Dating. Det dabber allerede. Når er det vanlig...

[AnonymBruker]

Jeg har nå datet en fyr i to måneder. I starten var det VELDIG intenst med meldinger hele tiden ( vi klarte knapt å sette fra oss telefonen). Den siste uken har dette mønsteret endret seg.

Meldingene er ikke like varme, de kommer sjeldnere (4-5 timer mellom hver gang) og vi snakker ikke like lenge i telefonen. Jeg er altså klar over at man ikke kan ha det like intenst hele tiden. Vi har vel et liv ved siden av, men hvordan opplever dere denne fasen? Når dukket den opp hos dere og hvordan taklet dere dette? Vi er begge sent i 30-årene og ja, dette oppleves skikkelig fjortis så trenger ikke nevne det

 

Som dere sikkert forstår, er jeg kvinnen i forholdet (hvem ellers hadde (over)analysert sånn…)

Anonymkode: 080c3...be2

[AnonymBruker]

Det er nok helt vanlig. Har datet en i overkant av en måned. Han har aldri vært spesielt opptatt av hverken teksting eller telefonering, så blir kanskje ikke på samme måte. Men det er ikke veldig mye kontakt utenom når vi møtes, og jeg analyserer faktisk ikke det så voldsomt. Det er tiden sammen som betyr noe 

Møtes dere like ofte som før? 

Anonymkode: 436ff...368

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar. Her har kontakten gått betraktelig ned i forhold til for bare par uker siden. Han har vært en del opptatt (men når det er sagt kunne han på vei til et møte både ringe og sende melding eller bilde. Ikke nå lengre.

Ja vi sees fortsatt like mye som før selv om det selvsagt kan dukke opp ting som gjør at han enten er for sen eller ikke kan komme, men sånt er normalt og skjer her også. Jeg tror og håper at det bare er jeg som overanalyserer og at ikke noe er galt.

Han vet ikke noe om dette og ikke har jeg tenkt å vise ham heller eller fortelle hvordan jeg tenker. Stakkars, da tror jeg han hadde rømt !

 

TS

Anonymkode: 080c3...be2

[AnonymBruker]

Så lenge hyppigheten i møtene opprettholdes og dere har det like hyggelig når dere er sammen tror jeg ikke du skal tenke så mye på det 

Anonymkode: 436ff...368

[piaisabella]

Vi er født med et "feelings-system". Den sjette sans som man bruker å kalle den. Av og til har man gode årsaker til å analysere. Det har jeg oppdaget. Man har en magefølelse som sier en sak. Den har oftest tatt rett i mine tilfeller. Jeg ønsket ikke å stole på den. Har funnet ut at det er viktig å lytte til den, og samtidig ta en konklusjon derifra.For så å finne løsning på hvordan man skal håndtere det. Finn en løsning og lag en konklusjon istedet for å analysere videre. 

 

Endret 8. september 2016 av piaisabella