Utro på nett - igjen. Hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var sterk lesning... Logget meg inn og søkte frem denne tråden for å si at jeg tror jeg ikke orker mer. Fant nye profiler i natt, som strekker seg helt tilbake til nyttår i tid.. Det vil si at alt vi har bygget opp nok en gang har vært bygget på løgn.

iallfall føles det sånn nå. Men så leste jeg innlegget ditt. Og nå kjenner jeg at jeg får vondt av han.. Han ble så fortvilet og redd når jeg konfronterte han på telefonen. Redd for å være alene, redd seg selv, redd for hvem han er.

Jeg er fortvilet. Det er tøft å være tilbake på null. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal si. Alt føles tomt. 

Anonymkode: fedfc...93a

Du kan si og gjøre det eneste etisk,  moralsk,  oppbyggelig,  positive, ansvarlige-DET ER SLUTT!  

Jeg mister sympati med de som med viten og vilje ingen og igjen kaster bort livet sitt.  Lykke til med drittlivet. 

Anonymkode: f67f7...82a

[AnonymBruker]

På Sunday, January 08, 2017 den 22.27, AnonymBruker skrev:

Hei igjen, dere som fulgte tråden. 

Ting har gått gradvis rett vei hele tiden, med nå i julen har han ikke fått behandling og han er blitt litt verre igjen. Har hatt en tøff samtale om dette i dag og han skal fortelle sin behandler når han har time at ting har gått i feil retning igjen. 

Jeg har hatt noen gode samtaler med terapeut og fått noen gode og konkrete råd. Jeg skal for eksempel holde mer fokus på meg selv og hvordan jeg har der, istedenfor å bruke alle kreftene på han. Innse at det ikke er sikkert at han blir frisk nok til at det er forenelig med et godt samliv. 

 

Etter de siste dagene sin forverring av symptomene så kjenner jeg at 2017 blir et viktig år. Etter å ha fått skrevet de første innleggene her og så fått svar som gjorde at det virkelig strittet imot innlegg meg, har tanker og følelser fått tid til å modne. Og jeg har sett mannen min i et nytt lys når tåken fikk lettet. Dere hadde helt rett, det er klart jeg har blitt påvirket, utslitt og lei meg, og det er klart jeg ikke klarer å skåne barna skikkelig. Så det er der jeg er nå, at hvis han blir verre nå så må jeg vurdere tiltak mht bosituasjon. Trist, for ting har gått bedre så lenge. Men jeg kan ikke gå tilbake der vi var da jeg først skrev her.

 

Så takk igjen for alle tilbakemeldingene. Litt sliten og lei meg i dag, og redd tilbakefallet skal eskalere eller etablere seg. Men krysser fingrene for at det blir bedre igjen nå når behandlingen starter opp igjen. 

Anonymkode: fedfc...93a

Du MÅ flytte fra ham og ta med barna. Dere trenger ikke skilles, kan sikkert være særboere, men du MÅ få barna vekk fra denne faren. Det er utrolig skadelig for dem å vokse opp i dette!!!

Husk at sårbarhet eller disposisjon for psykisk sykdom ofte er arvelig, og en turbulent barndom gjør dem enda mer sårbare. Vil du at barna dine også skal slite med psykiske lidelser? Du øker i alle fall sjansene for det når du bor sammen med den ustabile mannen. 

Anonymkode: 1c731...4c9

[OPIgirl]

På Friday, September 16, 2016 den 19.18, AnonymBruker skrev:

Dette tenker jeg er bullshit. Jeg tenker at han er vant til å slippe unna med sin dårlig oppførsel gang på gang, uten konsekvenser.

På tide å sette ned foten!

Anonymkode: 23f6d...17d

Tror ikke du skal avfeie dette som bullshit. Tenk deg om før du lirer ut av deg slike ting. Det finnes ting her i livet man ikke kan noe for.

[Juniper]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette var sterk lesning... Logget meg inn og søkte frem denne tråden for å si at jeg tror jeg ikke orker mer. Fant nye profiler i natt, som strekker seg helt tilbake til nyttår i tid.. Det vil si at alt vi har bygget opp nok en gang har vært bygget på løgn.

iallfall føles det sånn nå. Men så leste jeg innlegget ditt. Og nå kjenner jeg at jeg får vondt av han.. Han ble så fortvilet og redd når jeg konfronterte han på telefonen. Redd for å være alene, redd seg selv, redd for hvem han er.

