Vellykket vektnedgang

[AnonymBruker]

4 timer siden, Pringle skrev:

Jeg pleier å si at å slanke seg er enkelt, men ikke nødvendigvis lett  

Nemlig! Det krever mer enn å vite at 2 + 2 = 4, man må gjøre det også.

Jeg tenkte på denne tråden da jeg leste en annen hvor man spør om det går an å gå inn to cm i livet på en måned. Det unisone svaret er Ja!

Jaha...?  Hva da om man allerede har gått inn alt som kan gåes inn liksom? Fettet stopper et sted. Det er akkurat som nesten alle her inne går ut fra at alle er som de, at alle har to kilo for mye, og at vektnedgang alltid er mulig (og ønskelig) for en sunn helse.

Anonymkode: 8fcc4...f26

[ajarRun]

Den 5.9.2016 at 14.05, AnonymBruker skrev:

Overskudd til å gjøre ting i hverdagen, som å orke ting, ha lyst til å trene, sette i gang med prosjekter, være sosial etc. Kort sagt føle seg frisk og fin.

Ja, periodisk faste er bedre enn kontinuerlig energiunderskudd på grunn av de de hormonene som styrer overskuddet i kroppen. Ved kontinuerlig energiunderskudd tenker kroppen at den går på sparebluss og dermed senker den forbrenningen og/eller skriker etter mat. Ved periodisk faste kutter man ned på inntaket en stund, og når man da spiser så spiser man "hele dagsrasjonen på en gang" slik at kroppen blir ordentlig mett og dermed holder oppe forbrenningen. Den sultfølelsen man har under fasten venner man seg som oftest fort til.

Skal man gjøre noe for blodsukkeret, så må det bli å øke aktiviteten umiddelbart etter et måltid, men det holder å reiseseg opp, rydde av bordet, skylle gryter, slike små ting.

Fysisk aktivitet er alltid lurt, men det behøver ikke være trening. Er du aldri utendørs?  

Anonymkode: 8fcc4...f26

Sparebluss er bare pisspreik da. Jeg husker en studie der deltagerne fastet i gjennomsnitt 25 dager, de mistet i gjennomsnitt litt over 13 kilo. 

Det eneste som skjer på store underskudd er at man blir trøtt, sliten og beveger seg mindre. Men det kan man jo kontrollere helt selv. 

Ikke alle anbefaler å spise store måltider en gang om dagen. Hvis du spiser mindre måltider venner kroppen seg til mindre mat hver gang, og det blir vanskeligere å overspise. Hva som er best her er utelukkende basert på preferanser. Noen synes et stort måltid er bedre enn 18 små. I tillegg er det jo avhengig av hva man gjør om dagen, og hvordan timeplanen er. Å spise mer i helgene og mindre i ukedagene fungerer bra for noen, mens andre synes det er lettere å spise mindre.

Et godt kosthold er et du klarer å holde deg til. Det hjelper ikke om du har et super-kosthold utarbeidet av kinesiske munker og Stewen Hawking hvis du bare klarer å holde deg til det i tre dager.

Min erfaring er at blodsukkeret stabiliserer seg når jeg er på underskudd, det er bare i begynnelsen det er plagsomt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, amativeReflection skrev:

Sparebluss er bare pisspreik da. Jeg husker en studie der deltagerne fastet i gjennomsnitt 25 dager, de mistet i gjennomsnitt litt over 13 kilo. 

Det eneste som skjer på store underskudd er at man blir trøtt, sliten og beveger seg mindre. Men det kan man jo kontrollere helt selv. 

Ikke alle anbefaler å spise store måltider en gang om dagen. Hvis du spiser mindre måltider venner kroppen seg til mindre mat hver gang, og det blir vanskeligere å overspise. Hva som er best her er utelukkende basert på preferanser. Noen synes et stort måltid er bedre enn 18 små. I tillegg er det jo avhengig av hva man gjør om dagen, og hvordan timeplanen er. Å spise mer i helgene og mindre i ukedagene fungerer bra for noen, mens andre synes det er lettere å spise mindre.

Et godt kosthold er et du klarer å holde deg til. Det hjelper ikke om du har et super-kosthold utarbeidet av kinesiske munker og Stewen Hawking hvis du bare klarer å holde deg til det i tre dager.

Min erfaring er at blodsukkeret stabiliserer seg når jeg er på underskudd, det er bare i begynnelsen det er plagsomt.

Det jeg har markert med svart er det jeg mener med sparebluss. Det er klart man har mer å gå på hvis man har 13 kg for mye, de færreste av oss har vel det? Og dersom man har det, hvorfor ikke erstatte en del av vektnedgangen med muskler?

Jeg synes det er tullete å bare benytte seg av matrestriksjoner så lenge man har potensiale for mer bevegelse og fysisk altivitet. Det er ofte langt sunnere for kroppen å bevege seg mer enn det er å ensidig gå ned i inntak.

Og hvis du leste det han skrev, han jeg svarte til, ville du også sett at han hadde kun to kilo for mye og knapt visste hva utendørs betydde.

