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i mine øyne IKKE og ALDRI greit! Jeg ville ha sendt bekymringsmelding til Barnevernet!

Anonymkode: 0dd8e...59b

Da skulle barnevernet her i bygda fått det travelt.

Anonymkode: 475e0...cdb

[Gjest solavskjerming]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er i mine øyne IKKE og ALDRI greit! Jeg ville ha sendt bekymringsmelding til Barnevernet!

Anonymkode: 0dd8e...59b

Når mener du det i såfall er trygt da?

[AnonymBruker]

8 timer siden, prill skrev:

Nettopp.

"Trude-saken" var jo ei som var 18 år eller noe. Therese var 9, det samme var vel jentene i Banheia. Man kan jo ikke begynne å følge etter barna til de når myndighetsalder heller. Jeg personlig syns en 5-åring er for stor til å "fotfølges", men ville ikke sluppet helt taket heller. Altså, jeg ville visst av hvor ungen var, og sjekket at alt var ok nå og da. Og selvsagt sett an lekeplassen og området rundt. 

Therese var 6 år, det spiller liten roller andre enn morn som fikk å få år med barnet sitt.Men ser at mindre farer, men alvoligeog desto vanligere - som overgrep - forbigås i stillhet.

Er usikker på hvem som har snakket om å fotfølge 5-årig - tror det barer deg. Høres ut som nedlatene betegnelse i mine ører, og en unnskyldning for å la være å være med barnet ut. Man kan selvsagt ikke eliminere alle risikoer, barnet må få bli selvstendig, n å kalle de å passe på 5-åringen for å "fotfølge" er bare tullete. Det handler om å være tilstede, ha oppsyn. Sitte å en benk mens barna leker. Bare å være tilstede er forebyggende. En 5-åring kan videreutvikle sin selvstendighet uten å bli overlatt til seg elv utendørs.

For  snu et på hodet, hvorfor ikke være med ut? Hva er så viktig at man ikke kan vente til alle er inne?

Anonymkode: 21fad...892

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Therese var 6 år, det spiller liten roller andre enn morn som fikk å få år med barnet sitt.Men ser at mindre farer, men alvoligeog desto vanligere - som overgrep - forbigås i stillhet.

Er usikker på hvem som har snakket om å fotfølge 5-årig - tror det barer deg. Høres ut som nedlatene betegnelse i mine ører, og en unnskyldning for å la være å være med barnet ut. Man kan selvsagt ikke eliminere alle risikoer, barnet må få bli selvstendig, n å kalle de å passe på 5-åringen for å "fotfølge" er bare tullete. Det handler om å være tilstede, ha oppsyn. Sitte å en benk mens barna leker. Bare å være tilstede er forebyggende. En 5-åring kan videreutvikle sin selvstendighet uten å bli overlatt til seg elv utendørs.

For  snu et på hodet, hvorfor ikke være med ut? Hva er så viktig at man ikke kan vente til alle er inne?

Anonymkode: 21fad...892

 

Lage middag, hjelpe eldre barn med lekser, diverse husarbeid f.eks. Min 5-åring vil gjerne være ute fra han kommer hjem fra barnehagen til han skal legge seg, og så lenge har ikke jeg tid til å være ute. Kunne selvsagt nektet ham, men hvorfor skal jeg det når han koser seg og klarer seg helt fint?

Anonymkode: 475e0...cdb

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men hva er alternativet? Å fotfølge dem? Å være hønemor deluxe og aldri la barna oppleve ting alene? Hva hadde blitt resultatet da? 

Det er risikofylt å leve, faktisk gjennom hele livet. Som foreldre så er vi helt nødt til å slippe de små løs, litt etter litt. Vi må håpe på at det går bra, det er ikke noe annet vi kan gjøre med det. Ungene trenger å lære seg ting uten foreldrene tilstede. De må få erfare hvordan det er å falle ned fra et tre, eller bli litt mørkredde. Det er jo det hele foreldreskapet handler om! Så jeg spør igjen, hva er alternativet?

Anonymkode: 4befb...ea5

Dette er jo bare vissvass. "Det er risikofylt å leve" høres ut som elendig unnskyldning for å ikke passe på ungene sine. Med disse argumentene, kan du jo la ungen være ute alene fra den kan krabbe.  Ser du virkelig ikke noe alternativ mellom fotfølging og å la barna være alene? Eller forskjell på en 5-åring og en 8-åring? De kan jo fint få klatre i -og falle ned - fra et tre om mor eller far er tilstede. Det handler om å være tilstede om treet eller fallet er for høyt. Og barna kan lkære mye med foreldre til stede - om du som forelder gidder (å være tilstede og å lære bort).  

Siden du ikke ser det selv: Alternativet til å overlate ungen til seg selv fra han kan krabbe, er å være tilstede, på avstand, og gripe inn om farene blir for store, å hjelpe om han/hun itrenger en håndsrekning - feks kke kommer opp i treet alene - å kjenne til hvem som vanker i området, å vise  mulige mobbere eller potensielle overgripere at her er det voksne tilstede, og å kunne ile til med hjelp eller trøst om det oppstår skader. Du trenger ikke holde barnet i hånden. Og du kan løse opp litt og litt, du trenger ikke gjøre dette til barnet er 18. Du kommer langt med å støtte det frem til skolealder.

 

Anonymkode: 21fad...892

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Lage middag, hjelpe eldre barn med lekser, diverse husarbeid f.eks. Min 5-åring vil gjerne være ute fra han kommer hjem fra barnehagen til han skal legge seg, og så lenge har ikke jeg tid til å være ute. Kunne selvsagt nektet ham, men hvorfor skal jeg det når han koser seg og klarer seg helt fint?