Jeg er fortvilet. Det er tøft å være tilbake på null. Jeg vet ikke lengre hva jeg skal si. Alt føles tomt. 

Anonymkode: fedfc...93a

Jeg tror at du kanskje må redde deg selv nå, før du får varige ettervirkninger av situasjonen som ødelegger deg i årene framover.

Innse at mannen du elsker bare er en liten del av pakken, og at han må ta tak i seg selv og bli bra før han kan fungere sammen med noen. 

Gudene skal vite at du har prøvd alt som prøves kan, og strukket deg langt. 
Han er nok fortvilet når du gir opp, ja, men han av alle burde innse at det er ødeleggende for deg å fortsette å være i forholdet. 
Han kan ikke bruke deg som krykke. Du fortjener også et liv! 

[AnonymBruker]

På 2.5.2017 den 9.55, Juniper skrev:

Jeg tror at du kanskje må redde deg selv nå, før du får varige ettervirkninger av situasjonen som ødelegger deg i årene framover.

Innse at mannen du elsker bare er en liten del av pakken, og at han må ta tak i seg selv og bli bra før han kan fungere sammen med noen. 

Gudene skal vite at du har prøvd alt som prøves kan, og strukket deg langt. 
Han er nok fortvilet når du gir opp, ja, men han av alle burde innse at det er ødeleggende for deg å fortsette å være i forholdet. 
Han kan ikke bruke deg som krykke. Du fortjener også et liv! 

Huff ja jeg vet det... Men han trodde oppriktig at han var blitt bedre. Han er ikke sånn han var før mht humøret osv, selv om han har vært mer innesluttet i det siste. Tålte tydeligvis ikke å begynne å jobbe litt igjen.. Tåler ikke stress.

 

Ja jeg er fortvilet. For barna forguder han og han er en god far. Slik jeg beskrev ting i de første innleggene er ikke status lengre, han er stabil og trygg for barna.  Men ja, jeg kjenner jo på det.  Til hvilken pris? Skal jeg liksom lukke øynene for hva hans andre personlighet driver med slik at hovedpersonen og jeg kan ha denne fine lille familien "på overflaten"? Helt absurd situasjon.  Vi er lamslått begge to.

Nå er sykemeldingen forlenget for han ser jo det at han ikke takler å jobbe.  Iallfall ikke nå.  Og så skal han til dps denne uken og forklare forverringen som har foregått under overflaten og at vi trenger en mer intensiv behandling fra noen med kompetanse. Er en helt nyutdannet psykolog han går til, helt uten erfaring fra DID. Hans gamle psykiater anbefalte Modum bad, så nå skal vi be om henvisning dertil. De kan dette, og kan muligens få komme i kontakt med den personligheten som gjør disse tingene og få kartlagt hvorfor det går galt.  Som sagt, den seksuelle biten henger sammen med traumene hans...

Og så tenker vi å kontakte sexolog. Noen som har kompetanse på slike ting som den andre personligheten foretar seg og forholde oss til den delen som om det var med vilje. Klassisk utro mann, hvis du forstår. Min mann vet jo ikke hva han driver med, men ett sted inni der så må det jo ligge et behov å trykke tenker jeg. Noe som han føler skam for og derfor spalter vekk. Kan være noe så enkelt som lavt selvbilde og behov for aksept/være god nok/bittelitt narcissist... 

Uansett. Jeg føler dette er litt som kreft. Og jeg ville ikke gått ifra noen med tilbakefall av kreft. Da finner man en ny medisin. 

 

Men når det ikke er mer uprøvd medisin igjen...og kreften kommer tilbake da.. Da må jeg nok innse at slaget er tapt. 

 

 Så hvis sexolog og Modum bad ikke virker...så kan iallfall ingen si at jeg ikke har prøvd. Og jeg kan se ungene mine inn i øynene og ha helt rent hjerte når jeg sier at pappa var for syk til å bo med oss men vi er veldig glade i hverandre. 