Anonymkode: 8fcc4...f26

[ajarRun]

Den 5.9.2016 at 16.33, Pringle skrev:

Det anbefales ikke fordi den maksimale mengden fett kroppen din kan bruke av pr døgn, tilsvarer en vektnedgang på omkring 1% av din totale kroppsvekt pr uke. Det vil si at maksimal nedgang for deg, på din nåværende vekt, er ca 850 gram pr uke. Siden ditt kaloriforbruk med normal (lett bevegelse/aktiviter) er omkring 2700 kalorier, og en kilo fettvev tilsvarer 7000 kalorier, vil optimalt kaloriinntak for deg (maksimalt fettap+maksimalt matinntak) være noe rundt 1850. Ja, du vil kunne "gå ned i vekt" raskere enn dette om du spiser mindre, men all vekt utover dette vil være muskler og ikke fett, du vil bli sliten, sulten, slapp og grinete, du vil jukse, sprekke, gi opp, og så spise det du kan for å ta igjen det du har forsaket under "slankekuren". Du er på grensa mellom normal- og overvekt, så faktisk vil jeg anbefale å ta det roligere enn dette, feks spise 2150 som http://www.trening.no/kalkulatorer/bmr/ foreslår.

Det høres kanskje simpelt og greit ut - i teorien - men det er ikke det i praksis. 1300 kalorier er ok for en liten kvinne som har noen få "gjenstridige" kilo som skal vekk, det er ikke et greit kaloriinntak for en mann, og spesielt ikke en høy mann (du er ganske høy). Vi tåler noen dager uten mat, men det er ikke dermed sagt at det er sunt å sulte seg.

Dette er riv ruskende galt. Hvis man slutter å spise (eller spiser betraktelig mindre) går kroppen inn i ketose, og da forbrenner den nesten utelukkende fett. 

Har du noen kilder på disse absurde påstandene? 

 

[ajarRun]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg har markert med svart er det jeg mener med sparebluss. Det er klart man har mer å gå på hvis man har 13 kg for mye, de færreste av oss har vel det? Og dersom man har det, hvorfor ikke erstatte en del av vektnedgangen med muskler?

Jeg synes det er tullete å bare benytte seg av matrestriksjoner så lenge man har potensiale for mer bevegelse og fysisk altivitet. Det er ofte langt sunnere for kroppen å bevege seg mer enn det er å ensidig gå ned i inntak.

Og hvis du leste det han skrev, han jeg svarte til, ville du også sett at han hadde kun to kilo for mye og knapt visste hva utendørs betydde.

Anonymkode: 8fcc4...f26

Ut i fra et tilfeldig utvalg personer jeg så gjennom bilvinduet i går vil jeg si at ca 70% har 13 kilo for mye. Det tar lang tid å bygge muskler, du vil bruke iallefall et par år på å legge på deg 13 kilo med muskler. Men det er jo åpenbart at å legge på seg muskler både kan være estetisk bra og positivt på andre måter (i tillegg til at du kan spise mye mer hvis du veier 80 kilo en hvis du veier 60).

Problemet er at du lett kan spise 8000 kalorier på en dag. Da må du bevege deg sinnssykt mye for å gå ned i vekt. Jeg tror ingen bestrider at fysisk aktivitet er bra for både kropp og sinn, men det er ikke nødvendig for vektnedgang, og hvis du øker matinntaket moderat vil vinningen gå opp i spinningen. 

Når det er snakk om så få kilo vil det jo gå veldig fort. Men jeg ser ikke poenget med å gå ned 2 kilo, det kan vel knapt være synlig?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, amativeReflection skrev:

Dette er riv ruskende galt. Hvis man slutter å spise (eller spiser betraktelig mindre) går kroppen inn i ketose, og da forbrenner den nesten utelukkende fett. 

Har du noen kilder på disse absurde påstandene? 

 

Har du noen kilder som kan støtte opp om at man anbefaler en høy(!) mann med to(!) kilo ekstra, å gå inn i ketose for å forbrenne fett?

Du MÅ se an HVEM du snakker til!

Det er ikke bare å slenge rundt seg med evangeliet og så anta at alle skal bøye seg. Selv et barn vil se at keiseren er naken. Det du i praksis anbefaler er at han skal ta sikte på null muskler og lav BMI. Greit nok at du foretrekker twinks, men det er ikke det eneste rette!

Anonymkode: 8fcc4...f26

[ajarRun]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noen kilder som kan støtte opp om at man anbefaler en høy(!) mann med to(!) kilo ekstra, å gå inn i ketose for å forbrenne fett?

Du MÅ se an HVEM du snakker til!

Det er ikke bare å slenge rundt seg med evangeliet og så anta at alle skal bøye seg. Selv et barn vil se at keiseren er naken. Det du i praksis anbefaler er at han skal ta sikte på null muskler og lav BMI. Greit nok at du foretrekker twinks, men det er ikke det eneste rette!

Anonymkode: 8fcc4...f26

Det jeg bestrider er 1% tallet, det er uvitenskaplig vås. Det finnes ingen kilder som underbygger det. 

Det er fettprosenten som er avgjørende, BMI er irrelevant. 

Den 5.9.2016 at 12.54, AnonymBruker skrev:

Jeg kom inn på denne siden ved en tilfeldighet og lot meg  forbause.

Det ser ut som at mange tenker at det å slanke seg er enkel matematikk, at slanking dreier seg om kontinuerlig energiunderskudd og det er mange spørsmål om hvordan gå ned to kilo, eller hvordan forbrenne 1000 kcal (ett kilo fett). Eller man har planer om å slanke seg, uten egentlig å ha noen plan (utover det å eventuelt kanskje spise litt mindre).

