Rådvill stemor

[AnonymBruker]

Den 2.9.2016 at 16.09, AnonymBruker skrev:

Rådvill i hva jeg skal gjøre, moren til min stesønn ser ut til å hate meg, bare fordi jeg finnes..

Vært sammen med en mann i 1 år som har en sønn på 3 år, går godt overens med sønnen og vi har det fint når han er hos oss. Problemet er hans mor. Hun har hatt meninger om hvordan hun ønsker jeg skal oppføre meg, en periode ville hun at jeg ikke skulle være i nærheten ved levering av barnet, jeg holdt meg derfor unna, for å vise respekt. Så var det galt og hun ville jeg skulle være der, jeg tenkte "jaja" og var deltagende når barnet ble levert/hentet (møtte opp i døra, snakka med mor osv), så ble dette fullstendig galt en dag og jeg blandet meg visst for mye og måtte huske at det ikke var mitt barn. Igjen trakk jeg meg unna, men jeg kan ikke melde meg totalt ut av ting, siden faren er min samboer og jeg er blitt glad i stesønnen min. 

Jeg har vært forsiktig med å ikke trampe noen på tærne, men noen ganger høres det ut som om jeg prøver å overta et barn, noe jeg virkelig ikke gjør. Jeg blir kalt respektløs og en mengde stygge ting på sms, som sendes til barnefar, disse stygge tingene har også blitt sagt foran meg og foran stesønn.

Jeg skjønner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, hva som forventes av meg.. Jeg har prøvd å følge hennes ønsker, men det er tydelig at det også bare blir feil. Samboeren og jeg snakker såklart sammen om samvær og da det skulle skrives ny samværsavtale snakket vi sammen om dette. Han ønsket mine meninger, men vi er begge klare på at dette er en avtale de to skal lage og signere. Men siden vi bor sammen ville han snakke med meg om ting og se på hvordan ting skulle løses med ferier osv, vi jobber begge turnus. Pga at vi to kommuniserer viste igjen jeg ikke respekt for barnemor, ifølge hun, men jeg forstår igjen ikke hva galt jeg gjør, jeg dikterer ikke min samboer i noe som helst. Klart jeg kan bli frustrert og vi har litt diskusjoner(samboer og jeg), men disse påvirker ikke samværet eller deres samarbeid angående barnet.

Hva forventes egentlig av en stemor? Regner med at det er noen mødre her som har erfaringer med stemødre, eller andre stemødre i lignende situasjon. Hvor mye skal man godta før man tar en snakk? Er det feil av meg om jeg prøver å snakke med barnets mor, få forklart hvordan jeg føler det og stille spørsmål om hva hun egentlig ønsker? Jeg hadde ønsket en engasjert stemor som viser omsorg ovenfor barnet mitt enn noen som ikke bryr seg og som ikke vil delta i noe som helst. 

Jeg skulle ønske det kunne vært en bedre tone, og at jeg ikke får skylden for absolutt alt, når jeg står stille i bakgrunnen..

Anonymkode: 6f8e4...384

Det er en ny situasjon for mor, hun trenger nok litt mer tid for å bli vandt til dette. Kansje ikke hun var klar for at sønnen hennes skulle få en stemor. Du får bare smøre deg med tålmodighet og trå forsiktig. Hold deg litt på avstand til mor men ta aktivt del i livet til sønnen der det faller seg naturlig at du gjør det. 

Jeg vet ikke hva som er normalt men det finner du ut med tiden. Det er ikke bare mor som trenger tid på å tilpasse seg, det gjør helt sikkert du også? Og barnet trenger jo litt tid, så ta tiden til hjelp. Spør barnet i situasjoner du blir usikker, så sier barnet hva det vil.

Jeg valgte å ikke prate med mor den første tiden da vi tilpasset oss hverandre og barnet, nå har det ordnet seg for oss og vi samarbeider bra. Det tar litt tid å få alt i system og på plass. Når mor innser at barnet liker deg så er det egentlig det viktigste.

Anonymkode: fe334...399