Anonymkode: fedfc...93a

[Juniper]

Jeg tror det er rett av deg å lage en tidsplan i forhold til når det må være en tydelig forbedring. Og forberede deg mentalt på å gå på et gitt tidspunkt. 

Og så en liten refleksjon. Jeg var en gang for mange år siden i et dårlig forhold. Mannen hadde en traumatisk oppvekst, og det ble brukt til fulle hver gang han løy, gikk bak ryggen min eller sviktet avtaler. Eller generelt nektet å ta tak i ting. Jeg var ung og dum, og så alltid etter de små tegnene til forbedring. Jeg så ting hele tiden som fikk meg til å overtale meg selv til å prøve litt til, for det ville nok gå bedre, det var jo alltid noe som kunne overfortolkes positivt, og så prøvde jeg å lukke øynene for det som ikke fungerte. Når jeg ville gi opp hintet han om selvmord. En dag satte jeg bare strek, og fjernet han fra livet mitt. Dette er over 20 år siden, og han har enda ikke fått ting på stell. 
For alle andre er problemet, mener han, uten om personen i speilet. 

Enkelte kan ikke reddes. Og det gjør at følelsene tar slutt. Selv om personen jeg refererte til ikke hadde den pakken med problemer som mannen din har var det mer enn ille nok for meg. 

Mine erfaringer former meg, og jeg har fått veldig lav terskel for "bullshit". Jeg håper du kommer deg gjennom dette på den ene eller den andre måten, og at du får ting på stell igjen. Husk at du også bare har dette ene livet! Du må ta vare på deg også! 

[AnonymBruker]

...og så var dagen her ....

 

Jeg er hos mine foreldre. Sjokk og vantro... Ikke vet jeg hvordan dette nye livet blir. Hvordan ting kommer til å gå økonomisk eller mht barna eller noenting. Men jeg vet iallfall at i dag sa det stopp....

 

Mens jeg lå hjemme i huset vårt og var lei meg på grunn av denne nye runden med krise, og savnet mannen min men var glad for at han sov på foreldrene sin hytte for å skåne forholdet for mer krangling som han sa...så frem til neste time med parterapi....

 

...så hadde han sex med elskerinnen sin og en annen mann. Hele natten. 

 

Kom hjem til meg om morgenen som ingenting. Splittet alt vekk... 

 

Jeg snakket med svigerforeldrene mine, politi og krisesenter etter at jeg fant ut hva som hadde skjedd. At jeg nå ikke lengre er i tvil men vet med sikkerhet at alt jeg har lest på nett stemmer. At han har drevet på sånn hele vårt samliv. Ikke bare på nett, som jeg i det lengste har håpet, men fråtset i sex på kryss og tvers av landet.

 

Jeg ga han utfylte separasjonspapirer sammen med bevisene (den andre MANNEN om fortalte om sexen fordi han trodde han tekstet med min mann), og prøvde å stenge ute alle tanker om han som pappa og bestevenn.. For alt er løgn. Alt er ødelagt. Han gråt. Ville dø. Jeg vet ikke hvordan  jeg klarte det men jeg pakket rolig det viktigste og gikk ut døren, satte meg i bilen og kjørte. Barna var allerede hos min mor fordi jeg nesten møtte veggen dagen før.

 

 

Så ondskapsfull visste jeg ikke at det gikk an å være. Om han splitter det vekk aldri så mye så har det skjedd. Jeg og barna lever i konsekvensene selv om han fortrenger alt.

 

Jeg ringer lege i morgen og sjekker meg for alt fra hiv til jeg vet ikke hva. Må få kartlagt økonomien og finne ut hvordan jeg skal klare å stå på egne bein etter årevis med psykisk og emosjonell mishandling. 

Jeg er redd...nummen og kvalm. Jeg er så snill. Jeg fortjente ikke dette.  Ikke barna heller. Kan ikke tro at jeg våkner i morgen som alenemamma.  Dette blir tøft. Alle drømmer...alt håp...alt er dødt. 

 

Dette er det jævligste jeg har opplevd noensinne.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Jeg har så lyst å kaste meg i bilen og kjøre til hvor enn du er, og bare holde rundt deg og gi deg en klem 

Anonymkode: a4150...8df

[cherry blossomed. gone.]