Slanking er IKKE enkel matematikk. Det er flerfoldige prosesser og mekanismer som settes i sving når man kutter ned på energitilførselen. Vellykket vektnedgang handler om alt annet enn kontinuerlig energiunderskudd. Lurer du kroppen, så vil kroppen hevne seg på deg.

Spill på lag med kroppen din, kutt ut de mange små måltidene, de kalorifattige måltidene, den "jevne blodsukkeret". Ærlig talt, kroppen har det best når den selv får regulere blodsukkeret. Bli kjent med kroppen din og hormonene dine og la de gjøre mye av jobben.

Jojo-slankingens tidsalder er ut. Vi har for lengst inntatt kunnskap om forminskede spisevinduer, periodisk faste, 5:2-dietten. Google is your friend, ta deg tid til å lese litt før du slutter å spise  

Anonymkode: 8fcc4...f26

Et kilo fett er ca 7700 kalorier, ikke 1000.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, amativeReflection skrev:

Ut i fra et tilfeldig utvalg personer jeg så gjennom bilvinduet i går vil jeg si at ca 70% har 13 kilo for mye. Det tar lang tid å bygge muskler, du vil bruke iallefall et par år på å legge på deg 13 kilo med muskler. Men det er jo åpenbart at å legge på seg muskler både kan være estetisk bra og positivt på andre måter (i tillegg til at du kan spise mye mer hvis du veier 80 kilo en hvis du veier 60).

Problemet er at du lett kan spise 8000 kalorier på en dag. Da må du bevege deg sinnssykt mye for å gå ned i vekt. Jeg tror ingen bestrider at fysisk aktivitet er bra for både kropp og sinn, men det er ikke nødvendig for vektnedgang, og hvis du øker matinntaket moderat vil vinningen gå opp i spinningen. 

Når det er snakk om så få kilo vil det jo gå veldig fort. Men jeg ser ikke poenget med å gå ned 2 kilo, det kan vel knapt være synlig?

Hele poenget med tråden er at jeg irriterer meg over lettvinte one size fits all råd.

Vi snakker ikke om "et tilfeldig utvalg" og vi snakker ikke om at det enten er 1300 eller 8000 kcal.

Svært mange kan gå ned i vekt selv om de spiser 2500 kcal dersom man bare beveger seg litt ekstra. Da slipper de sulten som gjør at de sprekker.

Det gjelder å finne den måten som passer individet.

Anonymkode: 8fcc4...f26

[AnonymBruker]

8 minutter siden, amativeReflection skrev:

Det jeg bestrider er 1% tallet, det er uvitenskaplig vås. Det finnes ingen kilder som underbygger det.

Så må du være vennlig å skrive det da, og ikke anta at alle forstår deg.

9 minutter siden, amativeReflection skrev:

Et kilo fett er ca 7700 kalorier, ikke 1000.

Ja, vi har ordnet opp i det nå. Hva med å følge med i tråden før du svarer på alt i gallopperende tempo?

Anonymkode: 8fcc4...f26

[ajarRun]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hele poenget med tråden er at jeg irriterer meg over lettvinte one size fits all råd.

Vi snakker ikke om "et tilfeldig utvalg" og vi snakker ikke om at det enten er 1300 eller 8000 kcal.

Svært mange kan gå ned i vekt selv om de spiser 2500 kcal dersom man bare beveger seg litt ekstra. Da slipper de sulten som gjør at de sprekker.

Det gjelder å finne den måten som passer individet.

Anonymkode: 8fcc4...f26

Jeg er helt enig, det er alt for mange som mener deres diett er underverket. Faktum er at det finnes mange veier til Rom. 

Selvsagt kan du gå ned i vekt med et lite underskudd, men forskningen sier da at du har lavere sannsynlighet statistisk for å lykkes (dog betyr ikke det at det kan generaliseres til akkurat deg). Selv noe så enkelt som å parkere så langt unna døren som mulig vil kunne føre til vektnedgang (så lenge du ikke spiser tilsvarende mer), og det er en vane som er enkelt å innarbeide, og man kan gjøre det hele livet. I tillegg så slipper man at bilen blir bulket av andre sine dører (men husk refleks nå som det er mørkt), for å ikke bli rygget på bør den være høyt oppe og lavt nede). 

Å gå ned i vekt er relativt enkelt, bare reduser matinntaket, og eventuelt øk aktivitetsnivået. Men å holde seg nede er det vanskelige, og for å holde vekten nede må man finne en metode som fungerer for seg SELV. Og der er alle forskjellige. Man må rett og slett bare ha et åpent sinn, og prøve seg fram til det som fungerer for seg selv. 

Alle former for kaloriunderskudd vil føre til vektnedgang, men de færreste vil du klare å holde deg til resten av livet. Trening har masse fordeler, men fører ikke nødvendigvis til vektnedgang.

[-jk-]

Jeg tror alle slike spesialdietter for rask vektnedgang er oppskriften på jojo-slanking. Da mener jeg alle typer dietter som innebærer at du gjør noe du ikke kan fortsette med resten av livet. Type banandiett, fastedietter, ekstrem lavkarbo osv. Man følger slavisk et opplegg, men lærer veldig lite om hva som skal til for å holde ny vekt med et normalt kosthold. 

