Føler jeg aldri kommer til å møte noen og stresser med å finne meg en kjæreste

[AnonymBruker]

Hallo!

Skriver her i et håp om å få noen gode råd.. Er en 28 år gammel jente som begynner å miste helt motet når det kommer til menn.. Har datet en del gjennom tinder, byen og felles venner nå (2 år) uten hell. Har mest vært dating gjennom tinder. Enten blir jeg dumpet eller så avviser jeg. Etter nok en fyr det ikke var kjemi med (fra begges side) begynner jeg å bli redd for at jeg aldri kommer til å møte noen og at det er noe galt med meg? Jeg er redd jeg er for kresen, men vil jo kjenne på kjemien og følelsene og ikke bli sammen med noen bare for å bli det. 

Det jeg lurer på er egentlig om det er vanlig å date en del uten at det klaffer fra begges side, eller om jeg bør gå i meg selv? 

Hilsen frustrert 

 

 

Hilsen 

Anonymkode: b5a4e...8f9

[AnonymBruker]

Hva er det du stresser sånn for?

Personlig synes jeg ikke det er noe nederlag å være 28 år og ikke ha funnet noen "å være sammen med". Jeg synes det er viktig at kjemien stemmer, ikke at man er sammen bare for å være det.

Jeg har vært på så mange dårlige dater at jeg har mista tellinga. Og da har det ikke noe å gjøre med at vi er kresne, men har man ingen felles interesser, samtalen flyter dårlig, forskjellig prioriteringer osv. så er det ikke klaff..

Anonymkode: cabc4...4ba

[Gjest RaspberryPi]

Jeg ville heller vært singel enn å ta til takke med noen jeg egentlig ikke følte den helt store kjemien med. 

Det er vel meningen du skal ha en viss standard for noen du skal kunne tenke deg å dele hele livet ditt med, det vitner bare om at du har respekt for deg selv. 28 år er ingen krise, fortsett med datingen din og plutselig dukker den rette opp.

[Yuriko]

Jeg støtter det som ble sagt ovenfor. Er selv 28 år og har så smått begynt å gå på datingsider og gjort noe aktivt for å skaffe seg nye bekjentskaper. Jeg tenker det tar den tiden det trenger, må ikke stresse med det. Tenker at det er viktig med standarder eller så kan du virkelig ende opp med en person som du ikke kommer godt overens med. Også er det viktig at typen også er en som du kan kommunisere godt med og har den rette kjemien med deg. Slik jeg føler det så har jeg jo det bra som singel, en kjæreste eller samboer ville være mer som et tillegg, en som utfyller deg på mange måter. Fortsatt lykke til!

[AnonymBruker]

Den 9/19/2016 at 10.43, AnonymBruker skrev:

Hallo!

Skriver her i et håp om å få noen gode råd.. Er en 28 år gammel jente som begynner å miste helt motet når det kommer til menn.. Har datet en del gjennom tinder, byen og felles venner nå (2 år) uten hell. Har mest vært dating gjennom tinder. Enten blir jeg dumpet eller så avviser jeg. Etter nok en fyr det ikke var kjemi med (fra begges side) begynner jeg å bli redd for at jeg aldri kommer til å møte noen og at det er noe galt med meg? Jeg er redd jeg er for kresen, men vil jo kjenne på kjemien og følelsene og ikke bli sammen med noen bare for å bli det. 

Det jeg lurer på er egentlig om det er vanlig å date en del uten at det klaffer fra begges side, eller om jeg bør gå i meg selv? 

Hilsen frustrert 

 

 

Hilsen 

Anonymkode: b5a4e...8f9

Du er sikkert for kresen - du som er kvinne gjør jo at det burde være nokså lett og ikke mangel på menn å velge blant.

Skulle ønske jeg var kvinne sånn sett!

Anonymkode: 0be2a...66f

[Bjørg47]

Det er vanlig å date en del, men tror også at du må ettergå dine metoder for hvor du treffer menn. velg steder der du møter de i andre settinger.

[AnonymBruker]

Fritidsinteresse?

Anonymkode: 95560...d4e

[Cuntzilla]

Den type dating er litt vanskelig synes jeg, tror at når man er 28 og har vært ute en vinternatt før så er man ikke veldig enkel å imponere, og man faller jo ikke pladask på første date lenger - samtidig som 18-åringen i oss fremdeles innbiller seg det og vil ikke ta til takke med noe mindre enn å bli tatt med storm, som man ble den gang bare han luktet godt, hadde tredagersskjegg og likte samme band. 

Selv så bruker jeg flere måneder på å bli interessert i eller betatt av noen, typisk er at alle mine siste "crusher" har vært kolleger, for de ser jeg nesten hver dag over lengre tid. Men man dater jo ikke en fra tinder i et halvt år i tilfelle det kommer en sommerfugl eller to i magen til slutt.

Kanskje du skal prøve litt andre metoder, klisjeene med å gå på noe kurs eller turgrupper eller noe. Folk finner jo gjerne hverandre blant de som de tilbringer tid med. Synes også det er litt bedre å bli kjent med folk i en setting som ikke er date, blir mer naturlig. 

Ikke at jeg har fulgt mitt eget råd, og jeg har faktisk noen kjærester fra nett bak meg. De har startet som elskere, og det var bare det jeg var ute etter. Men igjen dette med å tilbringe tid sammen da, plutselig merker man at det begynner å gro noen følelser i det svarte, kalde hjertet mitt  Ikke noe som anbefales for deg som stresser med å finne deg noen, det er vel mer en strategi for de som ikke har noe strategi, for de er ikke ute etter kjæreste.

Endret 21. september 2016 av Cuntzilla

[Inwe]

Også 28. Datet endel gjennom nett (mest tinder) i 2 år. Noen pauser da jeg ble veldig lei av lovnader som aldri ble noe av/manglende kemi fra en eller begge parter og en hel hau som bare ville ha sex. Hadde ingen andre arenaer og finne menn heller, da jobben er uaktuelt og venner av venner var uinteressant. Var også vanskelig med hobbyer pga en helt umulig turnus på jobb. 

Så fortsatte med skuffelsene på tinder da og trodde lenge ingen ville ha meg. At jeg var uinteressant, bare pen nok til sex, ikke verdt å bli kjent med osv. Helt til jeg møtte nåværende, også på tinder, for 4 mnd siden. Ser virkelig ut som det går veien. Han er interessert i meg som person, i å ha sex med meg, ligge på sofaen med meg, finne på ting ute meg meg og har ingen problemer med å presentere meg for venner og familie (kysser meg foran disse osv.) Jeg er fortsatt singel på papiret, men det er fordi det er endel som må finnes ut av før vi stempler greia vi driver med.