Anonymkode: 475e0...cdb

Man kan ha middag til kvelds og spise skiver til middag.  e s viktig med husarbeid at du ikke kan være med barnet ditt ut? Lekser tar ikke hele etteriddagen, og hvis skolebarnet prioriteres med leksehjelp i to timer, kanskje man skal prirotere minstelit høyere o fordele tiden på dem? 

Hvorfor nekte 5-årigen? Fordi han er for liten til å forstå farer. Les resten av tråden.

Det er en faktor som går igjen når et barn har omkommet eller skadet seg: Forldrene var ikke der.

 

Anonymkode: 21fad...892

[AnonymBruker]

23 timer siden, Mysticgirl skrev:

Hva med hun på moped som ble tatt livet av, var hun gammel nok? Eller hun gamle damen som ble overfalt i eget hjem? Hva med han mannen som ble drept på tur til jobb? Og jentene som ble voldtatt på en joggetur i skogen.. osv ov.. Man kan ikke leve i frykt, man kan bare en ting og det er å leve her og nå.:)

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva om du blir påkjørt eller kidnappet på vei fra jobb i dag? Kan skje.

Anonymkode: 34c46...8f5

Hvorfor ikke la 1-åringen være alene da? Har til og med liten radius. Argumentene deres hensyntar jo ikke alder

Anonymkode: 21fad...892

[prill]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ha middag til kvelds og spise skiver til middag.  e s viktig med husarbeid at du ikke kan være med barnet ditt ut? Lekser tar ikke hele etteriddagen, og hvis skolebarnet prioriteres med leksehjelp i to timer, kanskje man skal prirotere minstelit høyere o fordele tiden på dem? 

Hvorfor nekte 5-årigen? Fordi han er for liten til å forstå farer. Les resten av tråden.

Det er en faktor som går igjen når et barn har omkommet eller skadet seg: Forldrene var ikke der.

 

Anonymkode: 21fad...892

Er du seriøs? Spise skiver til middag for å heller ha konstant oppsyn med lekeplassen? Det hadde ikke jeg orket, men deg om det.

[AnonymBruker]

Det kommer virkelig an på forholdene rundt og på barnet selv. Min yngste har alltid vært moden for alderen, og hun var ute alene og lekte sammen med en venn da hun var tre år gammel. Vennen var seks år. De var veldig flinke til å ikke gå fra hverandre, ikke krangle og holdt seg alltid innenfor grensene for hvor de fikk lov til å gå. 

Anonymkode: 8c597...bda

[Kristiansand123]

NEI ! NEI ! NEI !

[Gjest solavskjerming]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Therese var 6 år, det spiller liten roller andre enn morn som fikk å få år med barnet sitt.Men ser at mindre farer, men alvoligeog desto vanligere - som overgrep - forbigås i stillhet.

Er usikker på hvem som har snakket om å fotfølge 5-årig - tror det barer deg. Høres ut som nedlatene betegnelse i mine ører, og en unnskyldning for å la være å være med barnet ut. Man kan selvsagt ikke eliminere alle risikoer, barnet må få bli selvstendig, n å kalle de å passe på 5-åringen for å "fotfølge" er bare tullete. Det handler om å være tilstede, ha oppsyn. Sitte å en benk mens barna leker. Bare å være tilstede er forebyggende. En 5-åring kan videreutvikle sin selvstendighet uten å bli overlatt til seg elv utendørs.

For  snu et på hodet, hvorfor ikke være med ut? Hva er så viktig at man ikke kan vente til alle er inne?

Anonymkode: 21fad...892

Hvis jeg skal være med 5-åringen når hun leker i nabolaget kan jeg ikke bare sitte på benken ved lekeplassen, der er de gjerne i 5 minutter før de flyr videre. Nabolaget har en radius på rett i underkant av 150 meter tror jeg, og hele nabolaget er barna sin lekeplass. Selvfølgelig kan jeg sette meg på en stol midt i feltet, slik at jeg kan si at jeg er ute med henne. Men da er jo vitsen med å faktisk være der borte. Jeg har størst overblikk fra terrassen og vinduene inne. Stortsett ser jeg barna til en hver tid fra de nevnte plassene.

Hadde vi bodd i byen/tettere bebygd strøk ville nok jeg og vært ute med 5-åringen til en hver tid. Nå har vi derimot valgt å bosette oss i et skjermet område langt ute på landet, og da er en av fordelene at barna har et trygt og godt utemiljø.

[Mammabamma]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Therese var 6 år, det spiller liten roller andre enn morn som fikk å få år med barnet sitt.Men ser at mindre farer, men alvoligeog desto vanligere - som overgrep - forbigås i stillhet.

Er usikker på hvem som har snakket om å fotfølge 5-årig - tror det barer deg. Høres ut som nedlatene betegnelse i mine ører, og en unnskyldning for å la være å være med barnet ut. Man kan selvsagt ikke eliminere alle risikoer, barnet må få bli selvstendig, n å kalle de å passe på 5-åringen for å "fotfølge" er bare tullete. Det handler om å være tilstede, ha oppsyn. Sitte å en benk mens barna leker. Bare å være tilstede er forebyggende. En 5-åring kan videreutvikle sin selvstendighet uten å bli overlatt til seg elv utendørs.

For  snu et på hodet, hvorfor ikke være med ut? Hva er så viktig at man ikke kan vente til alle er inne?

Anonymkode: 21fad...892

Jeg må bare flisespikke litt. Therese ble født i 1979 og forsvant i 1988 så hun var 9 år.