Kaloritelling derimot, over lang tid og helst kombinert med et aktivitetsarmbånd/pulsklokke vil lære deg både hvor mye kalorier forskjellig mat inneholder, hvor mye du forbrenner på en stillesittende dag og hvor mye ekstra du forbrenner på div. aktiviteter og trening. Ja, det er mye jobb å veie alt i starten, men etterhvert lærer man seg til hva som inneholder mye kalorier og hva som inneholder lite og alikevel metter bra. Om man legger seg på 500kcal i underskudd og går ned en halvkilo i uka eller 1000kcal for å gå ned en kilo betyr mindre, kunnskapen man har tilegnet seg vil uansett gjøre det mye enklere å holde matchvekten når man har nådd den. 

[Gjest made4u]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innlegget! Det er sånne mer nyanserte innlegg som dette jeg savner her inne!  

Vil gjerne minne om at jeg aldr har sagt at dette ikke er matematikk, jeg har kun sagt at det ikke er enkel matematikk, og at små og ofte måltider ikke er det eneste rette.

Pringle klarte å si det jeg mente å si i et innlegg lenger oppe, jeg kan repetere det siden det ser ut som du ikke har sett det:

 

Anonymkode: 8fcc4...f26

Å regne kalorier er såpass komplisert og omfattelig at selv ikke dem med veldig god kunnskap om emnet gjør det, og dersom e gjør det så er det bare omtrentlige tall dem regner seg frem til da skal man ha regnskapet mer eksakt så må man benytte hjelpemidler folk normalt ikke bruker i sine vanlige praktiske liv.

Ta en spasertur i ulendt terreng for eksempel, om man går den samme turen dag etter dag så vil man oppleve forskjeller i hvor mye man forbrenner på den turen fra dag ti dag, tidsvariasjoner forklarer noe av dette og også hvor i løypa man legger inn størst intensitet (variabler som varierer fra dag til dag) og også ytre påvirkninger som temperaturen den aktuelle dagen samt hvor mye vann kroppen har bundet opp til glykogen påvirker dette.

Samme med spising, inntaket varierer voldsomt fra dag til dag ut fra hva man spiser og ikke minst hvor mye man spiser. Ytterst få benytter vekt og veier alt dem spiser og drikker av kalorier, og selv for dem som gjør det blir regnstykke komplisert.

Gjort forsøk på mennesker som fører kalori-regnskap, som konkluderte med at selv mennesker som regner ut sitt kalori-inntak får i seg flere kalorier enn hva dem tror at dem gjør. Resultatet var ganske nedslående også, for avviket mellom hvor mye de trodde de fikk i seg og hvor mye de reelt fikk i seg var ganske stort, noe som betyr at for hver av dem som regner dette ut riktig eller for lite s er det noen som må feilregne ganske kraftig da jo dem med mest kunnskap om dette og som benytter vekt jo kommer frem til de mest riktige tallene.

Det fine er dog at man heler ikke trenger  telle kalorier, spiser man riktig så er kroppen i stand til å styre inntaket selv, er slik vi er skrudd sammen med metthets og sult signaler i alle fall. Men så klart, med et kosthold kroppen ikke er skapt for, for eksempel om man spiser veldig feil (mye snop og søte drikker samt chips m.m.) da regulerer ikke kroppen dette så bra og resultatet er gjerne at man legger på seg.

Derfor er det viktig å velge de riktig matvanene, frukt er således mye mer naturlig enn sjokolade for at kroppen skal makte å sende de riktige signalene om metthet og sult som igjen regulerer energi-inntaket. Således kan sies om en passiv tilværelse kontra en aktiv, vi er ikke skapt for å sitte i ro foran en TV og bli servert, i en slik tilværelse får vi energi uten å bruke energi for å få tak i energien - mennesker har alltid måtte forbruke energi for å skaffe seg mat.

[AnonymBruker]

54 minutter siden, amativeReflection skrev:

Jeg er helt enig, det er alt for mange som mener deres diett er underverket. Faktum er at det finnes mange veier til Rom. 

Selvsagt kan du gå ned i vekt med et lite underskudd, men forskningen sier da at du har lavere sannsynlighet statistisk for å lykkes (dog betyr ikke det at det kan generaliseres til akkurat deg). Selv noe så enkelt som å parkere så langt unna døren som mulig vil kunne føre til vektnedgang (så lenge du ikke spiser tilsvarende mer), og det er en vane som er enkelt å innarbeide, og man kan gjøre det hele livet. I tillegg så slipper man at bilen blir bulket av andre sine dører (men husk refleks nå som det er mørkt), for å ikke bli rygget på bør den være høyt oppe og lavt nede). 

Å gå ned i vekt er relativt enkelt, bare reduser matinntaket, og eventuelt øk aktivitetsnivået. Men å holde seg nede er det vanskelige, og for å holde vekten nede må man finne en metode som fungerer for seg SELV. Og der er alle forskjellige. Man må rett og slett bare ha et åpent sinn, og prøve seg fram til det som fungerer for seg selv. 

Alle former for kaloriunderskudd vil føre til vektnedgang, men de færreste vil du klare å holde deg til resten av livet. Trening har masse fordeler, men fører ikke nødvendigvis til vektnedgang.

