Noen her med sensitive barn?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, JaVel skrev:

Jeg har selv merket at mennesker rundt meg som jeg har ansett som helt vanlige,kanskje litt angst for visse ting, eller som har en tendens til å bli deprimerte ved stor motgang, plutselig har " diagnostisert" seg selv som høysensitive. Jeg sitter igjen som et spørsmålstegn, for selv kan jeg reagere på samme måte når veldig mye skjer rundt men jeg anser ikke meg selv for å være " høysensitiv" av den grunn, setter det i ", for anser det for å være en mote-diagnose. Selvfølgelig er det noen mennesker som er mer følsomme enn andre, men det anser jeg for å være like normalt som at jeg til tider kan være i det litt hissige hjørnet uten at " aggresjonsproblematikk" ville vært noen diagnose for meg ;-) . Så vær litt forsiktig med å sette " diagnosen" høysensitiv på dine barn eller på deg selv, det kan være titalls andre grunner til at man selv eller ens barn reagerer som man gjør.Som en psykiater sa til meg ang den nye motediagnosen, " nå finnes det noen psykologer som tjener gress på å skrive bøker om høysensitivitet, om noen år er det en annen motediagnose de vil tjene gress på ! ;-) ."

THIS! 

Anonymkode: c18ae...ee5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan får du deg selv til å snakke så respektløst til et menneske? 

Anonymkode: f0358...c00

Det er rett fram og fakta. Men som høysensitiv tar du det kanskje som respektløshet? 

Anonymkode: c18ae...ee5

[AnonymBruker]

24 minutter siden, JaVel skrev:

Jeg leste gjennom tråden din nå og ser at den utviklet seg ganske merkelig ja. Tror det handler om at det har vært flere tråder om høysensitive barn, og da blir det litt skummelt, skummelt på den måten at foreldre gjerne selvdiagnostiserer sine barn som høysensitive når det kan være utallige grunner til at et barn er som det er. Du var den siste i rekken av tråder om det emnet og så fikk du pepperet, jeg beklager på vegne av meg selv.

Det synes jeg var bra at du reflekterte over det. Noen ganger blir man ivrig og revet med. Står respekt i at du unnskylder deg.

Anonymkode: f0358...c00

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her,

For en merkelig utvikling av denne tråden - jeg spurte bare om råd. Jeg har da på ingen måte gitt mitt barn noen som helst diagnose. Det er det dere som har gjort. Og hvordan i all verden kan det stilles diagnose om autisme ut i fra det lille jeg har skrevet? Kjenner jeg blir helt matt. Makan til mye rare mennesker ut der. 

Jeg avslutter tråden for min del, dette blir for dumt.

Anonymkode: e354e...a08

Er ikke de samme som svarer. De som mener du ikke burde gi barnet diagnsoe er ikke nødvendigvis de samme som sier barnet ditt kan ha autisme

Jeg syns det er synd du ikke tar det alvorlig. Synd om barnet ditt ikke får diagnsoe og begynner å slite i barnehage og skole uten å få hjelp siden alle tror det bare er høysensitivt. Venninna mi fikk ikke diagnose før hun var 22, men da hadde hun allerede falt ut av skole og gikk på NAV

Anonymkode: 11ed4...310

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Lurer på om det er noen her med sensitive barn som har lyst til å fortelle litt om det? Når merket dere det? Hva gjorde dere? Hvor gammelt var barnet da dere skjønte at noe var litt annerledes? Hvordan tilrettelegger bhg osv?

Tusen takk for alle svar

Anonymkode: e354e...a08

Ja. Vi skiftet miljø for vårt barn. Nå i en liten rolig barnehage med 30 barn ... Og sensitivitet er ikke lenger et problem. Tenk over om bemanning i barnehagen er god nok, om barnet får nok søvn osv. 

Anonymkode: 448ce...9cd

[Teriyaki]

 

Min eldste sønn på snart fem er veldig sensitiv. Det er for øvrig jeg også. 

Da han var 1,5 år fikk vi for første gang høre fra barnehagen at de merket at han slet på noen områder. De merket at han ble lett overstimulert blant annet. Husker ikke nøyaktig. Fram til ett års alder var han veldig behagelig og "snill". Det eneste vi hadde merket var at han ikke var så ivrig på øyekontakt og at han ikke lot seg påvirke spesielt eller noe som helst at feks andre barn gråt. 

De to sistnevnte har nok derimot mest med noe annet å gjøre da det er mistanke om adhd / asperger syndrom (ppt er inni bildet så er ikke bare noe jeg og familie selv har kommet frem til).  

Uansett, slik er han i dag: Blir som sagt veldig lett overstimulert, setter seg fort fast i eget følelsesliv selv om situasjonen som utløste feks gråt og fortvilelse har løst seg, har mye fokusproblemer. Han legger på en måte merke til absolutt alt rundt seg selv, også i situasjoner hvor han er veldig engasjert. Han er veldig redd for å prøve nye ting. Selv da han var baby var det å feks prøve en jyngehest eller en ny vogn kjempeskummelt. Han kan ha kjempelyst til å prøve karuseller,  å ri på hest osv. Osv. Men han fryser helt og kommer ikke videre. Det er også en hel masse annet han sliter med, men det tror jeg har mer med de andre utfordringene å gjøre enn sensitiviteten. 