Unnskyld meg; ville skilt meg. Heroisk innsats men du vier deg til å være hjelpearbeider. Jeg hadde blitt i sjokkskadet om min mann mistet vettet og skyldte på trAumer og ble i hentet i ambulanse pga han var blitt sinnsyk. Ville bare skilt meg sporenstreks, dette er jo demens! Det er jo som å være gift med en grønnsak jo!

 

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å søke opp profiler og det å faktisk ta kontakt med dem og ha sex med dem. Svært mange søker opp profiler og bruker det rett og slett som porno. Mulig det gir dem ekstra tenning å vite at bildene er av "ekte" mennesker og ikke pornoskuespillere?

Jeg synes det er uproblematisk så lenge det bare er snakk om å søke dem opp og ikke gå videre med det. Da likestiller jeg det med pornobruk.

Anonymkode: a8635...275

[FluffyJuggernaut]

Du har virkelig prøvd TS, du har stått støtt ved hans side, selv når det gikk på bekostning av deg selv. Jeg skjønner at han er syk, men når han setter ditt liv i fare med ubeskyttet sex med flertallige sexpartnere, så er det klart at du var nødt til å sette deg selv først. Det kommer nok til å være tungt for deg å gå igjennom kjærlighetssorg og være alene med barna. Men jeg tror når det har gått en stund så blir du å få det så mye bedre, du har akseptert så mange svik og andre ting på grunn av at han var syk, så mange bekymringer og sorger vil du nå slippe eller iallefall vil de bli minsket. Om du ønsker i fremtiden kan du fortsatt være en støttespiller for han, men aldri igjen trenger du å sette han før din egen lykke.

Jeg håper du har ett godt nettverk rundt deg, jeg håper alle testene er negative og jeg ønsker deg det aller beste i fremtiden. Du er en sterk dame, og du fortjener så mye bedre enn det du har fått. Nå er det din tur til å tenke på hva som er best for deg og dine barn.

[Juniper]

Takk og lov at du oppdaget dette, så du fikk den dytten du trengte for å komme deg ut og gå videre! 

Foreslår at du får avtalt hvem som skal ha huset så snart som mulig, eller legger det ut for salg. Høres jo egentlig ikke ut som om han er i stand til å ta vare på hus hverken økonomisk eller praktisk. 

Og så ønsker jeg deg lykke til på alle måter! Skulle gjerne reist hjem til deg og gitt deg en klem og en kopp varm te, men håper andre tar den jobben. 

[Gjest Blondie65]

Å hjelpe meg, dette var litt av en vending.

Men nå er det ialleall ikke tvil lenger om at slik kan du ikke leve. Han må finne de støttespillere som skal til for å få sitt liv på rett kjøl, du kan ikke ha den rollen.

Stor klem til deg - jeg håper du har noen å snakke med og gråte med. Det du har opplevd nå er noe ingen skulle behøve å oppleve, og jeg har virkelig vondt av deg. Jeg håper du fortsetter å ta i mot hjelp for du trenger en samtalepartner.

Og nei du er verken dum, blind eller har fortjent dette. Det er mulig at du har vært snill - det gir ingen rett til å utnytte deg.

[AnonymBruker]

På 16.9.2016 den 19.11, AnonymBruker skrev:

Nå fant jeg dem igjen. Profiler på nett hvor han søker sexpartnere. Han går i behandling hos psykiater for PSTD og det kan se ut som at han har splittet personlighet og syk med disosiasjonsanfall. Vi er gift og har barn og "på overflaten" er han verdens beste pappa og min absolutte sjelevenn. 

 

Hva gjør jeg nå? Skal jeg gi opp og gå, sliK som "alle" gjør, eller skal jeg gi han tid? Behandler mener at avhengigheten av sexprofilene handler mest om oppmerksomhetsbehov og ensomhet  (vi er travle pga barn og jobb). Han har bare gått i behandling i noen måneder, og dype sår tar tid å lege. Hva gjør jeg nå? Fortvilet og sliten og lei.

Anonymkode: fedfc...93a

Du må dele han med alle de andre. Betingelsesløs kjærlighet!