 

30 minutter siden, -jk- skrev:

Jeg tror alle slike spesialdietter for rask vektnedgang er oppskriften på jojo-slanking. Da mener jeg alle typer dietter som innebærer at du gjør noe du ikke kan fortsette med resten av livet. Type banandiett, fastedietter, ekstrem lavkarbo osv. Man følger slavisk et opplegg, men lærer veldig lite om hva som skal til for å holde ny vekt med et normalt kosthold. 

Kaloritelling derimot, over lang tid og helst kombinert med et aktivitetsarmbånd/pulsklokke vil lære deg både hvor mye kalorier forskjellig mat inneholder, hvor mye du forbrenner på en stillesittende dag og hvor mye ekstra du forbrenner på div. aktiviteter og trening. Ja, det er mye jobb å veie alt i starten, men etterhvert lærer man seg til hva som inneholder mye kalorier og hva som inneholder lite og alikevel metter bra. Om man legger seg på 500kcal i underskudd og går ned en halvkilo i uka eller 1000kcal for å gå ned en kilo betyr mindre, kunnskapen man har tilegnet seg vil uansett gjøre det mye enklere å holde matchvekten når man har nådd den. 

 

4 minutter siden, made4u skrev:

Å regne kalorier er såpass komplisert og omfattelig at selv ikke dem med veldig god kunnskap om emnet gjør det, og dersom e gjør det så er det bare omtrentlige tall dem regner seg frem til da skal man ha regnskapet mer eksakt så må man benytte hjelpemidler folk normalt ikke bruker i sine vanlige praktiske liv.

Ta en spasertur i ulendt terreng for eksempel, om man går den samme turen dag etter dag så vil man oppleve forskjeller i hvor mye man forbrenner på den turen fra dag ti dag, tidsvariasjoner forklarer noe av dette og også hvor i løypa man legger inn størst intensitet (variabler som varierer fra dag til dag) og også ytre påvirkninger som temperaturen den aktuelle dagen samt hvor mye vann kroppen har bundet opp til glykogen påvirker dette.

Samme med spising, inntaket varierer voldsomt fra dag til dag ut fra hva man spiser og ikke minst hvor mye man spiser. Ytterst få benytter vekt og veier alt dem spiser og drikker av kalorier, og selv for dem som gjør det blir regnstykke komplisert.

Gjort forsøk på mennesker som fører kalori-regnskap, som konkluderte med at selv mennesker som regner ut sitt kalori-inntak får i seg flere kalorier enn hva dem tror at dem gjør. Resultatet var ganske nedslående også, for avviket mellom hvor mye de trodde de fikk i seg og hvor mye de reelt fikk i seg var ganske stort, noe som betyr at for hver av dem som regner dette ut riktig eller for lite s er det noen som må feilregne ganske kraftig da jo dem med mest kunnskap om dette og som benytter vekt jo kommer frem til de mest riktige tallene.

Det fine er dog at man heler ikke trenger  telle kalorier, spiser man riktig så er kroppen i stand til å styre inntaket selv, er slik vi er skrudd sammen med metthets og sult signaler i alle fall. Men så klart, med et kosthold kroppen ikke er skapt for, for eksempel om man spiser veldig feil (mye snop og søte drikker samt chips m.m.) da regulerer ikke kroppen dette så bra og resultatet er gjerne at man legger på seg.

Derfor er det viktig å velge de riktig matvanene, frukt er således mye mer naturlig enn sjokolade for at kroppen skal makte å sende de riktige signalene om metthet og sult som igjen regulerer energi-inntaket. Således kan sies om en passiv tilværelse kontra en aktiv, vi er ikke skapt for å sitte i ro foran en TV og bli servert, i en slik tilværelse får vi energi uten å bruke energi for å få tak i energien - mennesker har alltid måtte forbruke energi for å skaffe seg mat.

Nå snakker vi!

Alle disse innleggene er slike innlegg jeg savner i trenings- og kostholdsdebatten her inne. Flere nyanser, flere veier til Rom, gjøre obs på fallgruver, typisk at det er lett å undervurdere hvor mye man har fått i seg, at man bør ta hensyn til signaler på sult og metthet, at selv små endringer kan føre til vektnedgang og at ekstremt vekttap lettere fører til jo-jo-slanking. Slike ting!  

Jeg er av de som mener man oftest med fordel kan gjøre endringer på aktivitetsnivå før man gjør endringer på mat. For det første fordi mange beveger seg altfor lite (kanskje særlig de som sliter med vektreduksjon), og for det andre fordi det ofte "koster mindre" å bevege seg mer enn det gjør å kutte ut deler av et måltid. I tillegg tror jeg mange merker helt automatisk at de lyster på en annen type mat hvis de får blodpumpa og større muskelgrupper i sving. Ikke minst fordi det å være ute og i farta gjør at vi er lengre borte fra kjøleskapet og rastløs småspising eller overspising.

Anonymkode: 8fcc4...f26

[AnonymBruker]

Glemte en viktig ting: trening er ok, ikke minst for å bygge muskler og kondis. Men for forbrenningens skyld er det i all hovedsak den aktiviteten som skjer utenom trening som teller: parkere litt unna, gå en ekstra trapp, ta en sykkeltur, ta en omvei, måke, klippe gress, plukke epler, klatre i trær, bære varer fra butikk, etc.