Både vi og barnehage tilrettelegger blant annet ved å skjerme han. Ikke for mye kaos på en gang, ikke for mange aktiviteter per dag. Søvn er viktig så her legges han til samme tid uansett om det er helg, hverdag eller ferie. I noen situasjoner må vi rett og slett pushe han litt til å prøve nye ting, for når han får det til opplever han så mye mestring. Andre ting lar vi han i større grad ta i sitt tempo selv om han kanskje ender opp med å backe ut gjentatte ganger. Når han blir overstimulert gjelder det å få han ut av situasjonen. I bhg kan det feks være å ta han med på kjøkkenet for å hjelpe til å ta ut av oppvaskmaskinen. Da roer han seg mer. 

Er sikkert mye mer jeg kunne sagt, men er litt vanskelig å skille hva som kommer av hva.

Som sensitiv selv kan jeg bare understreke hvor viktig skjerming og nok søvn er. Det er slitsomt å ta inn alt av inntrykk, huske små detaljer som er totalt unødvendig å huske, bli tappet for energi av en tur på kjøpesenter og ikke minst oppleve at man alltid er den som er mentalt sliten og mett av å være sosial først. Jeg slet ofte på klasseturer hvor de andre gjerne ville være oppe til langt på natt, mens jeg var helt utslitt kl 23. 

Jeg tenker det ee viktig å ta hensyn, men samtidig ikke stakkarsliggjøre. Det er også viktig å ikke bagatellisere barnets opplevelse av en situasjon, men også kanskje hjelpe barnet til å forstå andre og seg selv bedre. 

Da jeg leste om høysensitivitet for noen år siden så var det utrolig mange brikker som falt på plass. Plutselig kunne jeg forstå meg selv. Både slik jeg var som barn og slik jeg fungerer den dag i dag. Det var faktisk ikke noe galt med meg. Jeg bare oppfatter, og tar til meg verden på en litt annen måte enn det majoriteten kanskje gjør. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er dere sikker på at det ikke er autisme eller noe?

Uansett, det er for så vidt ikke en umulighet om det skulle bli født flere sensitive barn idag enn før. Man ser jo for eks at to smarte, høyere utdannet foreldre får flere autistiske barn. Søsken av autister har ofte noen milde trekk. Det er ikke umulig at nordmenn forandrer vaner, miljø eller andre ting som endrer hvordan barna utvikler seg. Kanskje babyer/ barn oftere utvikler seg til å bli sensitive nå enn før

Problemet er dersom man ikke lærer barnet å takle det. Man kan ikke skjerme og beskytte barnet da vil det falle utenfor. Man må lære det å takle omgivelsene. Da kan PPT e.l være en ide, slik som AB nevner

Anonymkode: 11ed4...310

Barnet mitt er høysensitiv. Mange likheter med innlegget over. Han ble utredet for autisme fordi likhetene er der. Men er ikke innenfor autismespekteret i det hele tatt var konklusjonen. 

Anonymkode: da50f...b67

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er ikke de samme som svarer. De som mener du ikke burde gi barnet diagnsoe er ikke nødvendigvis de samme som sier barnet ditt kan ha autisme

Jeg syns det er synd du ikke tar det alvorlig. Synd om barnet ditt ikke får diagnsoe og begynner å slite i barnehage og skole uten å få hjelp siden alle tror det bare er høysensitivt. Venninna mi fikk ikke diagnose før hun var 22, men da hadde hun allerede falt ut av skole og gikk på NAV

Anonymkode: 11ed4...310

Barnet mitt har vært utredet i mange år fordi Bhg og skole ikke skjønner han. Mange bortkasta år igrunn. Belastning for han og oss. Ikke fått noen diagnose. Han er bare sånn. KUE, Habu og Bup. Noen ganger må vi akseptere at folk er som de er og. 

Anonymkode: da50f...b67

[AnonymBruker]

Her i denne tråden vår det en del sensitive mødre🙊

Jeg er nok mest sannsynlig høysenstitiv, og synes det er veldig bra det er større fokus på dette i dag enn da jeg var liten. Så synes det er kjempefint at du også tenker på hvordan du vil hjelpe datteren din. Har ingen konkrete råd, men snakk med henne og tenk at ting generelt tar litt lenger tid for henne mtp sosiale ting og kanskje også utlevering av følelser. Det jeg husker som veldig vondt var at mamma og pappa aldri prøvde å forstå meg og kalte jeg overfølsom i svært negativ ordlyd de gangene jeg var lei meg. 

Dette ble kanskje litt rotete, men håper du får noe ut av det:) Og håper også du klarer å se bort fra de negative svarene her, ikke så lett, I know😉

Anonymkode: 74e46...cee