Anonymkode: 51e1e...400

[Grovmel]

På 16.9.2016 den 19.11, AnonymBruker skrev:

Nå fant jeg dem igjen. Profiler på nett hvor han søker sexpartnere. Han går i behandling hos psykiater for PSTD og det kan se ut som at han har splittet personlighet og syk med disosiasjonsanfall. Vi er gift og har barn og "på overflaten" er han verdens beste pappa og min absolutte sjelevenn. 

 

Hva gjør jeg nå? Skal jeg gi opp og gå, sliK som "alle" gjør, eller skal jeg gi han tid? Behandler mener at avhengigheten av sexprofilene handler mest om oppmerksomhetsbehov og ensomhet  (vi er travle pga barn og jobb). Han har bare gått i behandling i noen måneder, og dype sår tar tid å lege. Hva gjør jeg nå? Fortvilet og sliten og lei.

Anonymkode: fedfc...93a

Faktum er vel at de fleste menn som hopper på andre, gjør det fordi de ikke får ett behov dekket hjemme. Tenker ikke bare på ett behov for sex, men emosjonelle greier etc. Sikkert det samme for kvinner.

 

Hva du kan jobbe med, er vanskelig å si da du ikke beskriver relasjonen så mye.

[GulSitron]

På 16.9.2016 den 19.14, AnonymBruker skrev:

Du må selv bestemme deg for hva du aksepterer. Kanskje han er vant til at du aldri gir han konsekvenser?

Det er ikke bare han det handler om, men at han faktisk svikter deg. 

En diagnose er ingen unnskylding, mener jeg. 

Anonymkode: 23f6d...17d

Jeg er faktisk enig i at en diagnose ikke er en unnskyldning, men det kan være en forklaring på hvorfor han er som han er. Det betyr ikke at han skal få gjøre hva han vil og livet er fritt frem. I hvertfall ikke når han er sammen med noen og har barn i tillegg. Misforstå meg rett.

 

[AnonymBruker]

Takk for støtten... Ser det er flere her som svarer uten å kjenne tråden, og det er greit. Men bare så de av dere det gjelder vet det: Les tråden. Du ville ha svart annerledes...

 

Det er tøft når han nå er rolig og fortsetter i terapi og sier han vil finne et sted å bo i nærheten. Jeg vil ikke ha han i nærheten. Skal jeg liksom treffe han på butikken med elskerinnene sine? Risikere at han kommer innom uanmeldt? Jeg trenger fred til å bearbeide at hele livet har gått til helvete. 

 

Det var som psykologen hans sa, hun som behandlet han ved forrige innleggelse. Man kan forstå hvorfor noen er syke, og vi kan føle omsorg ovenfor det. Men den skadelige atferden er like skadelig for mottakeren, uansett hvor mye man kan forstå det. 

 

Jeg er så sliten... I morgen er det barnas dag. Familier overalt. Jeg har blitt så skadet av dette. Ser ondskap og utro folk uansett hvor jeg snur meg. De er jo gift og samboere mange av de mennene i dette miljøet. Det er det verste. De finnes. Rett foran nesen vår. Jeg har mistet helt troen på ekte kjærlighet. På alt.

Anonymkode: fedfc...93a

[AnonymBruker]

Å være alenemor er ganske fint det, altså! Mye verre å være i dårlige parforhold. Er selv singel mamma, kjenner mange som er single,samboere, gift - har sett dem gjennom brudd og skilsmisser og til nye forhold. Det verste er å være i et dårlig forhold! Å være singel er sååå mye bedre enn det!

Anonymkode: 1c731...4c9

[AnonymBruker]

8 timer siden, Grovmel skrev:

Faktum er vel at de fleste menn som hopper på andre, gjør det fordi de ikke får ett behov dekket hjemme. Tenker ikke bare på ett behov for sex, men emosjonelle greier etc. Sikkert det samme for kvinner.

 

Hva du kan jobbe med, er vanskelig å si da du ikke beskriver relasjonen så mye.

Det er også sånn at de som er utro gjerne ønsker legge skylden på alle andre enn seg selv

Anonymkode: 0f644...44c

[AnonymBruker]

Hvordan fant du ut av det? 

Anonymkode: 81835...b50