Anonymkode: 8fcc4...f26

[Gjest made4u]

27 minutter siden, -jk- skrev:

Jeg tror alle slike spesialdietter for rask vektnedgang er oppskriften på jojo-slanking. Da mener jeg alle typer dietter som innebærer at du gjør noe du ikke kan fortsette med resten av livet. Type banandiett, fastedietter, ekstrem lavkarbo osv. Man følger slavisk et opplegg, men lærer veldig lite om hva som skal til for å holde ny vekt med et normalt kosthold. 

Kaloritelling derimot, over lang tid og helst kombinert med et aktivitetsarmbånd/pulsklokke vil lære deg både hvor mye kalorier forskjellig mat inneholder, hvor mye du forbrenner på en stillesittende dag og hvor mye ekstra du forbrenner på div. aktiviteter og trening. Ja, det er mye jobb å veie alt i starten, men etterhvert lærer man seg til hva som inneholder mye kalorier og hva som inneholder lite og alikevel metter bra. Om man legger seg på 500kcal i underskudd og går ned en halvkilo i uka eller 1000kcal for å gå ned en kilo betyr mindre, kunnskapen man har tilegnet seg vil uansett gjøre det mye enklere å holde matchvekten når man har nådd den. 

Mange går på en ekstrem diett av en eller annen sort ja, som avviker stort fra en mer normal livsstil de må ha etter at dem har oppnådd sine mål, så går de gjerne tilbake til et mer normalt kosthold og jojo-effekten er en realitet.

Jeg pleier å si at den samme livsstil som skal opprettholde en ny vekt på varig vis, den kan også bringe personen til målet, ergo kan man først som sist tilvenne seg sin nye livsstil. Den må dog ta utgangspunkt i hvem man er og fokus må være å beholde de gode vanene man har og utfordre seg selv ved å bytte ut de dårlige vanene. Man må dog finne noe man kan leve med et helt liv.

Kaloritelling har jeg aldri vært noen fan av, jeg blir oppgitt når jeg ser folk telle kalorier, for det trenger dem strengt tatt ikke å gjøre selv om det er nettopp kaloriregnskapet som må bli riktig. Dog trenger man strengt tatt ikke telle en eneste kalori for å oppnå resultater, jeg mener fokus heller enn på kaloritelling bør være på å ta riktige og fornuftige valg, og la kroppen styre resten selv.

Men for all del, for noen er det spennende å følge med utviklingen mattematisk, for kan jo det å føre regnskap over inntak og forbruk være spennende og motiverende. Dog mener jeg bestemt at de ikke må låse seg fast i denne mattematikken, skal man spise ett gitt antall kalorier hver dag så spiller man jo ikke på lag med kroppens egne signaler. Det er for eksempel ikke det at man har spist et eksakt antall kalorier som avgjør om man er mett, det kan ofte føre til at man ender med å spise alt fra mindre enn eller noen ganger mer enn hva man ville dersom man lot kroppens egne signaler få styre inntaket. Som eksempel kan jeg vise til at dersom du skulle spise ett mellommåltid på 350kcal så ville du nok spist mer enn det dersom du spiste fritt om det var sjokolade du spiste, om tilsvarende ville vært med å spise epler så ville du endt med å spise langt mindre enn eksakt 350kcal dersom du spiste fritt av det.

Lytt til kroppens signaler og spill på lag med dem er min oppfordring, med riktige valg og rett livsstil er da kroppen fantastisk.

[Gjest made4u]

Nå er vårt naturlige system for å regulere kalori-inntaket så finstemt at selv så lite som 50kcal fra eller til hver eneste dag, det vil si under 10 gram sjokolade for lite eller for mye over tid, vil på lang sikt medføre underernæring eller syklig høy overvekt over tid. Forutsatt at overspisingen eller underspisingen regulerer seg i takt med at man legger på seg eller tar av.

50 kcal er ikke mye, som sagt bare 10 gram sjokolade fra eller til hver dag.

De fleste leger på seg over tid, ergo kan man si at det ofte tar år å legge på seg mye. Ser man på hva en overvektig person med 40-50 kilo for mye bærer med seg, så har dette gjerne tatt mange år å utvikle den fedmen. Den er kommet sakte men sikkert for de fleste, og det er fint lite de har spist for mye i gjennomsnitt når enn ser hvor lite overskuddet har vært fordelt over gjennomsnittet for en enkelt dag.

Dog har de endet i en ond spiral som har gått feil vei, og dem må naturlig nok ha spist mer og mer. Å snu denne utviklingen kan de gjøre på flere måter, bl.a. ved å snu kostholdet til å først ta bort de 50 kcal de har spist for mye hver dag (da oppnår dem energibalanse) dernest ved å ta bort 50 kcal til - altså til sammen 100 kcal mindre enn utgangspunktet. Det tilsvarer ca 40 gram sjokolade fra eller til hver dag.

Gjør dem det og har tålmodighet vil de etter år være normalvektig igjen - energiintaket vil selvfølgelig justere seg etter som at en kropp som blir mindre og minder får behov for mindre mat (men dette vil kroppen regulere selv)

---

Problemet er dog folks forventninger, de forventer resultater a'la 1 kilo i uken (noe som utgjør et energiunderskudd på mer enn 1000kcal pr dag - noe som er knallhardt og krever alvorlig store endringer). Mange opererer med at 1 kilo fettvev tilsvarer 7000 kcal fra eller til på kroppen, en ok tommelfingelregel selv om det ikke helt medfører riktighet da man må ha tørre underskudd enn det for å miste 1 kg fettvev, jeg benytter regelen personlig selv om jeg vet den er uriktig. De færreste makter ett slikt underskudd, ergo er 4 kg nedgang i mnd urealistisk for de fleste selv om ukeblader og TV skilter med personer som oppnår vesentlig mer.

Tålmodighet er stikkordet, det tar tid å legge på seg og det tar dessverre tid å ta av, en hastighet på 0,5 kilo i uken er derfor mer enn fantastisk og knallhardt også det da det krever unormalt stort kaloriunderskudd (noe over 500 kcal pr dag, tilsvarende nesten 100 gram sjokolade). Men husk på at å slanke seg i en fart av 0,5 kilo i uken betyr en slankehastighet av 26 kilo i året, ett utrolig resultat ingen burde være skuffet av men motiveres av.

Dessverre har mange for store forventninger, skuffelsen blir derfor stor om de bare oppnår ett resultat på 2 kilo på en mnd., noe som kan være fantastisk bra om de bare ser alt i perspektiv. Ingen tvil om at mange starter med bra endringer og har suksess, men så gir de seg fordi de helt missoppfattet tror at dem ikke får utrettet noe.

[Gjest made4u]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Glemte en viktig ting: trening er ok, ikke minst for å bygge muskler og kondis. Men for forbrenningens skyld er det i all hovedsak den aktiviteten som skjer utenom trening som teller: parkere litt unna, gå en ekstra trapp, ta en sykkeltur, ta en omvei, måke, klippe gress, plukke epler, klatre i trær, bære varer fra butikk, etc.

Anonymkode: 8fcc4...f26

Nei, hva gjelder trening så er det den energien man bruker under trening som er den gjeldende i kaloriregnskapet  - kroppen blir da varm (produserer varme) og bevegelse (man løfter vekter, løper fra A til B etc.)

Det at noen har mer muskelmasse (bodybuildere f.eks.) og derav noe høyere forbrenning grunnet økt muskelmasse og restitusjon, utgjør liten forskjell til sammenligning, grunnen til at dem har høy forbrenning sammenlignet med dem som sitter i sofaen foran TV er fordi de trener og er aktive og der forbrenner mye - forskjellen til og fra andre er ikke av den største betydning når dem sover eller sitter i sofaen.

Til eksempel så er det utøvere innen utholdenhetsidretter som har den høyeste forbrenningen, også høyere enn de store muskelbergene.

Men for all del, tren gjerne og det er jo positivt å bytte fettvev med muskelvev, og ja det gir en viss effekt på forbrenningen også i passiv tilstand - om enn mindre enn mange missoppfattet tror da det jo er selve treningen i seg selv som utgjør mest her.

 

[-jk-]

31 minutter siden, made4u skrev:

Problemet er dog folks forventninger, de forventer resultater a'la 1 kilo i uken (noe som utgjør et energiunderskudd på mer enn 1000kcal pr dag - noe som er knallhardt og krever alvorlig store endringer). Mange opererer med at 1 kilo fettvev tilsvarer 7000 kcal fra eller til på kroppen, en ok tommelfingelregel selv om det ikke helt medfører riktighet da man må ha tørre underskudd enn det for å miste 1 kg fettvev, jeg benytter regelen personlig selv om jeg vet den er uriktig. De færreste makter ett slikt underskudd, ergo er 4 kg nedgang i mnd urealistisk for de fleste selv om ukeblader og TV skilter med personer som oppnår vesentlig mer.

Tålmodighet er stikkordet, det tar tid å legge på seg og det tar dessverre tid å ta av, en hastighet på 0,5 kilo i uken er derfor mer enn fantastisk og knallhardt også det da det krever unormalt stort kaloriunderskudd (noe over 500 kcal pr dag, tilsvarende nesten 100 gram sjokolade). Men husk på at å slanke seg i en fart av 0,5 kilo i uken betyr en slankehastighet av 26 kilo i året, ett utrolig resultat ingen burde være skuffet av men motiveres av.

Dette må ses i sammenheng med vekt og aktivitetsnivå. Jeg startet på 99kg igjen etter sommeren (gikk opp noen kg. da det var bilferie og mye god mat) og nå 6 uker etterpå er jeg på 92kg. Altså ned 7kg på 6 uker (begge vektene er gjennomsnitt for en hel uke og derfor ikke påvirket av daglige svingninger). Har på ingen måte sultet meg eller hatt problemer med å holde det inntaket. Men med mitt aktivitetsnivå og min vekt forbrenner jeg også rundt 3300-3400kcal per dag i snitt, så jeg trenger ikke å gå lavere ned enn 2300kcal for å ligge 1000kcal under. Har nok ligget på rundt 2000kcal eller kanskje litt i overkant i snitt og da ble resultatet matematisk sett ganske korrekt. Å spise 2000kcal per dag og holde seg mett er ikke vanskelig for de fleste om man passer på hva man faktisk spiser (og drikker).

For en person på 1,50 som er 65kg og ganske inaktiv vil det derimot være bortimot håpløst å oppnå et underskudd på 1000kcal. Både pga. mye lavere hvileforbrenning og mye lavere aktivitetsnivå (jeg forbrenner fort 2500kcal ekstra på trening pr. uke). 

[AnonymBruker]

59 minutter siden, made4u skrev:

Nå er vårt naturlige system for å regulere kalori-inntaket så finstemt at selv så lite som 50kcal fra eller til hver eneste dag, det vil si under 10 gram sjokolade for lite eller for mye over tid, vil på lang sikt medføre underernæring eller syklig høy overvekt over tid. Forutsatt at overspisingen eller underspisingen regulerer seg i takt med at man legger på seg eller tar av.

50 kcal er ikke mye, som sagt bare 10 gram sjokolade fra eller til hver dag.

De fleste leger på seg over tid, ergo kan man si at det ofte tar år å legge på seg mye. Ser man på hva en overvektig person med 40-50 kilo for mye bærer med seg, så har dette gjerne tatt mange år å utvikle den fedmen. Den er kommet sakte men sikkert for de fleste, og det er fint lite de har spist for mye i gjennomsnitt når enn ser hvor lite overskuddet har vært fordelt over gjennomsnittet for en enkelt dag.

Dog har de endet i en ond spiral som har gått feil vei, og dem må naturlig nok ha spist mer og mer. Å snu denne utviklingen kan de gjøre på flere måter, bl.a. ved å snu kostholdet til å først ta bort de 50 kcal de har spist for mye hver dag (da oppnår dem energibalanse) dernest ved å ta bort 50 kcal til - altså til sammen 100 kcal mindre enn utgangspunktet. Det tilsvarer ca 40 gram sjokolade fra eller til hver dag.

Gjør dem det og har tålmodighet vil de etter år være normalvektig igjen - energiintaket vil selvfølgelig justere seg etter som at en kropp som blir mindre og minder får behov for mindre mat (men dette vil kroppen regulere selv)

---

Problemet er dog folks forventninger, de forventer resultater a'la 1 kilo i uken (noe som utgjør et energiunderskudd på mer enn 1000kcal pr dag - noe som er knallhardt og krever alvorlig store endringer). Mange opererer med at 1 kilo fettvev tilsvarer 7000 kcal fra eller til på kroppen, en ok tommelfingelregel selv om det ikke helt medfører riktighet da man må ha tørre underskudd enn det for å miste 1 kg fettvev, jeg benytter regelen personlig selv om jeg vet den er uriktig. De færreste makter ett slikt underskudd, ergo er 4 kg nedgang i mnd urealistisk for de fleste selv om ukeblader og TV skilter med personer som oppnår vesentlig mer.

Tålmodighet er stikkordet, det tar tid å legge på seg og det tar dessverre tid å ta av, en hastighet på 0,5 kilo i uken er derfor mer enn fantastisk og knallhardt også det da det krever unormalt stort kaloriunderskudd (noe over 500 kcal pr dag, tilsvarende nesten 100 gram sjokolade). Men husk på at å slanke seg i en fart av 0,5 kilo i uken betyr en slankehastighet av 26 kilo i året, ett utrolig resultat ingen burde være skuffet av men motiveres av.

Dessverre har mange for store forventninger, skuffelsen blir derfor stor om de bare oppnår ett resultat på 2 kilo på en mnd., noe som kan være fantastisk bra om de bare ser alt i perspektiv. Ingen tvil om at mange starter med bra endringer og har suksess, men så gir de seg fordi de helt missoppfattet tror at dem ikke får utrettet noe.

Jeg er enig med deg, men jeg mener man lettere kan forbrenne 50 kcal ekstra enn å la være å innta de  

Anonymkode: 8fcc4...f26

[AnonymBruker]

44 minutter siden, made4u skrev:

Nei, hva gjelder trening så er det den energien man bruker under trening som er den gjeldende i kaloriregnskapet  - kroppen blir da varm (produserer varme) og bevegelse (man løfter vekter, løper fra A til B etc.)

Det at noen har mer muskelmasse (bodybuildere f.eks.) og derav noe høyere forbrenning grunnet økt muskelmasse og restitusjon, utgjør liten forskjell til sammenligning, grunnen til at dem har høy forbrenning sammenlignet med dem som sitter i sofaen foran TV er fordi de trener og er aktive og der forbrenner mye - forskjellen til og fra andre er ikke av den største betydning når dem sover eller sitter i sofaen.

Til eksempel så er det utøvere innen utholdenhetsidretter som har den høyeste forbrenningen, også høyere enn de store muskelbergene.

Men for all del, tren gjerne og det er jo positivt å bytte fettvev med muskelvev, og ja det gir en viss effekt på forbrenningen også i passiv tilstand - om enn mindre enn mange missoppfattet tror da det jo er selve treningen i seg selv som utgjør mest her.

 

Nei nei! Du misforstår. Jeg snakker ikke om økt forbrenning i hvile.

Det jeg snakker om er at man er ikke nødt til å vente til man er på trening og har fått opp pulsen og temperaturen for å forbrenne. Jeg snakker om daglig aktivitet. Det er en kjent sak at trening hvor man svir av 200-500 kcal betyr svært lite dersom man ellers sitter stille (det har ikke med muskelmasse å gjøre en gang).

Man kan svært enkelt forbrenne 50 kcal ekstra hver dag ved å legge opp annerledes, gå mer trapper, gå ekstra kilometer.

Du skriver at "Til eksempel så er det utøvere innen utholdenhetsidretter som har den høyeste forbrenningen, også høyere enn de store muskelbergene."

Jeg antar at du da mener forbrenning på trening?

Anonymkode: 8fcc4...f26